Uten en rød tråd

[Gjest Nesevisa]

Men altså. Jeg kjøpte en lignende i grå på Moods of Norway (1500,-) i fjor høst, og har tjent den inn igjen, for å si det sånn. Brukte den hver dag på jobb og i hele den første babyperioden, og den er like fin.

Hm, nå må jeg sjekke finansene...

[Gjest AllisHagtorn]

Den grønne var jo innmari fin....................................................to tusen................hm................den så god og varm ut og

Om du kan stemmer jeg ja. Den er nok ganske så holdbar, og mye mindre statisk enn sånne fakeull-greier på Cubus liksom. Man bruker jo gjerne nesten så mye på et par vinterstøvletter, så hvorfor ikke en så fin cardigan?

Jeg får ikke fin rumpe i Acnejeans. Nå har jeg ikke spesielt fin bakende om dagen heller(den satt og lå jo i ett år i strekk uten pause) - men Acne bedrer ikke tilstandene dessverre. Eller; heldigvis, jeg har så lyst på ei svindyr veske der inne så like greit at jeg slipper gå inn. Mine ben og den stusselige bakenden får mest hjelp av BikBok sine sorte jeans som er superstrekkbare, og de er GODE å gå med faktisk!

Og de curve greiene fra Levis(den gangen jeg trente 4 ganger i uka fikk jeg faktisk fin ræv i de derre), men de er så stramme i forhold til BikBok sine at nå kan jeg aldri gå med vanlig jeans igjen

Jeg klarer nok holde meg her sålenge jeg unngår lese alt som diskuteres i selve forumet Sist pause og dagboksletting kom av at jeg var superdeprimert og i skikkelig drittdårlig fysisk form, så jeg orket/klarte faktisk ikke engang svare på selv de enkleste meldingermail/lese noe/ha særlig samtaler. Føler egentlig jeg har hatt kanskje 1 mnd med "normal permisjon"(altså ikke være i dritform og faktisk klare gå ut av bydelen), så jeg er litt "misunnelig" på mannen som får den letteste perioden Ikke egentlig altså, jeg ville ikke byttet.

Det er ganske patetisk(veldig faktisk, blir flau over meg selv), men jeg har vært litt sjalu rett og slett(ikke sånn at jeg ikke unner dem det, men jeg blir sjalu på egne vegne) på de som la ut masse bilder av sånn "nå er jeg på joggetur og ferie med babyen mens jeg får til amminga perfekt, vi har vært på besøk hit og dit".............jeg ble litt ekstra demotivert når jeg knapt orket skifte bleia liksom etter måned 5. Barselgruppa funket heller ikke særlig(veldig hyggelige folk altså, men de bare var ikke interessert i barselgruppe/var i feriehuset sitt i utlandet osv - ja, feriehuset i utlandet, jeg bor på vestkanten )

Men nå er formen litt bedre, så nå skal jeg og på de joggeturene og besøkene hit og dit etter jobb!

[Ciara]

Men altså. Jeg kjøpte en lignende i grå på Moods of Norway (1500,-) i fjor høst, og har tjent den inn igjen, for å si det sånn. Brukte den hver dag på jobb og i hele den første babyperioden, og den er like fin.

Hm, nå må jeg sjekke finansene...

Ser du? Jeg burde hatt provisjon Og du har rett, hvis man bruker et plagg veldig mye kan det være verdt det. Men det er ikke alltid dyrt betyr bra kvalitet, dessverre. Denne virker dog veldig god, altså.

Den grønne var jo innmari fin....................................................to tusen................hm................den så god og varm ut og

Om du kan stemmer jeg ja. Den er nok ganske så holdbar, og mye mindre statisk enn sånne fakeull-greier på Cubus liksom. Man bruker jo gjerne nesten så mye på et par vinterstøvletter, så hvorfor ikke en så fin cardigan?

Jeg får ikke fin rumpe i Acnejeans. Nå har jeg ikke spesielt fin bakende om dagen heller(den satt og lå jo i ett år i strekk uten pause) - men Acne bedrer ikke tilstandene dessverre. Eller; heldigvis, jeg har så lyst på ei svindyr veske der inne så like greit at jeg slipper gå inn. Mine ben og den stusselige bakenden får mest hjelp av BikBok sine sorte jeans som er superstrekkbare, og de er GODE å gå med faktisk!

Og de curve greiene fra Levis(den gangen jeg trente 4 ganger i uka fikk jeg faktisk fin ræv i de derre), men de er så stramme i forhold til BikBok sine at nå kan jeg aldri gå med vanlig jeans igjen

Jeg klarer nok holde meg her sålenge jeg unngår lese alt som diskuteres i selve forumet Sist pause og dagboksletting kom av at jeg var superdeprimert og i skikkelig drittdårlig fysisk form, så jeg orket/klarte faktisk ikke engang svare på selv de enkleste meldingermail/lese noe/ha særlig samtaler. Føler egentlig jeg har hatt kanskje 1 mnd med "normal permisjon"(altså ikke være i dritform og faktisk klare gå ut av bydelen), så jeg er litt "misunnelig" på mannen som får den letteste perioden Ikke egentlig altså, jeg ville ikke byttet.

