Utredning hos psykolog/psykiater, hjelp

[AnonymBruker]

Jeg har ganske lenge gått med en mistanke om at jeg lider av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, og jo mer jeg leser om det jo mer sikker blir jeg på at jeg har dette. Har hatt en veldig trøblete barndom og kjenner meg mye igjen i det som står om dette vs. hvordan man håndterer ting som voksen. Jeg vil jo veldig gjerne bli frisk, så for snart et halvt år siden tok jeg kontakt med Studentsamskipnaden i studiebyen min fordi jeg hadde vært veldig deprimert og nedfor i rundt to måneder og kjente jeg ikke orket mer. Var ventetid på ca. 3-4 uker, og når jeg omsider kom inn så fikk jeg time hos en sosinom.. Har gått til henne for "rådgivning" i rundt fire måneder og kjenner jeg ikke beveger meg noen steds. Bakover egentlig, da jeg nå har sluttet å gå på skolen og lese pensum (arbeidsmengden nå har ikke vært stor så det har ikke hatt særlig konsekvenser for meg, får se etter eksamen i morgen derimot). Når det er sagt så har jeg jo lyst til å ha meg på skolen og gjøre noe fornuftig ut av dagen, men får meg ikke til å gjøre det. Har verken lyst eller motivasjon og lever liksom litt dag for dag.

Humøret mitt når jeg er hos denne sosionomen varierer fra gang til gang, men hun ser virkelig ikke opp til å plukke opp noen form for symptomer, bare ser på det som en god eller dårlig dag (som det er). Har også pratet om mine mislykkede forsøk med flere menn og det eneste hun anbefalte meg var å lese en eller annen bok som het Hekta, for dette var noe som kunne skje alle. Det skjer i ALLE form for forhold jeg prøver å ha med en mann, og jeg har også den typiske at jeg vil kun ha dem når de ikke vil ha meg, når de vil ha meg mister jeg totalt interessen etc.

Hvordan kan jeg ta det opp at jeg ønsker å komme hos en psykolog i stedet for henne? At hun sitter og forteller meg at jeg burde ha en leseplan å følge for å gjøre det bra på eksamen hjelper meg INGENTING.

Anonymous poster hash: d909b...997

[AnonymBruker]

Du ønsker IKKE å få den diagnosen!

Det er den mest stimatiserte diagnosen du kan få innen psykiatrien!

Men det er viktig å nevne at man faktisk kan bli kvitt den, men det tar tid og krever mye arbeid.

Anonymous poster hash: 230c8...107

[AnonymBruker]

Jeg har ganske lenge gått med en mistanke om at jeg lider av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, og jo mer jeg leser om det jo mer sikker blir jeg på at jeg har dette. Har hatt en veldig trøblete barndom og kjenner meg mye igjen i det som står om dette vs. hvordan man håndterer ting som voksen. Jeg vil jo veldig gjerne bli frisk, så for snart et halvt år siden tok jeg kontakt med Studentsamskipnaden i studiebyen min fordi jeg hadde vært veldig deprimert og nedfor i rundt to måneder og kjente jeg ikke orket mer. Var ventetid på ca. 3-4 uker, og når jeg omsider kom inn så fikk jeg time hos en sosinom.. Har gått til henne for "rådgivning" i rundt fire måneder og kjenner jeg ikke beveger meg noen steds. Bakover egentlig, da jeg nå har sluttet å gå på skolen og lese pensum (arbeidsmengden nå har ikke vært stor så det har ikke hatt særlig konsekvenser for meg, får se etter eksamen i morgen derimot). Når det er sagt så har jeg jo lyst til å ha meg på skolen og gjøre noe fornuftig ut av dagen, men får meg ikke til å gjøre det. Har verken lyst eller motivasjon og lever liksom litt dag for dag.

Humøret mitt når jeg er hos denne sosionomen varierer fra gang til gang, men hun ser virkelig ikke opp til å plukke opp noen form for symptomer, bare ser på det som en god eller dårlig dag (som det er). Har også pratet om mine mislykkede forsøk med flere menn og det eneste hun anbefalte meg var å lese en eller annen bok som het Hekta, for dette var noe som kunne skje alle. Det skjer i ALLE form for forhold jeg prøver å ha med en mann, og jeg har også den typiske at jeg vil kun ha dem når de ikke vil ha meg, når de vil ha meg mister jeg totalt interessen etc.

Hvordan kan jeg ta det opp at jeg ønsker å komme hos en psykolog i stedet for henne? At hun sitter og forteller meg at jeg burde ha en leseplan å følge for å gjøre det bra på eksamen hjelper meg INGENTING.

