Sexløst samboerskap

[Gjest flyvertinne29]

Vi har vært samboere i 2,5 år og siste året har så og si vært sex løst. Vi sover i ulike rom, jeg på sofaen og han på soverommet (slik ble det tidlig i forholdet). Aner ikke hvordan det ble slik, men sånn har det utviklet seg. Han legger aldri opp til å ha sex med meg og jeg lar det ture og gå. Jeg har tenkt at siden dette ikke er et forhold bør jeg bryte, men har ikke samvittighet til det siden han er fra øst Europa , er student og har dårlig råd. Altså om ikke jeg lar han være her har han ingen steder å gå sånn på stående fot. Jeg eier derimot egen leilighet osv, og han kan jo alltids være her, selv om det føles feil å bo på denne måten (han derimot ser ut til å ha slått seg til ro og klager ikke). Jeg forventer ingenting av han, og han er her.

Når det er sagt har han masse gode egenskaper som jeg ser etter men vi er liksom ikke et par i ordets rette forstand. Spurte han en gang om han var homo, men da ble han helt rasende. Når alt dette er sagt er ikke jeg rent tiltrukket av han heller, men han er blitt mer som en god venn. Lettere sagt er det å være sammen, men alene bedre enn å være alene. Vi spiser ikke sammen, sover ikke sammen og gjør sjelden noe sammen men jeg er liksom ikke ensom. Høres dette merkelig ut? Når jeg tenker etter er jeg egentlig ganske lei menn, og etter dette har jeg lovet meg selv at jeg ikke skal rote meg bort i noen ny. Jeg er frivillig barnløs, 35 og føler ikke noe stort behov for å ha en mann, men har flere ganger i livet havnet i en ufrivillig hjelperolle ovenfor det annet kjønn.

[Gjest Coolaid]

For meg høres dette merkelig ut. Ikke bare at dere ikke har sex men hele forholdet. Det første jeg tenker er at han utnytter deg. Har dere vært forelsket eller bare dukket han opp og kræsjet i leiligheten din og aldri forlot den? Høres ut som en gjest som aldri vil gå. Kan du forteller mer om hvordan dette startet? Jobber vedkommende, hva gjør han på?

Fortell mer om relasjonen deres.

[Gjest flyvertinne29]

Hei, jo vi hadde et greit forhold i starten med en god del sex. Så bare dabbet det av da vi flyttet sammen etter 3 mnd. Han jobber om sommeren og i ferier. Han holder på med en mastergrad i stående stund. Føler at han er en god venn, men er liksom ikke noe "spark" der. Vi har liksom ingen intim relasjon selv om han klemmer og koser meg en del. Han sier at jeg ikke er en seksuell person og det stemmer kanskje. Dog har det aldri vært sånn før. Jeg har alltid hatt kjærester tidligere som i utstrakt grad har lagt opp til sex osv. Det er jo ikke noe morsomt for meg å forsøke lokke frem noe som ikke er der heller. Bare det at vi sover hver for oss er jo i allefall noe mine venner reagerer på. Vi har heller ingen planer sammen og livet er liksom litt på vent. Jeg har mine planer og han sine, men liksom ikke noe felles.

Jeg tenker vel at jeg ikke vil være the bad guy og kaste han ut. Dessuten er han en god venn, og absolutt en jeg bryr meg om.

Endret 8. mars 2014 av flyvertinne29

[Gjest Coolaid]

Dersom du kan velge på øverste hylle og at dette løste seg selv... vil du da ønsket at han skulle flytte ut og forholdet avsluttes?

Har en følelse av at du egentlig vil ut av dette forholdet men skyldfølelse og snillisme holder deg tilbake? Kanskje du er konfliktsky og redd for å såre?

Jeg tenker at du ikke er ansvarlig for andres liv enn ditt eget. Dersom summen av negative ting ved forholdet er høyere enn summen av positive ting ved forholdet så er vel saken klar ?

[Gjest flyvertinne29]

Dersom du kan velge på øverste hylle og at dette løste seg selv... vil du da ønsket at han skulle flytte ut og forholdet avsluttes?

Har en følelse av at du egentlig vil ut av dette forholdet men skyldfølelse og snillisme holder deg tilbake? Kanskje du er konfliktsky og redd for å såre?

Jeg tenker at du ikke er ansvarlig for andres liv enn ditt eget. Dersom summen av negative ting ved forholdet er høyere enn summen av positive ting ved forholdet så er vel saken klar ?

Ja snillismen står sterkt hos meg, og ja jeg ønsker ikke såre noen. Dessuten er jeg litt redd for å bli alene også, jeg skal være ærlig på den. Min mor sa dog at ingenting varer evig og for å si det slik regner jeg med at alt med tiden vil løse seg selv, for han kan vel umulig ønske å leve slik han også. Dog akkurat nå har han ikke mange muligheter. Det er da strengt talt ikke noe forhold når unge mennesker sover hver for seg, unngår hverandre og ikke har et sexliv. Det er jo noe som ikke stemmer overhodet, ingen tvil om det.

Endret 8. mars 2014 av flyvertinne29

[AnonymBruker]

Det første jeg egentlig reagerer på er at du ikke sover i din egen seng. Du sier at du eier leiligheten, han bor jo bare der, dermed så burde jo du kunne sove i din egen seng!

Anonymous poster hash: a6fc0...95a

[Marie90]

Herregud. Trodde det fantes grenser for hva slags dormatte man tillot seg å vaere...

