Uten en rød tråd

[Ciara]

Tilbake til den hjemlige sfære. Eldstemann skal bli politimann når han blir stor. Ikke for å bekjempe terror, for denslags er han foreløpig lykkelig uvitende om, men for å fange tyver. Han går rundt i huset her og studerer ting med forstørrelsesglasset sitt. Og da jeg i dag lærte ham om fingeravtrykk var det hakket før han hoppet i taket av ren begeistring. Han syntes det var spennende at fingeravtrykk ofte er usynlige, men at teknikere kan finne dem likevel. Og så måtte han sette en milliard avtrykk på vinduet bare for å studere dem. 

 

[Daria]

Nettopp. Vis meg den nordmannen som påstår at 22. juli ikke gjorde større inntrykk enn Beirut, eller Paris, eller Beslan eller hvilken som helst annen terrorhandling. Enhver hendelse rykker nærmere når vi har noe som knytter oss til den på en eller annen måte. Jeg husker en del hisset seg opp over pressens fokus på Thailand under tsunamien - det var ikke det landet som ble hardest rammet, men det var der flest nordmenn var. Selvfølgelig var norsk presse (i likhet med de aller fleste andre i Norge) mest opptatt av nordmenns skjebne, er det så rart? Farmoren min døde 11. september 2001 - selv om jeg som alle andre var sjokkert over de vanvittige hendelsene i USA var jeg mest opptatt av min egen sorg.

Forøvrig var denne god - om at media faktisk dekker det meste, det er bare ikke så mange som leser det...

 

[Daria]

Tilbake til den hjemlige sfære. Eldstemann skal bli politimann når han blir stor. Ikke for å bekjempe terror, for denslags er han foreløpig lykkelig uvitende om, men for å fange tyver. Han går rundt i huset her og studerer ting med forstørrelsesglasset sitt. Og da jeg i dag lærte ham om fingeravtrykk var det hakket før han hoppet i taket av ren begeistring. Han syntes det var spennende at fingeravtrykk ofte er usynlige, men at teknikere kan finne dem likevel. Og så måtte han sette en milliard avtrykk på vinduet bare for å studere dem. 

 

Synd Mikkes detektivklubb ikke finnes lenger, høres ut som om det hadde vært noe for ham...

[Ciara]

Synd Mikkes detektivklubb ikke finnes lenger, høres ut som om det hadde vært noe for ham...

Jeg var medlem!  Husker det kortet som kunne legges over koder så fasiten ble synlig (ikke at den var så vanskelig å forstå uten kortet, heller ;))

[Daria]

Det kortet hadde jeg glemt, men jeg tror jeg har medlemsnålen min fortsatt

[Serafina.]

Jeg har venner som bor i Paris og av den grunn følte jeg veldig for å markere på Facebook. Kan virke merkelig, men ga mening for meg. Det pleier ikke jeg å gjøre. Fikk ikke tak i hun ene før søndag kveld og ble litt nervøs. Selvom ikke de bor i nærheten av der det har skjedd vet man aldri hvor de befinner seg en fredagskveld. Mannen hennes hadde vært i sentrum fredag kveld og det hadde vært mange kontrollposter før han kom trygt hjem utpå natten.

Vi blir automatisk mest opptatt av det som berører oss mest eller som er nærmest, geografisk eller følelsesmessig. 

[Serafina.]

Skjønne Eldstemann. Så herlig når de er så nysgjerrige og vil finne ut av ting. Selvom mor eller far må vaske vinduene etterpå.  

[Ciara]

Jeg nevnte et lyspunkt denne uken. Jeg skal på ut på tur med en venninne av meg. Hun er også småbarnsmor og behøver en pause hjemmefra av flere årsaker. Jeg har nedlagt veto mot å diskutere menn, unger eller hus annet enn i positive vendinger,  for her skal vi benytte anledningen til å tenke på andre ting! (Har gått i fella å diskutere den hjemlige sfære for mye ute på tur, og jeg liker det ikke. I hvert fall ikke når det blir temaer som «Jeg gjør mye mer husarbeid enn ham!» eller «Det er så travelt! Bla bla bla.» Hallo, har jeg pakket en koffert og tatt fly for å høre på dette?) Halve gleden ved å være på storbytur uten unger er jo å kunne diskutere andre ting, for eksempel sitte å løse verdensproblemer over et glass vin i lunsjen eller faktisk få diskutert en bok litt mer i dybden.

 

Jeg skal vandre rundt etter innfallsmetoden, drikke vin til lunsj hvis jeg vil. Kjøpe en parfyme (jeg er av en eller annen grunn ikke glad i å shoppe på ferie. Parfyme er unntaket, og bonusen ved det er at det blir et minne fra turen hver gang jeg bruker den etterpå J). Spise god mat. Og ta det med ro!

[Daria]

Høres ut som en god plan Klage kan man gjøre hjemme, på tur skal man kose seg.

[Ciara]

Det kortet hadde jeg glemt, men jeg tror jeg har medlemsnålen min fortsatt

Medlemsnål kan jeg ikke huske. Utrolig kult at du har den. Du burde bruke den ute blant folk, det kommer sikkert til å vekke morsomme minner hos dem du treffer på!

Jeg har venner som bor i Paris og av den grunn følte jeg veldig for å markere på Facebook. Kan virke merkelig, men ga mening for meg. Det pleier ikke jeg å gjøre. Fikk ikke tak i hun ene før søndag kveld og ble litt nervøs. Selvom ikke de bor i nærheten av der det har skjedd vet man aldri hvor de befinner seg en fredagskveld. Mannen hennes hadde vært i sentrum fredag kveld og det hadde vært mange kontrollposter før han kom trygt hjem utpå natten.

Vi blir automatisk mest opptatt av det som berører oss mest eller som er nærmest, geografisk eller følelsesmessig. 

Jeg endret også profilbilde og var støttende. Jeg blir ikke irritert på det, men på folk som iler til og kritiserer at vi ikke gjorde det samme ved andre tragedier. Pressedekningen av terrorangrep andre steder i verden er et reelt problem, men jeg synes ikke det er rett tid og sted å gjøre det i kjølvannet av en tragedie som dette. Det blir på en måte å sette terrorangrep og tragedier opp mot hverandre.

Godt å høre at det gikk bra med vennene dine! Det er klart man blir skremt av sånt.

Skjønne Eldstemann. Så herlig når de er så nysgjerrige og vil finne ut av ting. Selvom mor eller far må vaske vinduene etterpå.  

Jeg elsker nysgjerrige mennesker. Selvsagt aller mest mine egne barn, men nysgjerrighet er en tiltalende egenskap, synes jeg. (Merk: Ikke når sladrefolk graver i andres privatliv, da.)

[Serafina.]

Jeg er enig med deg. Nysgjerrige mennesker som spør på en positiv og interessert måte er tiltalende. Noen kan virke utspørrende eller nysgjerrige på en sladrete måte, og det er bare irriterende.

[Ciara]

Turen er for lengst unnagjort, og den var fin! Herlighet så luksus det er å vandre rundt i en by midt på lyse dagen og ikke ha noen planer

 

Åh, nå ER det mørkt altså, dere. Jeg synes det var så fint et par dager her, da det var litt snø. Det blir så utrolig mye mer utholdelig med alt det lyse. Så jeg håper det snør igjen! I mellomtiden har jeg telysbonanza inne sånn ca hele tiden. Telys til frokost, middag og kvelds. Men hei, alt som hjelper på mørket... Nå har jeg alvorlig lyst til å begynne å julepynte også. De første juleblomstene er kjøpt inn, og jeg gleder meg til stjernen skal opp i vinduet. Og Eldstemann har mast om julekalender i over en uke nå. Men jeg er heldig, for han har fortsatt ikke skjønt at pakkekalender er noe som man kan ha hjemme. Det kommer vel, det også, men her holder vi på sjokoladekalender så lenge vi kan.

 

Softie er forresten ganske sjefete om dagen. Han har et helt annet sosialt utgangspunkt enn sin storebror. Både er han mer herdet i kraft av å være lillebror, naturligvis, men i tillegg er han nok av natur mer sosial enn oss andre. Han tør å ta plass i en forsamling på en helt annen måte enn Eldstemann noensinne har gjort, og han utforsker sosiale koder og forskjellig oppførsel langt mer. Og nå, nå forsøker han altså å sjefe. I barnehagen og hjemme. Ikke så rent sjelden må han settes på plass fordi han blir i voldsomste laget, men langt oftere er han direkte komisk. Som da jeg hentet ungene i barnehagen i går, og overhører Softie si til en jevnaldrende gutt: «Nå er det nok, unge mann!»

 

[Serafina.]

Om en måned har solen snudd og om to måneder merker vi at det begynner å bli lysere ute. Men først er det jul. Jeg har også lyst til å begynne å pynte, enda så tidlig det er. Til helgen kommer adventslys opp i vindu og lysestake, samt litt diskret julepynt.  

Jeg får sjokoladekalender enda, så det er tradisjon man kan ha hele livet.  

Kan Softie ha hørt det om seg selv, tro?   

Så herlig med vellykket og fin tur.

[Ciara]

Serafina: Å ja, det har Softie hørt. Og det er jo en festlig ting å si til ham. Han er blitt en freidig liten kar som prøver seg på det meste, men som sjelden gjør oss virkelig sinte. "Nok nå, unge mann!" er dermed en litt humørfylt irettesettelse som matcher forseelsen, så og si. Men det er jo noe helt annet når den setningen kommer ut av munnen på en treåring, sagt til en annen treåring

Men nå er guttene mine generelt litt veslevoksne. De plukker opp setninger her og der som kan få dem til å høres skikkelig gubbete ut i blant. Som i morges da jeg skulle gå på jobb og Eldstemann ropte fra senga si at jeg måtte komme og gi ham et hadet-kos til. Det gjorde jeg, og så sier han: "Sånn, nå er jeg klar for dagen." Haha, hvor tar de det fra...

[Serafina.]

Så herlig. God start på dagen for mos også det.

[Ciara]

Prøver meg på en liten punktvis oppsummering som så mange andre gjør

Leser:

Jeg har lest veldig mye i det siste. Blant annet har jeg lest en splitter ny Lynley og Havers-bok fra Elizabeth George. Elsket den! Elsker alle! Blir ikke lei. Det er så DEILIG når man går inn i bokhandelen, ser en ny murstein av en forfatter som ALDRI skuffer og som man vet vil gi deg timesvis med underholdning.

Nå leser jeg "Norsk sokkel" og liker den kjempegodt. Her er det høy gjenkjennelsesfaktor, det må jeg si, til tider i nesten ubehagelig grad. Jeg synes Linde skriver godt og underholdende samtidig som hun får meg til å tenke.

Ellers ligger jo "Max, Mischa og Tetoffensiven" av Johan Harstad i stua og venter.

Ser på:

Nå er jo Downton Abbey slutt og bare julespesialen gjenstår. Vi følger med på Broen (men er ærlig talt litt lei denne gangen, selv om det er et lyspunkt at Thure Lindhardt er kjekk) og Homeland. Savner egentlig en ny serie nå som jeg synes jeg er virkelig bra og som har substans uten å være depressiv.

Hjem:

En ting slår aldri feil: Vi kommer mot slutten av november, og så begynner enten jeg eller mannen og finne ut at det er noen ting som må fikses før jul. I år er det heldigvis få og enkle ting, som å kjøpe en dorullholder til det ene badet og en ny adventsstjerne. Men interiørmessig får jeg alltid lyst på mye, og det er fordi jeg ser for meg en halvglamorøs og idyllisk romjul der alt skal være på stell Akkurat nå betyr det for eksempel at jeg ønsker meg både et nytt saueskinn og et ekstra pledd (ser dere ikke for dere familien, lykkelig sittende i sofaen, alle under hvert sitt gode pledd? ;)). Og en radio til kjøkkenet. Og en melkeskummer.

Trening:

Jeg trener videre, jeg! Jeg er stolt av at jeg har klart å holde aktiviteten sånn oppe. Merker at jeg har mer energi og sover bedre. Nå drømmer jeg bare om å finne tid til en tur i svømmehallen i ny og ne.

Familien:

Guttene har jeg jo allerede sagt litt om nylig. Men jeg har jo en mann i huset også! Og jeg setter sånn pris på ham, det må jeg si. Når jeg ser rundt meg og ser problemene mange har (har et par venninner som sliter skikkelig i forholdene sine om dagen) setter jeg ekstra stor pris på mannen min. Jeg har sagt det før, han har jammen meg sine irriterende sider, men i det store og hele er han en virkelig fin fyr. En sånn stødig mann uten fiksfakserier som er snill (verdens viktigste egenskap!) og morsom å være sammen med. Han er i utgangspunktet ganske beskjeden, men en sånn type som får seg mange nye venner på fest fordi han hører interessert på hva andre forteller Det er noe veldig tillitvekkende ved ham, han utstråler liksom at han vil folk godt. Og han vil meg godt også, så det er jo flaks for meg

[Ciara]

Jo, og så har jeg omsider meldt meg som besøksvenn! Nå må jeg vel gå på et kurs før det starter, men jeg gleder meg. Ikke bare for å bidra, men for egen del. Jeg er veldig glad i gamle mennesker, så aller mest håper jeg vel kanskje på å møte et eldre menneske på et av sykehjemmene rett ved her jeg bor. Men jeg er åpen for alle mulige slags mennesker.

[Ciara]

Tradisjonen tro har vi puslejobb i huset før jul. Guttene har et hav av lego, og et eget bord der de kan sitte og bygge. Det starter med at alle kreasjonene står fint utstilt, deretter forvitrer de før de danner nye formasjoner. Og til slutt sitter vi igjen med et uformelig hav av løse deler. Å bygge figurer opp igjen blir vanskelig fordi det tar en evighet å lete etter hver del. Helt i orden for meg, alt sammen, hadde det ikke vært for at legobordet plutselig ikke lenger har plass til at noen bygger der og vips: Lego på stuebordet, lego på gulvet og lego på kommoder og alle ledige flater. Da protesterer jeg. Jeg MÅ ha noen rene flater i dette huset for å klare å bevare humøret.

Ergo: Legorydding deluxe. Ungene er med på notene, for jeg har manipulert heftig med "Tenk så fint det blir å kunne sitte ved legobordet og bygge legoen dere sikkert får til jul!"

Men et sånt hav er jo et stort prosjekt. Denne uka har alle mann vært i arbeid, og alle delene er blitt fargesortert for å gjøre det lettere å finne fram når det skal bygges. Og når jeg har sitter der på gulvet og sortert har to ting slått meg: 1) Hvis ikke dette er kjærlighet, så vet ikke jeg!, og 2) Hele familien har søren meg snev av OCD

 

 

[Serafina.]

Så lenge dere holder OCD innenfor husets fire vegger er det vel greit.  

[Ciara]

Ja, sånne trekk prøver jeg ellers å skjule ute blant folk ;)