Håpløs gubbe!

[Gjest February]

Endel av slekta til kjæresten min reagerer ikke på det og de er ifra Nord Norge. Der kaller mannfolka dem for kjerringer. Jeg hadde ikke likt det, men det er tydeligvis ikke helt på viddene.

[AnonymBruker]

Bare et lite kontrollspørsmål her, TS:

Det du definerer som så seriøse problemer at du nå er på nippet til å gå... vet du om han oppfatter dette som problemer?

- eller om han tror det er en 'kvinne dille' som snart går over.

Du trenger ikke svare, men jeg lurer litt på hva slags problemer. Det er ofte litt enklere å prøve å gi litt hjelp dersom man vet litt mer.

TS her.

Tja.. her kunne jeg nevnt en del, men holder det å nevne at han har vært utro? Jeg kan være villig til å løse mye, men da må man prate sammen. Men du har kanskje rett - kanskje han ikke opplever det han har gjort som et "seriøst problem". Men det gjør jeg. Egentlig bør han jo være takknemlig for at jeg i det hele tatt vil prate, gå til familierådgivning og ikke bare smelte igjen døra og gikk.

Voksne folk med barn må kunne snakke om slike ting, det mener i hvertfall jeg. Vi er ikke 14 lengre.

Anonymous poster hash: 62495...39d

[jita]

Har han vært utro må han vise litt vilje til å ordne opp da. Det virker jo ikke som han bryr seg spesielt mye om deg eller forholdet deres.

[Havbris]

Lille-pus kom meg i forkjøpet med ekstraspørsmål. Og du har svart TS. Tja, hva skal jeg si? Hvis han ikke vil snakke om dette, og på den måten forhindre at du smeller igjen døra og går, så har du vel ikke mange valg. De fleste utroskapshistorier trenger å luftes i etterkant, og hvis han ikke vil være med på det så er jo også det et valg han gjør. Synd, siden han i realiteten har fått en sjanse, men det oppfatter han kanskje ikke - heller ikke at det han har gjort har noen konsekvenser. Du kan ikke velte et fjell TS!

[AnonymBruker]

Lille-pus kom meg i forkjøpet med ekstraspørsmål. Og du har svart TS. Tja, hva skal jeg si? Hvis han ikke vil snakke om dette, og på den måten forhindre at du smeller igjen døra og går, så har du vel ikke mange valg. De fleste utroskapshistorier trenger å luftes i etterkant, og hvis han ikke vil være med på det så er jo også det et valg han gjør. Synd, siden han i realiteten har fått en sjanse, men det oppfatter han kanskje ikke - heller ikke at det han har gjort har noen konsekvenser. Du kan ikke velte et fjell TS!

Godt sagt! Jeg kan ikke velte et fjell. Et taust fjell er akkurat hva han er.

Og jeg er enig med deg i at det å ikke snakke også er et valg. Akkurat det har jeg faktisk sagt til han.

Jeg hadde vel håpet at et voksent par, med barn, kunne snakke om vanskelig ting. Mitt ønske har vært å se om ekteskapet kunne berges. Men når han ikke vil snakke med meg direkte, eller på et familievernkontor med tredjeperson til stede, så vet jeg faktisk ikke hva mer jeg kan gjøre.

Det virker som han bare venter på at dette skal "gå over" av seg selv. Det skal ikke snakkes om, for da "finnes det ikke". Eller noe sånt. Men jeg har det jo vondt, men det bryr han seg tydeligvis ikke om.

Grunnen til at jeg skrev innlegget, var at jeg ville høre om noen hadde noen tips til hvordan få slike taus menn i tale, og til å få en slik mann til å forstå at om han ikke kommer meg i møte og kommuniserer, så ryker ekteskapet. Det ville være veldig trist for barna. Forstår ikke at han ikke ser det.