Det er ganske patetisk(veldig faktisk, blir flau over meg selv), men jeg har vært litt sjalu rett og slett(ikke sånn at jeg ikke unner dem det, men jeg blir sjalu på egne vegne) på de som la ut masse bilder av sånn "nå er jeg på joggetur og ferie med babyen mens jeg får til amminga perfekt, vi har vært på besøk hit og dit".............jeg ble litt ekstra demotivert når jeg knapt orket skifte bleia liksom etter måned 5. Barselgruppa funket heller ikke særlig(veldig hyggelige folk altså, men de bare var ikke interessert i barselgruppe/var i feriehuset sitt i utlandet osv - ja, feriehuset i utlandet, jeg bor på vestkanten )

Men nå er formen litt bedre, så nå skal jeg og på de joggeturene og besøkene hit og dit etter jobb!

Jeg får tenke litt mer på saken og se om jeg kan gjøre det uten å få angst etterpå

Så bra formen er bedre nå, det høres skikkelig tøft ut. Og skal jeg være ærlig tror jeg ikke alle får til så mye som det virker sånn. Nå var ikke jeg deprimert, men jeg fikk også den følelsen i blant. Og på barseltreffene hadde alle de superrolige babyene sine i hvite, plettfrie klær, mens jeg var hun mammaen med gulp på genseren, liksom. Og feriehus i utlandet er ikke noe hyggelig hvis ungen skriker kontinuerlig der og ikke tåler varmen.

Men det blir bedre tider! Håper du får tatt igjen litt av det tapte

[Gjest Nesevisa]

Den grønne var jo innmari fin....................................................to tusen................hm................den så god og varm ut og

Om du kan stemmer jeg ja. Den er nok ganske så holdbar, og mye mindre statisk enn sånne fakeull-greier på Cubus liksom. Man bruker jo gjerne nesten så mye på et par vinterstøvletter, så hvorfor ikke en så fin cardigan?

Jeg får ikke fin rumpe i Acnejeans. Nå har jeg ikke spesielt fin bakende om dagen heller(den satt og lå jo i ett år i strekk uten pause) - men Acne bedrer ikke tilstandene dessverre. Eller; heldigvis, jeg har så lyst på ei svindyr veske der inne så like greit at jeg slipper gå inn. Mine ben og den stusselige bakenden får mest hjelp av BikBok sine sorte jeans som er superstrekkbare, og de er GODE å gå med faktisk!

Og de curve greiene fra Levis(den gangen jeg trente 4 ganger i uka fikk jeg faktisk fin ræv i de derre), men de er så stramme i forhold til BikBok sine at nå kan jeg aldri gå med vanlig jeans igjen

Jeg klarer nok holde meg her sålenge jeg unngår lese alt som diskuteres i selve forumet Sist pause og dagboksletting kom av at jeg var superdeprimert og i skikkelig drittdårlig fysisk form, så jeg orket/klarte faktisk ikke engang svare på selv de enkleste meldingermail/lese noe/ha særlig samtaler. Føler egentlig jeg har hatt kanskje 1 mnd med "normal permisjon"(altså ikke være i dritform og faktisk klare gå ut av bydelen), så jeg er litt "misunnelig" på mannen som får den letteste perioden Ikke egentlig altså, jeg ville ikke byttet.

Det er ganske patetisk(veldig faktisk, blir flau over meg selv), men jeg har vært litt sjalu rett og slett(ikke sånn at jeg ikke unner dem det, men jeg blir sjalu på egne vegne) på de som la ut masse bilder av sånn "nå er jeg på joggetur og ferie med babyen mens jeg får til amminga perfekt, vi har vært på besøk hit og dit".............jeg ble litt ekstra demotivert når jeg knapt orket skifte bleia liksom etter måned 5. Barselgruppa funket heller ikke særlig(veldig hyggelige folk altså, men de bare var ikke interessert i barselgruppe/var i feriehuset sitt i utlandet osv - ja, feriehuset i utlandet, jeg bor på vestkanten )

Men nå er formen litt bedre, så nå skal jeg og på de joggeturene og besøkene hit og dit etter jobb!

Kupper dagboka litt her:

Jeg har så innmari mye å si om dette. Det med forventningene til hva mammapermisjonen skal innebære, og følelsen av å ikke få til. Nå har jeg nettopp lest "Mammasjokket" av Helena Brodtkorb, og gråt nesten av glede over at noen endelig roper høyt om at man ikke er en dårlig mor om man ikke nyyyyter barselstiden.

