22 år og jomfru

[Gjest Abbe]

Jeg er 22 år og jeg får panikk bare en gutt legger en arm rundt meg på fest eller jeg blir stående alene med en gutt f.eks på et utested som prøver føre en samtale med meg. Mens vennene mine drar ut for å sjekke opp gutter, er dette min største frykt. Jeg blir kvalm av tanken på at noen skal være intim med meg og det skjer også at jeg må gå på toalettet for å gråte litt om en gutt har spandert en drink på meg og prøver å sjekke meg opp. Føler meg så utrolig unormal som ikke har hatt sex og heller ikke ønsker å ha det. Jeg vil ikke date gutter, for jeg er redd for at det skal bli til at de forventer at jeg skal ha sex med dem eller gjøre noe annet seksuelt. Jeg skulle ønske det ikke var sånn, for jeg føler meg unormal og teit blant vennene mine- selv om de overhodet ikke legger noe press på meg altså.

Anonymous poster hash: 48005...3a8

Ulike svik og overgrep gjør en usikker i forhold til intimitet og sex, når du ikke har noen gode erfaringer med det så sier det seg jo selv at det ikke er noe du har lyst til. Jeg pleide også å syntes at det å onanere var litt ekkelt, men etter jeg fikk meg kjæreste (første i en alder av 22, er 23 nå ) og jeg skjønte hvor digg han syns tanket på at jeg onanerer er så har jeg begynt å like det mye mer. Er på samme måte med sex, før trodde jeg at jeg ikke likte det, og var innom tanken om aseksualitet, men etter jeg ble sammen med kjæresten har jeg blitt riktig glad i det! Når det er med riktig person og en du stoler på er det så bra! Da jeg gikk inn i forholdet var det egentlig utrolig stressende, det føltes riktig og feil på en gang, så ikke forvent deg kjærlighet ved første blikk, den kommer etterhvert når du lar den. Jeg hadde samme følelsene som deg ts og intimitet skremte meg og gjorde meg fysisk uvel, hjertebank, svetting og gråting. Første gang jeg hadde sex med kjæresten var vi ganske fulle og det hjalp litt, men det viktigste var at jeg stolte på ham. Selvfølgelig kan man ta feil her, men den sjangsen er verdt å ta. Dersom du ikke stoler på ham eller trenger mer tid, si det! Hvis han ikke aksepterer det er han ikke riktig for deg, så enkelt er det.

Etter vi hadde hatt sex første gang gikk det kort tid før alt var fint! Det er jo rart, men var akkurat som jeg låste opp en dør eller noe, det at jeg hadde vært intim med ham gjorde at jeg hadde en følelse av at nå er det "ingen vei tilbake" og jeg kunne tillate meg å åpne meg og være sårbar med ham. Man er jo såklar svært sårbar i en sånn situasjon, så sørg for at du finner en snill gutt som du kan snakke med før dere prøver å ha sex. Ta det gradvis. Jeg anbefaler deg å fortelle om dine vonde opplevelser og at du er jomfru når du føler at du kan stole på ham, da kan du fjerne "elefanten i rommet" for deg og du vil kunne slappe mer av. Ikke gå for one night stands bare fordi venninnene gjør det, det er ikke lurt for de som er litt sårbare som oss og hverfall ikke første gang (stol på meg, been there done that, og det gjorde at jeg holdt meg unna gutter i 2 år til..)! Håper du finner den perfekte gutten, som kan hjelpe nærmere tanken om at sex ikke er noe skittent, men noe deilig og fint! Lykke til!