Gå til innhold

Legge meg inn på psyk?


Fremhevede innlegg

Gjest Ketchupjenta
Skrevet

Spørsmålet mitt er da: Går det an å legge seg inn på Psyk. avd? Bare for å få en liten ''pause'' ifra maset til foreldrene mine. (De BARE kjefter, og skriker, og det hjelper virkelig IKKE.) Og for å få snakket, og blitt hørt av skikkelige fagfolk?

Nå orker jeg snart ikke mer.
Har slitt med spiseforstyrrelse veldig lenge nå, og jeg gikk drastisk ned i vekt. Var på vei opp på en sunn måte, og jeg var lykkelig, og trente 6 ganger i uka.
Etter jul har det snudd. Jeg har litt etter litt sluttet å trene siden jeg har vert så deprimert, og i 3 uker snart har jeg ligget i senga og spist alt for masse. (Har vært ute dager innimellom, men nesten 3 uker.)

Jeg har blitt kjempe tykk, og tørr ikke veie meg. Jeg har så lav selvtillit og tørr ikke gå ut lengre. Jeg tørr ikke gå å danse, tørr ikke gå på ELIXIA.

Jeg tenker hele tiden på hvor flink jeg var før i tiden. Og begynner å gråte hver gang jeg tenker på hvor mislykket jeg er nå.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Fordi du er lei av mas hjemme - Nei.

Pågrunn av en spiseforstyrrelse - Ja.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Du burde først oppsøke helsesøster, fastlege, helsestasjon for ungdom eller lignende førstelinjetjeneste.

Anonymous poster hash: 31809...fe1

Skrevet

Først og fremst: Du er ikke mislykket, det er lov å falle sammen i ny og ne, det er ingenting galt i å være trist. Bare ta den tiden du trenger for å komme deg på beina igjen og ikke press deg selv til noe du ikke er klar for, det vil bli bedre med tid.

Når det kommer til innleggelse ville jeg først ta kontakt med fastlege om du ikke har en annen form for behandler, de kan sende henvisning til psykolog som vil vurdere om du trenger å legges inn en periode. Men vær forberedt på endel venting, det er en lang prosess både det å få komme til psykolog og antakeligvis å komme inn på avdelingen hvis du ikke er veldig heldig.

Gjest Ketchupjenta
Skrevet

Du burde først oppsøke helsesøster, fastlege, helsestasjon for ungdom eller lignende førstelinjetjeneste.

Anonymous poster hash: 31809...fe1

Jeg har blitt tvingt til helsesøster i 2 år da jeg ble farlig undervektig. Klarte virkelig ikke å åpne meg hos henne fordi ''jeg var jo ikke syk.'' Men har nå i ettertid forstått at, jo, jeg er virkelig ikke frisk!

Først og fremst: Du er ikke mislykket, det er lov å falle sammen i ny og ne, det er ingenting galt i å være trist. Bare ta den tiden du trenger for å komme deg på beina igjen og ikke press deg selv til noe du ikke er klar for, det vil bli bedre med tid.

Når det kommer til innleggelse ville jeg først ta kontakt med fastlege om du ikke har en annen form for behandler, de kan sende henvisning til psykolog som vil vurdere om du trenger å legges inn en periode. Men vær forberedt på endel venting, det er en lang prosess både det å få komme til psykolog og antakeligvis å komme inn på avdelingen hvis du ikke er veldig heldig.

Tusen takk for svar :-) Det er bare det at jeg har vært slik helt siden jul/nyttår, og snart orker jeg ikke mer. Jeg har vert hos legen for å få henvisning til psykolog (men han sendte meg heller til bup, og det er veeeldig lang venteliste.) Har du vært innlagt før? Hvor lenge i så fall? Og hvordan var det?

Skrevet

Jeg har blitt tvingt til helsesøster i 2 år da jeg ble farlig undervektig. Klarte virkelig ikke å åpne meg hos henne fordi ''jeg var jo ikke syk.'' Men har nå i ettertid forstått at, jo, jeg er virkelig ikke frisk!

Tusen takk for svar :-) Det er bare det at jeg har vært slik helt siden jul/nyttår, og snart orker jeg ikke mer. Jeg har vert hos legen for å få henvisning til psykolog (men han sendte meg heller til bup, og det er veeeldig lang venteliste.) Har du vært innlagt før? Hvor lenge i så fall? Og hvordan var det?

Jeg har vært innlagt en god del ganger, alt fra seks måneder til to uker, og selv om jeg hater å være der så merker jeg når jeg kommer hjem at det har hjulpet. Det er en god del mas fra de som jobber der, så hvis det er det du vil slippe unna så er det ikke sikkert det vil være til stor hjelp. Du kan selvfølgelig be dem om å holde litt avstand ei stund, men det er ingen garantier for at det nytter. Det er selvfølgelig bra at de kikker innom deg av og til, men det kan fort bli mye. Utenom det så er det veldig lange dager og du vil treffe på mange personligheter, på både godt og vondt, men du bør ikke utelukke innleggelse av den grunn, for det kan som sagt hjelpe selv om det kanskje ikke virker sånn der og da.

