Noen med tannlegeskrekk her?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært hos tannlegen på mange år. Var en gang i studietiden og da hadde det også gått mange år siden sist. Var livredd da også, men utrolig nok hadde jeg kun ett lite hull.

Nå har det gått like mange år og vel så det. Og nå vet jeg at det er mer som må fikses... Har bl.a. en sprekk/hakk i en tann som går nesten inn til nerven. Utrolig nok er det ikke vondt, men jeg må rense med tannpirker for å få ut matrester og jeg kjenner da at det er dypt. Tenker at det må rotfylles...

I tillegg har jeg brunt belegg nedi sprekkene i jekslene noen steder. Regner med dette også må gjøres noe med.

Jeg har ikke noen god forklaring på hvorfor jeg er så dum og utsetter tannlegebesøkene så lenge... Er både sint og irritert på meg selv for dette. I tillegg er jeg så redd for å bli pirket og stukket inni munnen at jeg får høy puls bare av å skrive om det. Og så sliter jeg med skammen over å komme til tannlegen med så dårlige tenner som jeg har tatt så dårlig vare på i mange år...

Uff, måtte bare få ut litt frustrasjon/redsel/tanker...

Er det flere som sliter med det samme? Hvordan reagerte tannlegen da du først kom deg i stolen? Noen tips ellers? Har bestilt time, men kjenner jeg har lyst å avbestille....

Anonymous poster hash: daba9...ee2

[Shira]

Jeg er redd for tannlegeregningene, men ikke noe særlig annet enn det. Jeg var det, helt til jeg fant ut av at det ikke er noe å være redd for. Det er det samme som å være på sykehus bare at det er i munnen i stedet.

[nattsvermer]

Jeg hadde en helt grusom tannlegeskrekk. Jeg var redd for alt det ukjente og at jeg ikke helt visst hva som skjedde inne i munnen min. Jeg var så redd at jeg ikke gikk på 10 år. Til slutt klarte jeg å ta meg selv i nakken og bestilte time hos en tannlege jeg hadde hørt var snill og tålmodig.

Jeg kom meg til timen og satte meg i stolen. Jeg tror jeg nesten skalv av redsel. Men tannlegen var utrolig flink og fortalte hele tiden hva som foregikk og var generelt beroligende. Jeg hadde en del å fikse, og til slutt ble jeg så vant til å være hos tannlegen at nå er skrekken blåst bort

Men du trenger ikke å være redd for hvordan tannlegen reagerer. De er trent i å takle folk med tannlegeskrekk. Bare si det som det er og si fra hvis du trenger pauser.

Lykke til! Du kommer ikke til å angre når du er ferdig med timen

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Jeg har også legeskrekk/sykehusskrekk så jeg sliter virkelig med alt som har med kropp og helse og gjøre...

Jeg vet at jeg bare må få ræva mi oppi den tannlegestolen, men jeg gruer meg noe helt vannvittig! Belager meg på mange tannlegebesøk fremover for som sagt vet jeg at det er en del som må fikses. Kommer til å gjøre vondt, men også bli pinlig. Er jo fullt klar over at man må ta vare på tennene... Skammer meg virkelig over dette!

Regningen kommer til å bli latterlig høy, men det er nå en ting jeg skal takle. Verre med frykten og skammen....

Anonymous poster hash: daba9...ee2

[Erazor]

Du kan sjekke om det er et senter for odontofobi i nærheten av der du bor. Ellers kan du finne en tannlege som har erfaring med personer med odontofobi. Det pleier å hjelpe når man føler at man har kontroll ved at tannlegen går gjennom hver ting som gjøres, og tar pauser ved behov. Men det er viktig å få kommunisert behovet for dette på forhånd.

[Tanntrollet]

Jeg har odontofobi, å gikk ikke til tannlegen på mange år pga det. Dette førte til dårlig tannstatus som igjen førte til skam, noe som igjen førte til at jeg fikk større skrekk for å oppsøke tannlege.

Hos meg hadde det gått veldig langt. Jeg klarte fint å lide meg gjennom 2-3 uker med intens tannverk for å unngå å gå til tannlege.

Til slutt ble tannstatusen så dårlig at jeg måtte til tannlege. Jeg brukte tid på å undersøke hvilke tannleger som var gode på odontofobi.

Jeg hadde først en lang samtale med en fantastisk sekretær, deretter fikk jeg time til kun samtale, der jeg satte meg i stolen, men åpnet ikke munnen.

Jeg fikk resept på beroligende som jeg skulle ta i forkant av neste time. Jeg var vel hos tannlegen 2-3 ganger uten at tannlegen gjorde noe annet enn å titte.

Jeg følte at jeg ble møtt med respekt hos tannlegen. Han brukte mye tid på å trygge meg, så nå tar jeg ikke lenger beroligende når jeg bare skal undersøkes/ til kontroll.

Jeg måtte videre da min tannstatus var så dårlig at mye måtte erstattes, å tannlegen min sendte meg derfor videre til spesialist. Her følte jeg også at jeg ble ivaretatt og respektert.

Siden jeg skulle få satt inn implantat under narkose, ble jeg igjen sendt videre. Også her har jeg følt meg trygg, ivaretatt og respektert.

Ble operert for 1 uke siden, å er kjempestolt over at jeg har kommet så langt som jeg nå har gjort.

Jeg engasjerer meg veldig m.t.p tenner, å har oppdaget at jeg nå har vært utrolig heldig med det teamet jeg nå har rundt meg. Jeg vet at mange sliter med netopp det.

Anbefaler deg å gå inn på denne tråden også; http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=797997

[Porsmira]

Jeg har ikke tannlegeskrekk

[AnonymBruker]

Du er ikke alene! Søk etter et tannlegekontor som spesialiserer seg på dette.

Det er ingen skam, selv om du føler det slik. Ta kontakt enten på telefon eller mail (det som er lettest for deg), forklar at du har veldig skrekk, og så setter dere opp en time der du snakker med tannlegen uten å måtte gjøre noe. Ta det som det kommer.

Lykke til!

Anonymous poster hash: c4e5a...73b