Føler livet ligger i grus

[AnonymBruker]

Det var muligens litt vel dramatisk overskrift, men det er slik jeg føler det nå.. Alt står stille og jeg kommer meg ingen vei. Jeg er veldig opp og ned i humøret og i.. Hva skal jeg kalle det, entusiasme? Livsglede? En uke er jeg helt i hundre og legger mange planer i hodet mitt, har et godt selvbilde og er positiv til livet, fremtiden og blabla. Uka etter kan jeg ligge helt i kjelleren, ikke ha energi til noe og blir enda mer "deppa" over at jeg ikke klarer å fullføre det jeg senest noen dager før hadde satt for meg.

Jeg ønsker meg en reset-knapp til livet. Ettersom det er umulig må jeg begynne å gjøre noe for å endre på ting nå.

Jeg har ikke fullført videregående. Ikke fordi jeg ikke klarte meg eller strøk i fagene, jeg ga opp enkelt og greit. Det sosiale tok helt knekken på meg. Jeg jobber nå, i et serviceyrke og det er ikke noe problem, så sånn sett har jeg jo fått det bedre. Men man trenger jo det berømte vitnemålet til alt. Og jeg holder på, men det tar tid med alle fagene. Ekstra tid tar det når jeg ikke får sparket meg selv i gang med å lese..

Men hva gjør man i mellomtiden? Mens man venter på at livet skal begynne, for å bli litt mer dramatisk.. Noen som føler som meg her, eller har gjort det en tid i livet: hva gjorde dere?

Anonymous poster hash: 2fa30...69c

[AnonymBruker]

Har du noen å snakke med?

Anonymous poster hash: 26bcb...e9f

[AnonymBruker]

Jeg har jo egentlig noen å prate med.. Men jeg er ganske u-komfortabel med å prate så dypt om mine egne ting.

Anonymous poster hash: 2fa30...69c

[AnonymBruker]

Det er ikke farlig å snakke om slike ting. Venn deg til det, gjør det til en positiv ting. Husk at det alltid er noe positivt i det som føles tungt. Og ikke døm deg selv for hardt, det er mange som har det slik som deg.

Anonymous poster hash: 2bb4e...0db