Jeg fødte med vestibulitt!

[AnonymBruker]

Til alle dere som sliter og er fortvilet over denne tilstanden. Her kommer en liten solskinnshistorie: For tre måneder fødte jeg en nydelig liten datter. Vanlig vaginal fødsel, uten annen smertelindring enn lystgass.

Dette er min historie:
I 7 år har vestibulitten hatt bolig i min kropp. I likhet med mange av dere har jeg møtt et helsevesen som verken har turt – eller hatt kunnskap til å ta i dette. I desperasjon ha jeg prøvd det meste som har vært foreslått: fysioterapi, kognitiv terapi, sexolog, diverse kremer, antidepressiva, hypnose, akupunkter etc. etc. Min siste utvei var graviditet og fødsel. Men hvordan i alle dager skulle jeg klare bli gravid?

Det begynte med at jeg fant en fysioterapaut som jobber mye med bekkenproblematikk som inkontinens etc. Hun kjente ikke til vestibulitt så godt, men anbefalte meg å prøve triggepunktsbehandling inne i sjeden. Rett og slett, gå inn med pekefinger og press hardt på de punktene som gjør som vondest. Hold i 10-30 sekunder. (Ja, det er vondt som f..). Dette gjorde for meg ikke noe underverk – men, det førte til at det åpnet seg slik at jeg, på høyst usexy vis, klarte kunststykket å bli gravid! Det var virkelig helt utrolig.

Gjennom graviditeten måtte jeg slutte med triggepunktsbehandlingen da man ikke visste om dette kunne ha noe effekt på fosteret. I løpet av de 9 månedene tok jeg en og annen “sjekk” der nede og konstaterte at lidelsen fremdeles var til stedet.. Dette gjorde meg som vanlig dypt ulykkelig, men jeg var fast bestemt på at føde, det skulle jeg greie! Jeg innstilte meg på at fødselssmerten va så stor og mektig at kniven i underlivet måtte vike for denne kraften. (Dette hadde jeg helt rett i, noe jeg kommer tilbake til)

Men, det jeg uroet meg for i forbindelse med fødsel var dette med å sjekke åpningen. (For de som ikke har helt kontroll på hvordan dette gjøres, så kjører altså jordmor to fingrer helt innerst for å kjenne hvor stor åpningen er og hvordan hodet til barnet står underveis i fødselen. Ikke før det er 10 cm åpning er fødselen aktivt i gang og du kan begynne å trykke). Jeg tok min bekymring om dette opp med min ellers så kloke jordmord i svangerskapet. Men hun kom med den vanlige “Du må bare bestemme deg for at det ikke skal gjøre vondt. Det meste sitter i hodet..” (Kjære jordmor, hvis jeg kunne “bestemme” meg for ikke å ha ti kniver i vaginalåpningen så hadde jeg gjort det for lenge siden)
Og mine damer, jeg kunne absolutt ikke “bestemme meg” for at dette ikke skulle gjøre vondt. Å sjekke åpningen var det aller, aller verste med hele fødselen som hos meg varte i 46 timer..
Dette resulterte i at de rett og slett ikke kunne sjekke åpningen i den lange åpningsfasen min. Så da vannet gikk, var plutselig fødselen i gang. Mitt hyl og skrik om da å få epidural var da blitt for sent (dette må settes tidligere i fødselsforløpet) Jeg måtte føde kun på lystgass. Og ren vilje.

Hadde jeg visst det jeg nå vet så hadde jeg forlangt lystgass helt fra starten av. Med lystgass gikk det greit å sjekke åpningen .

I siste fase av fødselen, når ungen skal skru seg ut var det så klart vanvittig vondt. Men det var ikke vondt i “vestibulitten” Smerten kom på en måte innenfra. Og slik jeg hadde antatt var denne smerten, og denne kraften så enorm at det overskygget alt. Jeg var på et godstog. Tenkte ikke over annet enn å få ungen ut. I absolutt siste fase, når barnets hode står ytterst i åpningen gjør det inni h… vondt. Men dette er vondt for alle kvinner. Og så er det plutselig over.

Ungen er ute og du er verdens mest lykkelige. Og verdens mest slitne.

Jeg endte med en stor rift som måtte syes. Men dette er ganske vanlig for førstegang fødende, og jeg tror ikke vestibulitten hadde noe å si for akkurat det.

Jeg deler dette med deg for å vise at det går an! Vestibulitten kan ta mye fra deg, men du kan blir gravid. Du kan føde barn! Etterpå følte jeg meg helt uovervinnelig. Superkvinne. Tenkt at jeg hadde klart å presse ut en 3 kilos stor baby ut der hvor jeg før vred meg i smerte ved en liten q-tipstest?

Nå lurer du sikkert på hvordan det går og om fødsel og graviditet kurerte meg?
Svaret på det er foreløpig nei. Men, jeg er veldig my bedre enn før! Og med superwomankreftene etter fødselen skal jeg nok komme i mål til slutt.

Anonymous poster hash: fb4bc...08e

Anonymous poster hash: fb4bc...08e

[AnonymBruker]

Så bra Kjempe bra at du klarte, å bli gravid, selv om jeg vet fint lite om diagnosen. Men å føde er grusomt vondt da uansett.

Anonymous poster hash: e70c5...60b

[AnonymBruker]

Kjekk lesning! Jeg fikk nylig påvist mild vestibulitt og ble faktisk av gynekologen hintet veldig sterkt til at fødsel kunne være bra for veien mot å bli bra igjen. Ikke helt riktig tid for oss enda, men er jo betryggende å vite at det er mulig og faktisk kan være behandlende for vestibulitten

Anonymous poster hash: dfee3...1d3