Uten en rød tråd

[Daria]

Allis: Veldig godt skrevet. Jeg lurer også på hvordan så mange kan stemme FrP med god samvittighet når de forfekter det menneskesynet de gjør. En ting er kommentarfelt-idiotene som mener at den beste løsningen på flyktningeproblematikken er å la dem drukne, men det er jo mange tilsynelatende oppegående folk som også stemmer FrP. Er virkelig bompenger viktigere enn alt annet?

[Ciara]

Allis: Veldig godt skrevet. Jeg lurer også på hvordan så mange kan stemme FrP med god samvittighet når de forfekter det menneskesynet de gjør. En ting er kommentarfelt-idiotene som mener at den beste løsningen på flyktningeproblematikken er å la dem drukne, men det er jo mange tilsynelatende oppegående folk som også stemmer FrP. Er virkelig bompenger viktigere enn alt annet?

 

Altså, jeg kjenner en som stemmer FrP. Jeg tror ikke han tenker at de flykter FRA noe, men at de bare vil til Norge og få ting gratis. Han kjøper rått disse historiene om at flyktninger kan reise hjem og motta 300 000 for det. Tenker heller ikke over at skatt er noe vi betaler fordi vi får sosiale goder tilbake, skatt er bare en unødvendig utgift og penger det ville vært kjekt å ha selv.

[Ciara]

...og helt umulig å diskutere med. Jeg er selvsagt veldig naiv som ikke skjønner flyktningenes utspekulerte masterplan.

[Daria]

Og det første som rinner meg i hu er det gamle ordtaket om at mot dumskap kjemper selv gudene forgjeves... Man kan jo bli motløs av mindre. Bare denne idéen om at så mange mennesker risikerer livet av rent økonomiske interesser. Det er som tegningen Mafalda la inn - det er en tankegang som først og fremst sier mye om de som tenker den.

[Gjest Tekola]

Åh, jeg får så vondt, langt inn i sjelen, når jeg hører mennesker uttale seg om lykkejegere og alt det der. Som mener at det er fortjent når de drukner. Og som ikke forstår at valget, selv på kommunalt nivå, faktisk er viktigere enn bare det som gagner dem.

Og argumentene om at Norge må hjelpe sine egne før de hjelper andre. Joda, jeg ser hvor de kommer fra. Og jeg har hørt det fra mange ulike mennesker. Men her dreier det seg om mennesker som trengrr vår hjelp til å overleve. Mat, vann, husly, klær. Og bleier. Gud. Bilder av toåringer med hengebleier langt forbi alt jeg har vært borti, fordi de ikke har råd eller mulighet til å skaffe ny, fordi de flykter fra hjemlandet sitt.

...jeg har store problemer med å forholde meg rolig og saklig i den debatten, merker jeg. Det går bare ikke. Det er så mange utsagn som strider så imot alt jeg er oppdratt til.

[Wolfmoon]

Melder meg på med:

Og ikke minst dette argumentet med at vi får et utrygt samfunn her med flere flyktninger, mer terrorisme og hele greia. For å være helt ærlig er jeg mye mer skremt over hva enkelte nordmenn får seg til å skrive på enkelte grupper på FB (og KG), enn jeg er for mulige terrorister blant flyktningene. Jeg vil absolutt ikke leve i samme Norge som de vil.

Og jeg tar diskusjonen, senest her om dagen med min onkel, han så faktisk overrasket ut over å få motstand. Det er da jeg vet det er verdt det.

[Daria]

Det var en den gang framtredende FrP-politiker (Fritjof Frank Gundersen, for de som har den tvilsomme glede av å huske ham) som i hine hårde dager en gang på 90-tallet ble bedt om å definere det da ganske nye ordet fremmedkulturell og kom opp med noe i nærheten av En person som ville skape vesentlige problemer i et vanlig norsk borettslag - noe som selvfølgelig fikk mange på venstresiden til å konkludere med at etter den definisjonen var FFG definitivt en fremmedkulturell i deres øyne, mer enn mange innvadrere. Jeg får samme følelsen av en del debattanter i disse dager.

[Gjest Gjest_Allis Hagtorn]

Jeg ble opprørt også før jeg fikk barn, men etter har jeg en tendens til å gjenkjenne situasjoner fra mitt eget barn, eksempelvis det bildet av et barn som sover oppå moren i en park i genser og bleie.

Det ser ut som mitt barn, og jeg klarer faktisk ikke la være å gråte av synet.

Ikke bare på vegne av det barnet - eller det døde barna på stranda(og alle andre som jo dør i andre konflikter og kriser - for dette er jo ikke noe nytt), men jeg blir så motløs av holdningene til folk man faktisk kjenner. 

Jeg bryr meg ikke så veldig om hva et par tre galninger på internett mener, men at jeg jo vet om så mange som støtter en totalt inhuman politikk, uansett hvor godt de får det forklart.

 

Hvor mange ganger før, over mange debatter og flere år har ikke jeg eksempelvis henvist til Flyktningeregnskapet("nei, det renner ikke over her - de fleste er på flukt internt eller i naboland"), og de endrer jo ikke mening?

 

Først hentet jeg ungen i barnehagen, og pedagogen har en samtale med oss om samarbeid med fysioterapeut og alt mulig greier som tilbys for å tilpasse helt ufarlige og strengt tatt unødvendige ting egentlig, som luksustilbud for mitt barn.

Så vet jeg jo at noen få kvartaler unna, der sitter flere barn på hans alder som nettopp har ankommet her. 

 

Så går jeg på trening, og står på ei tredemølle mens nyhetene ruller og går.

Der står vi, en gjeng med folk som trener for "velvære", og de aller fleste strengt tatt for utseendet. Det er silikon og restylane, og det er "strong is the new skinny, viktig å styrke kjernemusklaturen for en bedre hverdag". Nettet flommer over av feminisme 2.0-perspektiv, og jeg har SÅ mange ganger kjent på en masse følelser og "liksomproblemer" angående totalt platte verdier i mitt eget liv; utseendet, status, blabla. 

Og så bare tenker jeg at herregud, så sinnsykt meningsløse liv mange av oss lever store deler av tiden!

 

Ikke fordi vi ikke engasjerer oss dypt og inderlig hver dag i alt som er vondt og vanskelig i verden(hverdagen må jo for de fleste av oss leves nettopp som hverdagen), men om man tenker seg om:

Disse barna som dør på flukt, eller alle de vi kjenner som dør av uventede sykdommer for den saks skyld: er all denne plattheten en god måte å være takknemlig over livet på? "Skatter og avgfter er så viktig at folk heller får dø enn at jeg skal redusere forbruket mitt tilsvarende noen chipsposer i året".

 

Jeg har iallefall kastet bort utroooooolig mye tid på mye unyttig og tull - alt fra "åh, jeg burde ha hjemmet mitt sånn og utseendet sånn og jobben burde være spennende, det blir aldri bra nok" - men herregud. For en syk tid vi lever i. Jeg skjems ganske mye over hvordan jeg har disponert endel av tiden min, altså. 

Så i tillegg til å be folk med forkastelige holdninger skjerpe seg, skal jeg også prøve å leve litt mer......jeg vet ikke helt, men det skal iallefall være langt mindre "feminisme 2.0/hashtagg blablabla/lever i tiden forventer effektivitet" og sånt fjas.

 

Veldig mange deler jo bilder av de som er døde - og jeg skjønner hvorfor, men kanskje vi også burde tenke litt på hva vi kan gjøre for alle de som faktisk lever og trenger hjelp nå. Noen vinterjakker og en deodorant, samt et par poster på facebook holder faktisk ikke.

[Ciara]

Viktige tanker du har, Allis. Jeg kjenner meg igjen i veldig mye.

 

Hvilket ansvar har man for å være med å korrigere andres meninger? (Høres arrogant ut, men jeg mener det faktisk.)

Hvilket ansvar har man for å hjelpe og hvordan?

Hvor mye skal man tillate seg å befatte seg med i-landsproblemer?

Og hva skal man ta innover seg og hva ikke. Dette er den vanskelige balansegangen mellom å øynene åpne for problemene der ute i verden, men ikke så vidåpne at man blir deprimert, liksom.

 

Lurer på om jeg noensinne finner balansen i disse spørsmålene. Jeg har i hvert fall som forsett å

 

1) Si hva jeg mener. Også når jeg vet at det fører til en diskusjon som blir ubehagelig.

2) Gi til veldedighet

3) Oppdra barna mine til at fellesskapet, det er verden.

[Serafina.]

Veldig interessant å lese det dere har skrevet i løpet av dagen, masse fine refleksjoner og Allis sitt siste var veldig bra. De bildene som florerer er helt grusomme og det er ingen tvil om at vi må trå til og hjelpe. De er i en umenneskelig situasjon.

Når det gjelder trophy wifes, sto det en artikkel i avisen for en stund siden om amerikanske hjemmeværende damer på Manhattan. Der har de avtalt mål og bonusordning med sin mann når han har det samme i sin jobb. Fascinerende tankegang.

[Ciara]

Veldig interessant å lese det dere har skrevet i løpet av dagen, masse fine refleksjoner og Allis sitt siste var veldig bra. De bildene som florerer er helt grusomme og det er ingen tvil om at vi må trå til og hjelpe. De er i en umenneskelig situasjon.

Når det gjelder trophy wifes, sto det en artikkel i avisen for en stund siden om amerikanske hjemmeværende damer på Manhattan. Der har de avtalt mål og bonusordning med sin mann når han har det samme i sin jobb. Fascinerende tankegang.

Den artikkelen leste jeg! Noe så fryktelig! Der har du marerittlivet, spør du meg.

[Gjest Gjest_Allis Hagtorn]

Hoho! Mål og bonusordninger?

De har jo vaskehjelp og kokk antar jeg- så da står de igjen med....utseende? Sex?

"Ti kegels om dagen og aldri nei til hankypanky=ny Louis Vuittonveske"

Hvordan funker dette systemet?

[Ciara]

Hoho! Mål og bonusordninger?

De har jo vaskehjelp og kokk antar jeg- så da står de igjen med....utseende? Sex?

"Ti kegels om dagen og aldri nei til hankypanky=ny Louis Vuittonveske"

Hvordan funker dette systemet?

Enjoy! http://mobile.nytimes.com/2015/05/17/opinion/sunday/poor-little-rich-women.html?referrer=

[Gjest Gjest_Allis Hagtorn]

Whaaaat....!Det er jo helt...jeg mangler det rette ordet..... *shopping for a cause forresten*

[Ciara]

Helt ...sykt?

[Serafina.]

Det er helt forferdelig at normalt oppegående kvinner gjør seg selv helt ubetydelige og overlater alt til mannen, og til menn generelt.

[Gjest Tekola]

Guri. Tenke det, men... Gjøre det? Leve sånn? The Stepford Wives neste?

[Daria]

Det skremmende er jo at dette er intelligente, høyt utdannede kvinner som ikke bare er fullstendig avhengig av mannens inntekt (samtidig som de tydeligvis omgås minst mulig - et sunt forhold på alle måter), mens som finner seg i at han avgjør hvor stor del av den de (og ungene) har gjort seg fortjent til?!

 

A wife bonus, I was told, might be hammered out in a pre-nup or post-nup, and distributed on the basis of not only how well her husband’s fund had done but her own performance — how well she managed the home budget, whether the kids got into a “good” school — the same way their husbands were rewarded at investment banks.

 

 

*mangler ord*

[Ciara]

Jeg ble også sjokkert av det.

Ser det for meg overført til det Ciaraeske familieliv:

Ciaramannen: "Tidligere i år tenkte jeg for meg selv at du skulle få 100 000 i bonus i år. Men så kom den episoden der Eldstemann slo til Jens, og det har tvunget meg til å revurdere. Ikke synes jeg Softie har vært ren nok i tøyet, heller. Og sexen? Det skorter kanskje litt på kreativiteten i blant."

[Serafina.]

Håper ikke du synes det høres fristende ut, Ciara?

Snakk om skjev maktbalansen og manglende likeverd. *grøss*