Føler selv at jeg har "mistet" deler av permisjonstiden fordi jeg har følt på at ting burde vært annerledes og at vi har fått en unge som "ikke virker". Men jeg har blitt stadig flinkere til å bare akseptere at ting er som de er - og nå begynner det dessuten å bli riktig så bra. (Jobbstart om halvannen måned, ja. Har gledet meg mye til den datoen de siste månedene, men nå gruer jeg meg litt...)

(Og så har jeg etter hvert blitt en racer på å svelge unna når folk kommer med velmente råd av typen "Men kan dere ikke bare legge babyen og stryke på ham til han sovner, da?" Jo jøss, det hadde vi ikke tenkt på her vi løper over brostein med barnevogna. Takk for innspillet!)

[Gjest Tekola]

Kupper dagboka litt her:

Jeg har så innmari mye å si om dette. Det med forventningene til hva mammapermisjonen skal innebære, og følelsen av å ikke få til. Nå har jeg nettopp lest "Mammasjokket" av Helena Brodtkorb, og gråt nesten av glede over at noen endelig roper høyt om at man ikke er en dårlig mor om man ikke nyyyyter barselstiden.

Føler selv at jeg har "mistet" deler av permisjonstiden fordi jeg har følt på at ting burde vært annerledes og at vi har fått en unge som "ikke virker". Men jeg har blitt stadig flinkere til å bare akseptere at ting er som de er - og nå begynner det dessuten å bli riktig så bra. (Jobbstart om halvannen måned, ja. Har gledet meg mye til den datoen de siste månedene, men nå gruer jeg meg litt...)

(Og så har jeg etter hvert blitt en racer på å svelge unna når folk kommer med velmente råd av typen "Men kan dere ikke bare legge babyen og stryke på ham til han sovner, da?" Jo jøss, det hadde vi ikke tenkt på her vi løper over brostein med barnevogna. Takk for innspillet!)

Hadde du bare ikke gjort ungen din vant med å bli bysset så hadde alt vært mye enklere såeh

Huff

Anbefaler du "Mammasjokket"? Har lurt litt på den selv, siden forrige runde var som den var.

Permisjonstid og babyperiode er ikke for pingler!

[Gjest Nesevisa]

Anbefaler boka, ja. Hun sier ikke noe nytt, på en måte, men det er likevel så deilig at noen SIER det.

[Ciara]

Helt enig. Jeg hadde ikke fødselsdepresjon, men jeg hadde en tøff start med Eldstemann. Han bare hylte og måtte bæres kontinuerlig, ammingen strevde vi med.

Husker godt at min kjære tante kom på besøk hos oss og sa: "Koooos deg nå, for heretter blir det bare vanskeligere og vanskeligere". Da ble jeg så lei meg. Hva hadde jeg gjort? Babyen var jo helt nydelig, men så ekstremt slitsomt det var! Og så skulle det bare bli verre?

Hun har heldigvis ikke fått rett. Alt annet har vært enklere etterpå, inkludert en langvarig trassalder.

Men den maktesløsheten husker jeg så godt. Vi hadde besøk av venninner med de mest harmoniske babyer, og jeg satt bare å lurte på hva jeg gjorde feil, jeg som syntes jeg gjorde mitt beste. Da blir ikke selvtilliten særlig høy.

Men - jeg liker jo å se det positive i ting. Den starten på mammalivet gjorde jo at jeg har satt dypt og inderlig pris på babytiden med Softie.

[Vera Vinge]

Jeg husker også jeg syns det var krevende å ha den mest bråkete babyen i barselgruppa sist. Ammetrøbbel de første tre månedene gjorde det heller ikke bedre. Men noe jeg kanskje kan takke KG en del for, var at jeg hadde lest mye om andres erfaringer i barselperioden på forhånd. Så det falt meg aldri inn at uroen var min feil, selv ikke før vi oppdaget hva det handlet om. Og der er vel det kritiske punktet - om det går utover selvtilliten eller ikke. Og om man får akkurat det minimumet av søvn som gjør at man fungerer noenlunde. Det jeg syns er godt å se, er at ting kan bli veldig annerledes andre gang. Og ikke bare fordi babyer er forskjellige (som ogsåer et viktig poeng), men fordi man ikke får den enorme omveltningen, samtidig som man ikke trenger å bruke så mye energi på å lære seg ditt og datt om babyer, amming osv.

[Gjest AllisHagtorn]

Kupper dagboka litt her:

Jeg har så innmari mye å si om dette. Det med forventningene til hva mammapermisjonen skal innebære, og følelsen av å ikke få til. Nå har jeg nettopp lest "Mammasjokket" av Helena Brodtkorb, og gråt nesten av glede over at noen endelig roper høyt om at man ikke er en dårlig mor om man ikke nyyyyter barselstiden.

