Gjest Sobril Skrevet 3. mars 2014 #1 Skrevet 3. mars 2014 (endret) Det har gått et par dager siden hun stod frem med sin historie, og jeg er forundret over at det ikke er opprettet noen tråd her på KG. Denne dama er beintøff, og fortjener all honnør for å ha gjort det enklere for andre å stå frem. Har DU opplevd overgrep, kjenner du noen som har blitt utsatt for overgrep - og hva føler du etter Rieber-Mohns avsløring?http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/overoeses-av-meldinger-fra-overgrepsofre/10137560/ Endret 3. mars 2014 av Sobril
AnonymBruker Skrevet 3. mars 2014 #2 Skrevet 3. mars 2014 Velger å svare som anonym. Jeg ble utsatt i 10 år fra jeg var 5-15 år. Lever med senskadene av det, enda jeg er 50 pluss. Har aldri hatt økonomisk anledning til å få den hjelpen jeg skulle hatt. Vært gift, men vært alene siden 1990. Tror eller vet at livet hadde vært lettere, hvis jeg hadde fått hjelp til å komme meg videre med profesjonell hjelp. Ble uføretrygdet som et resultat av overgrepene. Har dårlig selvbilde, tror det står hore i panna på meg. Vet at det IKKE var min skyld, jeg er et offer, men livet mitt blir aldri godt. Det er nok ikke bare meg, som ikke har hatt økonomi til å få den hjelpen hun har hatt tilgang på. Anonymous poster hash: d96a1...e96 3
Gjest Sobril Skrevet 3. mars 2014 #3 Skrevet 3. mars 2014 Det er selvsagt et økonomisk aspekt her, og råd til hjelp - i voksen alder. Jeg ser den. Men jeg tviler på at hennes ektemann var særlig bemidlet da de traff hverandre(?).
AnonymBruker Skrevet 3. mars 2014 #4 Skrevet 3. mars 2014 Jeg er 44 og ble misbrukt da jeg var 8 år til ca 11 års alderen. Sliter med senskader, lavt selvbilde og skam. Det er flott at folk tør stå frem slik som Rieber-Mohn. Anonymous poster hash: 57a8e...596 3
Gjest navnelapp Skrevet 3. mars 2014 #5 Skrevet 3. mars 2014 Det er selvsagt et økonomisk aspekt her, og råd til hjelp - i voksen alder. Jeg ser den. Men jeg tviler på at hennes ektemann var særlig bemidlet da de traff hverandre(?). Dei var skuleelevar begge to når dei møttest, så at dei gjekk i terapi vart nok betalt slik elevar og studentar får dekt terapi. Eg var sjølv ein kort tur innom studenthelsetenesta på blindern og snakka med fagfolk der midt på åttitalet, trur ikkje eg betalte noko særleg. Det som imponerer meg mest med Libe Rieber-Mohn er hennar vilje til å stå opp for seg sjølv. Det er utruleg flott å sjå. Og så har det nok enormt mykje å seie å ha ein mann som står last og brast med deg gjennom dei store stormane. Det som rørte meg mest var deira forhold, som virka så trygt og varmt. Eg håper dette gjer at fleire vågar å be om hjelp, både i situasjonen dei er i no og for hendingar som ligg langt tilbake i tid. 6
Gjest navnelapp Skrevet 3. mars 2014 #6 Skrevet 3. mars 2014 Velger å svare som anonym. Jeg ble utsatt i 10 år fra jeg var 5-15 år. Lever med senskadene av det, enda jeg er 50 pluss. Har aldri hatt økonomisk anledning til å få den hjelpen jeg skulle hatt. Vært gift, men vært alene siden 1990. Tror eller vet at livet hadde vært lettere, hvis jeg hadde fått hjelp til å komme meg videre med profesjonell hjelp. Ble uføretrygdet som et resultat av overgrepene. Har dårlig selvbilde, tror det står hore i panna på meg. Vet at det IKKE var min skyld, jeg er et offer, men livet mitt blir aldri godt. Det er nok ikke bare meg, som ikke har hatt økonomi til å få den hjelpen hun har hatt tilgang på. Anonymous poster hash: d96a1...e96 Psykolog går på eigenandelskort, og kostar dermed 2100 i året. Den som vil har råd. Det handlar om vilje og prioriteringar. 8
