Foreldra mine klager over antall dyr som jeg har.

[AnonymBruker]

Jeg er over middels glad i dyr og jeg er 32 år. Jeg har flere kaniner, marsvin, undulat og hunder. Problemet er at foreldrene mine hater at jeg har så mange dyr og nesten hver gang når jeg snakker med de i telefonen så klager de på dyra mine og når jeg besøker de så snakker det omtrent hver gang om det. For to år siden fikk jeg en ny valp og da jeg sa dette til foreldra mine så ble de sinte og frustrerte og klaga på at jeg ikke skal ha valp. Foreldra mine er ikke så glad i dyr og de skjønner ikke hvorfor jeg bruker tid og penger på dyr og fritiden min på dyra. Jeg lever for dyra og det er min store hobby. Problemet er at foreldrene mine maser og maser på dyra. Foreldra mine skal ha kontroll på livet mitt selv om jeg er 32 år og har flyttet ut for lengst. Nå har jeg fått en ny valp og skal hente valpen om en uke. Jeg har ikke sagt til foreldrene mine at jeg skal få fordi orker ikke å høre aller arrugmentene at jeg ikke skal ha dyr. Men hallo jeg er jo over 30 år og må selv bestemme over livet mitt og hva jeg ønsker med livet. De kan ikke styre over meg i årevis og de hersker over meg. Jeg har sagt det til dem at jeg ikke liker det haugevis av ganger i årevis men det hjelper ikke fordi de fortsetter å mase på meg og være sint og kjefte på meg fordi jeg har mange dyr. Jeg må jo leve livet mitt akkurat som jeg vil og de har ingenting med dyra å gjøre. De passer de aldri og har ikke noe med de. Noen andre her som også har sånne foreldre? Noen andre dyreglade her med mange dyr? Og foreldrene klager?

Anonymous poster hash: 2b087...1dd

[Gjest Chloe87]

Du er 32 år og bor for deg selv, de har ingenting de skulle ha sagt.

[AnonymBruker]

Så lenge du har råd, tid og overskudd til dyrene dine støtter jeg deg fullt ut. Foreldrene dine har ingenting de skulle ha sagt om deg og ditt liv.

Lykke til med den nye valpen

Anonymous poster hash: bd3eb...030

[AnonymBruker]

Hva slags argumenter er det de bruker? Jeg skjønner ikke hvorfor de bryr seg.

Anonymous poster hash: f140b...eef

[AnonymBruker]

De er kanskje bekymret for hvor mye tid og penger som kreves til disse dyrene? Som du kunne investert i andre ting. Og hvorvidt du erstatter andre ting som mangler i livet med kontakt med dyr.

Hvis det var mitt barn hadde jeg latt vedkommende leve livet som de vil, men gitt at de har sparepenger,e gen bolig, en jobb de elsker og et godt sosialt liv. Hvis ikke, ville jeg nok bekymret meg.

Anonymous poster hash: 37da5...da2

[AnonymBruker]

føler jeg har lest det her før.

Anonymous poster hash: 52d72...98f

[Sylvari]

De er kanskje bekymret for hvor mye tid og penger som kreves til disse dyrene? Som du kunne investert i andre ting. Og hvorvidt du erstatter andre ting som mangler i livet med kontakt med dyr.

Hvis det var mitt barn hadde jeg latt vedkommende leve livet som de vil, men gitt at de har sparepenger,e gen bolig, en jobb de elsker og et godt sosialt liv. Hvis ikke, ville jeg nok bekymret meg.

Anonymous poster hash: 37da5...da2

Ikke alle har interesse i å investere i egen bolig eller være sosial. Man må få velge selv hva man vil bruke penger og tid på uten at alle skal kritisere det. Kommer man derimot så langt at man ikke har tid eller råd til alle dyrene man har, så man ikke kan gi de det de trenger, da er det kritikkverdig.

[AnonymBruker]

Ikke alle har interesse i å investere i egen bolig eller være sosial. Man må få velge selv hva man vil bruke penger og tid på uten at alle skal kritisere det. Kommer man derimot så langt at man ikke har tid eller råd til alle dyrene man har, så man ikke kan gi de det de trenger, da er det kritikkverdig.

Selvsagt ikke, men de fleste har godt av sosialt liv og alle vil trenge finansiell sikkerhet.

Jeg er også rimelig sikker på at jeg har lest dette tidligere, og hvis TS er samme person, er hun en som sliter litt - profesjonelt og sosialt - og det er da antakelig slik at foreldrene ser at hun bruker dyrene og oppmerksomheten fra dem som en slags krykke.

Foreldre griper heller ikke inn eller sier fra for å fremstå slemme, men fordi de vil hjelpe når de ser barna sliter.

Anonymous poster hash: 37da5...da2

[Gjest Belle Gunnes]

Hva skjer om du dør brått, eller blir alvorlig syk/skadet? Tilfaller alle dyrene dine foreldre da? Eller har du skaffet arvtager til alle dyrene? De er vel redde for å få hele dyreholdet ditt i fanget om noe skjer deg. Og det skjønner jeg godt.

[AnonymBruker]

så lenge du tar vare på dyrene og har økonomi til dem hvis noe skulle skje (sykdom m.m) så ser jeg ikke problemet. hadde jeg vært moren din ville jeg nok vært engstelig for å måtte passe dem hele tiden, men ser ikke ut til at det er et problem her? så jeg forstår ærlig talt ikke hva som er problemet

Anonymous poster hash: 6bacc...15f

[Sylvari]

Hva skjer om du dør brått, eller blir alvorlig syk/skadet? Tilfaller alle dyrene dine foreldre da? Eller har du skaffet arvtager til alle dyrene? De er vel redde for å få hele dyreholdet ditt i fanget om noe skjer deg. Og det skjønner jeg godt.

