Jeg elsker hunden min

[Dolly-Duck]

etter denne tråden ble jeg påminnet om hvor søt hunden min er, så idag sover vi i sje i sengen:)

[Gjest heihade]

Hehe, jeg tenkte det samme. Sitter og ser bort på to små pelsdotter som ligger og snorker ved siden av hverandre nå. Denne tråden ga meg lyst til å klappe sammen pc-en og slenge meg ned sammen med bikkjene.

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke poenget med å diskutere dette med noen som argumenterer med dette, men jeg skal svare likevel for å se om du klarer å komme med noe bedre neste gang. Å bruke "mentalt syk" som en fornærmelse mot noen som har en annen oppfattelse av ting enn det du har og som drar en sammenligning som ikke kan.. ja, sammenlignes tyder ikke akkurat på god argumentasjonsteknikk eller -forståelse. Nei, jeg elsker ikke gullfisken min. Men hunder kan man elske. For slik som mennesker blir glad for å se deg, blir hunder det. Og slik som man er i fysisk kontakt med mennesker er man det med hunder. Gullfisken min avhenger ikke av at jeg er kjærlig og god mot den for å ha et godt liv - så lenge den får maten sin. Hunder, derimot, skal leve med deg. Jeg lever ikke i gullfiskbollen med fiskene. Men jeg lever i samme hus som hundene.

Jeg ser hva du prøver på. Enten så er du et troll eller så er du elendig til å argumentere og må ty til dårlige metaforer og sammenligninger og irrelevante fornærmelser for å prøve å få overtaket.

Jeg hadde kanskje brydd meg om å høre på din mening hvis du hadde en bedre måte å få den frem på. For akkurat nå er det vanskelig å ta deg seriøst, da du faktisk, i mitt hode, er en veldig ung gutt eller jente som har sneket deg til datatilgang på mørkeste natta mens mamman din ligger og sover. Enten det, eller så er du bare et mindre begavet voksent menneske.

Her har vi et klassisk eksempel på Ad Hominem! Du innser dine egne argumentasjonstekniske begrensninger, og angriper derfor personen isteden!

Men jeg skal svare, selv om du bryter grunnleggende diskusjonskotyme. "Mentalt syk" ble ikke brukt som en fornærmelse, men som en diagnostistikk. Blant psykologer blir det tolket som et stort faresignal om pasienten opplever kunstig sterke følelser eller bånd ovenfor en ikke menneskelig skapning.

Videre differensierer du mellom en gullfisk og en hund. Hvor får grensen? Gullfisken svaier med halen, akuratt som hunden. Gullfisken er avhengig av mat, akuratt som hunden. Gullfiskens livskvalitet øker om du tar den opp iblant og stryker den over ryggen, akuratt som hunden. Men ingen av dem avgår med døden om du ikke gjør dette. Jeg synes helt enkelt at det er ganske graverende hvordan du leker "gud", og hever et liv over et annet. Skamme seg skulle du!

Beskyldninger om troll etc. Ja nevnte jeg Ad Hominem? Her bør moderator gå inn og få stoppet galskapen.

Anonymous poster hash: 79628...fd0

[Gjest stian86]

Her har vi et klassisk eksempel på Ad Hominem! Du innser dine egne argumentasjonstekniske begrensninger, og angriper derfor personen isteden!

Men jeg skal svare, selv om du bryter grunnleggende diskusjonskotyme. "Mentalt syk" ble ikke brukt som en fornærmelse, men som en diagnostistikk. Blant psykologer blir det tolket som et stort faresignal om pasienten opplever kunstig sterke følelser eller bånd ovenfor en ikke menneskelig skapning.

Videre differensierer du mellom en gullfisk og en hund. Hvor får grensen? Gullfisken svaier med halen, akuratt som hunden. Gullfisken er avhengig av mat, akuratt som hunden. Gullfiskens livskvalitet øker om du tar den opp iblant og stryker den over ryggen, akuratt som hunden. Men ingen av dem avgår med døden om du ikke gjør dette. Jeg synes helt enkelt at det er ganske graverende hvordan du leker "gud", og hever et liv over et annet. Skamme seg skulle du!

Beskyldninger om troll etc. Ja nevnte jeg Ad Hominem? Her bør moderator gå inn og få stoppet galskapen.

Anonymous poster hash: 79628...fd0

har du tatt pillen din i dag? Beklager at eg spør, men denne sammenligningen du holder på med og sitte diagnoser på folk som elsker hunden sine er ikke særlig normalt. Endret 16. mars 2014 av stian86

[Dolly-Duck]

mental syk, når du snakker om mennesker som er glad i dyrene er en fornermelse jo!

[Gjest heihade]

Her har vi et klassisk eksempel på Ad Hominem! Du innser dine egne argumentasjonstekniske begrensninger, og angriper derfor personen isteden!

Men jeg skal svare, selv om du bryter grunnleggende diskusjonskotyme. "Mentalt syk" ble ikke brukt som en fornærmelse, men som en diagnostistikk. Blant psykologer blir det tolket som et stort faresignal om pasienten opplever kunstig sterke følelser eller bånd ovenfor en ikke menneskelig skapning.

Videre differensierer du mellom en gullfisk og en hund. Hvor får grensen? Gullfisken svaier med halen, akuratt som hunden. Gullfisken er avhengig av mat, akuratt som hunden. Gullfiskens livskvalitet øker om du tar den opp iblant og stryker den over ryggen, akuratt som hunden. Men ingen av dem avgår med døden om du ikke gjør dette. Jeg synes helt enkelt at det er ganske graverende hvordan du leker "gud", og hever et liv over et annet. Skamme seg skulle du!

Beskyldninger om troll etc. Ja nevnte jeg Ad Hominem? Her bør moderator gå inn og få stoppet galskapen.

Anonymous poster hash: 79628...fd0

Du snakker om ad hominem. Har du helt glemt hvem som prøver å diagnosere andre mennesker her som psykisk syke basert på deres kjærlighet til deres dyr? Jeg tror du bør være forsiktig med å slenge rundt deg med argumenterer som er like gyldige når de sendes i retur.

Det er godt mulig at noen psykologer ville diagnosere en pasient på grunnlag av kjærlighet for dyr. Det er også viktig å få med at de aller, aller fleste psykologer vil prise og se på evnen til å vise kjærlighet, selv for mindre komplekse skapninger enn mennesker, som noe positivt. Hvis du først skal blande inn psykologiske diagnoser, hvorfor ikke nevne at noen av de første kjennetegnene vi har på psykopater er at de mishandler dyr som små barn? Det er kanskje irrelevant sier du - men like relevant (irrelevant?) som de diagnosene du selv prøver å stille. Kjærlighet er noe godt. Det å vise affeksjon er et sunnhetstegn - om det så er rettet mot noe som du anser som uverdig. For ikke å nevne at de som er villige til å spre om seg med kjærlighet får mye mer glede ut av omverdenen enn de som tviholder på den slik som du gjør og ikke ser noe poeng i å bli glad i noe som går på fire bein.

Grensen går der jeg beskrev den. Leste du ikke innlegget mitt godt nok? Du nevner likhetstegn - ALT har likhetstegn. Det vi diskuterte er forskjellen, noe jeg ga eksempler på. På samme måte som du prøver å sammenligne en fisk og en hund kan jo jeg sammenligne en hund og et menneske og bruke ditt argument i mot deg igjen.

Det du sier om at jeg leker gud og setter liv over andre blir igjen latterlig, når dette er nettopp det samme du gjør selv ved å sette mennesker over dyr. Jeg setter hunder over gullfisk. Du setter mennesker over dyr. Da er vi begge Gud da? Skamme seg skulle vi vel begge to da, tenker jeg.

--

Nå stikker jeg og legger meg med hundene. De skal få nattanuss på snuten og jeg skal fortelle dem en gang til at jeg elsker dem. Rykker sikkert litt i sinnarynka hos deg nå, men jeg ville ikke vært det foruten - om du så mener jeg burde blitt innlagt og stroppet fast fordi jeg gjør noe så vannvittig som å tillate meg selv å bli glad i skapninger på fire bein.

Endret 16. mars 2014 av heihade

[AnonymBruker]

har du tatt pillen din i dag? Beklager at eg spør, men denne sammenligningen du holder på med og sitte diagnoser på folk som elsker hunden sine er ikke særlig normalt.

Det som ikke er normalt her er denne ubegrensede kjærligheten enkelte virker å ha ovenfor et dyr.

mental syk, når du snakker om mennesker som er glad i dyrene er en fornermelse jo!

Rull inn a Dolly, la de voksne snakke.

Du snakker om ad hominem. Har du helt glemt hvem som prøver å diagnosere andre mennesker her som psykisk syke basert på deres kjærlighet til deres dyr? Jeg tror du bør være forsiktig med å slenge rundt deg med argumenterer som er like gyldige når de sendes i retur.

Det er godt mulig at noen psykologer ville diagnosere en pasient på grunnlag av kjærlighet for dyr. Det er også viktig å få med at de aller, aller fleste psykologer vil prise og se på evnen til å vise kjærlighet, selv for mindre komplekse skapninger enn mennesker, som noe positivt. Hvis du først skal blande inn psykologiske diagnoser, hvorfor ikke nevne at noen av de første kjennetegnene vi har på psykopater er at de mishandler dyr som små barn? Det er kanskje irrelevant sier du - men like relevant (irrelevant?) som de diagnosene du selv prøver å stille. Kjærlighet er noe godt. Det å vise affeksjon er et sunnhetstegn - om det så er rettet mot noe som du anser som uverdig. For ikke å nevne at de som er villige til å spre om seg med kjærlighet får mye mer glede ut av omverdenen enn de som tviholder på den slik som du gjør og ikke ser noe poeng i å bli glad i noe som går på fire bein.

Grensen går der jeg beskrev den. Leste du ikke innlegget mitt godt nok? Du nevner likhetstegn - ALT har likhetstegn. Det vi diskuterte er forskjellen, noe jeg ga eksempler på. På samme måte som du prøver å sammenligne en fisk og en hund kan jo jeg sammenligne en hund og et menneske og bruke ditt argument i mot deg igjen.

Det du sier om at jeg leker gud og setter liv over andre blir igjen latterlig, når dette er nettopp det samme du gjør selv ved å sette mennesker over dyr. Jeg setter hunder over gullfisk. Du setter mennesker over dyr. Da er vi begge Gud da? Skamme seg skulle vi vel begge to da, tenker jeg.

Nå ror du deg bort. Ja psykologer vil se med positive øyne på evner til å vise kjærlighet, om dette var en person som virket å mangle empati. Men dette handler jo om noe helt annet. Her snakker vi ikke om å vise kjærlighet, men heller å ha en sykelig nærmest forelskelsesfølelse ovenfor en skapning som til syvende og sist bare er et dyr. Mennesker og dyr er to forskjellige ting. Å ikke innse dette er ekstremt faretruende! Alarm Alarm!

Nei du er helt klart noe for deg selv. Mennesker er over dyr. Mennesker er mennesker, og dyr er dyr. Jeg tror helt seriøst at du ville hatt godt av en psykologtime. Absolutt ikke vondt ment, men her er det enkelte mekanismer i ditt hode som er riv ruskende gale!

Anonymous poster hash: 79628...fd0

[Gjest stian86]

Det som ikke er normalt her er denne ubegrensede kjærligheten enkelte virker å ha ovenfor et dyr.

Rull inn a Dolly, la de voksne snakke.

Nå ror du deg bort. Ja psykologer vil se med positive øyne på evner til å vise kjærlighet, om dette var en person som virket å mangle empati. Men dette handler jo om noe helt annet. Her snakker vi ikke om å vise kjærlighet, men heller å ha en sykelig nærmest forelskelsesfølelse ovenfor en skapning som til syvende og sist bare er et dyr. Mennesker og dyr er to forskjellige ting. Å ikke innse dette er ekstremt faretruende! Alarm Alarm!

Nei du er helt klart noe for deg selv. Mennesker er over dyr. Mennesker er mennesker, og dyr er dyr. Jeg tror helt seriøst at du ville hatt godt av en psykologtime. Absolutt ikke vondt ment, men her er det enkelte mekanismer i ditt hode som er riv ruskende gale!

