Borderline

[AnonymBruker]

Har du borderline? Isåfall lurer jeg litt på hvordan du er som kjæreste?

Eller er du sammen med en som er broderline? Hvordan er personen å være sammen med?

Tar du medisiner for dette? Og hvordan hjelper medisinene deg om du tar det?

Vet det vel ikke heter borderline lenger etter hva jeg har hørt, men huska ikke det "nye" navnet!

Anonymous poster hash: 41c91...18c

[Gjest Faerunpedia]

Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Eksen min hadde det, det er som en emosjonell berg-og dalbane. I begynnelsen var det fantastisk, deretter blir det et elsk-hat-forhold. Man vet aldri hvor man har vedkommende, og han fikk raseriutbrudd for den minste feil. Aldri igjen..

[AnonymBruker]

Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Eksen min hadde det, det er som en emosjonell berg-og dalbane. I begynnelsen var det fantastisk, deretter blir det et elsk-hat-forhold. Man vet aldri hvor man har vedkommende, og han fikk raseriutbrudd for den minste feil. Aldri igjen..

takk for svar.

hvorfor vet du aldrig hvor du har vedkommende? har du noen eksempler?

hvordan var raseriutbruddene?

Anonymous poster hash: 41c91...18c

[AnonymBruker]

Sangteksten her oppsummerer egentlig ganske greit hvordan det er å være sammen med en med denne diagonosen..

Anonymous poster hash: cfdc8...a9d

[forvirretblondine]

Jeg har EUP, sliter ikke stort med sinneutbrudd, og dytter andre for det meste unna når jeg har dårlige perioder, så det har aldri vært ett stort problem bortsett fra at jeg selvfølgelig har mye mer lett bevegelig når det kommer til hvordan jeg reagerer på hva han gjør. Er også bipolar og vil si symptomene på dette har påvirket mere.

[AnonymBruker]

Sangteksten her oppsummerer egentlig ganske greit hvordan det er å være sammen med en med denne diagonosen..

Anonymous poster hash: cfdc8...a9d

NOEN med denne diagnosen. Ikke alle, nå får vi slutte å generalisere!

Anonymous poster hash: 98c85...4b9

[AnonymBruker]

driver alle med denne diagnosen med selvskading i form av kutting osv ?

Anonymous poster hash: 41c91...18c

[AnonymBruker]

driver alle med denne diagnosen med selvskading i form av kutting osv ?

Anonymous poster hash: 41c91...18c

Nei.

Anonymous poster hash: 98c85...4b9

[Gjest Faerunpedia]

takk for svar.

hvorfor vet du aldrig hvor du har vedkommende? har du noen eksempler?

hvordan var raseriutbruddene?

Anonymous poster hash: 41c91...18c

Han kunne være søt og snill det ene minuttet, det neste kunne han bli kald og avvisende. Han fikk raseriutbrudd over bagateller, disse varte ca 30 sekunder, men jeg ble skjelt ut etter noter. Det kunne feks være nok at man sølte noe, eller måtte lete etter nøkkel når vi skulle ut, og jeg fikk høre hvor klønete og ubrukelig jeg var. Generelt tålte han ikke noe som ikke var perfekt, og han plaget seg selv like mye dersom han gjorde feil. Dessuten projiserte han sine dårlige egenskaper over på meg, og det resulterte i helt fjerne beskyldninger.

[AnonymBruker]

Har du borderline? Isåfall lurer jeg litt på hvordan du er som kjæreste?

Eller er du sammen med en som er broderline? Hvordan er personen å være sammen med?

Tar du medisiner for dette? Og hvordan hjelper medisinene deg om du tar det?

Vet det vel ikke heter borderline lenger etter hva jeg har hørt, men huska ikke det "nye" navnet!

Anonymous poster hash: 41c91...18c

Jeg har emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, borderline type. Jeg vil ikke si at diagnosen påvirker forholdet mellom meg og kjæresten noe særlig. Vi har ikke kranglet enda (men så har vi bare vært sammen i noen mnd da), og det er svært lite drama. Det er mange som tror at vi med den diagnosen lager mye drama og styr, og er i ustabile forhold, men sannheten er at vi er like forskjellige vi som alle andre mennesker. Jeg kjenner folk uten ulike diagnoser som lager mye mer drama rundt seg. Jeg er rolig, empatisk og tålmodig, og jeg er absolutt ikke noe sjalu. Jeg trenger litt tid for meg selv, men det gjør heldigvis kjæresten min også, så det går bra.

Jeg har også bipolar lidelse, og den gjør at jeg innimellom trenger innleggelser, men kjæresten min står stødig og venter på meg til jeg kommer ut igjen.