AnonymBruker Skrevet 3. mars 2014 #7 Skrevet 3. mars 2014 Psykolog går på eigenandelskort, og kostar dermed 2100 i året. Den som vil har råd. Det handlar om vilje og prioriteringar. Ikke de private som ikke har avtaler med det offentlige. Bor en i en liten by, så har en ikke så mange muligheter som de som bor i større byer. Det har nok blitt bedre nå enn det var i 70-80 åra. Anonymous poster hash: d96a1...e96 1
AnonymBruker Skrevet 3. mars 2014 #8 Skrevet 3. mars 2014 Tøff dame, men jeg ble også imponert over mannen hennes. Det er vanlig at overgrepsoffere gjør alt de kan for å støte folk bort fra seg for og "beivse" at ingen liker de, og jeg vet at veldig mange partnere ikke har orket å være der når overgrepsofferet har trengt de som mest. Anonymous poster hash: 83ad7...cc6 5
Gjest Kathakombine Skrevet 4. mars 2014 #9 Skrevet 4. mars 2014 Jeg har vært utsatt for overgrep samt annet i min oppvekst, kjente meg igjen i hennes historie selv om jeg har unngått rusmisbruk. Jeg har vært opptatt av å ha kontroll, over meg selv og over livet mitt. Liker ikke rus da det gjør at jeg mister kontrollen. Jeg har ikke vært sammen med så mange menn, har ikke hatt et utagerende sexliv og har brukt lang tid på å kunne nyte sex uten å koble meg vekk fra situasjonen. Har fått barn og heldigvis klart å la være å videreføre mine foreldres oppdragelsesmetoder, det har krevd stor bevissthet fra meg men det hjalp å flytte langt vekk fra min familie. Det beste som skjedde meg var at jeg flyttet hjemmefra, derfra har det bare gått oppover. Jeg har vært opptatt av å søke hjelp og ikke være et offer, å klare meg selv både økonomisk og ellers, jobbet mye med å finne trygghet i nære relasjoner til venner og kjærester. Det har viktig for meg å ikke la overgriperen vinne, hvis jeg hadde gått til grunne så hadde han vunnet. Det har vært en tøff jobb og den er ennå ikke over. Jeg nyter de seirene jeg får (over meg selv), gleden over å ha harmoniske og trygge barn. 2
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2014 #10 Skrevet 4. mars 2014 Psykolog går på eigenandelskort, og kostar dermed 2100 i året. Den som vil har råd. Det handlar om vilje og prioriteringar. Jeg blir jævlig provosert når jeg leser slikt. Da jeg begynte å snakke om overgrepene, fikk jeg en time på DPS, og det var mange måneders ventetid for å kunne komme til psykolog med avtale. Psykologen jeg endelig kom til hadde ikke peiling på overgrep og dro på en tre måneders ferie etter fem konsultasjoner. Da ble det ny ventetid og ny psykolog og ny runde med å fortelle om de vonde opplevelsene. Den nye psykologen var heller ikke i stand til å se sammenhengen mellom overgrepene og livssituasjonen min. Jeg hadde ikke råd til å betale for privat psykolog. Jeg var arbeidsudyktig pga all denne dritten. Joda, det handler om vilje og prioriteringer - hos myndighetene! Dra et annet sted med bedrevitenheten og bedritenheten din. Anonymous poster hash: 4fe8d...f68 11
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2014 #11 Skrevet 4. mars 2014 Jeg ble utsatt for overgrep av min far i barndommen. Er nå 28 år. Jeg kommer aldri til å ha et godt liv, det ødela han for mange år siden. Jeg har det konstant vondt. Har aldri hatt kjæreste, da jeg ikke skjønner at noen kan like meg. Jeg vil ha kjæreste og håper jeg finner lykken med en mann i fremtiden. Jeg har tatt utdannelse, og det er jeg stolt av. Ingen vet hva som har skjedd meg. Alle tror jeg er en glad og lykkelig person. Men det er jeg egentlig bare på overflaten. Skulle ønske at overgrepene aldri skjedde. Anonymous poster hash: f0d89...531 1
