Jeg vil bli uføretrygdet !

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av å forholde meg til nav ! At nå har jeg bestemt meg for at jeg vil uføretrygdes. Etter 7 år som syk orker jeg ikke mer. Veien tilbake er for lang og slitsom, jeg har dessuten ingen motivasjon. Jeg har det best når jeg får være i fred. Har sosial angst og liker ikke å omgås mennesker. Samma papirmølla hvert år, utredning bla bla bla. Er så lei.

Her jeg bor er det dessuten ingen jobber å oppdrive. Stort sett butikk og bensinstasjon (og det er uaktuelt ) Folk blir oppsagt i jobbene sine pga sparing i kommunen. Vikariat og deltid, ringevikar. Alt er så uforutsigbart . Jeg trenger å vite hvor mye penger jeg får inn hver mnd. Å kvitte seg med nav er risikosport. Tilbakefall vil komme , og da sitter jeg der i samme papirmølla på nytt.

Å flytte der det er flere jobber (til byen ) er ikke aktuelt. Det er her jeg har det lille jeg har av nettverk . (familie ) . Hva skal jeg gjøre alene i en storby ?

Uføretrygd gir meg sikker økonomi hver mnd. Jeg har penger uansett hva som skjer. Jeg trenger ikke gå på sosialen fordi jeg ikke har krav på ditt og datt.

I noen tillfeller er uføretrygd best. Jeg har det best når jeg får være i fred. Ikke alle elsker mennesker . Å sitte i kassa på rimi gjør meg ikke lykkelig...

Et eks på at ikke folk gidder å komme tilbake i jobb. Man får bostøtte fra husbanken pga lav økonomi. Så prøver man seg i en liten ringejobb, og tjener litt ekstra. En mnd litt , en annen mnd ikke noe. Husbanken fjerner støtta fordi du har tjent ørlite mer dette året. Neste mnd er jobben slutt og du sitter der uten støtte. Ny papirmølle. Nei, det er best og ikke jobbe i hele tatt på nav stønad. Blir bare enda mer belastninger.

sjansen for å komme tilbake etter 7 år er vel minimal. Jeg føler iallfall at jeg ikke hører sammen med en vekkerklokke lenger.

Anonymous poster hash: 205a7...da5

[AnonymBruker]

Som jeg skulle sagt det selv! Jeg har slitt med sykdom og nav i 14år! Dette året er jeg for utredning, og blir nok mest sannsynlig uføretrygdet ja.

Anonymous poster hash: f244e...ed8

[AnonymBruker]

Er det ingen jobber der du er, får du flytte. Hva du skal gjøre alene i en storby? Jobbe. Det da mange som ikke trives med å sitte i kassa på Rimi, men så lenge man er frisk nok til det så gjør man det likevel for å tjene til livets opphold! Syv år er ingenting, du har mye igjen av livet, forhåpentligvis både av arbeid og glede.

... og de fleste hater vekkerklokka om morgenen.

Anonymous poster hash: d4e61...537

[AnonymBruker]

Latskapen lenge leve.
Jo mann kommer seg tilbake i jobb etter 7 år, men det skjer ikke uten at du faktisk gidder og prøve.
uføretrygdede må forholde seg til nav de og, hvor tror du ellers pengene kommer fra.

Anonymous poster hash: ceb21...b6e

[AnonymBruker]

Hva med å ta et grunder-kurs og prøve å starte opp din egen lille bedrift (enkeltmannsforetak)? Da er du din egen sjef, styrer selv hvor mye du vil jobbe og slipper å flytte. Er du riktig heldig får du støtte fra Nav til dette.

Men for all del, jeg skjønner frustrasjonen din etter så mange år i papirmølla.

Anonymous poster hash: 2006a...362

[AnonymBruker]

Så trist at du har det så vanskelig. Har du vært til Nav og lege og snakket om dette, fått utredning? Jeg måtte flytte til en større by pga mulighet for å få jobb etter AAP, og jeg angrer ikke på det selv om jeg tilslutt endte opp som ufør. En by gir deg litt mer frihet og andre muligheter, og du kommer vekk fra alle som har meninger om deg, slik det ofte er på små steder.

Hvor gammel er du ts?

Anonymous poster hash: 67de4...b7a

[AnonymBruker]

Latskapen lenge leve.

Jo mann kommer seg tilbake i jobb etter 7 år, men det skjer ikke uten at du faktisk gidder og prøve.

uføretrygdede må forholde seg til nav de og, hvor tror du ellers pengene kommer fra.

Anonymous poster hash: ceb21...b6e

Uføretrygdede har ikke det samme presset på seg i Nav-systemet som de under AAP. Det skal de ikke ha heller.

Anonymous poster hash: 67de4...b7a

[Gjest Vevila]

Du kan vel ikke bli uføretrygdet grunnet sosial angst? Kan du ikke flytte å få deg en jobb som ikke involverer noe særlig menneske kontakt? Hva slags behandling har du prøvd?

[AnonymBruker]

Sosial angst er sterkt innvaliserende. Har også depresjon, dysmorfobi og personlighetsforstyrrelse. (unnvikende, tror egentlig jeg også har borderline) 30 år

Anonymous poster hash: 205a7...da5

[Sillicious]

Jeg jobber med en som var arbeidsledig i 10 år(!!), og det ble mye narkotika og alkohol og alt mulig innblandet i dette såklart for det er jo ikke bra..

Men han er tilbake på jobb nå og har orden på livet sitt. Det er mulig!

[AnonymBruker]

Jeg vil også bli uføretrygdet fordi at jeg ikke liker å stå opp til vekkeklokka, jeg vil disponere dagene mine selv, å da får jeg faste penger hver mnd...

Men det er igrunnen veldig greit å gå på jobben også, Treffe kollegaer, gjøre en nyttig jobb, komme meg ut av godstolen, ha muligheten til å tjene litt ekstra...

Anonymous poster hash: edb22...f4e

[AnonymBruker]

Sosial angst er sterkt innvaliserende. Har også depresjon, dysmorfobi og personlighetsforstyrrelse. (unnvikende, tror egentlig jeg også har borderline) 30 år

Anonymous poster hash: 205a7...da5

Du bør uansett snakke med lege og nav.

Anonymous poster hash: 67de4...b7a

[AnonymBruker]

Jeg vil også bli uføretrygdet fordi at jeg ikke liker å stå opp til vekkeklokka, jeg vil disponere dagene mine selv, å da får jeg faste penger hver mnd...

Men det er igrunnen veldig greit å gå på jobben også, Treffe kollegaer, gjøre en nyttig jobb, komme meg ut av godstolen, ha muligheten til å tjene litt ekstra...

Anonymous poster hash: edb22...f4e

Husk på at selv om det er mange fordeler med å bli ufør (slippe stresset og uroligheter) er det mye ulemper med å bli ufør også.

Anonymous poster hash: 67de4...b7a

[AnonymBruker]

Husk på at selv om det er mange fordeler med å bli ufør (slippe stresset og uroligheter) er det mye ulemper med å bli ufør også.

Anonymous poster hash: 67de4...b7a

Også er det mange fordeler med å være i arbeid, delta i samfunnet

Anonymous poster hash: edb22...f4e

[Gjest Teta]

Er det ingen jobber der du er, får du flytte. Hva du skal gjøre alene i en storby? Jobbe. Det da mange som ikke trives med å sitte i kassa på Rimi, men så lenge man er frisk nok til det så gjør man det likevel for å tjene til livets opphold! Syv år er ingenting, du har mye igjen av livet, forhåpentligvis både av arbeid og glede.

... og de fleste hater vekkerklokka om morgenen.

Anonymous poster hash: d4e61...537

Ser ikke ut som du har lest innlegget til TS. TS skriver jo at h*n er syk.

[AnonymBruker]

Også er det mange fordeler med å være i arbeid, delta i samfunnet

Anonymous poster hash: edb22...f4e

Det er det. For de som klarer det, og er friske nok til et arbeidsliv Delta i samfunnet kan en gjøre som ufør også, selv om det er veldig varierende hvor mye en ufør kan delta.

Anonymous poster hash: 67de4...b7a

[AnonymBruker]

er det noe bedre at jobb er det eneste i livet. Når folk har en fridag blir de gale fordi de vet ikke hva de skal finne på. Må være trist det å...

Anonymous poster hash: 205a7...da5

[AnonymBruker]

Ser ikke ut som du har lest innlegget til TS. TS skriver jo at h*n er syk.

Selv om man er syk betyr ikke det at man ikke er i stand til å gjøre seg bedre stilt til et liv i arbeid.

Slik som hun argumenterer leser ikke jeg det som at det er sykdom som umuliggjør jobb. Hvis hun i samarbeid med NAV og legen finner ut at arbeidsevnen hennes er varig nedsatt på grunn av sykdom, og kvalifiserer til uføretrygd, så håper jeg hun får det innvilget.

Anonymous poster hash: d4e61...537

[AnonymBruker]

Sosial angst er sterkt innvaliserende. Har også depresjon, dysmorfobi og personlighetsforstyrrelse. (unnvikende, tror egentlig jeg også har borderline) 30 år Anonymous poster hash: 205a7...da5

Da er det i så fall personlighetsforstyrrelsen som er avgjørende. Den må være alvorlig i så fall. Man får sjelden uføre pga sosial fobi, fordi det kan kureres.

Anonymous poster hash: 576d3...b52

[AnonymBruker]

hva om det ikke kureres ?

Anonymous poster hash: 205a7...da5