Anonymous poster hash: d909b...997

Hei! Jeg fikk denne diagnosen for snart et år siden. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver du opplever som symptomer. Hovedsaklig omsorgssvikt fra mor, en fraværende far i oppveksten og det at å utrrykke følelser ofte ble slått ned på gjør at jeg har et enormt behov for kjærlighet og bekreftelse. Forelsker meg fort og dypt, men med bekreftelse avtar forelskelsen.. Avvisning tar jeg utrolig tungt. Det er som om min verdi avhenger av andre og hva de synes om meg (noe som gjør det utrolig tøft å poste her ) . Samtlige kjærlighetsforhold siden ungdomsskolen har i grunn vært turbulente og med en dramatisk slutt. Turbulens, ambivalens og elsk/hat (svart/hvitt) kan vel kjennetegne de fleste relasjonene jeg har til venner og familie også.

For meg også har skole (og jobb) vært et kapittel for seg selv. Strøk 3/5 eksamener siste semester på høyskole for to år siden da sykdommen virkelig begynte å blomstre. Jeg har store problemer med å konsentrere meg, planlegge.. og å se konsekvenser. Jeg lever en dag av gangen, uten energi eller motivasjon til å gjøre alt det produktive jeg ønsker å gjøre. Vil så gjerne, har haugevis med planer, vet ofte akkurat hva som skal til, begynner på mye.. meeen så kommer angsten og jeg er tilbake ned i kjelleren (også diagnostisert med mild depresjon og sosial angst).

Min vei inn i behandling var at et familiemedlem tok kontakt med fastlegen min, forklarte hvordan ståa var og hadde vært i lang tid og ba om henvisning til DPS. Ventetiden var utrolig lang og vanskelig (tror det var 3-4 mnd), så jeg anbefaler deg å få satt deg opp enten hos en psykolog eller DPS så fort som mulig! Hos DPS har de eget opplegg for EUPS, mentaliseringsbasert gruppeterapi, 1,5 t per uke og samtale med psykolog 1-2 t per uke. På det verste var jeg der hver dag..

Har du ikke nevnt for sosionomen at du mistenker denne diagnosen synes jeg du bør gjøre det neste gang, og uansett bør du komme deg til en "ekspert" slik at du kan få riktig hjelp til riktig diagnose. Ikke bruk tid på å gå rundt grøten, og viktig med riktig "verktøy" :-) Behandlingstiden er opplyst å være ca. 3 år (på DPS), så ingen tid å miste. Det vil bli utrolig tøft å rippe opp i gammelt rusk, kjenne på følelsene som dukker opp og å endre hele tankemønsteret sitt, men det må til hvis du skal få det bedre med deg selv! Ønsker deg masse lykke til!!

Du ønsker IKKE å få den diagnosen!

Det er den mest stimatiserte diagnosen du kan få innen psykiatrien!

Men det er viktig å nevne at man faktisk kan bli kvitt den, men det tar tid og krever mye arbeid.

Anonymous poster hash: 230c8...107

Er det denne diagnosen hun faktisk har, bør hun ønske å få den. Jeg har forøvrig ikke møtt noen fordommer innen helsevesenet med denne diagnosen, og føler ikke at jeg blir sett på som gal og vanskelig.. Bare en som trenger hjelp. Bedt om å få lese hele journalen min neste uke, så mulig jeg i beste EUPS-stil ( ) snur på flisa og kommer med et helt annet svar da.. ​

Anonymous poster hash: 66561...427

[Gjest Haaploes]

Først og fremst bør man være veldig forsiktig med å lese seg opp på psykiske diagnoser. De fleste gjennomgår perioder i livet der de vil passe inn i én eller flere beskrivelser.

Med det sagt: har du lagt en plan med sosionomen? Har dere noen mål? Har du fastlege i studiebyen din?

[AnonymBruker]

Gå til legen og be om en ordentlig henvisning. Du må til psykolog eller psykiater, ikke en sosionom. Jeg har selv opplevd det du gjør nå og jeg kom ingen vei. Med en gang jeg fikk kommet meg til et menneske med solid utdannelse i psykiske lidelser fikk jeg hjelp.

Anonymous poster hash: c251d...49b

[AnonymBruker]

www.sinnslidelse.wordpress.com

Der står det om en som har fått diagnosen og hvordan hun har det i tiden etterpå.

Anonymous poster hash: cfd00...87e

[AnonymBruker]

Du ønsker IKKE å få den diagnosen!Det er den mest stimatiserte diagnosen du kan få innen psykiatrien!Men det er viktig å nevne at man faktisk kan bli kvitt den, men det tar tid og krever mye arbeid. Anonymous poster hash: 230c8...107

Om det er den rette diagnosen, så ønsker man jo å vite det. Så kan man vite hvordan man kan takle dette. Vil ikke akkurat si det den mest stigmatiserte diagnosen. Paranoid schitzofreni er mer stigmatisert, for å si det sånn.

Anonymous poster hash: e5a97...663

[AnonymBruker]

Det er forresten gode prognoser for denne diagnosen om man mottar kognitiv terapi, noe TS ikke får hos denne sosionomen.

