Uten en rød tråd

[Ciara]

Jeg får litt dårlig samvittighet her for å gi et inntrykk av at de fleste kvelder er sånn, for det er det ikke. Jeg bare er skjør i sjel og perspektiv og innbiller meg at "dette går aldri over"(akkurat som når jeg gikk over termin og gikk bananas i hodet). Det lure med dovasking/baking osv er at(dersom du samtidig bruker ørepropper) så gir det faktisk en pause fra hyling - hvilket man trenger for survival.

Jeg holder på å lese boken til hun derre Helena Brodtkorp nå, og jeg har lest halvparten fordi den var så.......hva skal jeg si? Den er morsom, og man kjenner seg igjen i mye.

Jeg har jo ikke vært i nærheten av å ha en kolikkunge, men hun beskriver mye følelser og tanker(og ikke minst har jeg og sittet endel ganger på den trikken, på den helsestasjonen og gått i de samme gatene) som man bare kjenner seg så igjen i.

Likte kapittelet med "nesting, bedre kjent som kjøpefest" - man trenger liksom tusen ting i ren desperasjon, det er faen så dyrt å få barn når de ikke sovner/spiser/oppfører seg som babyer i realiteten sjeldent gjør.

Jeg ser også hvorfor du mistenkte at det var meg en liten periode, jeg har tenkt alt det hun tenker med akkurat de samme ordene

Jeg mistenker dessuten at hun må ha trålet KG - hvor ellers finner man svar på alle babyspørsmål og en god samling fullstendig koko damer som har ekstreme meninger?

Søtingen Det er så koselig når man merker unger trives i ens selskap - og nesten prater dobbelt i ren trivselseufori.

Hæhæ......æh. Helga gikk ikke noe bedre, faktisk gikk den rett en viss plass. Dvs: Det er bare meg som er ekstremt dårlig mammamateriale på trøstesløse babyer, jeg fikk tilgomed skjæring i hjertet av å høre en ikke så liten baby grine idag når jeg stod i kaffekø på Sagene(og alle som har vært på Sagene vet jo at det kryr av unger til enhver tid, så man burde jo ha vennet seg til babyhyl, men nei). Den var egentlig relativt fornøyd, bare utålmodig matmessig(og fikk for all del mat asap, så led ingen nød akkurat), likevel tar jeg meg i å stadig kikke ut på den som om den var min egen og gråt sårt etter mammaen sin Jeg er skada for lifetime

Jeg tror vi fant ut av hva hylingsen kom av; tenner. En liten søt tann vi har sett såvidt under der i noen dager, den er nå synlig. Helga har iallefall vært solid skilsmisseprevensjon

"Skjør i sjel og perspektiv" - for en treffende formulering! Hvem har vel ikke vært der! Men det blir bedre, jeg lover Plutselig er de blitt litt større, og man skjønner at alt går over. Og at det faktisk kan gå over fra den ene dagen til den andre. Som trassefasen til Eldstemann, som gikk fra å være ekstremt slitsom til bortevekk på null tid. Merkelige greier.

Tenner, ja! Det er alltid greit når man skjønner hva hyling kommer av. Håper han har mindre vondt nå

Herlig lesning her! Dere skravler så mye! Men jeg sukker, smiler, og gliser for meg selv, så det er bra underholdningsverdi i dagboka di!

Og så må jeg kommentere litt...

#Den samtalen du hadde med mannen var genial, kjente meg bra igjen der.

#oppned-metoden funka aldri for oss, ungen begynte å hyle hysterisk bare han merka at jeg senka han nærmere senga! Kapitulerte til slutt og amma han i søvne til han var 8/9 mnd. Prøvde å dra ut puppen litt tidligere for hver gang.

#den mammaboka av helene ettellerannet må jeg lese!

#Allis, har savna deg!

#Kjøp deg den cardiganen, du fortjener det! Jeg sverger til funaki jeans, hadde de jeg har i skapet bare passet så...

