Jenter blir sjalu på bikkja...

[AnonymBruker]

Ok, for å komme med et annet synspunkt:

Jeg har vel ikke vært direkte sjalu, men jeg har følt meg nedprioritert på grunn av en hund. Min eks var veldig opptatt av sin hund. Hun ble alltid kalt kosenavn som vakker, nydelig, skjønn, romantisk (!?!) osv., såpass mye og på en måte som gjorde at jeg ble en smule ukomfortabel. Mye oftere enn det ble sagt noe pent om meg. Hunden måtte alltid spise samtidig som oss og det kunne ikke forbedredes på forhånd, for kjøttet måtte være nystekt, så jeg laget og satte frem middag til oss, som ble kald mens jeg ventet på at han skulle ta hånd om hunden. Vi kunne aldri finne på noe spontant for han ville ikke at hunden skulle være alene, den hadde pass på dagtid, så alt måtte planlegges lang tid i forveien for å finne en som kunne passe. Hundens ønsker ble alltid prioritert, den likte eksempelvis ikke å gå på tur uten at alle ble med, så derfor måtte jeg alltid bli med ut. Jeg kunne aldri lukke dører i leiligheten, for den måtte gå fritt hvor enn den ville. Osv. Osv. Osv. Det var ikke veldig plagsomt, men det hendte at det irriterte meg. Selvsagt tok jeg også hånd om hunden og passet på at den hadde det bra, men på et litt annet nivå. Min familie har også hund, som jeg i mange år hadde ansvaret for, så er vant med hunder. Jeg behandlet min bare mer som et dyr og mindre som en livspartner.

Tror det kommer litt an på hvordan du forholder deg til dyret.

Anonymous poster hash: 1cb13...89a

Eh? Hadde irriert meg grønn!

Har hund selv.

Anonymous poster hash: d611a...71c

[AnonymBruker]

Ts. Du må huske på at jenter som ikke er vant til hunder ikke skjønner og kan noe om dem. Kanskje de syns det er fornærmende å bli satt til side for en hunds behov? ;-)

Finn deg jenter som forstår greia!

Anonymous poster hash: d611a...71c

[Gjest stian86]

Min hund får både ligge i sofa og seng, men det betyr ikke at han ikke har grenser. Er så glad i han lille gutten min, men det hadde ikke betydd at jeg ikke kunne viet oppmerksomhet til jenter grunnet han. Så ts vist alle damer er sjalu på hunden bør du virkelig gå i deg sjøl, for då er det noe du gjør gale;-)

Endret 5. mars 2014 av stian86

[Gjest Blomsterert]

Min hund får både ligge i sofa og seng, men det betyr ikke at han ikke har grenser. Er så glad i han lille gutten min, men det hadde ikke betydd at jeg ikke kunne viet oppmerksomhet til jenter grunnet han. Så ts vist alle damer er sjalu på hunden bør du virkelig gå i deg sjøl, for då er det noe du gjør gale;-)

Hva sier jenter om at du har en hund i senga da? Som du kaller "lille gutten min"?

[AnonymBruker]

Ok, for å komme med et annet synspunkt: Jeg har vel ikke vært direkte sjalu, men jeg har følt meg nedprioritert på grunn av en hund. Min eks var veldig opptatt av sin hund. Hun ble alltid kalt kosenavn som vakker, nydelig, skjønn, romantisk (!?!) osv., såpass mye og på en måte som gjorde at jeg ble en smule ukomfortabel. Mye oftere enn det ble sagt noe pent om meg. Hunden måtte alltid spise samtidig som oss og det kunne ikke forbedredes på forhånd, for kjøttet måtte være nystekt, så jeg laget og satte frem middag til oss, som ble kald mens jeg ventet på at han skulle ta hånd om hunden. Vi kunne aldri finne på noe spontant for han ville ikke at hunden skulle være alene, den hadde pass på dagtid, så alt måtte planlegges lang tid i forveien for å finne en som kunne passe. Hundens ønsker ble alltid prioritert, den likte eksempelvis ikke å gå på tur uten at alle ble med, så derfor måtte jeg alltid bli med ut. Jeg kunne aldri lukke dører i leiligheten, for den måtte gå fritt hvor enn den ville. Osv. Osv. Osv. Det var ikke veldig plagsomt, men det hendte at det irriterte meg. Selvsagt tok jeg også hånd om hunden og passet på at den hadde det bra, men på et litt annet nivå. Min familie har også hund, som jeg i mange år hadde ansvaret for, så er vant med hunder. Jeg behandlet min bare mer som et dyr og mindre som en livspartner. Tror det kommer litt an på hvordan du forholder deg til dyret. Anonymous poster hash: 1cb13...89a

