Arveoppgjør - bitter strid

[AnonymBruker]

http://m.db.no/2014/03/10/nyheter/innenriks/arvestrid/mona_hoiness/arveoppgjor/32219714/

Hvordan hadde dere reagert om en nær slektning dere var nærmeste arving til ga vekk hele 100-mill arven til en advokatvenn?

Anonymous poster hash: 09156...6a3

[AnonymBruker]

Så lenge personen ikke er blitt lurt eller tvunget så må det vel være hel fritt opp til h*n hvem h*n vil gi arven til.

Anonymous poster hash: f4bd1...14a

[BritneyBitch]

Hadde følt meg bra snytt, så ærlig skal jeg være. Men man kan takke seg selv hvis man driter i å ta vare på familien.

[AnonymBruker]

Nå er dem ikke nære slektninger da, og kom vel fram at dem ikke hadde hatt noe særlig kontakt de siste årene

Anonymous poster hash: 44082...b8c

[AnonymBruker]

Avdøde sto fritt til å disponere arven som hun ønsket.

Det er bare to grunner til at testamentet kan være ugyldig:

Arveloven:

§ 62.Ein testamentarisk disposisjon er ugyldig når testator var sinnsjuk eller i høg grad hemma i sjeleleg utvikling eller i høg grad sjeleleg svekt då testamentet vart gjort, med mindre det er usannsynleg at sinnsstoda hans har hatt innverknad på innhaldet i disposisjonen.

§ 63. Ein testamentarisk disposisjon er ugyldig når disposisjonen er framkalla ved tvang, svik eller annan misleg påverknad eller ved misbruk av testators lettsinn, veikskap eller avhengige stilling.

Jeg synes slike saker er triste. Hvis jeg var i en slik situasjon ville jeg forsøkt å fått til et forlik på et tidlig tidspunkt. Da kunne formuen deles, og ingen hadde sittet igjen med et stort økonomisk tap. Slike rettsaker er dyre og ofte psykisk belastende.

Anonymous poster hash: a0e3e...368

[Medusa13]

Mona Høiness har ordnet seg der ja Som arving hadde jeg selvfølgelig blitt irritert, men hadde ikke kunnet gjort noe hvis jeg ikke var nær slektning. Men frustrerende hadde det vært, og jeg hadde nok prøvd meg å reise sak