[Gjest Coolaid]

Hva skjer dersom han må klare seg selv? Du har vel ikke ansvar for en voksen mann? Er 100% sikker på at han klarer å finne seg et sted å bo samtidig som han finner seg en jobb ved siden av studiene. Det gjør jo alle de andre studentene....

Endret 8. mars 2014 av Coolaid

[AnonymBruker]

Det virker som at du er gjest i ditt eget hjem.

Anonymous poster hash: 81f03...b11

[Chien]

Dette er en rimelig spesiell situasjon. Mens jeg leste innlegget, og setningene du skriver om alle de tingene dere IKKE gjør sammen. F.eks. sove sammen, spise sammen, ha sex, etc. så var min umiddelbare tanke; Hei, hva med å tilbringe mer tid sammen? Det kan faktisk hende at dere blir mer forelska om dere faktisk oppfører dere som et "par", ikke bare som "to voksne mennesker som bor under samme tak, men ikke deler noen ting". Så kom jeg til den biten om at du egentlig ikke hadde lyst på en mann i ditt liv.....

Du er 35 år. Du forstår jo hva du må gjøre.

[Chloe-]

Hvorfor er det ikke i det minste du som har senga om du eier leiligheten?

[Frisørdama]

Det første jeg egentlig reagerer på er at du ikke sover i din egen seng. Du sier at du eier leiligheten, han bor jo bare der, dermed så burde jo du kunne sove i din egen seng!

Anonymous poster hash: a6fc0...95a

Samme her, han burde jo sove på sofaen!

Men klart det, han har det som plommen i egget, han gidder vel ikke endre på situasjonen, det er det du TS som må

[Gjest skravle]

Trådstarter høres ut som drømmedama. En flyvertinnebabe i de beste 30-åra som appåtil virker veldig snill og empatisk. Blir feil å kritisere noen som har et så godt hjerte.

Hvor har du flyrutene dine hen? Om du flyr til min by og er lei av hotellovernatting skal du få sove i min seng. Jeg kan godt ligge på sofaen om du vil, men stiller gjerne opp med en massasje. Om du er sliten etter en lang arbeidsdag..

[tøydokka]

Vet du hva som skjer om du putter en frosk opp i en kjele med kokende vann? Jo - Den ville gjort alt den kunne for å komme seg ut.

Men om du putter en frosk i en kjele med kaldt vann, og sakte koker opp vannet, så blir den sittende! Frosken blir sakte men sikkert kokt i hjel – uten at den merker det.

Mennesker kan koke ihel i sitt eget liv. Sakte men sikkert.. Så sakte at man rekker å venne seg til temperaturen underveis. Man kjenner kanskje et ubehag ved det varme vannet, men varmen gjør samtidig at man blir så døsig, sløv og handlingslammet at ingenting blir gjort før det er for sent!

Det jeg vil si er at du har blitt vandt til å leve et halvveis liv, ha det middelmådig og ikke være glad og fornøyd!

[Gjest flyvertinne29]

Takk for alle gode råd dere. Jeg har vel også kommet frem til at jeg egentlig ikke ønsker å ha en mann i livet mitt, særlig etter en del mislykkede forhold i livets løp. Forstår godt at så stor del av Norge bor alene, fordi dette med kjærlighet er virkelig vanskelig. Har flere venninner som har kommet dit jeg er. Det beste i livet er dyr, en hund (eller to som jeg har) er de beste samboere man kan ha. Hvorfor jeg sover på sofaen? Fordi jeg alltid har gjort det på en måte. Da jeg bodde alene før dette forholdet sov jeg også der, fordi det rett og slett er uhyre behagelig. Har en veldig behagelige sofa. Der sover jeg med hundene mine. Leiligheten er liksom del i to og jeg har gitt han soverommet som sitt sted. Derfor jeg det liksom adskilte liv. Han sitter for det meste og ser på pcn og driver med ting der inne, og jeg i stua etter jobb osv. For å være ærlig har jeg som voksen innsett at dette med mannfolk skal jeg kutte ut. Jeg orker rett og slett ikke mer og er overbevist om at jeg vil ha et godt liv alene. Gode venner og familie har jeg så er ikke slik at jeg MÅ ha en mann for å være lykkelig. Dog er jeg et godt menneske som ønsker alle alt godt så tror jeg jobber frem mot å vende meg til tanken på at han kan flytte på hybel over sommeren, han sa selv dette var ok etter at han hadde jobbet seg inn litt penger. Så klart er brudd vanskelige selv om det ikke er noe vanlig forhold osv, men tror dette er rett. Videre har jo han gitt utrykk for at han ønsker barn osv og det gjør jo ikke jeg, så en eller annen gang må vår vei skilles likevel. Håper dog vi kan være venner. Jeg er voksen og har for lengst innsett at to som bor sammen og ikke har noe seksuelt samvær eller sover sammen så tidlig inn i et forhold har problemer. Det er absolutt noe galt. En ting er sikkert, skal aldri være så dum igjen at jeg drar inn et mannfolk.

Endret 9. mars 2014 av flyvertinne29

[TLKH]

Det er ikke bare med mannfolk østeuropeerne utnytter altså! At han som mann ikke hinter til sex til dama si er det fire forskjellige grunner til.

1: han er homo

2: han er totalt uinteressert. Grunnen til at det var MYE i starten er kanskje så du skulle falle mer for han om sexen var utrolig.

3:Han er deppet for noe. Ja vi mannfolk har følelser vi også. Om tankene ikke er helt med deg kan det firt skje at vi ikke har lyst i det hele tatt.

4: Han har mistet sexlysten ? Mange menn OG kvinner som gjør det