AnonymBruker Skrevet 8. mars 2014 #1 Skrevet 8. mars 2014 Jeg studerer på første året nå, bachelor. Jeg har aldri vært skoleflink. Hadde dårlige karakterer på vgs spesielt i de teoretiske fagene. Har null motivasjon. Har flere innleveringer jeg bør gjøre nå for fristen går ut strax. Greier ikke og orker ikke sette meg ned. Problemet er ikke at det er så fryktelig uinteressant men jeg har virkelig ikke hode til dette. Har vel egentlig fått bevist en gang for alle at høyskole ikke er noe for meg. Dette er et deltidsstudie som er samlingsbasert som dermed krever et tonn selvdisiplin og gjennomførelsrsevne. Vel, jeg eier ikke noen av delene. Så jeg vurderer å kutte ut studiet nå og heller søke voksenopplæring, yrkesfag. Jeg har rett til opplæring siden jeg er over 25. Det et bare et så forferdelig nederlag å bytte til vgs nivå. Jeg føler meg så fryktelig ubrukelig. Jeg har en mor som har vært motoren i dette året og som har vært mer ivrig enn meg selv når det gjelder studiet. Hun har passet jenta mi på 4 år mens jeg har vært bortreist på samlinger så hun har også brukt mye av tiden sin på dette. Også skal jeg nå komme og fortelle at jeg slutter. Jeg sliter med å godta at jeg slutter og jeg gruer meg fryktelig til å slippe bomben og fortelle dette til henne. Jeg har snakket med min nærmeste venninne om dette, og min kjæreste fortalte jeg det til igår. Og de forstår meg. De sier de ville gjort akkurat det samme om de var meg. Men tror ikke mamma er sånn. Jeg bryr meg alt for mye om hva andre tenker om mg jeg vet det men dette greier jeg bare ikke la være å tenke på. Jeg er snart 30 år og burde vel snart bli såpass voksen at jeg ikke bryr meg om hva hun mener. Men jeg har dårlig samvittighet fordi hun hadd sånn troa på meg. At nå skulle det endelig bli noe av minstejenta også. Så kommer jeg og forteller at jeg skal heller ta fagbrev. Vet ikke helt hvorfor jeg skriver her men ønsker vel kanskje å høre litt tanker dra fremmede også. Det ble litt langt, var ikke helt meningen 😉Anonymous poster hash: 77da2...b0d
Nordis Skrevet 8. mars 2014 #2 Skrevet 8. mars 2014 Det er jo du som skal leve ditt liv, og du bestemmer selv hva du skal gjøre. Kan du ta en prat med moren din der du takker for at hun har passet datteren din når du har vært på samlinger, samt alt det andre hun har gjort for at du skal få til utdanningen, men si at du har endelig bestemt deg for å gjøre noe annet? Si at du er veldig takknemlig, men at avgjørelsen er tatt. Kanskje blir hun skuffet, men det går over. Det viktigste for henne må da være at du er lykkelig og har det bra? Viktig å ikke ende opp med en utdanning du bare kan bruke i et yrke du ikke er interessert i. Om du velger å studere noe du finner interessant, så kommer arbeidslysten av seg selv. Lykke til!