#Gutten min har hatt barnehagestart i dag, han har nok veldig godt av det, han er jo 22 mnd,men mammahjertet blør, han har blitt så stoooor. Snufs!

Så bra

Opp/ned: Ja, det er forskjellig. Og jeg forstår uansett ikke denne skrekken for at barna skal sovne med puppen. Hva så? Det er da ingen som fortsatt gjør det når de er fire år uansett? :klø:

Funaki jeans? Må Google.

Masse lykke til med barnehagestart!

[Vera Vinge]

Å, jeg kjenner igjen nostalgi i presens. Spesielt etter at yngstemann dukket opp. Eldstegutten har dessuten vokst av seg en

god del "valpefett" i sommer og er på vei til å bli en liten stankelbein i forhold. Og det er overraskende vemodig at han snart er ute av de første småbarnsårene.

På den annen side, betyr det også lange, gode samtaler og flere verbal kjærlighetserklæringer, så jeg klager jo ikke heller.

[Ciara]

Å, jeg kjenner igjen nostalgi i presens. Spesielt etter at yngstemann dukket opp. Eldstegutten har dessuten vokst av seg en

god del "valpefett" i sommer og er på vei til å bli en liten stankelbein i forhold. Og det er overraskende vemodig at han snart er ute av de første småbarnsårene.

På den annen side, betyr det også lange, gode samtaler og flere verbal kjærlighetserklæringer, så jeg klager jo ikke heller.

Kjenner meg igjen! Eldstemann har blitt en strek. En rask liten guttekropp med tynne armer og bein. Han har litt bollekinn igjen da, måtte han ha det leeeeenge

Og du har rett, det er heldigvis mye positivt med at de blir større også!

[Ciara]

Nå er jeg skikkelig sur her, og det har med jobb å gjøre.

Jeg jobber på et lite sted. Så lite at jeg støtt og stadig må gjøre ting jeg egentlig ikke kan fordi det ikke er noen andre til å gjøre. Og jada, man lærer mye av sånt, men satan, det er en del frustrasjoner underveis også. Som nå, når jeg må gjøre en teknisk greie med diverse samarbeidspartnere som er teknisk kompetente, og vi ikke snakker samme språk i det hele tatt. Og da har sikkert begge parter litt skyld når noe skjærer seg. Det er helt sikkert noe jeg burde skjønt, og disse tekniske menneskene burde skjønne etter X antall møter hvor dum jeg er på dette og heller spørre en gang for mye enn en gang for lite.

Jaja, det ordner seg sikkert, og jeg ser ikke helt hvordan jeg skulle gjort noe annerledes heller, men det er så irriterende. Særlig siden jeg har jobbet masse for å holde progresjonen oppe, og så forsinkes vi av en skikkelig dustefeil.

ARGH, i dag blir det trøstekake til lunsj, altså!

[Ciara]

Jeg er visst skravlete i dag.

Hadde en litt skummel episode hjemme i dag.

Vi har hus over tre etasjer. I andre etasje er soverommene og badet, i første er stue og kjøkken. Så når vi står opp steller vi oss oppe og går ned i første etasje (jeg har trappegrinder). Da vi var ferdige med frokosten i dag lekte guttene i stua, mens jeg pusset tenner og sminket meg oppe. Det pleier å gå helt fint, for guttene liker å leke med lego og de krangler ikke.

I dag hørte jeg de stod i gangen og tittet gjennom glasset i døra ut på søppelbilen (stor underholdning hver uke). Så står jeg og sminker meg og hører et rabalder nede. Guttene krangler og det kommer et brak. Jeg løper ned.

Der ligger Eldstemann omtrent over Softie, utgangsdøra står på vid gap. Og Eldstemann sier: "Jeg har ikke dytta, men døra gikk opp og jeg måtte stoppe Softie!"