TS her.

Men den kan jeg forstå. Ikke kult å være i et forhold hvor man føler man ikke betyr noe.

Hunden får som regel noe mindre oppmerksomhet når jeg har dame. Allikevel må jeg passe på å dekke behovene til hunden.

Anonymous poster hash: 609b3...831

[AnonymBruker]

Du har nok et litt spesielt forhold til bikkja di. Har aldri hørt at noen blir sjalu på en hund. Viss flere har blitt det, bør du revurdere hvordan du behandler bikkja.

Anonymous poster hash: 81dcb...26b

spesielt forhold fordi man tar vare på hunden sin? det ts nevner her er slik alle hundeeiere burde gjøre. skaffer man seg dyr så får man ta vare på dem også

Anonymous poster hash: 06669...c94

[AnonymBruker]

Synes ikke forholdet ditt til hunden virker unormalt, TS, tror heller jentene du nevner mener at de skal ha din fulle og hele oppmerksomhet, og at alt skal handle om dem .- ellers bryr du deg ikke, nemlig

Jeg skriver det, fordi jeg selv vet hvordan det er. Nei, jeg har ikke blitt sjalu på en hund, men jeg kan merke sjalusi og reaksjoner når jeg føler meg nedprioritert (selv for små ting). Jeg har derimot lært meg at nei - det er faktisk IKKE kjæresten min sitt problem at jeg føler han burde prioritere meg mer (for han prioriterer meg VELDIG mye, og han fortjener virkelig å kunne gjøre litt andre ting også!). Jeg kan ikke stoppe de reaksjonene fra å komme, men jeg vet rent fornuftig at jeg ikke kan la det gå ut over han - vi har også snakket endel om det, slik at han er klar over at jeg vil han skal ignorere det hvis jeg blir sutrete for småting, for jeg tror helt ærlig at det er det eneste som hjelper (det høres sikkert merkelig ut at jeg har bedt han ignorere meg, men det gjelder de tilfellene der vi begge egentlig vet at jeg ikke har grnn til å reagere).

Når det er sagt; vi skal skaffe oss hund nå, og da tror jeg situasjonen blir litt omvendt

Anonymous poster hash: eca53...5d7

[AnonymBruker]

Synes ikke forholdet ditt til hunden virker unormalt, TS, tror heller jentene du nevner mener at de skal ha din fulle og hele oppmerksomhet, og at alt skal handle om dem .- ellers bryr du deg ikke, nemlig

Jeg skriver det, fordi jeg selv vet hvordan det er. Nei, jeg har ikke blitt sjalu på en hund, men jeg kan merke sjalusi og reaksjoner når jeg føler meg nedprioritert (selv for små ting). Jeg har derimot lært meg at nei - det er faktisk IKKE kjæresten min sitt problem at jeg føler han burde prioritere meg mer (for han prioriterer meg VELDIG mye, og han fortjener virkelig å kunne gjøre litt andre ting også!). Jeg kan ikke stoppe de reaksjonene fra å komme, men jeg vet rent fornuftig at jeg ikke kan la det gå ut over han - vi har også snakket endel om det, slik at han er klar over at jeg vil han skal ignorere det hvis jeg blir sutrete for småting, for jeg tror helt ærlig at det er det eneste som hjelper (det høres sikkert merkelig ut at jeg har bedt han ignorere meg, men det gjelder de tilfellene der vi begge egentlig vet at jeg ikke har grnn til å reagere).

Når det er sagt; vi skal skaffe oss hund nå, og da tror jeg situasjonen blir litt omvendt

Anonymous poster hash: eca53...5d7

Meg igjen - Forøvrig ville jeg virkelig likt en fyr som er skikkelig hundemenneske, og som lar hunden sove både i sofa og seng ;-) Har sett selv de tøffeste menn bli skikkelig myke når de kommer i kontakt med dyr, og det er faktisk utrolig sjarmerende

Anonymous poster hash: eca53...5d7

[AnonymBruker]

Meg igjen - Forøvrig ville jeg virkelig likt en fyr som er skikkelig hundemenneske, og som lar hunden sove både i sofa og seng ;-) Har sett selv de tøffeste menn bli skikkelig myke når de kommer i kontakt med dyr, og det er faktisk utrolig sjarmerende

Anonymous poster hash: eca53...5d7

Det er faktisk håp for meg allikevel, med andre ord?

Synd jeg ikke er klar for å date om dagen, ellers hadde jeg vurdert å stå frem med profil her .

Anonymous poster hash: 609b3...831

[AnonymBruker]

Det er faktisk håp for meg allikevel, med andre ord?

Synd jeg ikke er klar for å date om dagen, ellers hadde jeg vurdert å stå frem med profil her .

Anonymous poster hash: 609b3...831

Jepp, vi gale hundefolk liker å finne våre medmennesker. Når du er klar for å date syns jeg du skal melde deg inn din lokale hundeklubb og vips har du datingsted der ingen blir sjalu på hunden din - de forstår det nemlig

Anonymous poster hash: eca53...5d7

[AnonymBruker]

Jepp, vi gale hundefolk liker å finne våre medmennesker. Når du er klar for å date syns jeg du skal melde deg inn din lokale hundeklubb og vips har du datingsted der ingen blir sjalu på hunden din - de forstår det nemlig

Anonymous poster hash: eca53...5d7

Har vurdert det...

Hunden min hadde hatt veldig godt av det, for hun møter stort sett på sure hunder i nabolaget, noe som gjør at hun blir en smule sur selv :-P.

Eieren hadde sikkert hatt godt av litt dressur også :-P.

Anonymous poster hash: 609b3...831

[Alice123]

Ok, for å komme med et annet synspunkt:

Jeg har vel ikke vært direkte sjalu, men jeg har følt meg nedprioritert på grunn av en hund. Min eks var veldig opptatt av sin hund. Hun ble alltid kalt kosenavn som vakker, nydelig, skjønn, romantisk (!?!) osv., såpass mye og på en måte som gjorde at jeg ble en smule ukomfortabel. Mye oftere enn det ble sagt noe pent om meg. Hunden måtte alltid spise samtidig som oss og det kunne ikke forbedredes på forhånd, for kjøttet måtte være nystekt, så jeg laget og satte frem middag til oss, som ble kald mens jeg ventet på at han skulle ta hånd om hunden. Vi kunne aldri finne på noe spontant for han ville ikke at hunden skulle være alene, den hadde pass på dagtid, så alt måtte planlegges lang tid i forveien for å finne en som kunne passe. Hundens ønsker ble alltid prioritert, den likte eksempelvis ikke å gå på tur uten at alle ble med, så derfor måtte jeg alltid bli med ut. Jeg kunne aldri lukke dører i leiligheten, for den måtte gå fritt hvor enn den ville. Osv. Osv. Osv. Det var ikke veldig plagsomt, men det hendte at det irriterte meg. Selvsagt tok jeg også hånd om hunden og passet på at den hadde det bra, men på et litt annet nivå. Min familie har også hund, som jeg i mange år hadde ansvaret for, så er vant med hunder. Jeg behandlet min bare mer som et dyr og mindre som en livspartner.

Tror det kommer litt an på hvordan du forholder deg til dyret.

Anonymous poster hash: 1cb13...89a

Det der høres jo helt vit ut!

[AnonymBruker]

Nå har jeg kun lest første avsnittene.
Med tanke på at du sier at du vil ta deg av hundens BEHOV - sier at du ikke skjemmer bort hunden. Og dermed ser jeg ikke hvordan man kan bli sjalu på dette. Men nå er jeg også en engasjert hundeeier.

Da jeg kjøpte hund, kjøpte jeg også ansvar. Kan ikke bare la bikkja være alene eller stenge den fra all kontakt kun fordi jeg har besøk (med mindre besøket har allergi - men da strekker jeg meg faktisk så langt at jeg skaffer hundepass så langt det lar seg gjøre - i stedet for å ha den i bur/annet rom)

Og ganske enkelt - forstår ikke mulig partner dette, at hunden trenger selskap, tur og pleie - så må nok han vike. Men samtidig - tenker du på at mulig kjæreste også har behov? For å bli sett, satt pris på? Kanskje få involvert dem?

Jeg bruker å ta med mannfolket på tur med litt trening. Da skjønner de fort at hundehold for meg er noe jeg elsker. Og jeg tenker: er du sammen med noen du bryr deg om, liker du å se at de holder på med noe man elsker

Anonymous poster hash: 25c9e...e97

[AnonymBruker]

Det kommer ikke en eneste mann inn døra her uten at han elsker hunder og behandler dem som en del av familien. Var borti en som syntes jeg prioriterte hundene mere enn han, det ble et kortvarig forhold gitt!

Menn som er glad i dyr og som steller og duller for hunden sin, er noe av det fineste jeg vet

Anonymous poster hash: 56e4b...dc9

[Inwe]

Jeg hadde heller reagert negativt om du ikke hadde tatt deg av hunden.

Nå har jeg bare en katt da, men hans behov kommer forran alt annet. Han må ha mat, vann, ren do, lek og kos hver dag, og det må jeg jo sørge for at han får. Selvom katter krever mindre enn hunder vil han ikke bli nedprioritert når/om jeg begynner å date

Endret 5. mars 2014 av Inwe

[Gjest black nailpolish]

Så lenge du ikke er en av desse gærningene som ilegger bikkja all verdens menneskelige egenskaper og nærmest omtaler den som kona di, er du nok med feil jente dersom de blir sjalu. At noen er glad i dyra sine og tar godt vare på dem er bare positivt i mine øyne ^^

[Gjest crazycatlady]

Haha seriøst? Finn deg en annen date du. Å være glad i dyr og ta vare på dyrene sine er en god egenskap.

[Sylvari]

Må bare si, det bilde som ble valgt for debatten er utrulig nusselig.

[bella_]

Enig med at du må ha funnet "feil" jenter. Jeg ville likt deg ENDA mer hvis jeg så hvor glad du er i hunden :-) Å være dyrekjær er et stort pluss!

Edit: tenkte ikke over profilbildet mitt før nå, men det illustrerer svaret mitt enda bedre. Hehe.

Endret 5. mars 2014 av bella_

[AnonymBruker]

Whaaat. Både katten og bikkjen får komme oppi senga og sofaen her. Når jeg er ute og shopper får dyra vanligvis små gaver når jeg kommer hjem, samme når det er gubben som er ute og handler. Kan ikke huske sist jeg kjøpte en liten ting til ham, eller ham til meg!

De er nussedusse små bebisene osv. og det fungerer veldig bra for oss. Men så er vi jo veldig like der, vi vil ha samme hus regler for dyrene, liker å bortskjemme dem litt og baby-snakker dem opp i skyene.

Når vi var ny i forholdet snakket han en del om fine puse katten sin som eksen hadde tatt med seg når de flyttet fra hverandre. Må innrømme jeg følte en sjalusi stikk da, det var jo "deres" pus.. Men slo det heldigvis kjapt fra meg, og nå snakker vi og ler om alle dyra våre.

Høres litt crazy ut, men vi har veldig mye annet i livene våre og, ikke bare dyrene. Poenget er vel at man må være litt på samme bølgelengde for å komme overens i det hele tatt, samme hva det gjelder.

Anonymous poster hash: bdf88...81a