Anonymous poster hash: 79628...fd0

og være glad i sine dyr er faktisk veldig normalt. Om man ikke er det så var det noe som gikk feil i oppveksten. Mkn niese på 7 år er kjempe glad i sitt marsvin. Rimelig normalt er det. Så syns du ska slutte og fortelle oss dyre eiere ka som er normalt og ikke normalt. En ting er no sikkert, den måten du holder på og leke psykolog og lege og alt er ganske så unormalt.

[AnonymBruker]

og være glad i sine dyr er faktisk veldig normalt. Om man ikke er det så var det noe som gikk feil i oppveksten. Mkn niese på 7 år er kjempe glad i sitt marsvin. Rimelig normalt er det. Så syns du ska slutte og fortelle oss dyre eiere ka som er normalt og ikke normalt. En ting er no sikkert, den måten du holder på og leke psykolog og lege og alt er ganske så unormalt.

Det er normalt å ønske det beste for sine dyr. Men å nærmest innlede et kjærlighetsforhold til dyr er riv ruskende galt, og ekstremt unormalt. Selvfølgelig vil barn ha et litt annet forhold til dyr enn hva voksne mennesker BØR ha.

Jeg er bare behjelpelig med å påpeke at det her er en og annen personen med litt innskrumpet hjernefunksjon som kunne hatt godt av en time med psykolog. Og du, Stian, er nok intet unntakt.

Anonymous poster hash: 79628...fd0

[Gjest stian86]

Det er normalt å ønske det beste for sine dyr. Men å nærmest innlede et kjærlighetsforhold til dyr er riv ruskende galt, og ekstremt unormalt. Selvfølgelig vil barn ha et litt annet forhold til dyr enn hva voksne mennesker BØR ha.

Jeg er bare behjelpelig med å påpeke at det her er en og annen personen med litt innskrumpet hjernefunksjon som kunne hatt godt av en time med psykolog. Og du, Stian, er nok intet unntakt.

Anonymous poster hash: 79628...fd0

haha, du er ikke riktig god du :-) den rollen du tar på deg som behjelpelig og skal henvise folk til psykolog er typisk sånn psykisk syke holder på. De tror jo alle andre rundt de er syk, sånn som du holder på. I hele tatt at du bruker krefter på dette sier jo mye om deg.

[Jens]

Sånt som dette synes jeg bare er trist. Hva vil du med hund, egentlig?

Det er ikke sikkert at det gjør deg til en dårligere eier, for hva vet vel jeg, men jeg synes dyr som man tar til seg fortjener å bo hos noen som har kjærlighet for dem og viser det.

Jeg kom nettopp hjem fra jobb. Det første som møter meg når jeg går inn døra er den lille hunden min som har hørt at jeg parkerte bilen og vred om nøkkelen. Hun har så lyst til å kose og hilse. Og når jeg setter meg i sofaen kommer hun trippende etter meg. Først krøller hun seg sammen til en ball på fanget mitt og sovner. Så, når jeg skifter stilling og legger meg på siden for å se på TV, så kryper hun godt inntil meg og sovner i armkroken min. Hun er så glad i meg og vil ikke noe mer i livet enn å ligge inntil meg.

Om jeg kunne hatt henne uten å elske henne tilbake? Nei. Da hadde jeg latt noen andre få henne, som kunne satt så mye pris på hennes selskap som hun gjør på mitt. Det beste en hund vet er å få være med eieren sin. Så klart spiller det en liten rolle at hun setter pris på å bli matet og å bli tatt ut på tur. Men når hun er sliten og trøtt og magen er full, og hun fremdeles, aller mest foretrekker å ligge, litt ubehagelig, klint inntil meg og kjenne at jeg er der - ja, da er jeg ikke i tvil om at dyr føler kjærlighet de og.

Så nei. Det kunne aldri falt meg inn å la et dyr bli så glad i meg og la de bo hos meg i langt over ti år uten å elske dem.

Du syns det er trist at jeg ikke elsker hunden min og mener på grunnlag av dette at vi burde gi henne bort?

God bedring til deg.