Anonymous poster hash: c251d...49b

[AnonymBruker]

Gå til legen og be om en ordentlig henvisning. Du må til psykolog eller psykiater, ikke en sosionom. Jeg har selv opplevd det du gjør nå og jeg kom ingen vei. Med en gang jeg fikk kommet meg til et menneske med solid utdannelse i psykiske lidelser fikk jeg hjelp. Anonymous poster hash: c251d...49b

Signerer denne. Opplevde det samme. Man trenger behandling av noen med kompetanse på denne typen lidelse. Og så må man først finne ut om det faktisk er denne typen lidelse man har, eller noe annet som lett kan forveksles med denne (for eksempel bipolar lidelse). Kun en spesialist kan skille på disse.

Anonymous poster hash: e5a97...663

[AnonymBruker]

Det er forresten gode prognoser for denne diagnosen om man mottar kognitiv terapi, noe TS ikke får hos denne sosionomen. Anonymous poster hash: c251d...49b

Nei, ikke kognitiv terapi, det hjelper ikke en dritt på denne diagnosen. Kognitiv terapi hjelper på lettere psykiske lidelser, som mild delresjon m.m.

Men dialektisk atferdsterapi eller mentaliseringsbasert terapi kan hjelpe (det er en del forskning på dette, for de som gidder å søke den opp).

Anonymous poster hash: e5a97...663

[AnonymBruker]

Nei, ikke kognitiv terapi, det hjelper ikke en dritt på denne diagnosen. Kognitiv terapi hjelper på lettere psykiske lidelser, som mild delresjon m.m.

Men dialektisk atferdsterapi eller mentaliseringsbasert terapi kan hjelpe (det er en del forskning på dette, for de som gidder å søke den opp).

Anonymous poster hash: e5a97...663

Pisspreik. Kognitiv terapi har gode resultater for denne pasientgruppen.

Anonymous poster hash: c251d...49b

[AnonymBruker]

Pisspreik. Kognitiv terapi har gode resultater for denne pasientgruppen. Anonymous poster hash: c251d...49b

Det er direkte feilinformasjon. Kognitiv terapi hjelper ikke på de grunnleggende personlighetsmessige og følelsesmessige utfordringene til denne pasientgruppen. Da har du misforstått fullstendig.

Anonymous poster hash: e5a97...663

[AnonymBruker]

Det er direkte feilinformasjon. Kognitiv terapi hjelper ikke på de grunnleggende personlighetsmessige og følelsesmessige utfordringene til denne pasientgruppen. Da har du misforstått fullstendig.

Anonymous poster hash: e5a97...663

Oppdater deg litt da. Det er fremkommet masse det siste tiåret hvor man mer og mer går bort fra det du skriver der.

Anonymous poster hash: c251d...49b

[AnonymBruker]

Oppdater deg litt da. Det er fremkommet masse det siste tiåret hvor man mer og mer går bort fra det du skriver der. Anonymous poster hash: c251d...49b

Tror det er du som skal oppdateredeg litt. Det er mentaliseringsbasert behandling eller dialektisk atferdsterapi kombinert med langvarig og stabil terapeutkontakt som er den fortetrukne og forskningsbaserte behandlingsformen for denne lidelsen.

Og TS, du kan be fastlegen om henvisning videre.

Anonymous poster hash: e5a97...663

[AnonymBruker]

Tror det er du som skal oppdateredeg litt. Det er mentaliseringsbasert behandling eller dialektisk atferdsterapi kombinert med langvarig og stabil terapeutkontakt som er den fortetrukne og forskningsbaserte behandlingsformen for denne lidelsen.

Og TS, du kan be fastlegen om henvisning videre.

Anonymous poster hash: e5a97...663

Ok … Men du bør som sagt oppdatere deg.

Anonymous poster hash: c251d...49b

[AnonymBruker]

Ok … Men du bør som sagt oppdatere deg. Anonymous poster hash: c251d...49b

I like måte.

Anonymous poster hash: e5a97...663

[AnonymBruker]

I like måte.

Anonymous poster hash: e5a97...663

Skjønner at du har noe utdannelse, men dette er et fagfelt i stadig endring.

Anonymous poster hash: c251d...49b

[AnonymBruker]

Skjønner at du har noe utdannelse, men dette er et fagfelt i stadig endring. Anonymous poster hash: c251d...49b

Kom med forskning på feilinformasjonen din.

Anonymous poster hash: e5a97...663

[AnonymBruker]

Kom med forskning på feilinformasjonen din.

Anonymous poster hash: e5a97...663

Søk selv på pubmed.

Anonymous poster hash: c251d...49b

[AnonymBruker]

Søk selv på pubmed. Anonymous poster hash: c251d...49b

Og der stoppet det for deg

Anonymous poster hash: e5a97...663