AnonymBruker Skrevet 8. mars 2014 #3 Skrevet 8. mars 2014 Det er jo du som skal leve ditt liv, og du bestemmer selv hva du skal gjøre. Kan du ta en prat med moren din der du takker for at hun har passet datteren din når du har vært på samlinger, samt alt det andre hun har gjort for at du skal få til utdanningen, men si at du har endelig bestemt deg for å gjøre noe annet? Si at du er veldig takknemlig, men at avgjørelsen er tatt. Kanskje blir hun skuffet, men det går over. Det viktigste for henne må da være at du er lykkelig og har det bra? Viktig å ikke ende opp med en utdanning du bare kan bruke i et yrke du ikke er interessert i. Om du velger å studere noe du finner interessant, så kommer arbeidslysten av seg selv. Lykke til! Takk for svar:) Men nå er det slik at grunnen til at jeg velger å bytte vekk bachelor til fordel for et fagbrev er ikke manglende interesse for faget. Fagene er ganske like og jobbene forekommer ofte på samme steder. Bachelorgraden jeg holder på med er sykepleie og jeg vil gå ned til helsefagarbeider Evt ta ambulansefag etterpå. Problemet er at jeg kutter ut fordi jeg syns graden bchelor er fryktelig vanskelig og sliter med å se at det er verdt det. Kunne godt blitt sykepleier men ikke får enhver pris. Jeg er ikke typen til det. Er derfor jeg vurderer fagbrev siden det mest sannsynlig er litt lettere å gjennomføre. Tror jeg da. Jeg vet jo ikke før jeg har prøvd. Kan jo være jeg droppet ut av vgs også i en alder av 29. Ts Anonymous poster hash: 922b4...d3e
AnonymBruker Skrevet 8. mars 2014 #4 Skrevet 8. mars 2014 Beklager alle skrivefeilene. Jeg skriver på ny telefon😉. Ts Anonymous poster hash: 922b4...d3e
AnonymBruker Skrevet 8. mars 2014 #5 Skrevet 8. mars 2014 Da syns jeg du skal kjøre på videre. Når det handler om samme fagfelt og til og med raskere helt ferdig om du fortsetter der du er. Å droppe ut nå er bare latskap.Anonymous poster hash: a8224...0b9 5
Nordis Skrevet 8. mars 2014 #6 Skrevet 8. mars 2014 Hvis du egentlig er interessert i sykepleie, og innerst inne gjerne vil ta bachelorgraden (dvs bli sykepleier), så kan du kanskje høre med studiestedet om det er mulig at du kan ta den på litt lengre tid - dvs strekke litt i studieløpet. Går jo også sikkert an å ta det på deltid (mens du evt jobber ved siden av). Da blir det ikke så mange innleveringer oppå hverandre. Du kan jo snakke med studieveilederen å høre? Hva moren din mener synes jeg ikke er så interessant. Kjenn etter hva DU vil. 2
AnonymBruker Skrevet 8. mars 2014 #7 Skrevet 8. mars 2014 Hvis du egentlig er interessert i sykepleie, og innerst inne gjerne vil ta bachelorgraden (dvs bli sykepleier), så kan du kanskje høre med studiestedet om det er mulig at du kan ta den på litt lengre tid - dvs strekke litt i studieløpet. Går jo også sikkert an å ta det på deltid (mens du evt jobber ved siden av). Da blir det ikke så mange innleveringer oppå hverandre. Du kan jo snakke med studieveilederen å høre? Hva moren din mener synes jeg ikke er så interessant. Kjenn etter hva DU vil. Veldig godt forslag!Anonymous poster hash: a8224...0b9
AnonymBruker Skrevet 8. mars 2014 #8 Skrevet 8. mars 2014 Hvis du egentlig er interessert i sykepleie, og innerst inne gjerne vil ta bachelorgraden (dvs bli sykepleier), så kan du kanskje høre med studiestedet om det er mulig at du kan ta den på litt lengre tid - dvs strekke litt i studieløpet. Går jo også sikkert an å ta det på deltid (mens du evt jobber ved siden av). Da blir det ikke så mange innleveringer oppå hverandre. Du kan jo snakke med studieveilederen å høre? Hva moren din mener synes jeg ikke er så interessant. Kjenn etter hva DU vil. Jeg går deltid men syns likevel det er alt for vanskelig for meg. TsAnonymous poster hash: 922b4...d3e
Nordis Skrevet 8. mars 2014 #9 Skrevet 8. mars 2014 Gjør du noe annet ved siden av (jobb?) eller har du bare deltidsstudiene? I såfall er det ikke tidsnød som er problemet.
