Hvorfor er selvmord så tabu?

[AnonymBruker]

Fins det noe mer naturlig enn å ville forsvinne fra denne jævla verden?

Anonymous poster hash: eded5...a0e

[Sylvari]

Tenker det har litt med at vi læres opp til at vi har bare dette ene livet, så vi må utnytte det så godt vi kan. Litt med at det ansees som feil å ikke ville gjøre det som anses som instinktivt, altså å unngå døden så mye som mulig.

Det blir "unaturlig" på en måte.

Jeg kan godt forstå mennesker som velger den veien. Selv så tenker jeg så at jeg skal nå dø en dag uansett, så ser ikke noe grunn til å haste det frem. Det skjer når det skjer liksom, selv om tanken har streifet meg også noen ganger.

[AnonymBruker]

Enig i at verden kan være jævlig, men naturlig er det ikke. Overlevelsesinstinktet er sterkt. De fleste vil jo løpe og håpe på å overleve om de blir overfalt. De fleste vil få panikk om de føler de holder på å drukne. And so on..

Jeg skulle likevel ønske det ikke var så tabu å snakke om det. Å snakke om det på riktig måte tror jeg kunne virket forebyggende. Jeg kan forstå tanken ja, som mange andre har tanken streifet meg. Men jeg kan ikke forstå handlingen. Fra tanke til handling er det ganske langt.

Avslutter man, så går man også glipp av alt godt.For ikke å snakke om at man da gjør verden til et jævlig sted for mange flere. Jeg kjenner mange etterlatte ved selvmord, og er selv etterlatt. Jeg tror at hvis de med selvmordstanker kunne følt på kroppen hvordan det er å være etterlatt, så hadde mange latt være. Og de kunne sett ting fra en annen side, og sett hvor absurd en slik "løsning" er. "Løsning" fordi det ikke er noen løsning. Det er snakk om mennesker som har havnet i et modus hvor alt virker håpløst, vondt, meningsløst..hva det måtte være, og de ønsker en forandring. I den forfatningen klarer de ikke se andre alternativer, det kan jeg forstå. Men derfor er det viktig at man snakker om tankene man har, og ber om hjelp.

Anonymous poster hash: a8be8...3da