Anonymous poster hash: 62495...39d

[Havbris]

Har han alltid vært en taus mann eller er det akkurat nå at rullgardina har gått ned? HVis han alltid har vært taus mann så tror jeg ikke han vil bli mer åpen nå. Hvis situasjonen, slik den har blitt nå, har gjort at han har stengt igjen døra og ikke vil snakke, så får du heller sende han en mail og klargjøre betingelsene for en fortsettelse. Strutseatferd holder desverre ikke nå.

[AnonymBruker]

Har han alltid vært en taus mann eller er det akkurat nå at rullgardina har gått ned? HVis han alltid har vært taus mann så tror jeg ikke han vil bli mer åpen nå. Hvis situasjonen, slik den har blitt nå, har gjort at han har stengt igjen døra og ikke vil snakke, så får du heller sende han en mail og klargjøre betingelsene for en fortsettelse. Strutseatferd holder desverre ikke nå.

Han har alltid kjørt den tause stilen, stort sett i hvertfall. Har sendt han mail. Og brev. Han prøvd å formulere meg på en ikke-konfronterene måte for å unngå at han går i vranglås. Har bare sagt at dette er det viktig at vi snakker om. Men han går i vranglås likevel. Han har ikke svart på hverken mail eller brev.

Slik jeg ser det har jeg to valg - å bli i ekteskapet og godta at vi ikke snakker om problemene - eller å gå. Han har jo satt disse premissene med sin taushet. Begge deler er vanskelig.

Om vi ikke snakker om tingene, vil det nok vokse fram en veldig bitterhet hos meg, og det vil kanskje ødelegge forholdet på sikt uansett. Så derfor tenker jeg at eneste mulige redning er om vi fikk snakket ordentlig ut. Da kunne jeg kanskje forstå hvordan ting kunne skje, kanskje kunne vi komme nærmere hverandre, hva vet jeg. Har jo hørt at det har skjedd med andre. Men nå er vi veldig langt fra hverandre.

Anonymous poster hash: 62495...39d

[Gjest Runforit]

Når du sier gubbe ser jeg for meg en halv gammel 50 åring med måne og ølmage som sitter i god stolen og ser på sport

Who the f*** cares? Hva har det med problemstillingen å gjøre?

TS. Hadde jeg vært deg hadde jeg ikke holdt ut. Man må kunne snakke sammen og kommunisere om ting for at et forhold skal fungere. Jeg hadde gått videre og funnet en mann som er interessert i å jobbe med forholdet vårt.

[Gjest Lille-pus]

Han har alltid kjørt den tause stilen, stort sett i hvertfall. Har sendt han mail. Og brev. Han prøvd å formulere meg på en ikke-konfronterene måte for å unngå at han går i vranglås. Har bare sagt at dette er det viktig at vi snakker om. Men han går i vranglås likevel. Han har ikke svart på hverken mail eller brev.

Slik jeg ser det har jeg to valg - å bli i ekteskapet og godta at vi ikke snakker om problemene - eller å gå. Han har jo satt disse premissene med sin taushet. Begge deler er vanskelig.

Om vi ikke snakker om tingene, vil det nok vokse fram en veldig bitterhet hos meg, og det vil kanskje ødelegge forholdet på sikt uansett. Så derfor tenker jeg at eneste mulige redning er om vi fikk snakket ordentlig ut. Da kunne jeg kanskje forstå hvordan ting kunne skje, kanskje kunne vi komme nærmere hverandre, hva vet jeg. Har jo hørt at det har skjedd med andre. Men nå er vi veldig langt fra hverandre.

Anonymous poster hash: 62495...39d

Det er jo du som (kanskje) kjenner ham, TS.

Men, mener du nevnte i et tidligere innlegg i tråden at du lurte på om han egentlig trodde på deg når du fortalte (mine ord nå) at nå er det rett før du går, - fra ekteskap og mann og utroskap og alt som gjennom årene har blitt feid under teppet.

Dersom du virkelig mener det, så ville jeg vurdert å legge separasjonspapirene foran ham. Rett foran ham, med verbal beskjed om at "Jeg kan ikke fikse alt for oss alene, men jeg kan fikse noe for meg selv og barna dersom du ikke er interessert i å hjelpe til å få det vi hadde opp på beina igjen.

Så det er nå eller aldri. Vil du ha et fortsatt ekteskap med meg eller vil du være uten meg?"

Harde ord... og jeg ville ikke brukt dem før det var absolutt nødvendig, men jeg forstår deg nærmest slik som at det må såpass solid dose til for å kanskje få noensomhelt reaksjon utav ham.

Du trenger også å vite hva han vil... for å gi deg selv kraft til å bevege deg i den retningen som enten fører tilbake til en bra forhold eller ut i det ukjente (som ikke trenger være hverken skummelt eller vanskelig).

Til språkdebattantene: Jeg har rapportert avsporingen, jeg var lei av at dere splittet hår på langs og rotet til TS sin tråd.

[AnonymBruker]

Åh ts, jeg skjønner deg så godt! Jeg hadde en slik situasjon med min EKSmann selv. Det nyttet ikke å få han til å snakke. Han kom aldri og holdt rundt meg av egen fri vilje. Han tok aldri opp temaet oss. Og når jeg endelig tok ut skilsmisse, kunne han fortsatt ikke snakke om oss. Mye av godviljen jeg får fra han i dag er takket være at jeg bestemte meg for at ungene ikke skulle lide av skilsmissen.

Jeg tror det er mye bedre at du spør deg selv hva du vil gjøre, han kommer jo tydeligvis ikke til å forandre seg.

Anonymous poster hash: ba5c1...ddd

[Havbris]

Jeg er enig med Lille-pus. Det virker som han vil tie i håp om at det bare skal gå over av seg selv og dere kan gå videre. Som du skriver, så kjenner du jo til hans taushet fra før, men akkurat nå tror jeg ikke det holder. Dette må opp på bordet - hvis ikke er jeg redd dette blir en verkebyll mellom dere som på sikt ødelegger uansett. Det virker som du har prøvd alle innfallsvinkler og kanskje må du være så tydelig at du legger papirene på bordet foran han. Men som Lille-pus skriver, - du skal være helt sikker på at dette er et riktig kort å dra før du gjør det.

[AnonymBruker]

Det er jo du som (kanskje) kjenner ham, TS.

Men, mener du nevnte i et tidligere innlegg i tråden at du lurte på om han egentlig trodde på deg når du fortalte (mine ord nå) at nå er det rett før du går, - fra ekteskap og mann og utroskap og alt som gjennom årene har blitt feid under teppet.

Dersom du virkelig mener det, så ville jeg vurdert å legge separasjonspapirene foran ham. Rett foran ham, med verbal beskjed om at "Jeg kan ikke fikse alt for oss alene, men jeg kan fikse noe for meg selv og barna dersom du ikke er interessert i å hjelpe til å få det vi hadde opp på beina igjen.

Så det er nå eller aldri. Vil du ha et fortsatt ekteskap med meg eller vil du være uten meg?"

Harde ord... og jeg ville ikke brukt dem før det var absolutt nødvendig, men jeg forstår deg nærmest slik som at det må såpass solid dose til for å kanskje få noensomhelt reaksjon utav ham.

Du trenger også å vite hva han vil... for å gi deg selv kraft til å bevege deg i den retningen som enten fører tilbake til en bra forhold eller ut i det ukjente (som ikke trenger være hverken skummelt eller vanskelig).

Til språkdebattantene: Jeg har rapportert avsporingen, jeg var lei av at dere splittet hår på langs og rotet til TS sin tråd.

Den løsningen hjelper ikke hvis han er som min eks. Min eks ville ikke la meg gå, men han ville heller ikke ta noe ansvar for å kommunisere.

Anonymous poster hash: ba5c1...ddd

[AnonymBruker]

still deg spørsmålet kan du noen gang ha tillitt til han igjen , til at han ikke er utro igjen

jeg hadde ikke klart å stole på en mann som hadde sviktet tilitten min så grusomt,

og siden dere har barn og han er så unnvikende som han er så hadde jeg bedt han om å flytte ut,

kanskje leigd en leilihet i hans navn, flyttet hans ting dit inkludert hvert eneste klesplagg, når han da kommer hjem en dag får han beskjed at du bor ikke her lenger og gitt han en lapp med ny adresse og sakt at det er betalt en mnd leie og gitt beskjed om videre betaler du leien selv , og bedt han signere seperasjonspapirene

Anonymous poster hash: 29437...4ac

[AnonymBruker]

Ts her.

Takk for gode, seriøse svar!

For et par år siden (i en tøff periode, da jeg hadde oppdaget at han var forelsket i en annen) hentet jeg med hjem separasjonspapirer. Men jeg endte jo aldri opp med å ta ut separasjon, jeg er jo her ennå. Derfor tror jeg ikke det vil funke. Det blir litt sånn "ulv, ulv". Han tror ikke jeg virkelig mener det. Det eneste som nok kanskje ville fått han til å våkne, var hvis jeg faktisk fysisk flyttet ut. Å få han til å flytte er nytteløst.

Jeg har bestemt meg for å vente litt med å flytte ut. Men det er godt mulig jeg gjør det om ikke lenge. Foreløpig har jeg flyttet ut av soverommet og har bestemt meg for å endre et par ting han er vant til. F.eks har jeg alltid vært svært mye hjemme, takket mye nei til forespørsler fra folk jeg kjenner om å bli med ut på ting. Det har ikke vært noen spesiell grunn til det, men nå tenker jeg å være mye mer ute, mye mer borte fra han, ikke være så tilgjengelig for han hele tiden.

Jeg kommer også til å tilbringe mer tid på jobb. Jeg kommer til å bruke tid på meg selv, penger på meg selv, pleie mitt utseende og mine venner. Bli mer egoistisk rett og slett. Og "overse" han mest mulig. Kanskje merker han forandringen og blir usikker på hva som skjer? Dette tror jeg i hvertfall er siste mulighet jeg har til å "vekke" han - før jeg evt tar skrittet helt ut og flytter.

Anonymous poster hash: 62495...39d

[Havbris]

Høres ut som en lur strategi TS - det er du som kjenner han og den historien dere har. Vi på KG kan jo kun kikke inn gjennom et lite nøkkehull til det livet dere har hatt sammen. Hvis ikke denne strategien virker, så har du iallefall snudd alle stener. Da vet du at han ikke vil komme deg i møte.

[AnonymBruker]

Høres ut som en lur strategi TS - det er du som kjenner han og den historien dere har. Vi på KG kan jo kun kikke inn gjennom et lite nøkkehull til det livet dere har hatt sammen. Hvis ikke denne strategien virker, så har du iallefall snudd alle stener. Da vet du at han ikke vil komme deg i møte.

Jeg tror det at jeg "forandrer" meg kanskje kan gjøre han en smule usikker. Blir han usikker, så kan det vel være at han våkner litt. Det bør vel i hvertfall prøves før jeg går til det store skrittet å flytte. Jeg vet med meg selv at om jeg først flytter ut, så er dette helt, helt over, og da blir det ingen retur på meg. Vil heller ikke utsette barna for frem-og tilbake-flytting.

Ja, det jo jeg som kjenner han, slik du skriver Havbris. Og på et rart vis tror jeg han er nokså avhengig av meg - av å ha meg rundt seg. Så derfor har jeg tenkt å ikke være så mye rundt han på ei stund. Betraktelig mindre enn før.

Anonymous poster hash: 62495...39d

[Gjest Tekola]

Språkdebatten er skilt ut her

Bruken av ordet "gubbe" .

Tråden er i tillegg ryddet for avsporinger.

Tekola, mod.

[Montefalco]

Det er plenty av menn som ikke evner å kommunisere om viktige saker. Slike menn fortjener ikke annet enn å måtte leve i ensomhet.

Anonymous poster hash: 0b150...ff3

Fjernet sitert innhold.

Tekola, mod.

Du har rett i at det er en del menn som ikke kommuniserer godt. På den annen side er det også plenty av damer som gnåler og maser så mye at mannen ikke gidder å svare.