Er en dum grunn til å ikke gjøre noe. Jeg ville aldri klaget på at min søster fikk seg dyr eller barn fordi det kan hende det kanskje en dag muligens kan kanskje havne på fanget mitt. Hvis vi alle gjør ting med tanke på at vi dør imorgen, så er det lite man ville gjort.

[Gjest Belle Gunnes]

Er en dum grunn til å ikke gjøre noe. Jeg ville aldri klaget på at min søster fikk seg dyr eller barn fordi det kan hende det kanskje en dag muligens kan kanskje havne på fanget mitt. Hvis vi alle gjør ting med tanke på at vi dør imorgen, så er det lite man ville gjort.

Hvor sa jeg at dette er en grunn for ikke å ha dyr? Gosj...

Alle som har dyr, bør tenke igjennom dette. Spesielt de som har dyr alene. Gi dyrene faddere rett og slett. Jeg har selv alltid hatt en løsning for mine dyr om noe skulle skje meg. Og mine foreldre fikk vite hvem som fikk hvilket ansvar for hvilket dyr. Det er helt normalt og en ganske fornuftig tanke. Man vil jo sikre dyra sine så godt det lar seg gjøre.

Kanskje TS bør fortelle sine foreldre at den og de får bikkjene og hit og dit skal smådyra dra. Kanskje de stresser litt mindre over dette dyreholdet.

[xxhmj]

Kan hende det har noe med hvor mye tid og penger du bruker? Har du råd til mat er noe, men hvis du ikke har råd til dyrlege hvis det skal skje noe. Og kanskje bekymret for at det skal bli for mye! Spørs jo hvor mye dyr du har til sammen..

Jeg har 6 dyr, jeg elsker dyr og får ikke nok av dem. Foreldrene mine likte ikke at jeg hadde 3 dyr i starten, fordi dem var redde for at jeg ikke skulle ha råd, var en stund jeg hjalp dyr som trengte et midlertidig hjem osv. Det likte de ikke, men de sier jeg burde tenke over en gang før jeg tar til meg et dyr, må jo ha penger! Det kan jeg tenke meg at de syntes. Sånn hadde jeg sagt til barnet mitt selv, men nå bryr de seg ikke. For de er jo glad i bikkjer, jeg er glad i alt som er. hehe. Har en hund, 3 katter og 2 kaniner.

Det er bare å drite i dem, så lenge du har sagt klart ifra at du liker dyr og det er ditt valg.

Men jeg syntes å sett denne posten før?

[Gjest pærecider]

Er du samme person som startet denne tråden http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=771599&hl= ? Syns historien er veldig kjent.

[minister-mio]

Denne har vi sett før ja

[AnonymBruker]

TS, hvis du ble lagt inn pga hetset du fikk pga den andre tråden, hvorfor har du da startet en ny en??!!

Hva er det du egentlig vil ha av svar?De fleste mente jo at en så ustabil person som deg ikke burde ha hovedansvar for så mange dyr.

Anonymous poster hash: 4a33c...7ba

[Gjest Svampebob1]

Jeg er over middels glad i dyr og jeg er 32 år. Jeg har flere kaniner, marsvin, undulat og hunder. Problemet er at foreldrene mine hater at jeg har så mange dyr og nesten hver gang når jeg snakker med de i telefonen så klager de på dyra mine og når jeg besøker de så snakker det omtrent hver gang om det. For to år siden fikk jeg en ny valp og da jeg sa dette til foreldra mine så ble de sinte og frustrerte og klaga på at jeg ikke skal ha valp. Foreldra mine er ikke så glad i dyr og de skjønner ikke hvorfor jeg bruker tid og penger på dyr og fritiden min på dyra. Jeg lever for dyra og det er min store hobby. Problemet er at foreldrene mine maser og maser på dyra. Foreldra mine skal ha kontroll på livet mitt selv om jeg er 32 år og har flyttet ut for lengst. Nå har jeg fått en ny valp og skal hente valpen om en uke. Jeg har ikke sagt til foreldrene mine at jeg skal få fordi orker ikke å høre aller arrugmentene at jeg ikke skal ha dyr. Men hallo jeg er jo over 30 år og må selv bestemme over livet mitt og hva jeg ønsker med livet. De kan ikke styre over meg i årevis og de hersker over meg. Jeg har sagt det til dem at jeg ikke liker det haugevis av ganger i årevis men det hjelper ikke fordi de fortsetter å mase på meg og være sint og kjefte på meg fordi jeg har mange dyr. Jeg må jo leve livet mitt akkurat som jeg vil og de har ingenting med dyra å gjøre. De passer de aldri og har ikke noe med de. Noen andre her som også har sånne foreldre? Noen andre dyreglade her med mange dyr? Og foreldrene klager?

Anonymous poster hash: 2b087...1dd

De vil nok sikkert ditt beste, men så lever du ikke livet slik de mener det er riktig.

Vil du at de skal respektere deg, så må du si fra klart og tydelig.... og gjerne ikke være redd for at det utvikler seg til en konflikt. Deretter gir du det litt tid, så ordner det seg sikkert.

Jeg har kun en hund. Ingen som klager på henne... utenom en sjalu date i ny og ne :-P ;-).

[Gjest Hinkelpinkel]

Eg lurer på kven som tar seg av dyrene dine når du er sjuk og ikkje makter. For hvis dei då blir "prakka" på foreldrene dine så er det ikkje rart at dei blir sinte og oppgitt.