Psykisk og fysisk sliten

[AnonymBruker]

Er så sliten for tiden, lurer på om jeg kanskje har en mild depresjon ellerno. Det har vart en stund, men har vært værst den siste måneden. Forrige uke hadde jeg ferie, da satt jeg inne nesten hver dag. Ble ofte helt plutselig kjempetrist og begynte å gråte, uten at det var noen grunn til det. Føler meg stresset, blir lett irritabel og føler jeg må anstrenge meg for å le. Det føles bare falskt når jeg ler.. Selv om jeg nå trener kun 2-3 ganger i uken på skolen, er jeg mye mere sliten fysisk nå enn hva jeg var da jeg trente nesten hver kveld i januar. Hele denne uka har jeg hatt vondt i hodet. I natt fikk 8 timer søvn, men jeg er likevel ekstremt trøtt og hodepinen er verre enn den har vært hele uka. Moren min merker at jeg er sliten, og sier at det ikke er noe rart. Jeg forteller henne om situasjoner med venninner som gjør meg sliten, og hun mener det lille jeg trener på skolen er for mye. Matlysten min har blitt helt ekstrem, og jeg spiser mye mer enn jeg pleier. Med andre ord, jeg er helt utrolig sliten. Føler meg veldig trist, og har bare lyst til å legge meg å sove for alltid, eller reise langt, langt bort.

Hvordan kan jeg komme meg ut av dette? Jeg går forresten på en roaccutane-kur akkurat nå.. Lurer på om det kanskje kan ha en stor betydning, men det er absolutt ikke et alternativ å slutte på de..

Anonymous poster hash: 0e4be...2e3

[AnonymBruker]

Dytter litt, jeg..

Anonymous poster hash: 0e4be...2e3

[AnonymBruker]

Høres ut som om du har fått en mild depresjon (evt. en begynnende større depresjon). Går du på vgs? I så fall kan du kontakte rådgiver på skolen og fortelle hvordan du føler det, som kan sende deg videre til psykolog (det er gratis gjennom fylkeskommunen). Dersom du er student kan du gjennom de ulike samskipnadene får gode psykologtilbud. Det høres ut som om du har en kjip og tung periode, og da er det ofte viktig å snakke om dette for å forbedre situasjonen og finne ut hva som ligger bak.

Stor klem til deg!

Anonymous poster hash: 247da...dde

[AnonymBruker]

Tidligere var psykiske lidelser noe skambelagt, folk skjulte plagene og oppsøkte hjelp for sent. I dag er det mye mer fokus på psykiske lidelser. det er vra at flere får hjelp. Men nå få jeg nesten innteykk av at pendelen er sving den andre veien: Folk tror de har depresjon bare fordi de har litt motgang i livet. Bare livet er litt trist og grptt og man "bare" orker å trene 2-3 ganger i uka (hallo...), så er man psykisk syk.

Ærlig talt. Ta deg en prat med moren din, søk støtte i de som bryr seg om deg. La psykologplassene gå til de som virkelig trenger det. Du høres ikke deprimert ut, bare litt melankolsk. Livet går litt opp og ned for de fleste.

Anonymous poster hash: 3cbb1...dcf