AnonymBruker Skrevet 8. mars 2014 #10 Skrevet 8. mars 2014 Jeg studerer på første året nå, bachelor. Jeg har aldri vært skoleflink. Hadde dårlige karakterer på vgs spesielt i de teoretiske fagene. Har null motivasjon. Har flere innleveringer jeg bør gjøre nå for fristen går ut strax. Greier ikke og orker ikke sette meg ned. Problemet er ikke at det er så fryktelig uinteressant men jeg har virkelig ikke hode til dette. Har vel egentlig fått bevist en gang for alle at høyskole ikke er noe for meg. Dette er et deltidsstudie som er samlingsbasert som dermed krever et tonn selvdisiplin og gjennomførelsrsevne. Vel, jeg eier ikke noen av delene. Så jeg vurderer å kutte ut studiet nå og heller søke voksenopplæring, yrkesfag. Jeg har rett til opplæring siden jeg er over 25. Det et bare et så forferdelig nederlag å bytte til vgs nivå. Jeg føler meg så fryktelig ubrukelig. Jeg har en mor som har vært motoren i dette året og som har vært mer ivrig enn meg selv når det gjelder studiet. Hun har passet jenta mi på 4 år mens jeg har vært bortreist på samlinger så hun har også brukt mye av tiden sin på dette. Også skal jeg nå komme og fortelle at jeg slutter. Jeg sliter med å godta at jeg slutter og jeg gruer meg fryktelig til å slippe bomben og fortelle dette til henne. Jeg har snakket med min nærmeste venninne om dette, og min kjæreste fortalte jeg det til igår. Og de forstår meg. De sier de ville gjort akkurat det samme om de var meg. Men tror ikke mamma er sånn. Jeg bryr meg alt for mye om hva andre tenker om mg jeg vet det men dette greier jeg bare ikke la være å tenke på. Jeg er snart 30 år og burde vel snart bli såpass voksen at jeg ikke bryr meg om hva hun mener. Men jeg har dårlig samvittighet fordi hun hadd sånn troa på meg. At nå skulle det endelig bli noe av minstejenta også. Så kommer jeg og forteller at jeg skal heller ta fagbrev. Vet ikke helt hvorfor jeg skriver her men ønsker vel kanskje å høre litt tanker dra fremmede også. Det ble litt langt, var ikke helt meningen Anonymous poster hash: 77da2...b0d Du er 30 år og burde ha vært ferdig utdanna, ikke sant? At du har et barn er ingen hindring, kjenner mange som studerer med småbarn. Du virker litt tiltaksløs? Tror moren din mest bekymret for fremtiden din, uten utdannelse. Du klarer dette, ta deg sammen, sett deg mål, ukene og åra går, plutselig sitter du der med en god utdannelse og er lykkelig og glad for at du gjorde det. Ønsker deg lykke til. Anonymous poster hash: 12567...3fd
AnonymBruker Skrevet 8. mars 2014 #11 Skrevet 8. mars 2014 Gjør du noe annet ved siden av (jobb?) eller har du bare deltidsstudiene? I såfall er det ikke tidsnød som er problemet. Jeg jobber ved siden av ja. Og har jenta stort sett alene. Faren flytta så langt unna at hun er ikke der mer enn 4 ganger i året og må ta fly. Koster mye penger når jeg må være med på enten henting eller bringing. TsAnonymous poster hash: 922b4...d3e
Nordis Skrevet 8. mars 2014 #12 Skrevet 8. mars 2014 Om du kjenner noen av medstudentene dine, så kan dere vel sitte litt sammen med oppgaver? Er mye lettere å forstå stoffet når man diskuterer det med andre (ala kollokviegrupper). Du trenger jo heller ikke ha toppkarakterer. Tenk over hvordan du vil at livet skal være for deg og datteren din om ca 10 år fra nå. Sykepleierutdanning vil gi deg bedre inntekt og bedre videreutdanningsmuligheter. Videreutdanning kan du jo evt vurdere å ta når datteren din har blitt eldre. Synes du skal tenke deg om en gang til. Kanskje bør du bare bite tennene sammen og presse deg igjennom. Du er ferdig før du vet ordet av det. 1
AnonymBruker Skrevet 8. mars 2014 #13 Skrevet 8. mars 2014 Jeg vet at jeg ikke hadde taklet samlingsbasert utdannelse. Vurderte å starte på det i høst, men tror ikke det hadde gått særlig bra. Etter mine to år på vgs, kunne jeg hatt to års lærlingetid. Men jeg ville ha studiekompetanse (var litt usikker på hva jeg ville jobbe som), og tok derfor allmennfaglig påbyg. tredje året. Jeg jobber innen noe nå, som gjør at jeg kan få litt av lærlingetida innbakt i jobben. Så det blir nok fagbrev på meg! Ser ikke på det som noe nederlag. Og med fagbrev har man en del muligheter. Jeg synes ikke du virker ubrukelig. Kan ikke tenke meg at moren din synes det heller! Vet hvor vanskelig det er å ikke føle at man har et hode som henger helt med.. Så jeg synes ikke du bør presse deg selv mer på høyskoleutdannelsen. Sånne samlingsbaserte er vel himla dyre og.. Anonymous poster hash: 085e7...cb1
