Skaper vi jentene standarden selv?

[AnonymBruker]

Det er slitsomt, og ikke har jeg lagt merke til det før; jeg har vært mye ute og reist i det siste, og glemt bort det meste av mitt gamle hverdagslig liv. Da jeg kom tilbake for en god stund siden, så var det som et slag midt på.

"Hvordan trener jeg underarmer, har så stygge underarmer, fy søren..", "oi, nå var jeg oppblåst, kan ikke gå med stram kjole nå", "hvordan kan jeg trene rumpe uten å bli større noen andre steder", "jeg har SÅ stygge ben" - OSV. Jeg hadde ikke engang fått med meg trenden om "THE GAP" - jeg har vokst opp med det som skjellsord(!). (Ikke vondt rettet mot dere som er født med det, men bare for å sette det i perspektiv).

En gang sitter jeg og noen fler og ser gjennom portrettbilder av bekjente. For hvert bilde dukker det opp en kommentar; "oi shit, har hu så stor nese" "oi, her så det ut som hu hadde sykt svære lår", "har han så utstikkende ører?", og jeg satt der, uten å kommentere. Jeg så absolutt ikke disse detaljene, tvert i mot, så slo det meg faktisk ikke engang. Jeg tenkte "å, så fint/koselig bilde".

Jeg merker at det irriterer meg så langt inni sjela at det er vanskelig å få ro. Jeg har akkurat fylt 19 år, og er usikker på meg selv, jeg òg. Er så lei av at alle skal gå i en saueflokk - alle skal nå reise jorda rundt, trene og få stor rumpe, spise sunt og drikke proteiner. Jeg legger aldri ut bilder meg selv når jeg gjør dette i ren protest - jeg gjør ikke dette for å imponere.

Tingen er at av og til, lurer jeg på om det er noe som burde ties "i hjel"? Har lurt på om menn/gutter hadde brydd seg like mye om de forskjellige "kjæleorda", om ikke de før hadde blitt nevnt/snakket om? Hvem ga "flaggermusa" det navnet? Har jo så mange ord på menn også, men jeg er jente, og bryr meg ikke nok til beise ut med de - så hvorfor skulle gutta gjort det?

Hva kan man egentlig gjøre?

Anonymous poster hash: 722c6...6ec

[AnonymBruker]

Og må beklage en helt ekstrem dårlig norsk.

Men, lever vi et alt for "godt" liv? Havner du i en bilulykke eller en om nær person dør/blir syk, er det siste du tenker på om buksa sitter bra, eller grevinneslenga disser. Det kan virke som at vi har såppas "lite problemer", av vi kan ta oss råd til å skape en "ny virkelighet". Hvorfor vi bryr oss om f.eks om hvordan underlivet våres ser ut? For hvor stor rolle spiller det, egentlig? Vi er blitt såppas overfladiske, og så distansert fra "det virkelig liv", at dette er stort problem.

Når ble "perfekt" så bra? For å sette det litt på spissen; Menneske - dyr. Hund; hvem sjarmerer flest hjerter? De "stygge", de som er noe helt uvanlig med, f.eks et enormt overbitt, lam i bakbena, blind oosv. Et eksempel er jo Tunameltsmyheart - hvor mange hjerter har ikke den bikja smeltet? Hvorfor har vi lettere for å godta dyrene som de er, og ikke oss? Vi elsker "stygge" dyr.

Anonymous poster hash: 722c6...6ec

[AnonymBruker]

Helt enig i at det har gått for langt. Du var inne på det: at vi rett og slett har fått så god råd og har så mye tid til overs at vi nå har muligheten og tiden til å sitte å pirke og finne "feil" ved oss selv og andre mennesker. Det er ikke jenteskapt tror jeg, men menneskeskapt (spesielt i den vestlige verden, men de har jo ideer om hvordan man skal se ut for å være attraktiv i resten av verden også). Men når det har blitt sånn at man kan ta KOSMETISK kirurgi av musa....... da begynner det å blinke noen varsellamper hos meg om at menneskeheten er på god vei til dommedag...

Anonymous poster hash: 218df...aef

[Gamerfrue]

De menneskene jeg kjenner som rakker ned på andre menneskers utseende er personer som faktisk ikke har forstått at de også eldes, en dag av gangen, og tror de har all rett til å sitte på sprett-rumpene sine og kritisere det de ikke tycker noe om hos andre.

Men jeg tror kanskje også det er disse menneskene som møter overgangsalderen og midtlivskrisa hardest av alle.

Det man kan gjøre selv er å distansere seg fra presset ved å se på helheten, og se at uten ulikheter i samfunnet hadde verden vært et grått sted. Man er bra nok som man er - jeg mener, hva hadde skjedd om alle mennesker brått nådde skjønnhetsidealet som har blitt laget i dag? Det hadde vært en kjedelig verden det. For ikke å snakke om en idealisme som hadde fått Hitler til å klappe i hendene: alle høye, tynne, vakre, blonde, like.