Jada. Mannen hadde ikke låst døra etter seg når han gikk. Takk og pris for at de to stod der sammen! Ellers hadde Softie faktisk klart å åpne døra mye stillere og være ute på veien før jeg hadde rukket å komme ned. Så skummelt!

Så mannen skal få refs i dag, og nå kommer jeg helt sikkert til å utvikle enn låse-utgangsdør-nevrose.

[Gjest AllisHagtorn]

Ros til storebror! Uff, det er jo helt fortvilende å tenke på alle slags skrekkscenarier som "tenk hvis at og tenk hvis DET, og enda verre.....", og så de påfølgende ikke spesielt konstruktive sure diskusjonene som kommer ut av det i etterkant...(ja, iallefall er ikke spesielt konstruktivt her).

All sympati for jobbtull- spesielt alt som kommer til "lag tekniske og økonomiske modeller", jeg kan seriøst ikke en dritt om denslags. Excel, hva er det liksom- der er mitt nivå.

Prøvde cardiganen din idag fordi jeg egentlig hadde lyst på kjolen, HELDIGVIS så jeg androgyn og mannete ut, beste ullstoff jeg har hatt på huden ever......!

Endret 12. august 2014 av AllisHagtorn

[Ciara]

Ros til storebror! Uff, det er jo helt fortvilende å tenke på alle slags skrekkscenarier som "tenk hvis at og tenk hvis DET, og enda verre.....", og så de påfølgende ikke spesielt konstruktive sure diskusjonene som kommer ut av det i etterkant...(ja, iallefall er ikke spesielt konstruktivt her).

All sympati for jobbtull- spesielt alt som kommer til "lag tekniske og økonomiske modeller", jeg kan seriøst ikke en dritt om denslags. Excel, hva er det liksom- der er mitt nivå.

Prøvde cardiganen din idag fordi jeg egentlig hadde lyst på kjolen, HELDIGVIS så jeg androgyn og mannete ut, beste ullstoff jeg har hatt på huden ever......!

Ros til storebror, ja! Han ble skrytt opp i skyene for å ha passet så godt på, og vokste sånn ca en meter på det. Så aldri så galt osv.... Problemet med episoder som dette er skrekkscenarioene som du sier - jeg ser jo med en gang for meg en stakkars liten Softie som entusiastisk over sin overraskende frihet løper rett ut i veien foran en bil (sånn er han nemlig, mye mer troende til å beine avgårde enn Eldstemann var eller er). Og dét igjen får meg til å tenke på hvor fort ting kan skje. Når man hører om ulykker som skjer så er det så fort gjort å tenke "Herlighet, hvorfor passet de ikke bedre på?" Når sannheten kanskje er så liten og enkel som at mamma pusser tenner, pappa glemte å låse døra den ene dagen. Men dette kan jeg seriøst ikke tenke for mye på. Jeg har for mange nevroser allerede.

Jobbtullet er der fremdeles. Og jeg er fremdeles litt sur. Men spiste kanelbolle, og da steg humøret litt

...og jeg er SÅ nær å kjøpe den cardiganen, så gretten som jeg er!

[Gjest Doh]

Kanelbolle hjelper mot det meste Håper du har vært og kjøpt den cardiganen nå, den så jo veldig fin ut. Du kan jo gå foran som et godt eksempel for oss andre som aldri unner oss noe sånt

[Ciara]

Kanelbolle hjelper mot det meste Håper du har vært og kjøpt den cardiganen nå, den så jo veldig fin ut. Du kan jo gå foran som et godt eksempel for oss andre som aldri unner oss noe sånt

Har ikke kjøpt den. Det kom et par regninger i veien, men neste uke er det lønningsdag

---

Men nå er jeg sur, surere, surest!

Ikke løste problemet seg.

Så fikk jeg en annen dust på tråden.

Jeg har menssmerter fra helvete etter jeg satte inn den spiralen.

Og i teorien skal jeg trene i kveld.