Første gangen jeg ble lagt inn tok det et par uker før jeg fikk komme, det er egentlig veldig rask, men jeg var allerede i "systemet" så henvisningen gikk direkte fra psykologen til døgnavdelingen og de så på innleggelsesgrunnen som ganske alvorlig, etter det har det gått fortere å få innleggelse, men det har bare vært flaks med ledige sengeposter. Én gang ble jeg lagt inn akutt, for da var det snakk om liv og død på min part, det er noe jeg virkelig ikke håper du må gjennom, men du skal ikke være redd for å ringe legen å si at det haster hvis du føler det er så gale. De vil da vurdere om du trenger å legges inn på dagen og ta det deretter.

Gjest Ketchupjenta
Skrevet

Jeg har vært innlagt en god del ganger, alt fra seks måneder til to uker, og selv om jeg hater å være der så merker jeg når jeg kommer hjem at det har hjulpet. Det er en god del mas fra de som jobber der, så hvis det er det du vil slippe unna så er det ikke sikkert det vil være til stor hjelp. Du kan selvfølgelig be dem om å holde litt avstand ei stund, men det er ingen garantier for at det nytter. Det er selvfølgelig bra at de kikker innom deg av og til, men det kan fort bli mye. Utenom det så er det veldig lange dager og du vil treffe på mange personligheter, på både godt og vondt, men du bør ikke utelukke innleggelse av den grunn, for det kan som sagt hjelpe selv om det kanskje ikke virker sånn der og da.

Første gangen jeg ble lagt inn tok det et par uker før jeg fikk komme, det er egentlig veldig rask, men jeg var allerede i "systemet" så henvisningen gikk direkte fra psykologen til døgnavdelingen og de så på innleggelsesgrunnen som ganske alvorlig, etter det har det gått fortere å få innleggelse, men det har bare vært flaks med ledige sengeposter. Én gang ble jeg lagt inn akutt, for da var det snakk om liv og død på min part, det er noe jeg virkelig ikke håper du må gjennom, men du skal ikke være redd for å ringe legen å si at det haster hvis du føler det er så gale. De vil da vurdere om du trenger å legges inn på dagen og ta det deretter.

Dette var til stor hjelp. Takk for at du tok deg tid til å svare:)

Hva var det du ble lagt inn for? Og gikk du selv frem og spurte?

Jeg undrer bare på om jeg på en måte må ''se syk ut'' for å bli lagt inn, og om de ikke vil ta meg på alvor. Jeg er normalvektig nå, selv om jeg tidligere var svært undervektig. Men i og med at det er psyk. jeg vil inn på så er det vell det mentale de ser på, ikke det fysiske regner jeg med.

Skrevet

Det er nok litt mer komplisert en som så. Innleggelse skjer som oftest når det er en reell fare for at du skal ta ditt eget eller noen andres liv.

Spiseforstyrrelsene dine må du snakke med legen din om, h*n kan diagnostisere deg og evt. henvise deg videre.

Når du snakker om bråk hjemme, så må du nok definere den biten litt bedre. Folk krangler av og til, det er ikke farlig. Men er det slik at det er farlig for deg å være der eller situasjonen er av en alvorlig karakter, så kan du snakke med legen din, helsesøster på skolen eller ta kontakt med barnevernet selv.

Skrevet

Dette var til stor hjelp. Takk for at du tok deg tid til å svare:)

Hva var det du ble lagt inn for? Og gikk du selv frem og spurte?

Jeg undrer bare på om jeg på en måte må ''se syk ut'' for å bli lagt inn, og om de ikke vil ta meg på alvor. Jeg er normalvektig nå, selv om jeg tidligere var svært undervektig. Men i og med at det er psyk. jeg vil inn på så er det vell det mentale de ser på, ikke det fysiske regner jeg med.

Glad jeg kan være til hjelp :)

Jeg ble lagt inn for paranoid schizofreni. Første gangen var det psykologen som anbefalte at jeg skulle legges inn, men det var ikke tvang, er glad for at jeg gjorde det for det hjalp veldig.

En vanlig lege kan finne på å se på kroppen din og mene at du ikke er syk nok, men en psykolog vil nok gå dypere enn som så, bare vær ærlig hele veien og si det som plager deg. Hvis du ikke prater om problemene dine kan det hende at du ikke blir tatt seriøst. De er ikke tankelesere dessverre :/ Jeg håper du får den hjelpen du trenger for å komme deg opp av marka!

Skrevet

Det er nok litt mer komplisert en som så. Innleggelse skjer som oftest når det er en reell fare for at du skal ta ditt eget eller noen andres liv.

Spiseforstyrrelsene dine må du snakke med legen din om, h*n kan diagnostisere deg og evt. henvise deg videre.

Når du snakker om bråk hjemme, så må du nok definere den biten litt bedre. Folk krangler av og til, det er ikke farlig. Men er det slik at det er farlig for deg å være der eller situasjonen er av en alvorlig karakter, så kan du snakke med legen din, helsesøster på skolen eller ta kontakt med barnevernet selv.

Dette er bare tull.

Skrevet

Kjære TS.

Jeg må dessverre stenge tråden din nå, da det er nulltoleranse for å diskutere spiseforstyrrelser her på KG.

Jeg kan dessverre ikke sitte og overvåke tråden din, i tilfelle du skulle få et skadelig råd eller en stygg kommentar.

Jeg oppfordrer deg heller til å ringe Mental Helse, telefonnummeret dit er 116 123. Telefonen er døgnåpen. Du kan også bruke internettsida http://www.sidetmedord.no/ Der treffer du mennesker som du kan prate med og få råd av.

Jeg ønsker deg alt godt, og lykke til.

Mvh Irrlys, mod.

Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...