Gjest navnelapp Skrevet 4. mars 2014 #12 Skrevet 4. mars 2014 Jeg blir jævlig provosert når jeg leser slikt. Da jeg begynte å snakke om overgrepene, fikk jeg en time på DPS, og det var mange måneders ventetid for å kunne komme til psykolog med avtale. Psykologen jeg endelig kom til hadde ikke peiling på overgrep og dro på en tre måneders ferie etter fem konsultasjoner. Da ble det ny ventetid og ny psykolog og ny runde med å fortelle om de vonde opplevelsene. Den nye psykologen var heller ikke i stand til å se sammenhengen mellom overgrepene og livssituasjonen min. Jeg hadde ikke råd til å betale for privat psykolog. Jeg var arbeidsudyktig pga all denne dritten. Joda, det handler om vilje og prioriteringer - hos myndighetene! Dra et annet sted med bedrevitenheten og bedritenheten din. Anonymous poster hash: 4fe8d...f68 Eg er heilt einig i at psykologtilgang bør prioriterast høgare, og ein kan også møte motstand i prosessen med å få den hjelpa ein treng. Men grunnen til at ein klarer seg er at ein ikkje gir opp. I eit livsperspektiv er nokre månaders ventetid ikkje mykje, samtidig så opplever ein det som dramatisk når ein står midt oppi det. Dei som klarer seg er dei som faktisk held ut, og som ikkje gir seg i sitt krav om å få den hjelpa ein treng. 5
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2014 #13 Skrevet 4. mars 2014 Jeg er ikke utsatt, men vil bare si at jeg føler med all utsatte, ikke minst dem som ikke har følt nok nødvendig støtte fra omgivelsene til å orke å fortelle om det de er utsatt for. Jeg kjenner det gjør vondt å tenke på alle som rammes av denne dritten, for å si det veldig mildt. Og Libe R-M er det bare å ta av seg hatten for. Å legge hodet på blokka og fortelle om disse sterke detaljene på riksdekkende tv er flott gjort. Og for en mann hun har, han virker helt fantastisk. Selv om hun fremstår som en vellykket kvinne, som har alt på stell og støtte rundt seg, forsvinner jo ikke det hun ble utsatt for og opplevde da hun var barn. Historien blir hun ikke vitt, og den vil prege henne resten av livet. Å fortelle det til hele verden kan også være tøffere for henne enn hun går ut med offentlig. Anonymous poster hash: 736de...b3d 9
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2014 #14 Skrevet 4. mars 2014 * historien blir hun ikke kvitt, skulle det stå innlegg #13 Anonymous poster hash: 736de...b3d
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2014 #15 Skrevet 4. mars 2014 Eg er heilt einig i at psykologtilgang bør prioriterast høgare, og ein kan også møte motstand i prosessen med å få den hjelpa ein treng. Men grunnen til at ein klarer seg er at ein ikkje gir opp. I eit livsperspektiv er nokre månaders ventetid ikkje mykje, samtidig så opplever ein det som dramatisk når ein står midt oppi det. Dei som klarer seg er dei som faktisk held ut, og som ikkje gir seg i sitt krav om å få den hjelpa ein treng. Men hvorfor skal man måtte kjempe for å få den hjelpen man trenger? Jeg lurer på hvor mange selvmord og uføretrygder vi har med å gjøre fordi folk møter motstand i systemet og holdninger som dine. Å innrømme overfor seg selv hva man har vært utsatt for, er hardt nok. Anonymous poster hash: 4fe8d...f68 4