Den eneste måten sykdommen har påvirket kjærlighetslivet mitt på, er at jeg ikke klarte å være i forhold før, men det endret seg da jeg møtte han jeg er sammen med nå.

Anonymous poster hash: f5654...e44

[AnonymBruker]

Jeg har denne diagnosen og velger å være singel. Vil ikke utsette andre for min berg og dal bane-humør. Har hatt forhold, og de led. Selvskading "vokste"jeg av meg, men vet ikke alle slutter. Har vært singel i mange år, og det gjør meg faktisk mer stabil, for det er ro rundt meg. Jeg er flink sosialt ellers, det er i nære relasjoner jeg sliter! Vi med diagnose er jo forskjellige som alle andre, men vi har diagnosen av en grunn. Det er fellestrekk. Ville styrt unna.

Anonymous poster hash: f1baf...da8

[AnonymBruker]

Glemte å svare på medisiner.Bruker antideppresiva og noe å sove på (går ellers lett våken et døgn)

I de mer angstfylte periodene bruker jeg angstdempende. Ikke ofte, for normalt er jeg på topp og masse energi.

Anonymous poster hash: f1baf...da8

[solch]

Datet en med diagnosen. Nærtagen, mye av det man sier ble tolket feil. Blir kjempeirritert av ingenting. Tok dog ikke lange tiden igjen før han roer seg.

Fungerer helt fint i relasjoner til andre, oppegående, smart og sosial type som hater å lage drama.

Hadde han ikke sagt at han har diagnosen, ville jeg ikke engang tenkt over dette. Vi har prøvd å la det fungere i 4mnd nå, men han er så vinglete, og det er vanskelig å vite om i dag er en dag hvor han vil være kjæreste, kun ha sex, trenger en venn eller vil gjøre det slutt.

For å ikke snakke om at han alltid skal kommentere hver minste lille ting med meg som at; "du stiller så teite spørsmål, du er så lat, du er så uhøflig, hvorfor har du på deg den trusa, du er så teit som ikke har en hobby" og dette var bare gårsdagens kommentater.

Endret 8. mars 2014 av solch

[AnonymBruker]

Datet en med diagnosen. Nærtagen, mye av det man sier ble tolket feil. Blir kjempeirritert av ingenting. Tok dog ikke lange tiden igjen før han roer seg.

Fungerer helt fint i relasjoner til andre, oppegående, smart og sosial type som hater å lage drama.

Hadde han ikke sagt at han har diagnosen, ville jeg ikke engang tenkt over dette. Vi har prøvd å la det fungere i 4mnd nå, men han er så vinglete, og det er vanskelig å vite om i dag er en dag hvor han vil være kjæreste, kun ha sex, trenger en venn eller vil gjøre det slutt.

For å ikke snakke om at han alltid skal kommentere hver minste lille ting med meg som at; "du stiller så teite spørsmål, du er så lat, du er så uhøflig, hvorfor har du på deg den trusa, du er så teit som ikke har en hobby" og dette var bare gårsdagens kommentater.

Hvorfor gidder du? Tror du du skal greie å forandre han du, når terapeuter sjelden greier det?

Anonymous poster hash: 31feb...a2b

[AnonymBruker]

Har vært sammen med en i noen år da jeg var ung. Han var ustabil i humøret, dramatisk, nærtagende, selvfølelsen svingte veldig sånn at en dag kunne han føle seg som verdens mektigste og suverene fyr alle ville være som, og så kunne han føle seg verdiløs. Det verste var egentlig når han overførte de følelsene til meg, for det gjorde at han i perioder så på meg som verdiløs, og da slo han og drepte meg nesten. Han var intens, og skulle hele tiden være med meg. Etter periodene hvor han så meg som verdiløs skulle han plutselig gjøre opp for det, og da var jeg verdens beste. Veldig tendens til å skylde på meg for ting han selv gjorde, og se verden svart/hvitt. Han var god, jeg var ond, eller jeg var perfekt og han fortjente meg ikke. I periodene han så på meg som ond kunne han være vanvittig utspekulert og jævlig, sverte meg til andre og prøve å provosere meg så han kunne peke på meg og si "hun er gal". Tok meg mange år å bli meg selv igjen etterpå.

Senere har jeg datet noen med lignende problematikk, og avsluttet veldig raskt når de sidene kom til syne. Det er ikke verdt å gamble sitt eget liv og helse bare fordi man har følelser for noen.

