Borderline

[AnonymBruker]

Jeg har en søster som har diagnosen BPD og der er det dessverre også et barn inne i bildet. Hun kan være verdens elskeligste vesen og fremstår også som velfungerende, selv om hun ikke klarer å fullføre hverken jobb eller studier. Hver gang hun treffer en ny mann derimot, snur hun helt om. Kutter kontakten med familien og skylder på at vi "ikke respekterer henne og hennes valg", får plutselige raserianfall mot oss familie uten forvarsel, og trekker frem gamle episoder fra evigheter siden som grunn for sinnet. Det er helt umulig å argumentere. Noen ganger kan det være rolig en lengre periode, men når det blir litt for rolig virker det som om dette gjør henne nervøs og hun finner nye ting å fare opp om.

Min mor er fra seg av fortvilelse, og det er kanskje henne det har gått mest utover. Mange ganger får hun ikke se barnebarnet over lange perioder, fordi min søster sier at hun har dårlig innflytelse og setter henne opp mot kjæresten. Dette har vært veldig sårt, og barnet blir også nervøs av det. Flere ganger har vi tenkt tanken å kontakte barnevernet, men vi tør ikke av hensyn til at de kanskje ikke gjør noe, og konsekvensene etterpå da.

Hun er også manipulativ, skylder hele tiden på sykdom og at vi ikke forstår henne og respekterer henne. Hun lyver om bagatellmessige ting som det er helt på hue å lyve om.

Anonymous poster hash: 78230...691

Høres mer ut som Bipolar.

Hilsen Borderline

Anonymous poster hash: 91793...19c

[AnonymBruker]

Høres mer ut som Bipolar. Hilsen Borderline Anonymous poster hash: 91793...19c

Synes det høres mest ut som borderline, ikke bipolar, pga at humøresvigsingene hennes utløses av relasjoner.

Hilsen en annet med bordermine.

Anonymous poster hash: a90d2...042

[AnonymBruker]

Synes det høres mest ut som borderline, ikke bipolar, pga at humøresvigsingene hennes utløses av relasjoner.

Hilsen en annet med bordermine.

Anonymous poster hash: a90d2...042

Interessant det dere sier. Jeg har prøvd å lese litt om bipolar. Så det er et kjennetegn på bipolar at humørsvingninger kommer når de går inn i kjærlighetsforhold? Hun har diagnosen borderline nemlig, men det behøver jo ikke å stemme av den grunn

Anonymous poster hash: 78230...691

[Gjest Faerunpedia]

Høres mer ut som Bipolar.

Hilsen Borderline

Anonymous poster hash: 91793...19c

Høres ut som eksen min med borderline.

[AnonymBruker]

Det går ikke an å generalisere sånn !!

Anonymous poster hash: 98c85...4b9

[AnonymBruker]

Interessant det dere sier. Jeg har prøvd å lese litt om bipolar. Så det er et kjennetegn på bipolar at humørsvingninger kommer når de går inn i kjærlighetsforhold? Hun har diagnosen borderline nemlig, men det behøver jo ikke å stemme av den grunn

Anonymous poster hash: 78230...691

Hallo, hun skriver det motsatte.

Relasjonsproblemer -----> borderline. Svingninger i forbindelse med relasjoner ----> borderline.

Svingninger uavhengig av tid, sted, relasjoner ----> bipolar.

Overgeneralisert, selvfølgelig, men likevel viktige retningslinjer.

Borderline har med personligheten å gjøre, derfor utløses svingningene av relasjoner, fordi personlighet handler mye om hvordan man håndterer tanker, følelser, og tilknytning til andre. Bipolar er en organisk hjernelidelse som handler om noe helt annet.

Anonymous poster hash: 31feb...a2b

[AnonymBruker]

Heihei!

Jeg er borderline. Fant ut av det først i fjor, og det var virkelig en lettelse å kunne identifisere seg med noen andre, å ikke føle seg helt alene. Det er jo typisk tegn å ikke "vite hvem du er".