Mennesker som blir helt opphengt i å telle kalorier, trene seg tynn og sminke seg vakker får rett og slett ikke tid til å leve i dagens samfunn.

For å sitere Benjamin Franklin: "Many people die at twenty-five, and aren't buried until they are seventy-five."

Lev livet og hev deg over det når folk prøver å presisere at du ikke er god nok: det er en markedsført reklame som mennesket har begynt å tro på, men den eneste som kan overbevise deg om det er bare du.

[skreppamedleppa]

Ja og nei.

Hvem skaper kroppshysteriet?

Vi kvinner kan gi skylden på media, på porno, på kvinneblader, på sexy, halvnakne dansende damer i musikkvideoer, på vanlige spillefilmer, på plastisk kirurgi, på fotbalfruen osv osv og jeg tror ikke at det nødvendigvis er feil å være noe kritisk til deler av dette. Samtidig så synes jeg det er noe veldig kritikkverdig når den samme kvinnen sier hun er i mot porno fordi porno industrien får folk til å operere på seg silikon eller andre ting når hun samtidig ikke tar 5 flate øre for å fortelle noen at de er for tykke, skrive masse hets i fotballfruen for at hun er for tynn, utrykke at kvinner med små pupper ser ut som barn, eller strykebrett, ja jeg kan fortsette.

Det samme om man mener menn eller kvinneblader eller musikkvideoer er grunnen ene og alene samtidig som hun sier dette eller utrykker det i syklubben med venner.

Hvordan vokser ungjentene opp i dag? De får mye og mange inntrykk i fra media, men hvordan oppfører foreldrene seg rundt hun, klager de på at andre seg tykk ut? At andre er stygge? De som står oss nærmest er faktisk de som skaper oss, de som gir oss innputt, de som bygger selvtillit. Og ja ungdommen avskyr sine foreldre, men det er da de i alle fall bør være der. Hvilken samtaler føres rundt middagsbordet? Snakkes det om hun tykke naboen med den feite ræven eller samtaler om bildet av den syke stygge og grusomme fotbalfruen som ser ut som en tannpirker?

Hvordan omtaler vi oss selv?

"Jeg er gla jeg ikke har sånn hengefitte, underlivet mitt er heldigvis normalt"

"Jeg ville tatt silikon om jeg hadde hatt sånne pupper, men det har jeg heldigvis ikke"

"jeg ville godt ned 7 kilo hadde det vært meg, for det er alt for mye flesk på magen til at jeg kunne vært fornøyd.

"Å se ut som et skjellet er turn off og menn liker ikke det så jeg er glad det ikke er meg"

Det er jo ikke tvil om at disse kommentarene er for å 1.) såre andre 2.) gjøre seg selv litt bedre, litt finere, litt flottere enn nabokvinnen.

Har sett mange slike kommentarer i tråder, hjelper det på retorikken?

Jeg tror virkelig ikke det.

Jeg tror heller ikke det hjelper på retorikken om bevisstgjøring av hvordan media og menn beskriver kroppen vår at vi selv gjør det:

- jeg har stygge armer, jeg er ikke verdt noe, jeg blir aldri tynn nok, jeg har lyst å dra en striesekk over ansiktet mitt..

Jeg er i mot utrykket som "kvinner er kvinner verst", fordi det ofte blir en hersketeknikk i seg selv men samtidig så kan jeg også forstå hvorfor det utrykket kan serveres på sølvfat her i livet.

Eller skjønnhetsbransjen som lever av å fortelle oss av vi er såpass utrente, stygge, dvaske ufine at vi må ha deres produkter for å klare oss i livet.

Hvem som sier det og bruker disse ordene jeg vet ikke om det spiller så stor rolle heller. Men jeg synes det er godt at det blir et fokus på det, på disse ordene, på hvor snevert skjønnhetsidealet er, og jeg synes det er veldig bra med en bevisstgjøring rundt dette.

Om vi har for mye fritid, om vi har for god råd, om vi rett og slett har det for godt og ikke mangler noe viktig her i livet, om vi har for mye impulser rundt oss, om vi liker å skylde på at vi er sosiale dyr og derfor ikke ønsker å skille oss ut, eller ikke tør, jeg vet ikke.

Men vi har fått flere arenaer for å finne "drømmekroppen" og for å selv gi utrykk for hva som kan betegnes som "drømmekropp". Vi har flere tusen diskusjonssider (vg.no, diskusjon, kg etc) vi har flere typer kvinneblader enn før, vi har x antall sosiale medier, mange flere ungdomsblader, vi kan retusjere bilder i hytt og gevær, vi har reklame plakater og om man tenker

"jeg vil ikke være meg lengre jeg vil botoxere ansiktet mitt, skaffe meg silikon pupper, rumpe implantater, ta fettsuging, leve på 5:2 dietten, skrelle bort kjønnsleppene mine og ellers forandre hele meg" så kan man det. Muligheten er der.