Anonymous poster hash: 31feb...a2b

[AnonymBruker]

Litt på siden av HI, men vet noen hvordan man kan finne ut om man har denne diagnosen? Jeg er litt bekymret for at jeg kanskje har det, kan jeg spørre psykologen min om det? Vet at ingen her kan stille diagnoser men jeg er overfølsom, nærtagen, store variasjoner i humøret, følelsene for kjæresten min er veldig ustabile -vært mye drama i forholdet pga meg, generelt usikker på andre mennesker - om de liker meg osv, noen gange tenker jeg at familien min ikke liker meg lenger, henger meg opp i hvordan folk behandler meg - tar ting veldig personlig, følelser for andre svinger fort, selvtilliten min svinger veldig - fra at jeg føler meg bra og ser på positivt på fremtiden(sjeldent, men dog) til at jeg føler meg totalt mislykket og lite verdt, får av og til tomhetfølelse, veldig irritabel - farer opp for ingenting, rastløs til tider.

Ikke meningen å "kuppe" tråden, men håper noen vet hvor jeg kan finne ut av dette. Synes det er litt pinlig å skulle spørre psykologen min også..

Anonymous poster hash: 88d17...125

[AnonymBruker]

Litt på siden av HI, men vet noen hvordan man kan finne ut om man har denne diagnosen? Jeg er litt bekymret for at jeg kanskje har det, kan jeg spørre psykologen min om det? Vet at ingen her kan stille diagnoser men jeg er overfølsom, nærtagen, store variasjoner i humøret, følelsene for kjæresten min er veldig ustabile -vært mye drama i forholdet pga meg, generelt usikker på andre mennesker - om de liker meg osv, noen gange tenker jeg at familien min ikke liker meg lenger, henger meg opp i hvordan folk behandler meg - tar ting veldig personlig, følelser for andre svinger fort, selvtilliten min svinger veldig - fra at jeg føler meg bra og ser på positivt på fremtiden(sjeldent, men dog) til at jeg føler meg totalt mislykket og lite verdt, får av og til tomhetfølelse, veldig irritabel - farer opp for ingenting, rastløs til tider.

Ikke meningen å "kuppe" tråden, men håper noen vet hvor jeg kan finne ut av dette. Synes det er litt pinlig å skulle spørre psykologen min også..

Anonymous poster hash: 88d17...125

Du høres ut som en typisk borderliner. Så lenge du er åpen med psykologen om hvordan du oppfører deg og hva du føler, har det ingen betydning for behandlingen om dere snakker om diagnose eller ikke. Det er hva det er, uansett, og diagnosen har du, selv om han ikke nevner det for deg.

Anonymous poster hash: 31feb...a2b

[AnonymBruker]

jeg har EUP diagnosen men ikke borderline. Er i fast forhold og det fungerer veldig bra. Ja jeg svinger i humør, men går på en del medisiner som gjør at jeg ikke svinger like mye som jeg gjorde uten medisiner. jeg har perioder der jeg er dårlig, men det merker jeg veldig godt selv. og da kan jeg trekke meg litt tilbake. For meg og kjæresten min er komunikasjon nøkkelen til et bra forhold.

Anonymous poster hash: 325e1...2c7

[solch]

Hvorfor gidder du? Tror du du skal greie å forandre han du, når terapeuter sjelden greier det?

Anonymous poster hash: 31feb...a2b

Vil ikke forandre han heller. Han er verdens fineste og mest omsorgsfulle personen jeg vet om. Men av og til går det litt over stokk og stein. Tar meg ikke nær av det når han pirker på småting jeg gjør, eller når han furter fordi ikke ting ble slik han hadde forventet. Vet jo at det er sykdommen som "snakker"

Syns han er søt jeg. Hans evne til å gå fra å føle seg liten å ussel til å være en med masse selvtillit. Eller når han gjør drastiske endringer på utseendet. En del av han som gjør han til den han er, ville ikke vært forruten. Selv om det til tider er travelt.

[AnonymBruker]

Du høres ut som en typisk borderliner. Så lenge du er åpen med psykologen om hvordan du oppfører deg og hva du føler, har det ingen betydning for behandlingen om dere snakker om diagnose eller ikke. Det er hva det er, uansett, og diagnosen har du, selv om han ikke nevner det for deg.

Anonymous poster hash: 31feb...a2b

Tusen takk for svar. Dette er veldig skremmende å høre, samtidig som det hadde vært deilig med en bekreftelse på at jeg ikke bare er et "utskudd". Derfor vil jeg faktisk også ha en diagnose slik at jeg kan vite hva jeg kan gjøre for å forandre meg, om jeg trenger medisiner osv. Men skjønner veldig godt hva du mener. Lurer også på om noen vet hvordan det er å være gravid og ha barn når man har dette? Ser ikke for meg at jeg vil være den perfekte mor med disse personlige egenskapene, faktisk litt redd for hvordan jeg skal reagere når barnet vil irritere meg eller ikke gjøre som jeg vil pga bagateller. Har merket at jeg farer opp for den minste ting og som kan føre til fysiske "angrep".

Anonymous poster hash: 88d17...125