AnonymBruker Skrevet 8. mars 2014 #14 Skrevet 8. mars 2014 Personlig har jeg langt mer respekt for noen som innser at de ikke egner seg til høyere utdanning og tar et fagbrev enn noen som bruker årevis av livet sitt på høyere utdanning når de ikke egner seg i det hele tatt. Anonymous poster hash: d806e...0ef 4
AnonymBruker Skrevet 8. mars 2014 #15 Skrevet 8. mars 2014 Men hvis du har bestemt deg for fagbrev, så ville jeg ha gått rundt og hilst på noen bedrifter umiddelbart. Hilst på sjefen, forklart situasjonen, gjort et intervju. Kanskje ordnet meg en praksisplass allerede nå. Dersom du er skikkelig godt motivert for det! Anonymous poster hash: d806e...0ef 1
Alvina Skrevet 8. mars 2014 #16 Skrevet 8. mars 2014 (endret) Hva med å søke på vernepleien istedet? Bare et forslag, men du får mange jobbmuligheter og det vil være et pluss at du har deler av sykepleiebiten. Endret 8. mars 2014 av Alvina 1
estrella Skrevet 8. mars 2014 #17 Skrevet 8. mars 2014 Hva med å søke på vernepleien istedet? Bare et forslag, men du får mange jobbmuligheter og det vil være et pluss at du har deler av sykepleiebiten. Men det er jo ikke nødvendigvis et studie som er lettere for TS? Greit, det er mindre medisin o.l., men det er fortsatt et studie som krever sitt og ikke noe som alle får til. TS, jeg hadde brukt noen dager/uker på å kjenne på hva du føler om det hele. Gjør det som gjør deg glad. Det er egentlig det viktigste. Alle må ikke studere på høgskole/universitet for å være vellykket. 1
AnonymBruker Skrevet 8. mars 2014 #18 Skrevet 8. mars 2014 Hvis du tar de to første årene av sykepleierutdannelsen blir du helsefagarbeider (gml. hjelpepleier) og kan gå rett inn i den type yrker mens du evt tenker på om du skal ta det tredje året (kan søke permisjon). Da slipper du læretid og å "begynne på nytt". Jeg vil anbefale deg å gjøre ditt beste ut dette året, så ser du etterpå. Sett deg små delmål. Du sier du ikke er motivert, men du vil jo ha en god jobb? Tjene penger? Være ferdig med utdannelsen? For meg høres det ut som du psyker deg selv ned ved å si at du er dårlig i teori, ikke har hode til det, ikke får det til osv. Jobb med tankene dine. Anonymous poster hash: c1894...09f
AnonymBruker Skrevet 8. mars 2014 #19 Skrevet 8. mars 2014 Hvis du tar de to første årene av sykepleierutdannelsen blir du helsefagarbeider (gml. hjelpepleier) og kan gå rett inn i den type yrker mens du evt tenker på om du skal ta det tredje året (kan søke permisjon). Da slipper du læretid og å "begynne på nytt". Jeg vil anbefale deg å gjøre ditt beste ut dette året, så ser du etterpå. Sett deg små delmål. Du sier du ikke er motivert, men du vil jo ha en god jobb? Tjene penger? Være ferdig med utdannelsen? For meg høres det ut som du psyker deg selv ned ved å si at du er dårlig i teori, ikke har hode til det, ikke får det til osv. Jobb med tankene dine. Anonymous poster hash: c1894...09f Begynne på nytt? Hun er jo ikke ferdig med første år ennå. Og når hun går deltid samlingsbasert, har hun vel tre år igjen etter dette. Og helt sikkert ikke bare ett år til for å bli helsefagarbeider. TS, er det ingen mulighet for at du kan gå heltid (møte til forelesninger osv) i stedet? Dere som mener at hun bør bite tenna sammen, og fortsette på dette studiet, tror jeg ikke forstår hvordan det er for en del. Det passer rett og slett ikke for alle. Absolutt ikke dermed sagt at man er dårlig, gir opp for lett osv. Anonymous poster hash: 085e7...cb1
AnonymBruker Skrevet 8. mars 2014 #20 Skrevet 8. mars 2014 Tror du det blir så mye lettere å motivere seg for fagutdannelsen? Selv om pensum er mindre må du like fullt lese og forstå. Anonymous poster hash: 6d2fa...aa2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå