forhold uten sex

[villblomsten]

Jeg er en kvinne i slutten av 30 årene som er ilag med en mann som er blitt kronisk syk. Vi har vært sammen i over 10 år. Men de to siste årene har vi ikke hatt aktiv sex. Han har ikke lenger muligheten pga fysikken og energi. Jeg er glad i sex og merker at jeg begynner å bli veldig frustrert!! Vi har snakket om åpent forhold, men det er ikke aktuelt fra han sin side. Vi har barn, bikkje, hus og stasjonsvogn og er ellers en normal familie. Men jeg har ikke lyst til å leve resten av livet mitt uten sex... Det er ikke lett å bryte opp et forhold som egentlig er ganske stabilt... For å summere opp så er jeg på nippet til å være utro. Muligheten er der. Er jeg som holder igjen. Men for hvor lenge?

Jeg vet ikke..

Hva hadde du gjort?

Synest du det hadde fungert med eit forhold uten sex?

Når det er sagt så har kosen og nærheten forsvunnet litt etter litt også

jeg synest det er vanskelig

Endret 27. februar 2014 av villblomsten

[AnonymBruker]

Deal with it eller skill deg. Så enkelt er det Ikke vær utro. Det står i Bibelen at det ikke er lov.

Anonymous poster hash: 12d2f...ef0

[AnonymBruker]

Synes det er en erlig sak at noen ikke klarer forhold uten sex. nå har dere jo som du sier, barn, hus, hund, osv.. så er kanskje ikke så lett å gå ut av forholdet... men klarer du deg ikke uten sex, så er det jo bedre å gå ut av forholdet, prøve å være venner, enn at du er utro, og ødlegger mye? Har du samvittighet til det?
Eventuelt, skaff deg masse leketøy, og prat me han om kosingen. Burde ikke være et problem å ha nærkontakt ihverfall. der går det ikke så mye energi.
Jeg er din mann i dette forholdet, bare vi ikke har hus, barn osv.
Jeg orker ikke sex. har ikke lyst på sex, men prøver alikevel disse små tingene, som et klaps på rumpen når vi går forbi hverandre, kysse mye på han, ligge i armene hans, klø han på ryggen osv. Jeg har ikke sluttet å ha sex, men har "pliktsex" av den grunn at jeg vet hvordan det er å være sexfrustrert.

Du mister mye av å gå ut av forholdet, men hvis ikke han kan møte deg på halvveien blir det litt vanskelig å la være?

Anonymous poster hash: d6d53...0ba

[Rofl]

Deal with it eller skill deg. Så enkelt er det Ikke vær utro. Det står i Bibelen at det ikke er lov.

Anonymous poster hash: 12d2f...ef0

Dårlig troll med en barnebok inkludert

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke om du er gift, men uansett hva skjedd med "i gode og onde dager"?

Hvis ALT annet enn sexen er bra i forholdet deres, tror jeg du vil få en gedigen blåmandag om du velger å gå fra han. Du vil oppdage fort at det neppe var slik du hadde tenkt det.

Bruk sexleketøy, og kanskje han har muligheten til å bidra med alternativ sex?

K O M M U N I K A S J ON !!!!

Å være utro er i allefall en dårlig løsning. Hvis du knuller noen andre bak ryggen på din syke man så er du et ynkelig, ynkelig menneske. Du kan jo prøve å forestille deg selv i samme situasjon som han, at det var du som var syk og ikke kunne ha sex. Hvordan hadde du følt deg om han da hadde knullet en sexy blondine mens du lå syk hjemme?

Anonymous poster hash: 1b366...f1d

[AnonymBruker]

Så lenge han er syk, og faktisk ikke klarer å ha sex, så er det jo ikke hans feil. Og hva om det var motsatt?

Er sykdommen hans noe som kommer til å vare for alltid, eller vil det bli bedre? Har han ingen mulighet for sex? Eller kan dere ha iblant?

Anonymous poster hash: 4c5b8...1d2

[Sapientia]

Hadde kjæresten blitt kronisk syk så sex ikke lengre var en mulighet så hadde jeg ikke engang vurdert et åpent forhold eller utroskap. Jeg hadde blitt hos ham uten tvil. Det er mye mer i et forhold enn kun sex.

Men hadde selvsagt savnet det.

[Sylvari]

Hvordan syk er han?

Er det slik at penetrerings sex er det som er problemet? Er det alt seksuelt som er uaktuelt?

Man må ikke pule som kaniner for å kunne ha et sexliv.

Hva med for eksempel fingre deg mens du onanerer? Kysse på deg og slike ting? Så du føler han tar del i seksualiteten, uten at han nødvendigvis må gjøre så mye?

[Gjest BettyBoop]

Jeg er en kvinne i slutten av 30 årene som er ilag med en mann som er blitt kronisk syk. Vi har vært sammen i over 10 år. Men de to siste årene har vi ikke hatt aktiv sex. Han har ikke lenger muligheten pga fysikken og energi. Jeg er glad i sex og merker at jeg begynner å bli veldig frustrert!! Vi har snakket om åpent forhold, men det er ikke aktuelt fra han sin side. Vi har barn, bikkje, hus og stasjonsvogn og er ellers en normal familie. Men jeg har ikke lyst til å leve resten av livet mitt uten sex... Det er ikke lett å bryte opp et forhold som egentlig er ganske stabilt... For å summere opp så er jeg på nippet til å være utro. Muligheten er der. Er jeg som holder igjen. Men for hvor lenge?

Jeg vet ikke..

Hva hadde du gjort?

Synest du det hadde fungert med eit forhold uten sex?

Når det er sagt så har kosen og nærheten forsvunnet litt etter litt også

jeg synest det er vanskelig

jeg syns han bør møte deg på halvveien og gå med på åpent forhold

[Mike Waters]

Jeg tror ikke gode og/eller dårlige råd spiller noen rolle her. Det som dog er et ubestridelig faktum er at du er frustrert, og kommer til å rette den frustrasjonen mot noen, og det vil sakte men sikkert resultere i likegyldighet, apati og aggresjon. Vi vet alle hvor det leder........

Jeg forundres dog bittelitt over skilsmissetilhengerne her inne, er skilsmisse virkelig det beste for ham som er kronisk syk?

Jeg ville ikke vært utro, men hadde frontet åpent forhold ved enhver anledning, og håpet på det beste. Hadde det vært meg som var syk hadde jeg foreslått at kona fikk seg en elsker lenge før hun hadde tenkt tanken selv, jeg unner ingen et sexløst liv.

[AnonymBruker]

Jeg har vært/er i din situasjon. Har familie som jeg er glad. Jeg er glad i og føler omsorg for ektefellen, men der sexen ble borte. Først ensidig. Og så ble jeg lei av å forsøke å lappe det sammen seksuelt, og mistet interessen.

Jeg har valgt utro-linja. Jeg har funnet meg en partner som jeg møter uregelmessig og har sex med. På den måten oppnår jeg fysisk tilfredsstillelse, men framfor alt å bli begjært. Det siste er klart det viktigste. Det betyr for meg at det ikke er meg det er noe galt med. Jeg kan begjæres. Og det gjør godt å begjæres.

De fleste ser ut til å foretrekke de andre alternativene som går ut på å

1) Bli hvor du er og gjøre mer for å bedre situasjonen der du er (for ordens skyld, jeg er overbevist om at du har gjort mye/alt for å få til en fungerende sexliv med din mann) for å

eller

2) Skille deg fra mannen din

eller

3) Få aksept fra mannen din for et åpent forhold

Jeg forsøkte 1), vegrer meg for 2) pga familiesituasjonen og 3) synes jeg ble for brutalt.

Jeg ser ikke bort fra at min ektefelle kunne akseptert 3), men det ville vært en nødløsning hvis eneste hensikt var å gi meg bedre samvittighet. Jeg har derfor valgt å forbli permanent utro med én partner. Hvis dette på noe tidspunkt blir avslørt, er det ikke umulig at det ville føre til 2). Ikke fordi min ektefelle nødvendigvis ville tatt det så ille opp, men fordi hen ikke ville holde meg i et ekteskap med så åpenbare mangler.

Akkurat nå lever vi i et mildt selvbedrag der formodningen er at vi lever greit med situasjonen. Om 10-15-20 år (?) er kanskje min kjønnsdrift redusert så mye at jeg befinner meg vel med å ikke være objekt for noens begjær. Og da kan vi kanskje bli gamle og lykkelige sammen. En fin tanke egentlig. Kommer det til å bære helt dit? Sannsynligvis ikke.

Er det verdt forsøket? Jeg tror at hver dag barna slipper å forholde seg til at foreldrene er skilt er en belønning i seg.

Anonymous poster hash: d6385...82b

[AnonymBruker]

Tøft valg, men jeg hadde nok forlatt det sexløse forholdet der!

Greit at det er andre ting i ett forhold enn sex, men han er kronisk syk. Skal hun vente i evt årevis før han evt kanskje klarer å ha sex?

Anonymous poster hash: 02bd5...0cb

[Gjest Absolutt]

Jeg er en kvinne i slutten av 30 årene som er ilag med en mann som er blitt kronisk syk. Vi har vært sammen i over 10 år. Men de to siste årene har vi ikke hatt aktiv sex. Han har ikke lenger muligheten pga fysikken og energi. Jeg er glad i sex og merker at jeg begynner å bli veldig frustrert!! Vi har snakket om åpent forhold, men det er ikke aktuelt fra han sin side. Vi har barn, bikkje, hus og stasjonsvogn og er ellers en normal familie. Men jeg har ikke lyst til å leve resten av livet mitt uten sex... Det er ikke lett å bryte opp et forhold som egentlig er ganske stabilt... For å summere opp så er jeg på nippet til å være utro. Muligheten er der. Er jeg som holder igjen. Men for hvor lenge?

Jeg vet ikke..

Hva hadde du gjort?

Synest du det hadde fungert med eit forhold uten sex?

Når det er sagt så har kosen og nærheten forsvunnet litt etter litt også

jeg synest det er vanskelig

Er dere gift?

[villblomsten]

Vi er ikke gift. Kun samboere.

Vi har hele tiden hatt åpent og lekent forhold til sex. Har hatt trekant med en ekstra mann både før og etter han ble syk. Han er bi, og jeg vet han har møtt andre menn bak min rygg. Jeg har valgt å se gjennom fingrene med det og tenkt at det er et behov han har som jeg ikke kan dekke... Han har bl.a møtt menn da jeg var alvorlig syk eller når jeg har vært på ferie. Men det handler om han.... for fem år siden tenkte jeg ikke en gang på å være utro. Det ligg egentlig ikke i min natur. Det overrasker meg at jeg faktisk leker med tanken. Det bryter egentlig mot mine prinsipper.

Men etter to år der jeg hovedsaklig har hatt sex med en dildo.. for det meste alene.. det er da min frustrasjon har bygget seg opp. Jeg har prøvd å ta initativ til sex og kos med han, men blitt avvist gang på gang. Så nå har jeg vel egentlig gitt opp. Jeg er nøye på personlig hygiene, hvordan jeg kler meg, er vellstelt, bruker yndlingsparfymen hans, lager mat han liker, lar han få tid alene til å hvile ut, krangler ikke om fjernkontrollen til tv ;-)

Han har en sykdom som gradvis blir verre. Så "normal" sex mellom oss to er et kapittel som er forbi.

og jeg har på mange måter gått fra å være kjæreste til å bli hans pleier og omsorgsperson. Det er jeg som styrer og drifter familien. Med andre ord etter jobb, husarbeid, omsorg for mann og barn som skal hit og dit så har jeg fortsatt overskudd til sex. Jeg har lyst på sex... jeg finner bare ikke avknappen :-/

[AnonymBruker]

Vi er ikke gift. Kun samboere.

Vi har hele tiden hatt åpent og lekent forhold til sex. Har hatt trekant med en ekstra mann både før og etter han ble syk. Han er bi, og jeg vet han har møtt andre menn bak min rygg. Jeg har valgt å se gjennom fingrene med det og tenkt at det er et behov han har som jeg ikke kan dekke... Han har bl.a møtt menn da jeg var alvorlig syk eller når jeg har vært på ferie. Men det handler om han.... for fem år siden tenkte jeg ikke en gang på å være utro. Det ligg egentlig ikke i min natur. Det overrasker meg at jeg faktisk leker med tanken. Det bryter egentlig mot mine prinsipper.

Men etter to år der jeg hovedsaklig har hatt sex med en dildo.. for det meste alene.. det er da min frustrasjon har bygget seg opp. Jeg har prøvd å ta initativ til sex og kos med han, men blitt avvist gang på gang. Så nå har jeg vel egentlig gitt opp. Jeg er nøye på personlig hygiene, hvordan jeg kler meg, er vellstelt, bruker yndlingsparfymen hans, lager mat han liker, lar han få tid alene til å hvile ut, krangler ikke om fjernkontrollen til tv ;-)

Han har en sykdom som gradvis blir verre. Så "normal" sex mellom oss to er et kapittel som er forbi.

og jeg har på mange måter gått fra å være kjæreste til å bli hans pleier og omsorgsperson. Det er jeg som styrer og drifter familien. Med andre ord etter jobb, husarbeid, omsorg for mann og barn som skal hit og dit så har jeg fortsatt overskudd til sex. Jeg har lyst på sex... jeg finner bare ikke avknappen :-/

Er barna felles?

Hvis nei........så ville jeg vel tenkt meg om et par tre ganger.

Anonymous poster hash: 9fbd4...ecc

[Pusheen]

jeg syns han bør møte deg på halvveien og gå med på åpent forhold

Hvorfor det egentlig? Er genuint nysgjerrig, spør ikke for å kverrulere.

Jeg mener at så lenge HAN ikke har skyld i at sex ikke er aktuelt, at han faktisk er syk, så synes jeg ikke det er riktig av han å møte henne på halvveien. Hadde det vært at spenning og tenning hadde forsvunnet over tid og et åpent forhold hadde vært med på å sprite opp, er det noe annet. Men er sikker på at han ville hatt sex hvis han hadde kunnet? Er vel ikke så kult å være syk og ikke klare å ha sex, og i tillegg føle seg "tvunget" til å godta åpent forhold. Blir jo ekstra belastning for ham, og HAN får jo ikke noe igjen for det uansett? Da synes jeg det er bedre om TS avslutter forholdet, om det er såpass viktig for henne.

[Mike Waters]

Vi er ikke gift. Kun samboere.

Vi har hele tiden hatt åpent og lekent forhold til sex. Har hatt trekant med en ekstra mann både før og etter han ble syk. Han er bi, og jeg vet han har møtt andre menn bak min rygg. Jeg har valgt å se gjennom fingrene med det og tenkt at det er et behov han har som jeg ikke kan dekke... Han har bl.a møtt menn da jeg var alvorlig syk eller når jeg har vært på ferie. Men det handler om han.... for fem år siden tenkte jeg ikke en gang på å være utro. Det ligg egentlig ikke i min natur. Det overrasker meg at jeg faktisk leker med tanken. Det bryter egentlig mot mine prinsipper.

Det er jo ikke så lett å definere et forhold, når man ikke er enig om reglene eller hvordan man følger de. Ikke er deres forhold lukket, og ikke er det åpent. Det er noe udefinert midt i mellom, ikke rart dere blir forvirret, frustrert og vinglete.