Og mulighetens marked + usikkerheten som skapes av folks preferanser og ytringsplattformene som er dukket opp i de siste årene tror jeg er med på dette.

Endret 28. februar 2014 av skreppamedleppa

[AnonymBruker]

Jeg tror det er noe vi er nødt til å gi oss med. Media produserer det som selger, altså det vi vil ha, vi dikterer. Ikke omvendt. Jeg vokste opp med et par gamle hippier til foreldre og har aldri brydd meg så veldig om mitt fysiske utseende. Mamma sminket seg bare til spesielle anledninger og da var det ekstra stas, noe som ikke hørte hverdagen til. Det var andre ting som var viktig. Venninner som har vokst opp med foreldre som er hakket mer overfladiske enn mine, er hakket mer overfladisk enn meg. Dette er jo bare mine observasjoner, men utifra de så velger jeg å si at å skylde på media er ansvarsfraskrivelse. Det er jo ikke opp til bloggere og kjendiser å oppdra barna våre og oss til anstendige mennesker! Jeg tror også man har det altfor bra om man har tid og overskudd til å bekymre seg om hvordan armer, rumpe, mage osv. Ser ut og ikke bare hvordan og om de fungerer som de skal. Jeg er ikke fornøyd me utseendet mitt, men jeg er ikke misfornøyd heller. Det er kroppen min, den er der og den ser ut som den gjør. Den gjenspeiler ikke hvem jeg er i det hele tatt. Jeg trives med denne instillingen, men jeg tror at jeg er den eneste i vennegjengen min, eller blant nesten alle 19åringer, som tenker sånn. Puh, det var godt å få ut!

Anonymous poster hash: 3217e...4fa

[Gjest lillelarve]

Jeg tror det har mye med miljøet og hvordan samfunnet er i dag. Altså, vi ser daglig bilder overalt av manipulerte kropper og fjes, vi har mange arenaer hvor vi kan se og kommentere andres utseende, vi har nettsider og forum der vi kan dele våre tanker og meninger, vi har instagram og facebook der vi kan legge ut bilder av alt mulig. Der ser vi bilder av fine, stramme rumper og armer. Vi redigerer bilder, fjerner kviser med et tool i photoshop, gjør øynene skarpere, får huden til å se friskere ut, redigerer bort magefettet,osvosv. Dermed får vi et forvrengt syn på hvordan er normal, generell menneskekropp ser ut. Altså; alle former og størrelser. Vi ser manipulerte bilder hele tiden, dermed blir vi vant til at kropper ser sånn ut.

Vi har en mye lavere terskel, vi tåler ingenting. Er nesa litt skjeiv, da er den ikke bra nok. Den må være rett, ikke for stor, ikke for liten. Rumpa må være stram, ellers er jeg ikke bra nok. Får vi strekkmerker, blir det panikk. Det er jo sånn er kropp ser ut ved hudendringer, men det er ikke fint for oss. Det er ikke fint og sexy.

Det er menneskeskapt. Det er mange grunner til at vi har et annet syn på utseende, men jeg tror hovedgrunnen er muligheten for manipulasjon, muligheten for deling av bilder, muligheten for deling av meninger om kropp og utseende på nett. I tillegg kanskje det at vi ikke har så mange andre ting å bekymre oss/klage over. De fleste (i Norge) har et hjem, har mat, klær og alt de trenger for å overleve. Vi har det så godt at vi ikke har så mange andre ting å bry oss om.

Det er nå mine tanker... Jeg har ikke fasiten, men det virker jo ganske logisk at det er en av årsakene til synet vi har på utseende og "drømmekroppen" i dag.

[AnonymBruker]

Jeg føler at det hjelper å "tie" litt.. Da det ble tatt opp på TV og ellers skrevet om, var det jo fler som aldri hadde hørt disse skjeldsorda, men som nå vet det. Kanskje var det noen som ikke engang visste at det vag negativt, men nå vet. Jo mindre de brukes og fremmes, jo mer forsvinner de.

Anonymous poster hash: 722c6...6ec

[skreppamedleppa]

Jeg føler at det hjelper å "tie" litt.. Da det ble tatt opp på TV og ellers skrevet om, var det jo fler som aldri hadde hørt disse skjeldsorda, men som nå vet det. Kanskje var det noen som ikke engang visste at det vag negativt, men nå vet. Jo mindre de brukes og fremmes, jo mer forsvinner de.

Anonymous poster hash: 722c6...6ec

Jeg er noe uenig med deg, jeg tror ikke det hjelper å tie ting i hjel selv om jeg ser at det er en metode noen kan ty til så tror jeg det blir verre.

Tenk bare på andre eksempler, mobbing i skolen f.eks. Mobbing skjer, mange unger får hverdagen sin ødelagt pga skolebøller men jeg tror ikke det hjelper å skubbe noe under teppe og late som at det aldri skjer, ingenting blir bedre av det.

Ordbruken skjer, kvinner rekker ned både på seg selv og på andre, skjønnhetsindustrien er her med alt det innebærer, vi har retusjerte bilder, vi har ytringsplattformene som trengs for å gi utrykk for at bare en type kropp er akseptabel, en kropp som ikke en gang finnes foruten om manipulerte bilder og videoer. Og når vi har det så trengs også en motpol, en motpol som sier at en bær være noe bevist hvordan en omtaler kroppen til andre levende virkelige mennesker.

En skal ha levd et ganske ensomt liv om en ikke har fått med seg retusjerte reklamer, om en ikke har fått med seg utsende fokus, og hauer av internett sider der folk legger ut både nedverdigende bilder og ord om kvinne og mannskroppen, en skal ha levd ganske beskyttet om en ikke har fått med seg den omfattende kosmetiske og plastiske kirurgien som fortsetter å øke hevert eneste år. Og om en lever et slikt ensomt liv at en ikke får med seg verken reklame ser på internett leser aviser (se bare på Dagbladets forsider av og til, dette må du gjøre for å unngå muffinstoppen, slik blir du bikini fin etc) så vokser ungdommen opp med denne type reklame, med denne type påvirkning og det å ha et debatt program i året om virkningene av hvordan media og oss selv påvirker og blir påvirket.

Krigen i Syria skjer selv om du slår av nyhetskanalen, dyreplaging skjer selv om du ikke ser på dyrepoletiet, mobbing skjer selv om du tier det i hjel, og kropps og utsende press eksisterer selv om folk ikke ønsker en debatt rundt fenomenet. Større åpenhet om hva de gjør med oss både som enkeltindivider og som samfunn på gruppenivå tror jeg kan være med på å øke bevisstheten om dette.

[Gjest Allergikeren]

Jeg er noe uenig med deg, jeg tror ikke det hjelper å tie ting i hjel selv om jeg ser at det er en metode noen kan ty til så tror jeg det blir verre.

Tenk bare på andre eksempler, mobbing i skolen f.eks. Mobbing skjer, mange unger får hverdagen sin ødelagt pga skolebøller men jeg tror ikke det hjelper å skubbe noe under teppe og late som at det aldri skjer, ingenting blir bedre av det.

Ordbruken skjer, kvinner rekker ned både på seg selv og på andre, (...)

Krigen i Syria skjer selv om du slår av nyhetskanalen, dyreplaging skjer selv om du ikke ser på dyrepoletiet, mobbing skjer selv om du tier det i hjel, og kropps og utsende press eksisterer selv om folk ikke ønsker en debatt rundt fenomenet. Større åpenhet om hva de gjør med oss både som enkeltindivider og som samfunn på gruppenivå tror jeg kan være med på å øke bevisstheten om dette.

Hun mener ikke at vi kan unngå å bruke ordene selv, da? Slik tolket i alle fall jeg det. For å bygge litt videre på et par av de andre eksemplene dine, så kan vi la være å mobbe andre, vi kan la være å plage dyr, og vi kan slutte å kommentere så mye negativt om kropp og utseende.

[skreppamedleppa]

Hun mener ikke at vi kan unngå å bruke ordene selv, da? Slik tolket i alle fall jeg det. For å bygge litt videre på et par av de andre eksemplene dine, så kan vi la være å mobbe andre, vi kan la være å plage dyr, og vi kan slutte å kommentere så mye negativt om kropp og utseende.

Slik jeg tolket det og spesielt med setningen "da det ble tatt opp på tv og ellers skrevet om var det jo flere som aldri hadde hørt om disse skjellsordene men nå vet det." Altså at pga vi har hatt en tv debatt og avisoppslag av disse ordene som mange bruker så er det feil men heller burde ties ihjel og at det ikke bør være et fokus.

Mulig jeg har misforstått, men jeg tolket det iallefall slik at hun mener fokus på at det er en negativ utvikling i utseende i seg selv som bør hysjes ned og forties og når jeg tolket det slik må også svaret mitt sees i den sammenheng.

Ellers er jeg enig med deg, vi kan selv slutte å plage dyr og vi kan selv slutte å mobbe (noe som kommer klart frem i mitt første innlegg i tråden) men å hysje ned at det skjer og ikke minst effekten og ettervirkninger av det og late som at det ikke skjer tror jeg er feil vei å gå.