Gjest navnelapp Skrevet 4. mars 2014 #16 Skrevet 4. mars 2014 Eg stussar litt på at "holdninger som mine" skal vere eit problem. Poenget mitt er berre at ein må be om hjelp. Eg har folk veldig nær meg som har blitt utsatt for grove, gjentatte overgrep. Det som har berga dei er at dei har bedt om hjelp. Du kan ikkje vente på at nokon skal kome og finne deg. Du må ytre deg, forklare kva som skjedde. Allier deg med nokon du veit bryr seg om deg uansett først, og ta det derfrå. Nokre er ikkje sterke nok til å ta imot slikt, dei må ein forlate, dessverre. Dei som taklar det, som står ved sida di alltid, det er dei du må finne. Eg er den personen for ei venninne. Ho måtte vente lenge på å få psykolog, eg skulle sjølvsagt ønske det gjekk fortare, men det tok den tida det tok. I mellomtida var eg der for henne. Ein må finne si klippe i livet, og ta steg for steg derfrå. Eg prøver ikkje å rakke ned på nokon, eg prøver å beskrive ein metode for å redde seg sjølv. 6
Tøytigern Skrevet 4. mars 2014 #17 Skrevet 4. mars 2014 Jeg blir jævlig provosert når jeg leser slikt. Da jeg begynte å snakke om overgrepene, fikk jeg en time på DPS, og det var mange måneders ventetid for å kunne komme til psykolog med avtale. Psykologen jeg endelig kom til hadde ikke peiling på overgrep og dro på en tre måneders ferie etter fem konsultasjoner. Da ble det ny ventetid og ny psykolog og ny runde med å fortelle om de vonde opplevelsene. Den nye psykologen var heller ikke i stand til å se sammenhengen mellom overgrepene og livssituasjonen min. Jeg hadde ikke råd til å betale for privat psykolog. Jeg var arbeidsudyktig pga all denne dritten. Joda, det handler om vilje og prioriteringer - hos myndighetene! Dra et annet sted med bedrevitenheten og bedritenheten din. Anonymous poster hash: 4fe8d...f68 Dessuten er det faktisk ikke sånn at alle som går til psykolog kan "få behandling og bli bra igjen." Ikke alle har forutsetninger for å komme seg ovenpå, noen sinne. Ikke alle klarer å foreta den reisen Libe Rieber Mohn har foretatt opp fra ydmykelsen og elendigheten hun levde i og inn på Stortinget som elegant dame og ressursterk politiker. Så i mine øyne er det både/og, det at hun står fram. "Se på Libe Rieber Mohn. Hun greide det. Hvorfor klarer ikke jeg det samme?" DET er en belastning som mange nå må slite med og som vil gjøre at de ser enda mer ned på seg selv. Hun er varaordfører og sitter på TV og snakker. Ingen tegn på at hun har sniffa lim og levd sånn som hun har. Utad er hun selve bildet på vellykkethet i samfunnet. Og hun greier å stå fram og si noe fornuftig om det hun opplevde og si at "bitterhet ville bare skadet meg selv." Men det er slettes ikke alle som klarer det eller som greier å fungere i det daglige. Så nå må de ta imot blikk fra folk som har sett Libe og tenker at "bare man går til psykolog kan man jo bli varaordfører i Oslo." Noe som ikke er sant. Libe Rieber Mohn er regelen som bekrefter unntaket. En ekte løvetann. Ikke alle er det. Noen forblir en spire som ikke kom opp gjennom asfalten... 7
Tøytigern Skrevet 4. mars 2014 #18 Skrevet 4. mars 2014 Men hvorfor skal man måtte kjempe for å få den hjelpen man trenger? Anonymous poster hash: 4fe8d...f68 Sånn er helsevesenet i Norge skrudd sammen. 1