Føler selv at jeg har "mistet" deler av permisjonstiden fordi jeg har følt på at ting burde vært annerledes og at vi har fått en unge som "ikke virker". Men jeg har blitt stadig flinkere til å bare akseptere at ting er som de er - og nå begynner det dessuten å bli riktig så bra. (Jobbstart om halvannen måned, ja. Har gledet meg mye til den datoen de siste månedene, men nå gruer jeg meg litt...)

(Og så har jeg etter hvert blitt en racer på å svelge unna når folk kommer med velmente råd av typen "Men kan dere ikke bare legge babyen og stryke på ham til han sovner, da?" Jo jøss, det hadde vi ikke tenkt på her vi løper over brostein med barnevogna. Takk for innspillet!)

Noen har kjøpt den boka til meg i gave visstnok, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det

[Gjest Nesevisa]

Noen har kjøpt den boka til meg i gave visstnok, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det

På et tidspunkt mistenkte jeg deg for å være forfatteren

[Ciara]

Jeg husker også jeg syns det var krevende å ha den mest bråkete babyen i barselgruppa sist. Ammetrøbbel de første tre månedene gjorde det heller ikke bedre. Men noe jeg kanskje kan takke KG en del for, var at jeg hadde lest mye om andres erfaringer i barselperioden på forhånd. Så det falt meg aldri inn at uroen var min feil, selv ikke før vi oppdaget hva det handlet om. Og der er vel det kritiske punktet - om det går utover selvtilliten eller ikke. Og om man får akkurat det minimumet av søvn som gjør at man fungerer noenlunde. Det jeg syns er godt å se, er at ting kan bli veldig annerledes andre gang. Og ikke bare fordi babyer er forskjellige (som ogsåer et viktig poeng), men fordi man ikke får den enorme omveltningen, samtidig som man ikke trenger å bruke så mye energi på å lære seg ditt og datt om babyer, amming osv.

Jeg hadde også lest mye (både på KG og andre steder), men det hormonspøkelset bidro sterkt til at jeg ikke var så objektiv. Men jeg er glad for at du klarte å ikke få dårlig selvtillit Innerst inne tror jeg at jeg også visste at jeg gjorde mitt beste og at det måtte være noe annet, men jeg klarte jo ikke å finne ut hva dette "annet" var for noe. Så da var jeg litt mislykket likevel.

Den deprimerende konklusjonen jeg har kommet til? "Babyer har alltid en grunn til å gråte!" stemmer ikke bestandig. Eller for å si det annerledes, det er ikke alltid det er mulig å finne den grunnen. Noen babyer gråter bare mye i starten av livet, selv om de får sove, spise og ikke har kolikk. Og det går heldigvis over

Det med omveltningen tror jeg heller ikke man skal kimse av. Samme hvor forberedt man føler seg ER det jo helt livsendrende å få barn, på godt og vondt. Og for noen - deriblant meg - er det vanskelig. Jeg liker ikke det som er nytt og uoversiktlig...

Noen har kjøpt den boka til meg i gave visstnok, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det

Tolk det i beste mening!

På et tidspunkt mistenkte jeg deg for å være forfatteren

Hm, da hadde Allis vært gift med Sivert!

[Ciara]

Jeg leste inne på Casakaos i går, og kom over følgende innlegg:

http://www.babyverden.no/blogg/Casakaos/Hva-jeg-sier-og-hva-han-horer/

Jeg måtte selvfølgelig sporenstreks sende linken til mannen min. Etter middag hørte jeg han satt og humret over mailen.

Han: Dette er jo tatt på kornet!

Jeg: Ja, ikke sant?

Han: Men det er én ting jeg ikke skjønner. Hun sier jo én ting og innser samtidig at han ikke forstår hva hun mener. Burde ikke hun da bare formulere seg annerledes med én gang?

Jeg: Burde ikke han lære seg å forstå hva hun mener?

Han: Jo, men nå gjør han jo ikke det. Og da kan man jo bare ta konsekvensen av det.

Jeg: Problemet her er jo at hennes måte å kommunisere på fungerer overfor andre, kanskje særlig kvinner. Hvis noen sier "Nå er det møkkete her..." så forstår jo jeg at de mener det har noe med meg å gjøre.

Han: Det skjønner jeg ikke.

Jeg: Hva er det du ikke skjønner?

Han: Altså, de sier jo bare at det er møkkete her. Hvis du sier at det er møkkete her, så tenker jeg "Jaja, da er det vel kanskje det da".

Jeg: Men du tenker ikke at det betyr at du skulle gjøre noe med det?

Han: Nei, da måtte du jo sagt det.

Jeg: Men herlighet, hvis jeg hadde tenkt å gjøre det selv hadde jeg ikke behøvd å snakke om det i utgangspunktet, da kunne jeg jo bare satt i gang.

Han: Ja, hvorfor gjør man ikke bare det?

Jeg: Det er jo urettferdig. Det er jo ikke rettferdig at jeg skal vaske alt alene fordi jeg så at det var møkkete først? Du sier jo selv at du ikke ser støv så lett, betyr det da at jeg burde ha vasket det alene alltid?

Han: Tja, tjo.

Jeg: Når jeg sier "Det er møkkete her", mener jeg egentlig "Kom deg opp av sofaen og gjør noe med det hvis du elsker meg".

Han: Hæ? Hva har "elsker" med dette her å gjøre? Husarbeid og kjærlighet har jo ingenting med hverandre å gjøre?

Jeg: Det har alt med hverandre å gjøre.

Han: Du, nå synes jeg vi er ved noe viktig her. Mener du i fullt alvor at du tenker at jeg ikke elsker deg fordi jeg ikke spretter opp av sofaen og støvsuger?

Jeg: Tja, jeg er vel ikke så krass, men ja, tanken har streifet meg.

Han: Jeg skjønner fortsatt ikke at det henger sammen.

Jeg: Å elske noen er å anstrenge seg for noen. Hvis du ligger på sofaen og ser på at jeg jobber, tenker jeg jo at du synes det er helt greit at jeg sliter mens du slapper av. Og det er ikke spesielt kjærlig.

Han: Men jeg elsker deg jo, det sier jeg også. Ofte!

Jeg: Ja, jeg vet det, altså. Jeg sier bare at husarbeid slår "elsker deg" og roser any day.

Han: Dette var nyttig å vite.

Jeg: Tenk at vi måtte være sammen i fjorten år før du skjønte det.

Han: Du har vel ikke sagt det så tydelig før, da.

Jeg: Tosk.

[Ciara]

Møkkastart på dagen.

Alt gikk som smurt helt til Eldstemann fikk et godt gammeldags "vil ikke"-anfall. Det har han ikke hatt på måneder, så jeg var ikke helt forberedt på det. Men han skulle altså ikke ha på sokker eller sko. Til slutt bestemte han seg for at han kunne ha det på seg, men da måtte jeg kle på. Noe jeg ikke gjør, siden han utmerket godt klarer det selv. Ka-booooom!

Så der sitter han og hyler i gangen, Softie og jeg er forlengst klare. Så da sier jeg at NÅ tar du på deg sokker og sko, ellers får du går barbeint til barnehagen.

I mens sniker Softie seg ut døra og faller ned trappa utenfor utgangsdøra. Det er bare tre trinn, men jeg får jo hjertet i halsen. Han skriker litt og så skravler han videre, så jeg krysser fingrene for at han ikke slo hodet. Jeg har sett ham falle før, og han pleier å falle med kroppen først, ikke hodet, heldigvis.

Så må jeg inn i gangen igjen til Eldstemann, og irrasjonelt nok er jeg nå sintere enn før på grunn av fallet til Softie. Så da kaster jeg ut sko og sokker og løfter ungen etter ut døra og låser.

Da jeg skal til å putte sko og sokker i Softies trille og ta ham i hånden for å gå tar han seg sammen i siste liten og kler på seg og vi går.

Og da er jeg så sint. Jeg har så lang lunte, men når jeg først blir sint sitter det skikkelig i. Så stakkars Eldstemann skravler i vei på veien til barnehagen, selv er jeg stille og sur. Og bekymret for Softie som falt.

Så leverer vi Softie, jeg forteller om fallet, og verdens hyggeligste og erfarne barnehageansatt lover å følge med litt, men sier at det høres ut som det har gått bra. Det er heller ingen kul eller noe å se på hodet hans.

Så leverer jeg Eldstemann, som nå helt tydelig misliker at vi hadde en så dårlig start på dagen, for han skal ha flere koser etter hverandre, og jeg sier at jeg ikke er sint lenger, men at jeg ble irritert over at han ikke ville ta på seg sokker og sko og at jeg ble redd da Softie falt i trappa.

Deretter bærer det avsted til bussen. Og da er jeg så sliten. Den følelsen av å være verdens verste mamma. Tenk å bli så sur på sitt eget barn. Tenk å passe så dårlig på sitt eget barn at han faller i trappa. Kommer Eldstemann til å si "Mamma var så sinna på meg i dag!" i barnehagen? Kommer Softies avdeling til å tenke på at det var dårlig av meg å ikke passe på? Og kan Softie ha slått seg skikkelig inni uten at det synes utenpå, man har jo hørt om barn som tilsynelatende spretter opp igjen etter fall, men som har fått hodeskader?

Akk, ja.

Godt det er fredag.

[SmallTalk]

Fantastisk innlegg, Ciara! Og det var virkelig tatt på kornet, og høres helt likt ut som her hjemme.