Jeg har sånn ca bare lyst til én ting, og det er å ligge på sofaen og drikke hvitvin (urovekkende, kanskje?). Ta meg en sigg på terrassen. Selv om det ikke akkurat er fest.

Neida. Når jeg ser de søte små om bittelitt løfter nok humøret seg noen hakk

[Daria]

Man skal ikke undervurdere nytten av hverken trøstekake, trøsteshopping eller en kveld på sofaen

Forøvrig kan jeg jo, i anledning de siste siders shoppingdiskusjoner, fortelle at jeg kjøpte meg cardigan i helgen - dog en helt annen (og i en annen prisklasse) enn den mye omtalte Sko og veske og litt annet snadder ble det også - sånn går det når man er på tur i sluttsalg-perioder... Jeans driver jeg derimot ikke med, tror ikke jeg eid et par siden ungdomsskolen.

Flink eldstemann som passer på lillebror!

[Susa]

Å, så flink eldstemann var! Godt at han var i nærheten.

[Gjest Nesevisa]

Oisann, Eldstemann er dagens helt! Guffent når sånt skjer, og så er det så utrolig fort gjort! Noen dager synes jeg bare jeg vasser i en endeløs rekke av nestenulykker...

Håper litt kos med gutta dine ga en boost nå i ettermiddag, og at du nå nyter et glass hvitvin horisontalt i sofaen mens barna sover søtt i sengene sine

Kjenner meg igjen i det å være nostalgisk i presens. Nå som alt begynner å gå så mye bedre, har jeg litt dårlig samvittighet for å ha brukt de første månedene hans på å bare glede meg til han ble større. Endelig begynner jeg også å få kjenne på den "stopp tiden"-følelsen som jeg har hørt mange snakke om (og fram til nå tenkt "å Gud, nei, la den for all del ikke gå noe SAKTERE!"). Så her i gården er det mye kos med tjukke legger og dunete hode. Heldigvis er vi dønn sikre på at vi skal ha minst ett barn til (helst to eller tre til, faktisk), så jeg kan blande nostalgien med å kjenne på at jeg allerede gleder meg til neste gang.

Her gikk leggingen i rekordfart i dag, "bare" en time og fjorten minutter fra mannen la ungen i senga si første gang til han sovnet... Men det er absolutt fremgang å spore fra før helgen, så vi er enige om å fortsette en stund til.

Ellers kan jeg melde fra byen jeg bor i at studieåret er i gang igjen. Immatrikuleringen var i dag, og nå har faddergruppene inntatt alt som er av parker, balkonger og jegvetikkehva. Vi bor i et område av byen som er populært for studenter (der får vi igjen for å skulle være så innmari urbane), og har en park som nærmeste nabo, så her går det for seg utenfor vinduene. Vi håper på regn de neste dagene så studentene trekker inn

Men jeg har vel ikke noe grunnlag for å klage på studentene. Jeg var rimelig intens selv, og hadde fantastisk mange morsomme, gode og rabiate stunder gjennom studietida. Dessuten savner jeg å jobbe med fagstoff på den måten, så jeg har faktisk meldt meg opp i et fag nå i høst... Kanskje litt ambisiøst, men det er nesten ikke noe obligatorisk, noe som betyr at jeg egentlig kan lese det jeg gidder/rekker, møte opp til eksamen og la det stå til. Juhu!

[Gjest AllisHagtorn]

Har ikke kjøpt den. Det kom et par regninger i veien, men neste uke er det lønningsdag

---

Men nå er jeg sur, surere, surest!

Ikke løste problemet seg.

Så fikk jeg en annen dust på tråden.

Jeg har menssmerter fra helvete etter jeg satte inn den JÆVLA spiralen.

Og i teorien skal jeg trene i kveld.

Jeg har sånn ca bare lyst til én ting, og det er å ligge på sofaen og drikke hvitvin (urovekkende, kanskje?). Ta meg en sigg på terrassen. Selv om det ikke akkurat er fest.

Neida. Når jeg ser de søte små om bittelitt løfter nok humøret seg noen hakk

Måtte bare redigere for deg Jeg er livredd prevensjon, og enda mer livredd for å bli gravid - så jeg aner ikke mine arme råd! Bivirkningslisten er jo så lang, vond og fæl at jeg ikke orker tanken engang. "Stygg hud, tjukk, depressiv, angstanfall, blodpropp" - eller "blø seg ihjel og ha helt ufattelig vondt".....pest eller kolera? Eller en surpriseunge?

Jeg håper du kalte han på telefonen for en dust

Ellers kan jeg melde fra byen jeg bor i at studieåret er i gang igjen. Immatrikuleringen var i dag, og nå har faddergruppene inntatt alt som er av parker, balkonger og jegvetikkehva. Vi bor i et område av byen som er populært for studenter (der får vi igjen for å skulle være så innmari urbane), og har en park som nærmeste nabo, så her går det for seg utenfor vinduene. Vi håper på regn de neste dagene så studentene trekker inn

1: OMG - du er et større menneske enn meg, mammamateriale numero uno. Jeg ville ha to barn, men jeg orker bare ikke jobben med enda en graviditet og barseltid from hell og så alle bekymringene da!

2: Urban living etter man er ferdig med X antall trilleturer og kaffe er oppskrytt herfra til en viss plass.

Man har jo knapt et sosialt liv - og dessuten er det som du sier j****** irriterende med alle som går forbi det som er av vinduer på tidspunkt som ikke akkurat passer oss lengre(les; alt etter kl 19.00)

[Ciara]

Man skal ikke undervurdere nytten av hverken trøstekake, trøsteshopping eller en kveld på sofaen

Forøvrig kan jeg jo, i anledning de siste siders shoppingdiskusjoner, fortelle at jeg kjøpte meg cardigan i helgen - dog en helt annen (og i en annen prisklasse) enn den mye omtalte Sko og veske og litt annet snadder ble det også - sånn går det når man er på tur i sluttsalg-perioder... Jeans driver jeg derimot ikke med, tror ikke jeg eid et par siden ungdomsskolen.

Flink eldstemann som passer på lillebror!

Shopping! Hørtes ut som en god fangst du fikk med deg

Å, så flink eldstemann var! Godt at han var i nærheten.

Ja, virkelig. Det er "heldigvis" lytt hos oss, så jeg ville vært raskt på pletten, men i sånne situasjoner kan jo faktisk noen sekunder avgjøre.

Og Eldstemann tok refsejobben for meg: "Du må låse døra assa pappa!"

(Ja, var så ukorrekt at jeg kom med utbrudd over den uløste døra så Eldstemann hørte det).

Oisann, Eldstemann er dagens helt! Guffent når sånt skjer, og så er det så utrolig fort gjort! Noen dager synes jeg bare jeg vasser i en endeløs rekke av nestenulykker...

Håper litt kos med gutta dine ga en boost nå i ettermiddag, og at du nå nyter et glass hvitvin horisontalt i sofaen mens barna sover søtt i sengene sine

Kjenner meg igjen i det å være nostalgisk i presens. Nå som alt begynner å gå så mye bedre, har jeg litt dårlig samvittighet for å ha brukt de første månedene hans på å bare glede meg til han ble større. Endelig begynner jeg også å få kjenne på den "stopp tiden"-følelsen som jeg har hørt mange snakke om (og fram til nå tenkt "å Gud, nei, la den for all del ikke gå noe SAKTERE!"). Så her i gården er det mye kos med tjukke legger og dunete hode. Heldigvis er vi dønn sikre på at vi skal ha minst ett barn til (helst to eller tre til, faktisk), så jeg kan blande nostalgien med å kjenne på at jeg allerede gleder meg til neste gang.

Her gikk leggingen i rekordfart i dag, "bare" en time og fjorten minutter fra mannen la ungen i senga si første gang til han sovnet... Men det er absolutt fremgang å spore fra før helgen, så vi er enige om å fortsette en stund til.

Ellers kan jeg melde fra byen jeg bor i at studieåret er i gang igjen. Immatrikuleringen var i dag, og nå har faddergruppene inntatt alt som er av parker, balkonger og jegvetikkehva. Vi bor i et område av byen som er populært for studenter (der får vi igjen for å skulle være så innmari urbane), og har en park som nærmeste nabo, så her går det for seg utenfor vinduene. Vi håper på regn de neste dagene så studentene trekker inn

Men jeg har vel ikke noe grunnlag for å klage på studentene. Jeg var rimelig intens selv, og hadde fantastisk mange morsomme, gode og rabiate stunder gjennom studietida. Dessuten savner jeg å jobbe med fagstoff på den måten, så jeg har faktisk meldt meg opp i et fag nå i høst... Kanskje litt ambisiøst, men det er nesten ikke noe obligatorisk, noe som betyr at jeg egentlig kan lese det jeg gidder/rekker, møte opp til eksamen og la det stå til. Juhu!

Ja, det hjälp å kose med dem. De er noen kulle karet altså, de kan virkelig gjøre selv de kjipeste dagene drastisk bedre (og dessverre: De kan også gjøre de beste dagene drita dårlige, men det er heldigvis sjelden).

Mange barn, heldiggris! Men jeg hadde det sånn med Eldstemann, jeg var nostalgisk, men ikke så ille. Nå er jeg så ille. Tenker på min lille baby Softie som ikke er noen baby lenger Det er deg vel unt å kose deg med tjukke legger og dunete hode!

Her jeg bor er det ikke en student i sikte... Det har sine fordeler å bo i suburbia i blant!

Hva slags fag?

Måtte bare redigere for deg Jeg er livredd prevensjon, og enda mer livredd for å bli gravid - så jeg aner ikke mine arme råd! Bivirkningslisten er jo så lang, vond og fæl at jeg ikke orker tanken engang. "Stygg hud, tjukk, depressiv, angstanfall, blodpropp" - eller "blø seg ihjel og ha helt ufattelig vondt".....pest eller kolera? Eller en surpriseunge?

Jeg håper du kalte han på telefonen for en dust

1: OMG - du er et større menneske enn meg, mammamateriale numero uno. Jeg ville ha to barn, men jeg orker bare ikke jobben med enda en graviditet og barseltid from hell og så alle bekymringene da!

2: Urban living etter man er ferdig med X antall trilleturer og kaffe er oppskrytt herfra til en viss plass.

Man har jo knapt et sosialt liv - og dessuten er det som du sier j****** irriterende med alle som går forbi det som er av vinduer på tidspunkt som ikke akkurat passer oss lengre(les; alt etter kl 19.00)

Prevensjon er overraskende vanskelig.

Jeg vil helst ikke ha noe hormonbasert. Jeg gikk på p-piller før jeg fikk barn, så jeg er ikke helt anti, men som en varig løsning mange år framover ønsker jeg ikke det. Sånn sett skal jo spiralen være det beste alternativet. Men mensen er vondere og blødningene verre. Har i grunnen lyst til å få fjernet den, men så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre i stedet, og derfor utsetter jeg problemstillingen fra måned til måned.

Ja, jeg kalte ham forsåvidt for en dust, bare på en subtil og irriterende saklig måte. Resultat: Jeg fniste for meg selv da jeg sendte mailen, men han har nok ikke tatt poenget i det hele tatt. Det har tatt meg ganske lang tid å innse at jeg ikke skal gidde å bruke krefter på å få enkelte mennesker til å se min side av saken....

Det kan jo hende lysten på en baby til melder seg når tilværelsen har roet seg enda mer da?

[SmallTalk]

Nå er jeg skikkelig sur her, og det har med jobb å gjøre.

Jeg jobber på et lite sted. Så lite at jeg støtt og stadig må gjøre ting jeg egentlig ikke kan fordi det ikke er noen andre til å gjøre. Og jada, man lærer mye av sånt, men satan, det er en del frustrasjoner underveis også. Som nå, når jeg må gjøre en teknisk greie med diverse samarbeidspartnere som er teknisk kompetente, og vi ikke snakker samme språk i det hele tatt. Og da har sikkert begge parter litt skyld når noe skjærer seg. Det er helt sikkert noe jeg burde skjønt, og disse tekniske menneskene burde skjønne etter X antall møter hvor dum jeg er på dette og heller spørre en gang for mye enn en gang for lite.

Jaja, det ordner seg sikkert, og jeg ser ikke helt hvordan jeg skulle gjort noe annerledes heller, men det er så irriterende. Særlig siden jeg har jobbet masse for å holde progresjonen oppe, og så forsinkes vi av en skikkelig dustefeil.

ARGH, i dag blir det trøstekake til lunsj, altså!

Høres kjent ut, sett bort ifra at jeg sannsynligvis ville vært "motstanderen" din her ettersom jeg vanligvis pleier å jobbe med å få "stålduppeditt- og hydraulikk logikk" omformet til pc-logikk, og å snakke samme språk som sleggemekanikere og "oljesølere" er ikke like enkelt bestandig. Så, du har min dypeste sympati, og jeg har ingen problemer med å skjønne frustrasjonen.

(Jeg ble forresten veldig nysgjerrig på hva problemene egentlig er... )

Har ikke kjøpt den. Det kom et par regninger i veien, men neste uke er det lønningsdag

---

Men nå er jeg sur, surere, surest!

Ikke løste problemet seg.

Så fikk jeg en annen dust på tråden.

Jeg har menssmerter fra helvete etter jeg satte inn den spiralen.

Og i teorien skal jeg trene i kveld.

Jeg har sånn ca bare lyst til én ting, og det er å ligge på sofaen og drikke hvitvin (urovekkende, kanskje?). Ta meg en sigg på terrassen. Selv om det ikke akkurat er fest.

Neida. Når jeg ser de søte små om bittelitt løfter nok humøret seg noen hakk

Note to self: Fortsatt grunn til å være skeptisk til spiral.

Og prevensjon er håpløse greier... Jeg for min del sitter og knuger på en pakke med Cerazette og vurderer opp og ned og i mente om jeg skal gi dem en sjanse eller ikke. 1 av 10 får mellomblødninger og akne av dem, og da frister det ekstremt lite å prøve dem, men dersom de skulle fungere, så er visst Cerazette og p-stav veldig like i hormonmengde og sammensetning, og jeg like ideen om p-stav. Men, kjenner jeg meg selv rett så havner jeg vel tilbake på gode, gamle Yasmin etter hvert, enda jeg er møkk lei av piller.

[Ciara]

Høres kjent ut, sett bort ifra at jeg sannsynligvis ville vært "motstanderen" din her ettersom jeg vanligvis pleier å jobbe med å få "stålduppeditt- og hydraulikk logikk" omformet til pc-logikk, og å snakke samme språk som sleggemekanikere og "oljesølere" er ikke like enkelt bestandig. Så, du har min dypeste sympati, og jeg har ingen problemer med å skjønne frustrasjonen.

(Jeg ble forresten veldig nysgjerrig på hva problemene egentlig er... )

Note to self: Fortsatt grunn til å være skeptisk til spiral.

Og prevensjon er håpløse greier... Jeg for min del sitter og knuger på en pakke med Cerazette og vurderer opp og ned og i mente om jeg skal gi dem en sjanse eller ikke. 1 av 10 får mellomblødninger og akne av dem, og da frister det ekstremt lite å prøve dem, men dersom de skulle fungere, så er visst Cerazette og p-stav veldig like i hormonmengde og sammensetning, og jeg like ideen om p-stav. Men, kjenner jeg meg selv rett så havner jeg vel tilbake på gode, gamle Yasmin etter hvert, enda jeg er møkk lei av piller.

Sender deg en PM, jeg. Det er sannsynligvis verdens enkleste problem i din verden - dessuten har jeg nå løst det! (...som nettopp betyr at det sikkert var verdens enkleste problem.)

Ja, skjønner dette er en vanskelig beslutning for flere. Jeg kommer nok til å holde ut en stund til, tror jeg.

Det beste hadde jo vært om mannen kunne bli sterilisert, egentlig. Men det er jo ikke så bra når jeg holder døra til en tredjemann på gløtt....

[Ciara]

Neste i-landsproblem:

Jeg må ha et nytt sofabord. Det er faktisk ikke tull en gang, for vi har et lite, hvitt Ikea-bord som vi kjøpte til visning. Det kostet 150 kroner. Nå er det fullt av hakk, flekker og blyantstreker.

Men hva slags bord skal man ha?

Jeg vil gjerne ha et med litt treverk på, men er redd for treplate (på grunn av en ikke ubetydelig risiko for hakk, flekker og blyanstreker). Så fant jeg dette:

Veldig fint!

Men det har en diameter på 1 m, og det er egentlig ganske mye? Selv om jeg tror mannen ville være lykkelig over å slippe et knøttebord - han vet jo at jeg gjerne setter vaser og lys på bord, og er glad for å få plass til en tallerken i ny og ne, liksom.

Kom igjen, damer dere var så gode på mine forrige i-landsproblemer.

Do eller don't? Yay eller nay?

[SmallTalk]

Det var fint.

Jeg har vært på leting etter nytt sofabord i over ett år nå, men leter like herlig fortsatt. Jeg vil nemlig bli kvitt det ungkarsglassbordet som samboeren bare måtte ha sist vi kjøpte ny sofa, men dessverre så bryr samboeren seg om hva jeg kommer drassende med og han er helt håpløst kjedelig når det gjelder interiør, så da leter jeg forsatt etter noe som vi begge liker og som dekker mine krav til bord (ingen glassplate, ovalt, tre og ikke bestemor-look).

[Ciara]

Det var fint.

Jeg har vært på leting etter nytt sofabord i over ett år nå, men leter like herlig fortsatt. Jeg vil nemlig bli kvitt det ungkarsglassbordet som samboeren bare måtte ha sist vi kjøpte ny sofa, men dessverre så bryr samboeren seg om hva jeg kommer drassende med og han er helt håpløst kjedelig når det gjelder interiør, så da leter jeg forsatt etter noe som vi begge liker og som dekker mine krav til bord (ingen glassplate, ovalt, tre og ikke bestemor-look).

Sjekk ut her: http://www.navercollection.dk/index.php?option=com_content&view=article&id=135&Itemid=118&lang=da#g_155_0

Men de er nok ganske dyre.

[Gjest AllisHagtorn]

Neste i-landsproblem:

Jeg må ha et nytt sofabord. Det er faktisk ikke tull en gang, for vi har et lite, hvitt Ikea-bord som vi kjøpte til visning. Det kostet 150 kroner. Nå er det fullt av hakk, flekker og blyantstreker.

Men hva slags bord skal man ha?

Jeg vil gjerne ha et med litt treverk på, men er redd for treplate (på grunn av en ikke ubetydelig risiko for hakk, flekker og blyanstreker). Så fant jeg dette:

Veldig fint!

Men det har en diameter på 1 m, og det er egentlig ganske mye? Selv om jeg tror mannen ville være lykkelig over å slippe et knøttebord - han vet jo at jeg gjerne setter vaser og lys på bord, og er glad for å få plass til en tallerken i ny og ne, liksom.

Kom igjen, damer dere var så gode på mine forrige i-landsproblemer.

Do eller don't? Yay eller nay?

Yay for at du kjøper det, og blir litt lei av det og gir det til meg

Med andre ord; Yay. Det er jo utrolig fint synes jeg.