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2014 #19 Skrevet 4. mars 2014 Dessuten er det faktisk ikke sånn at alle som går til psykolog kan "få behandling og bli bra igjen." Ikke alle har forutsetninger for å komme seg ovenpå, noen sinne. Ikke alle klarer å foreta den reisen Libe Rieber Mohn har foretatt opp fra ydmykelsen og elendigheten hun levde i og inn på Stortinget som elegant dame og ressursterk politiker. Så i mine øyne er det både/og, det at hun står fram. "Se på Libe Rieber Mohn. Hun greide det. Hvorfor klarer ikke jeg det samme?" DET er en belastning som mange nå må slite med og som vil gjøre at de ser enda mer ned på seg selv. Hun er varaordfører og sitter på TV og snakker. Ingen tegn på at hun har sniffa lim og levd sånn som hun har. Utad er hun selve bildet på vellykkethet i samfunnet. Og hun greier å stå fram og si noe fornuftig om det hun opplevde og si at "bitterhet ville bare skadet meg selv." Men det er slettes ikke alle som klarer det eller som greier å fungere i det daglige. Så nå må de ta imot blikk fra folk som har sett Libe og tenker at "bare man går til psykolog kan man jo bli varaordfører i Oslo." Noe som ikke er sant. Libe Rieber Mohn er regelen som bekrefter unntaket. En ekte løvetann. Ikke alle er det. Noen forblir en spire som ikke kom opp gjennom asfalten... Jeg skjønner hvordan du tenker og skriver som du gjør, men tenk på at de færreste, uansett bakgrunn og livshistorie, ikke har oppnådd det samme som henne, rent karrieremessig og økonomisk. Sånn sett burde det vel ikke oppleves som et nederlag å høre hennes fortelling, tenker jeg. Hun fikk jo også en fantastisk støtte av Rune B., som tydeligvis har stått som en bauta i livet hennes. Det er nok de færreste som har hatt en sånn partner ved sin side. Det hun selv sier hun ønsker, er jo ikke å vise at man kan lykkes her i livet til tross for overgrep, men først og fremst å fjerne litt av skyldfølelsen, skammen og tausheten som veldig mange utsatte lider av. Hun mener også at overgrep skal tales i hjel, ikke ties i hjel, og at det er veldig viktig å formidle til utsatte barn og voksne at det ikke er dem, men overgriperen som er ansvarlig for det som skjer/har skjedd. Utsatte barn og voksne skal aldri være redde for å fortelle om det som skjer, fordi de føler skam, skyd og avmakt. Anonymous poster hash: 736de...b3d 8
AnonymBruker Skrevet 4. mars 2014 #20 Skrevet 4. mars 2014 Eg stussar litt på at "holdninger som mine" skal vere eit problem. Poenget mitt er berre at ein må be om hjelp. Eg har folk veldig nær meg som har blitt utsatt for grove, gjentatte overgrep. Det som har berga dei er at dei har bedt om hjelp. Du kan ikkje vente på at nokon skal kome og finne deg. Du må ytre deg, forklare kva som skjedde. Allier deg med nokon du veit bryr seg om deg uansett først, og ta det derfrå. Nokre er ikkje sterke nok til å ta imot slikt, dei må ein forlate, dessverre. Dei som taklar det, som står ved sida di alltid, det er dei du må finne. Eg er den personen for ei venninne. Ho måtte vente lenge på å få psykolog, eg skulle sjølvsagt ønske det gjekk fortare, men det tok den tida det tok. I mellomtida var eg der for henne. Ein må finne si klippe i livet, og ta steg for steg derfrå. Eg prøver ikkje å rakke ned på nokon, eg prøver å beskrive ein metode for å redde seg sjølv. Men kan du ikke lese? Jeg ba om hjelp, fikk det ikke, og når jeg først fikk det, var det til mer belastning enn hjelp. Og så var det det samme på nytt igjen. Til slutt ble belastningen med å være kasteball så stor at jeg slet mer med det enn med følgene av det jeg ble utsatt for. Venner som støtter er ikke nok. Og det er en ekstrabelastning når ansvaret skyves over på meg. Anonymous poster hash: 4fe8d...f68 7
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå