Rot er ok?

[Solstrålemamma]

Ble invitert til hagefest hos en venninne. Hadde ikke sett det nye huset og gledet meg. Etter litt kake og sosialt i hagen ble jeg med inn. Der lå det hauger av klær på gulvet, barneleker, bøker, poser osv. Måtte skyve det bort med benet for å gå innover i leiligheten. Hun fortalte uanfektet om huset. Mens JEG ble helt fjetret over alt rotet og følte meg som en prippen tante. Jeg liker nemlig å ha det ganske ryddig.

Spesielt om man får besøk... hun har to barn og høy utdanning og mann men ingen av familiemedlemmene viste initiativ til å rydde. På kjøkkenet stod oppvasken meterhøy og frokostrester stod på bordet. Ble helt fasinert. Sa ingenting men klarte ikke følge med i samtalen. Selv da jeg hadde lite barn hadde jeg det (faktisk) ganske ryddig. Er jeg en sær gammel tante? Barna har det bra men ærlig talt..her var det helt bomba. Faktisk ville noen beskrive det som vanvittig rotete på grensen til uhygienisk. Det er ellers en god venninne og vi deler en del verdier mm.

Er dette noe flere har opplevd? "Velkommen til gards, husk kart og kompass" ..

[magicpie]

Det gjør meg ingenting om det ikke er heelt ryddig hos de jeg er på besøk hos, men jeg hadde reagert om det hadde vært så ille som i ditt tilfelle, ja! Litt barneleker på gulver for eksempel er greit, men hvis det ser ut som en svinesti så begynner jeg å lure litt på de som bor der..

[Gjest Peanut]

Med én gang jeg leste, så tenkte jeg bare på det bildet her:

[Solstrålemamma]

Med én gang jeg leste, så tenkte jeg bare på det bildet her:

Rot.JPG

Grøss !!! Noen hakk bedre men noe i nærheten..

[AnonymBruker]

Har enkelte i min omgangskrets/familie som, jeg antar, ikke prioriterer eller ikke klarer å ha det ryddig. Bl a min svigerinne og bror.

Der blir man som oftest møtt av støvsugerslangen, som fyller hele gangen.

På badet ligger det skitne håndklær på gulvet og skittentøyet tyter ut av kurven og ofte ligger det på gulvet rundt den også. Vasken og toalettet ser man godt ikke ble vasket i går(eller forrige uke heller for den saks skyld).

Når de skal dekke på bordet til selskapet så er det et puslespill å finne nok

kopper/glass og bestikk til alle, for nesten alt er skittent.(oppvaskkum og oppvaskmaskin er fulle av skitne kopper). Blir så flau på deres vegne.

Hver gang blir jeg overrasket over at det går an å invitere til selskap og så være så uforberedt. Eller uforberedt er hun ikke, for hun disker opp med mat i mengder. Men for min del er en del av det å ha selskap å ha huset noenlunde i orden også.

Tror noe av problemet er at hun er veldig distre og har tusen prosjekt på gang til enhver tid og klarer/husker ikke å gjøre seg ferdig med noe før hun er i gang med noe annet. Dermed hoper rotet seg opp. Min bror er flink og tar et tak han også, men jobber en del, så han rekker over alt han heller.

Er veldig interessert i interiør og kjøper stadig nye møbler og interiørting, men det ser man ikke igjen i alt rotet.

Jeg å begrense tid sammen med de for jeg blir så stresset.

Jeg er er kontrollfreak og må ha oversikten og ting i orden. Ikke at det er strøkent hos oss heller til enhver tid. Men skal vi ha selskap så rydder og vasker jeg.

Anonymous poster hash: 30467...4d9

[AnonymBruker]

Huff ja, en skal vokte seg vel for å motta besøk om en har det rotete.

Anonymous poster hash: 9951a...7b1

[AnonymBruker]

Jeg hater å ha det interiørbloggryddig, men jeg shiner alltid litt før besøk. Det kan godt hende det ikke er støvsugd de siste dagene hos oss, at det står en skitten kjele i oppvaskkummen, noen skolebøker utover spisebordet og et par hundeleker på gulvet. Sånn til hverdags. Men om jeg inviterer til selskap fjerner jeg overfladisk rot. Det er dog ikke sikkert jeg tørker støv og vasker vinduer likevel...

Ditt tilfelle høres spesielt ut, men så lenge det ikke blir uhygienisk eller manisk samlesyke, så ville jeg bare gledet meg over at noen er mer rotete enn meg :D

Anonymous poster hash: 09247...bae

[cattleya]

Jeg blir så lettet når jeg kommer hjem til folk og de ikke har ryddet! Jeg tar det som et tegn på at de ser på meg som en nær venn eller familiemedlem de ikke trenger å holde en fasade for... Selvfølgelig er uhygienisk aldri behagelig, men litt hybelkaniner og en dunge med skittentøy, blir jeg stort sett fornøyd med og se. Og sånn er jeg jo selv også, det trenger ikke se striglet ut når min beste venninne eller mor kommer på besøk, jeg trenger ikke å imponere dem

[Hoppetaujenta]

Ikke`no problem. At folk trives i sitt hjem, er hovedsaken.

Folk har forskjellig stil og jeg finner det befriende ærlig om folk har det bomba i huset og tør å stå for det.

Neste gang jeg evt. skal på besøk, stiller jeg forberedt med liten spade, hodelykt og klatretau på ryggen.

Det er dem som bor der jeg skal besøke og ha det hyggelig med. Jeg er ikke en Thorbjørn Egnersk tante Sofie.

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker at det ser ut som at folk bor der, altsw...kopper, veske som henger her og der, sko litt halvveis i gangen... Om det er shina vet man jo uansett at det kun er overflatisk.

Anonymous poster hash: 83b4b...5d5

[Brunhilde]

Jeg liker å ha det ryddig, men om jeg kommer til folk som har det rotete så kunne jeg ikke brydd meg mindre. Deres rot, de som må rydde - jeg kan gå hjem der jeg har det som jeg liker best.

[Gjest Sitronen]

"Her er det rent nok til å beholde helsen, og rotete nok til å beholde hyggen" sto det på en veggtavle hos min bestemor.

Og det stemte.

[Ciara]

Tja, du har rot og du har rot.

Jeg synes det er befriende å komme hjem til folk hvor standarden er "Vi pleier å vaske husket en gang i uka, men nå er det tre dager siden". Dvs noen gjenstander på avveie, klær som ikke er hengt opp, en kjøkkenbenk som ikke er strøken. Det er omtrent bare hjemmekoselig.

Men hvis vi snakker om rot, som i "Vi har ikke tatt ukesvasken det siste året, det er stier mellom ting og klær som ligger på gulvet og gammel McDonaldsemballasje under sofaen", da blir jeg prippen gammel tante. Og synes synd på barn som må invitere venner hjem til et salig kaos, og synes synd på alle som må bruke så mye tid på å lete etter ting.

[hjertesukka]

Enig med Ciara om at det går en grense et sted. Det trenger ikke være strøkent, for all del, men når man må skreve over hauger med klær i gangen og ikke finner noen sitteplass i stuen, syns jeg det er gått over streken.

Var invitert til ei venninne til jul en gang, og da skjedde nettopp dette. Det var ikke koselig. På badet lå også en haug med halvskitne klær og håndklær i skjønn forening. Måtte rydde før jeg kunne dusje. Mulig jeg også er en prippen gammel tante da, men det er ofte rotete hos meg også - men jeg har som regel flere sitteplasser og fri bane til dusjen.

[Longgone]

Litt rot er ok! Selv liker jeg å ha det ryddig rundt meg og shiner på kvelden, men på dagtid ligger ofte en kleshaug på gulvet som venter på plass i vaskemaskinen, leker eller en grøtskål fra babyens frokost.

Var og fikset neglene hjemme hos en dame for noen uker siden og der var det bombet! Da hadde jeg blitt flau, jeg er et fasademenneeske og rydder alltid før jeg får besøk... Hvertfall av folk jeg ikke kjenner så godt.

[Gjest Whitestripes]

Tja, du har rot og du har rot.

Jeg synes det er befriende å komme hjem til folk hvor standarden er "Vi pleier å vaske husket en gang i uka, men nå er det tre dager siden". Dvs noen gjenstander på avveie, klær som ikke er hengt opp, en kjøkkenbenk som ikke er strøken. Det er omtrent bare hjemmekoselig.

Men hvis vi snakker om rot, som i "Vi har ikke tatt ukesvasken det siste året, det er stier mellom ting og klær som ligger på gulvet og gammel McDonaldsemballasje under sofaen", da blir jeg prippen gammel tante. Og synes synd på barn som må invitere venner hjem til et salig kaos, og synes synd på alle som må bruke så mye tid på å lete etter ting.

Signerer denne!

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan folk klarer å leve i en svinesti. Det vitner ikke bare om at man er rotete av seg, men uhygienisk også. En får jo ikke holdt det rent når det er så rotete overalt.

[AnonymBruker]

Jeg får selvgod slarvekjerring-vibber av TS her. Man har vært hjemme hos noen som hadde det SÅ rotete, altså, og dette rotet fikk man sett selv om man egentlig skulle være ute og så ble man sååå sjokkert så man måtte lage et innlegg om det på KG og spørre "om det er normalt". Ja, noen ganger har folk det kjemperotete. Det var et øyeblikksbilde du så der. Jeg skjønner ikke at dette gjorde så voldsomt inntrykk på deg.

Anonymous poster hash: 963bc...9db

[Gjest Mary Quant]

Jeg klarer ikke rot selv, men bryr meg ikke om hvordan andre velger å ha det.

Eller forresten. Jeg har 4 voksne barn som er flyttet hjemmefra og jeg har jo tilbudt meg å hjelpe dem med rydding noen ganger når jeg har vært på besøk De bare ler og sier at jeg har støv på hjernen ... og det har jeg muligens

[Schadenfreude]

Tja, du har rot og du har rot.

Jeg synes det er befriende å komme hjem til folk hvor standarden er "Vi pleier å vaske husket en gang i uka, men nå er det tre dager siden". Dvs noen gjenstander på avveie, klær som ikke er hengt opp, en kjøkkenbenk som ikke er strøken. Det er omtrent bare hjemmekoselig.

Men hvis vi snakker om rot, som i "Vi har ikke tatt ukesvasken det siste året, det er stier mellom ting og klær som ligger på gulvet og gammel McDonaldsemballasje under sofaen", da blir jeg prippen gammel tante. Og synes synd på barn som må invitere venner hjem til et salig kaos, og synes synd på alle som må bruke så mye tid på å lete etter ting.

Veldig enig i dette.

I det tilfellet TS beskriver ville jeg nok vært litt beskjemmet. Jeg har ingen problemer med at småbarnshjem ikke ser strøkne ut, men når det blir så ekstremt blir jeg litt satt ut. Jeg skjønner ikke at noen kan trives i sånne omgivelser?

Vi har det nokså ryddig, men med en ettåring i hus blir det mye duplo, bøker og andre leker strødd rundt. Duk og blomster på bordet er det også bare å glemme. Husvasken tar vi (som regel) en gang i uka, og kommer du uanmeldt mot slutten av uka vil du antagelig finne både smuler og hybelkaniner etter katten.

[wondergirl]

Vi kan også ha det ganske bomba til tider, med to småbarn og en mann som er ufattelig flink til å rote (jaja, jeg er ikke HELT uskyldig, jeg heller).

Forskjellen er at jeg ville nok ikke ha invitert folk hjem til meg når det så sånn ut. For da ville jeg ha blitt flau! Så jeg synes det er deilig å se at noen setter gjestfriheten over det å ha en perfekt fasade. Jeg blir både litt misunnelig og litt skadefro. For det er jo deilig å se at noen er mer rotete enn en selv?

Men det går såklart en grense. Hvis det er skikkelig inngrodd møkkete, er det jo ikke særlig trivelig å komme på besøk.