Jeg vil anbefale å søke på borderline documentary på youtube, om du har diagnosen/står nær noen som er det. Borderline er vanskelig å forklare om du har det, derfor hjalp det hvertfall meg å vise kjæresten en dokumentar fremfor å bruke ord.

Forholdet var mer ustabilt før jeg var obs på diagnosen. Nå har jeg lengre lunte og har vel ikke skadet meg på et års tid. Klart, suicidale tanker kommer flere ganger i uken, men takler hele prossessen bedre nå enn før. Jeg kan bli fort sint, men er flink å si unnskyld og vi ordner lett opp. Jeg har heldigvis en varm og tålmodig mann.

Jeg vil påstå dette er en tung diagnose å ha, siden man føler så intenst, har en kronisk tomhetsfølelse og mange fordømmer diagnosen og tror alle er like. Og selvfølgelig er det likhetstrekk mellom de som har det, men at de er lik som person, nei, ikke faen. Virkelig stor forskjell.

Alle borderlinere, ett tips; begynn å trene! Begynte trene styrke og kondisjon for ca 3 måneder siden. Hjelper på selvbildet, selvfølelse, godfølelsen av å mestre og gjennomføre og stabilitet ved å gjøre det jevnlig.

Anonymous poster hash: 4acee...b0c

[AnonymBruker]

Heihei!

Jeg er borderline. Fant ut av det først i fjor, og det var virkelig en lettelse å kunne identifisere seg med noen andre, å ikke føle seg helt alene. Det er jo typisk tegn å ikke "vite hvem du er".

Jeg vil anbefale å søke på borderline documentary på youtube, om du har diagnosen/står nær noen som er det. Borderline er vanskelig å forklare om du har det, derfor hjalp det hvertfall meg å vise kjæresten en dokumentar fremfor å bruke ord.

Forholdet var mer ustabilt før jeg var obs på diagnosen. Nå har jeg lengre lunte og har vel ikke skadet meg på et års tid. Klart, suicidale tanker kommer flere ganger i uken, men takler hele prossessen bedre nå enn før. Jeg kan bli fort sint, men er flink å si unnskyld og vi ordner lett opp. Jeg har heldigvis en varm og tålmodig mann.

Jeg vil påstå dette er en tung diagnose å ha, siden man føler så intenst, har en kronisk tomhetsfølelse og mange fordømmer diagnosen og tror alle er like. Og selvfølgelig er det likhetstrekk mellom de som har det, men at de er lik som person, nei, ikke faen. Virkelig stor forskjell.

Alle borderlinere, ett tips; begynn å trene! Begynte trene styrke og kondisjon for ca 3 måneder siden. Hjelper på selvbildet, selvfølelse, godfølelsen av å mestre og gjennomføre og stabilitet ved å gjøre det jevnlig.

Anonymous poster hash: 4acee...b0c

Kan jeg spørre deg hvordan du fant ut at du hadde det? Psykologen min mente jeg ikke hadde, etter å ha møtt meg to ganger, og uten å spørre meg om de ulike symptomene. Og hvordan er du som borderliner? Hvilke personlighetstrekk har du? Hvis du vil svare på det

Anonymous poster hash: 88d17...125

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre deg hvordan du fant ut at du hadde det? Psykologen min mente jeg ikke hadde, etter å ha møtt meg to ganger, og uten å spørre meg om de ulike symptomene. Og hvordan er du som borderliner? Hvilke personlighetstrekk har du? Hvis du vil svare på det Anonymous poster hash: 88d17...125

Hei! Jeg opplevde noe lignende, bare motsatt vei:P gikk til en privat psykolog, som iløpet av 45 min fortalte at jeg kunne være borderline. Dette tok jeg da veldig negativt, siden personlighetsforstyrrelse høres så dramatisk og veldig negativt ut, så dreit jeg i å gå til psykolog et par år etter det. Det var en periode med et usunt forhold, mye fyll og testa masse narkotika for å desperat prøve å "passe inn" med en viss gruppe mennesker. Veldig usunn oppførsel.