Jeg måtte jo klikke meg inn på siden til Tiger jeg også, og det kan "dessverre" se ut som om lommeboka mi kommer til å bli slunken snart. De hadde ei innmari fin veske der.

(Jeg er stadig innom og leser, men jeg er fryktelig dårlig på å legge igjen spor etter meg... )

[Ciara]

Fantastisk innlegg, Ciara! Og det var virkelig tatt på kornet, og høres helt likt ut som her hjemme.

Jeg måtte jo klikke meg inn på siden til Tiger jeg også, og det kan "dessverre" se ut som om lommeboka mi kommer til å bli slunken snart. De hadde ei innmari fin veske der.

(Jeg er stadig innom og leser, men jeg er fryktelig dårlig på å legge igjen spor etter meg... )

Så hyggelig. Og bra vi er flere i samme båt...

Ooh, hvilken?

Skjønner godt at du ikke får lagt igjen så mye spor. Det er nok å henge fingrene i med to så små! Håper alt går bra i heimen

[SmallTalk]

Så hyggelig. Og bra vi er flere i samme båt...

Ooh, hvilken?

Skjønner godt at du ikke får lagt igjen så mye spor. Det er nok å henge fingrene i med to så små! Håper alt går bra i heimen

Denne:

http://tigerofsweden.com/no/item/malins-bag-u52787001z/?t_type=src&t_type=cat

Jeg har vært på leting etter ny veske i evigheter nå, og selv om jeg omtrent vrir meg i smerte ved tanken på å bruke 3000 kr på ei veske, så har jeg en viss mistanke om at jeg endelig har funnet den rette. Må nesten bare få sett på den i virkeligheten først og bli enig med meg selv om jeg skal ha cognac-farget eller sort.

Det går veldig bra i heimen for tiden.

Bolla begynner å bli stor og rutinepreget, Knerten fyller 2 år i helgen og jeg skal igang med å bake sjokoladekaken til Mafalda for tredje gang på 1 mnd nå, så nå kommer vil vel snart til å trille bortover her alle sammen.

[Gjest AllisHagtorn]

Jeg er ikke gift med Sivert Høyem(overhodet ikke min type og visa versa vil jeg tro), men jeg tror kanskje vi bodde i samme bydel før vi flytta derfra. Han har sykt stygg luehatt på vinteren Synes å huske at han stadig hang på den Kaffebrennerien der.

Casa Caos er den eneste bloggen jeg avogtil gidder lese. Men dette er faktisk enda en av de "kvinne/mann" fortellingene som ikke passer i vårt forhold - mannen skjønner nøyaktig hva jeg mener og svarer enten "ja,jeg gjør det/det får du gjøre selv"

Ja Ciara, idag er det fredag, og da er tiden inne for å kjøpe seg cardigan!

Jeg er enig med mannen din i dette tilfelle angående det elsker-greiene altså. Eller..........jeg er også enig i at konstant unnasluntring(litt som jeg leste om en fyr i en tråd her som snodde seg unna alt han kunne med både barn og husarbeid) så er jo det respektløst, ergo; det sier noe om hensyn og på en måte kjærlighet. Men type "idag kikker jeg på hybelkaninene og lar de leve livet sitt" - det er mer ren latskap. Jeg tar og heller gulvvask enn roser, men samtidig tar jeg heller naken mann fremfor gulvvask. Sånn apropos kjærlighetserklæringer liksom.

Ser for meg en fremtid med mange dager som denne dagen din, Ciara - sur og utålmodig fordi jeg blir redd, og dårlig samvittighet for at jeg blir sur Jeg har prøvd meg noen ganger allerede, og den ene gangen begynte jeg på grine, sendte melding til mannen om at jeg var verdens dårligste mor hvorpå han ringte fra jobb og forklarte meg at dette jo var helt normalt mens jeg snufset i telefonen. "Je-hehe-i eeer jo verdens dåhåhårligste og slehehemmeste mor noensinne"............han bare lo av meg, innså litt etterhvert at han hadde rett.

[Ciara]

Denne:

http://tigerofsweden.com/no/item/malins-bag-u52787001z/?t_type=src&t_type=cat

Jeg har vært på leting etter ny veske i evigheter nå, og selv om jeg omtrent vrir meg i smerte ved tanken på å bruke 3000 kr på ei veske, så har jeg en viss mistanke om at jeg endelig har funnet den rette. Må nesten bare få sett på den i virkeligheten først og bli enig med meg selv om jeg skal ha cognac-farget eller sort.

Det går veldig bra i heimen for tiden.

Bolla begynner å bli stor og rutinepreget, Knerten fyller 2 år i helgen og jeg skal igang med å bake sjokoladekaken til Mafalda for tredje gang på 1 mnd nå, så nå kommer vil vel snart til å trille bortover her alle sammen.

Kjempefin veske!

Så den er så god, altså? Jeg har ikke prøvd den ennå, men jeg fortviler ikke, for det blir sikkert nok av anledninger... Høres ut som om dere koser dere. Og Knerten to år! Hvor ble de to årene av?

Jeg er ikke gift med Sivert Høyem(overhodet ikke min type og visa versa vil jeg tro), men jeg tror kanskje vi bodde i samme bydel før vi flytta derfra. Han har sykt stygg luehatt på vinteren Synes å huske at han stadig hang på den Kaffebrennerien der.

Casa Caos er den eneste bloggen jeg avogtil gidder lese. Men dette er faktisk enda en av de "kvinne/mann" fortellingene som ikke passer i vårt forhold - mannen skjønner nøyaktig hva jeg mener og svarer enten "ja,jeg gjør det/det får du gjøre selv"

Ja Ciara, idag er det fredag, og da er tiden inne for å kjøpe seg cardigan!

Jeg er enig med mannen din i dette tilfelle angående det elsker-greiene altså. Eller..........jeg er også enig i at konstant unnasluntring(litt som jeg leste om en fyr i en tråd her som snodde seg unna alt han kunne med både barn og husarbeid) så er jo det respektløst, ergo; det sier noe om hensyn og på en måte kjærlighet. Men type "idag kikker jeg på hybelkaninene og lar de leve livet sitt" - det er mer ren latskap. Jeg tar og heller gulvvask enn roser, men samtidig tar jeg heller naken mann fremfor gulvvask. Sånn apropos kjærlighetserklæringer liksom.

Ser for meg en fremtid med mange dager som denne dagen din, Ciara - sur og utålmodig fordi jeg blir redd, og dårlig samvittighet for at jeg blir sur Jeg har prøvd meg noen ganger allerede, og den ene gangen begynte jeg på grine, sendte melding til mannen om at jeg var verdens dårligste mor hvorpå han ringte fra jobb og forklarte meg at dette jo var helt normalt mens jeg snufset i telefonen. "Je-hehe-i eeer jo verdens dåhåhårligste og slehehemmeste mor noensinne"............han bare lo av meg, innså litt etterhvert at han hadde rett.

Jeg ser for meg at jeg og Sivert kunne gått fint sammen. Jeg kunne tilgitt mange hybelkaniner så lenge han sang for meg Den luehatten er sikkert, som de fleste andre plagg kjendiser bruker, egentlig trendy. Ikke at det gjør det noe bedre...

Høres ut som et flott forhold dere har! Jeg tror nok også det er mer latskap, men så er kanskje kvinner kjappe med å trekke noen forhastede konklusjoner. Sånn unntatt eksempelet du nevnte, hvor jeg helt ærlig og oppriktig har problemer med å forstå at denne mannen kan elske kona si. Og jeg er enig, naken mann er vesentlig morsommere enn gulvvask!

Jeg også hatt sånne episoder. Blant annet da Eldstemann som baby var på nære nippet å trille ned fra stellebordet. Fikk grepet tak i ham, men det ble jo hardt, selvfølgelig, og jeg følte jeg hadde klart kunststykket å neglisjere og mishandle ham på en gang. Huff, så grusomt! Det er sikkert instinktivt, men jeg blir rett og slett kvalm og skjelven når ungene slår seg skikkelig. Eldstemann falt ned halve den lange innetrappa en gang, og jeg kunne se det i sakte film og hadde bare en iskald følelse i magen mens jeg tenkte "Der gikk verden under!". Den samme følelsen hadde jeg da han falt på gangveien, snurret rundt og traff med bakhodet på brosteinskanten så det smalt. Fy søren, så vemmelig. Ungen like fint, ikke en kul en gang, jeg fatter ikke at det er mulig. Softie har slått seg mye mindre, for han er en forsiktigere type, men det har da hendt. Jaja, barnehagen har ikke ringt ennå, så da gikk det vel bra i dag også.

Fredag og cardigan! Jeg var faretruende nær en beslutning i dag morges, der jeg satt på bussen full av selvmedlidenhet. Selvmedlidenhet er en følelse som lett blir dyr.

[Gjest Nesevisa]

Inspirert av deg måtte jeg stikke innom Tiger-butikken i dag. Og, vel... Du burde hatt provisjon

Morsom vaskediskusjon-lesning, og litt mindre artig å lese om morgenen deres. Men jeg tror du skal prøve å ikke bebreide deg selv - og de ansatte i barnehagen tenker GARANTERT ikke noe annet enn at "shit happens", og det vet du egentlig selv også Men jeg kjente klumpen i magen bare av å lese om fallet til Softie, og måtte klemme litt ekstra på mitt seks måneder gamle krapyl som enn så lenge ikke gjør verre ting enn å rulle innunder bokhylla i stua. Jeg skal nok få kjørt meg i årene fremover, jeg også...

Og det er så godt å lese at dere supermammaene også har vært ferske og tidvis fortvilet! Det er enorm trøst i å ikke være alene. Jeg har også lest mye på KG og skjønt at det vi har stridd med er helt normalt, men det er likevel vanskelig å holde fast på den tanken når det føles som om alle rundt en får det til. Men nu går alt så meget bedre - neste post på programmet er å prøve å lære guttungen å sovne i egen seng og uten pupp. Vi skal prøve den såkalte oppned-metoden, og gruer oss som bare det. Noen med erfaringer?

Og kona til Sivert, ja... Jeg kunne nok ikke vært det, tror jeg. Flott mann som lager flott musikk, men det holder å nyte ham på Spotify Kunstnersjeler kan fort bli litt for "fri" for en streiting som meg - det er perfekt å være gift med en mann som tilbringer arbeidsdagen med skjorte og Excel, og heller klunker litt på gitaren av og til. Omreisende musiker i småbarnsperioden? Ellers takk

[Ciara]

Inspirert av deg måtte jeg stikke innom Tiger-butikken i dag. Og, vel... Du burde hatt provisjon

Morsom vaskediskusjon-lesning, og litt mindre artig å lese om morgenen deres. Men jeg tror du skal prøve å ikke bebreide deg selv - og de ansatte i barnehagen tenker GARANTERT ikke noe annet enn at "shit happens", og det vet du egentlig selv også Men jeg kjente klumpen i magen bare av å lese om fallet til Softie, og måtte klemme litt ekstra på mitt seks måneder gamle krapyl som enn så lenge ikke gjør verre ting enn å rulle innunder bokhylla i stua. Jeg skal nok få kjørt meg i årene fremover, jeg også...

Og det er så godt å lese at dere supermammaene også har vært ferske og tidvis fortvilet! Det er enorm trøst i å ikke være alene. Jeg har også lest mye på KG og skjønt at det vi har stridd med er helt normalt, men det er likevel vanskelig å holde fast på den tanken når det føles som om alle rundt en får det til. Men nu går alt så meget bedre - neste post på programmet er å prøve å lære guttungen å sovne i egen seng og uten pupp. Vi skal prøve den såkalte oppned-metoden, og gruer oss som bare det. Noen med erfaringer?

Og kona til Sivert, ja... Jeg kunne nok ikke vært det, tror jeg. Flott mann som lager flott musikk, men det holder å nyte ham på Spotify Kunstnersjeler kan fort bli litt for "fri" for en streiting som meg - det er perfekt å være gift med en mann som tilbringer arbeidsdagen med skjorte og Excel, og heller klunker litt på gitaren av og til. Omreisende musiker i småbarnsperioden? Ellers takk

Ble det cardigan?

Jeg synes det meste går greit, men det verste er når de slår seg. Det nest verste synes jeg når jeg merker min egen tilkortkommenhet. Man vil jo gjerne være pedagogisk korrekt og alt det der. Ikke furte over oppførselen til en fireråring, det hører jo ikke noe sted hjemme, egentlig! Men når man altså både får knall og fall OG blir oppgitt over seg selv er det et dårlig utgangspunkt.

"Dere supermammaer..." Du skal ha tusen hjertelig takk , men jeg tror ikke man noen gang føler seg som det. Føler man seg som det, er det kanskje et tegn på at man ikke er noen supermamma, hehe *damned if you do, damned if you don't*

Jeg anbefaler opp-ned-metoden!

Du må bare smøre deg med litt tålmodighet. Opplegget er veldig enkelt. Du tar med barnet på soverommet, sier natta og skrur av lyset, legger barnet i sengen. Så går du at av rommet, eller ute av syne. Når barnet gråter, trøster du det til det roer seg (jeg har da måttet løfte mine opp til meg, for de har aldri tatt til takke med å bli strøket på ryggen). Når barnet er rolig igjen, legger du det ned i sengen igjen. Gjenta, gjenta, gjenta.

Det tok lang tid i starten. Den første uka bruke jeg antagelig to timer på legging, så det ble mye stirring i veggen på soverommet. Men jeg syntes det var verdt det, for jeg orket ikke tanken på skrikekur, og jeg ville heller ikke ta ham opp igjen og utsette hele leggingen. Etter den første uka gikk det mye bedre, og siden har de sovnet fort i sin egen seng. De virker veldig trygge, og de koser seg veldig i sengene sine. Begge to ligger gjerne og småpludrer litt for seg selv, og Softie griper bare nærmeste bamse og sørger for at han har dyna godt på.

Lykke til! Det blir mye enklere når leggingen går greit.

"Omreisende musiker i småbarnsperioden" - joa, den ser jeg. Men da må han da også ha en del fri i lange perioder... Jaja, Sivert kan være så kjekk og flink til å synge, jeg får si meg fornøyd med min kjære