Sinnet mitt var lukket, så jeg aksepterte ikke at noen våget å si at noe var galt med min personlighet, det var slik jeg tolket det, som er ganske typisk for diagnosen.

Som menneske er jeg veldig sosial når jeg først er det, men paranoid for hva andre tenker om meg hele tiden, så overanalysering av alt av sosiale situasjoner skjer hver gang jeg kommuniserer med andre. Det er vanvittig slitsomt å føle at man ikke passer inn. Jeg har b.la et veldig godt forhold til familien min, men føler ikke jeg passer inn med dem, at jeg alltid har vært mistilpass.

Jeg føler meg ofte ensom, uansett hvor mange jeg har rundt meg, nettopp pga et veldig komplisert følelsesliv. I ene øyeblikk fikser jeg ikke en person, og neste har jeg endret mening, og det svinger noe voldsomt til tider. Er veldig følsom for kritikk (spesielt dette var vondt å innrømme for noen år siden), siden man er så redd for å gjøre feil og bli dømt.

Som sagt suicidale tanker kommer og går hele tiden siden følelsene kan være for mye å bære, det kjennes ut som man brenner innvendig, at ting kan gjøre så fryktelig vondt føles uvirkelig og kroppen krøller seg i angst, og man får følelsen av å miste kontrollen over følelsene sine. Selvskading er jeg desverre godt kjent med, men det har blitt mye bedre det siste året hvor jeg ikke har drukket så mye alkohol, det er da jeg kan utagere som verst, da følelser samler seg opp.

Det at mennesker som er borderline er manipulerende varierer i stor grad. De fleste er det uten overlegg, og er ikke helt bevisst på det. Mens noen er mer ekstreme for å f.eks få noen til å "bevise" sin kjærlighet. Dette er i ren desperasjon for å bli sett. Dette er en av symptomene som blir mest fordømt, forståelig nok.

Jeg kan bli fort sint, med et brennende sinne, dog mindre siden jeg har fått en bedre forståelse av diagnosen. Dette må rett og slett jobbes med, prøve å se seg selv utenfra.

Jeg har store problemer med å fullføre ting som skole og jobb siden jeg får en lammende angst, som er mitt største mål å overkomme, for jeg vil virkelig jobbe og være selvstendig.

Har også stor frykt for å bli forlatt, men har ikke problemer med å være alene og trives godt i eget selskap.

Jeg har også overdose av empati. Det kan være bra, men har en lammende effekt til tider. Kan sitte i snørr og tårer pga ting jeg ser på tv, blir helt gråtkvalt av folk som er triste og ensomme på tv og føler at jeg vil hjelpe alle, og føler en ekstrem håpløshet.

Jeg går nå til psykolog, trener mye for å få bort tanker og prøver å leve et stabilt og rutinepreget liv, som for meg er veldig utfordrene. Trening har hjulpet mer enn psykologen, så alle som undervurderer fysisk aktivitet: dere tar feil.

Vel, dette ble jævlig langt. Det er også en veldig god beskrivelse av borderline på wikipedia.

Anonymous poster hash: 4acee...b0c

[AnonymBruker]

Er det noen av dere med borderline som får det sånn at dere føler andre er ute etter å ødelegge dere, og kan få et slags paranoid panikk-anfall hvor dere roper og hyler, og ikke er mottakelige for fornuftig tale og forsikringer om at man ikke er ute etter dere?

Er det noen av dere som bruker tidligere vonde opplevelser, eller finner på/overdriver noe for å få sympati - eller bruke det som en unnskyldning for at dere oppfører dere som dere gjør, så andre ikke skal være sinte på dere?

Sett at der møter en person som ikke lar seg manipulere til å vise sin kjærlighet, hvordan reagerer dere da?

Anonymous poster hash: 31feb...a2b

[mie23]

Herregud, dere kan ikke drive og diagnosere hverandre på KG.

[Medusa13]

Herregud, dere kan ikke drive og diagnosere hverandre på KG.

Fortsatt er det sikkert nyttig for de det gjelder å kunne ha et forum å diskutere dette på