Er jeg urettferdig mot datteren min?

[AnonymBruker]

Det virker som om folk ikke leser innleggene til TS.

Det hun lurer på er om hun skal la 6-åringen leke på rommet til storesøstera når hun er hos faren. Hvordan vil dette gå ut over hennes privatliv? Hun vil jo ikke være hjemme når guttungen oppholder seg på rommet hennes. Hvis hun har noe privat, som en dagbok eller lignende, kan man kjøpe et nattbord med lås på.

Det er sjangser for at hun vil føle seg uvelkommen i sitt eget hjem. Hvorfor kan ikke broren leke i stua? Det er mange barnefamilier som har leker i stua!

Anonymous poster hash: 76213...167

[Millimani]

Nå har ikke jeg lest alle innlegg, men dog... 14 åringen er stor nok til å velge selv, hun kan velge å bo hos faren og ikke hos mora. Virker som det må være enklere for henne å være hos mora annenhver helg, og ellers være hos faren. Det er fire år til hun blir 18 år, det kjennes lenge nå.

En familie på fire som bor i en treromsleilighet virker litt trangt. Da måtte det jo vært bedre å finne noe litt større. Når det kommer til "rom-fordeling" ville jeg heller latt de to barna bytte rom. Det må da være mye enklere?

[AnonymBruker]

Ehh nei... men, jeg er ikke mer glad i datteren enn i sønnen min heller!!!

Det handler om at hun har et rom på 12 kvm som kun blir brukt 50 prosent. Sønnen har et på 6 kvm som blir brukt 100 prosent. Hvis du leser det jeg har skrevet før så ser du at sønn og datter kan ikke bytte rom da man må igjennom rommet vårt for å komme inn på rommet hans

Anonymous poster hash: a5b2d...cbe

Om din tankegang er at hun er der jo bare 50%, og din man tenker at hun kun er der 50% (samme hvor stort rom hun har der, det er snakk om tankegangen her) så har hun faktisk ikke noe sted hun kan føle seg helt hjemme. Hun blir 50% familiemedlem begge steder. Hun fortjener vel å føle seg som en fullverdig del av familien deres?

Anonymous poster hash: d5845...548

[AnonymBruker]

Om din tankegang er at hun er der jo bare 50%, og din man tenker at hun kun er der 50% (samme hvor stort rom hun har der, det er snakk om tankegangen her) så har hun faktisk ikke noe sted hun kan føle seg helt hjemme. Hun blir 50% familiemedlem begge steder. Hun fortjener vel å føle seg som en fullverdig del av familien deres?

Anonymous poster hash: d5845...548

Enig med deg. Har inntrykket av at datteren er en byrde for trådstarter.

Selv om hun bare er der 50%, skal hun være et fullværdig familiemedlem.

Anonymous poster hash: 76213...167

[Tante-Sofie]

Om din tankegang er at hun er der jo bare 50%, og din man tenker at hun kun er der 50% (samme hvor stort rom hun har der, det er snakk om tankegangen her) så har hun faktisk ikke noe sted hun kan føle seg helt hjemme. Hun blir 50% familiemedlem begge steder. Hun fortjener vel å føle seg som en fullverdig del av familien deres?

Anonymous poster hash: d5845...548

Jeg er veldig enig med denne. Den dagen kjæresten min flytter inn hos meg, skal barnet hans også være 100% familiemedlem og like viktig på alle måter som det sønnen min er, selv om kjærestens barn bare er hos oss annenhver helg.

[AnonymBruker]

Tydelig hvem som du er mest glad i, hvem som er favorittungen og hvem som er den plagsomme byrden.

Anonymous poster hash: 69c7b...2c3

[Gjest Ingaborga]

Sorry men dattera di høres skikkelig bortskjemt ut. De kan bytte rom, ellers så må hun bare godta hvordan det er. Dere skal ikke måtte tilpasse dere såpass mye etter hennes ønsker at det går ut over alle dere andre, bare sånn at hun skal ha det "perfekt".

[AnonymBruker]

Jeg synes datteren høres bortskjemt ut, hun vil åpenbart få i både pose og sekk, f.eks vil hun ha wii-en inne hos seg for da er det hun som har råderett over den og lillebror (som også eier den), må be henne om lov.

Merkeklær og turer over hele verden er en selvfølge, men å stille opp for familien og la lillebror få lov til å leke på rommet hennes, den uken hun ikke er der, kommer ikke på tale.. (Og jeg tror ikke de fleste 6 år gamle gutter er så veldig interessert i storesøsters "jenteting"..)

Det er ikke rart at dagens unge voksne er selvsentrerte når så mange mener at barn skal hele tiden få alt og aldri stilles krav til eller være villig til å dele med andre, ellers er det synd på de.. Jeg tror at denne unge damen har bare godt av å lære seg å dele, uten at det er synd på henne eller at det betyr at mor er mindre glad i henne!

Anonymous poster hash: 60bc9...0e5

Anonymous poster hash: 60bc9...0e5

[aquiz]

Jeg heier på at datter og sønn bytter rom... Sønnen bor der 24/7 og datteren bor der ikke hele tiden og det er derfor ikke farlig om hun får et litt mindre rom så lenge rommet blir hennes fullt ut.

Ang større plass vil dette være det mest "rette" å gjøre. Den dagen hun flytter ut vil dere sitte igjen med et rom dere kan innrede til det dere måtte ønske. En ekstra tv-stue? Treningsrom? Hobbyrom? Gjesterom?

[AnonymBruker]

Tingen her hvis man leser hva TS skriver så har ikke broren eget rom. Kun en del av foreldrenes rom som et skilt av med en skillevegg... Mener dere at 14-åringen skal dele rom med mamma og stefar?

Anonymous poster hash: 0fe68...0be

[AnonymBruker]

Et annet tips!

Hvis dere ikke har råd til ny leilighet i lik størrelse der dere bor, selg leiligheten deres på vestkanten og kjøp en større en på østkanten!

Anonymous poster hash: 76213...167

[AnonymBruker]

For en fjortis er det viktig å ha eget rom, men jeg begynner å lure på om ts er en fjortenåring?

Klart hun må godta at broren kan få spille og låne tven på rommet når hun ikke er der. Jeg er skilsmissebarn og fikk overta det største soverommet i huset når jeg var fjorten, min far gikk med på det, men vi hadde rom nok i huset.

Anonymous poster hash: 29dff...105

[LukaFrost]

Ts, hvor mange kvadrat er leiligheten deres på?

[Lista]

Tingen her hvis man leser hva TS skriver så har ikke broren eget rom. Kun en del av foreldrenes rom som et skilt av med en skillevegg... Mener dere at 14-åringen skal dele rom med mamma og stefar?

Anonymous poster hash: 0fe68...0be

Hvis jeg husker riktig, så skrev TS lettvegg.

[miss behave]

Vi bodde også i 3-roms og samboers datter er hos oss annenhver helg. Da jeg ble gravid kjøpte vi noe større. Samboers datter er 11 og felles barn snart 2. Så jeg har vært i lignende situasjon bare at det eldste barnet er hos oss bare annenhver helg. Var jeg deg hadde jeg helt klart kjøpt større leilighet. 2 voksne, 1 tenåring og et barn i en treroms er ikke noe for meg. Med større leilighet har eldste datter et rom å sove på hvis hun vil komme på overnattingsbesøk etter fylte 18 også.

[Gjest Santa Barbara]

Synes hun skal få ha rommet sitt i fred. Da jeg var 16 fikk jeg en halvbror og min stemor hadde en datter på 8 fra før av. Jeg var bare hos pappa annenhver helg, men jeg hadde et rom hos pappa som jeg hadde hatt siden jeg ble født, og det fikk jeg ikke ha i fred. Først gikk datteren til min stemor inn på rommet når hun ville og rotet I tingene mine og ødela noe til og med. Ikke så lenge etterpå ga de rommet til min halvbror og jeg måtte sove på et rom i kjelleren som min stesøster brukte som lekerom/soverom.

Følte meg ikke så velkommen der tross at det var hjemmet jeg hadde vokst opp i. Der var hvertfall ikke plassen problemet da huset de sitt er 280 kvm..

Poenget her er hvertfall at hun kanskje kommer til å føle seg uvelkommen og invadert.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig mener noe nav dere at tenåringen er bortskjemt og gnålete, ts fremstiller henne jo som det! Men jeg vil påstå det sier mer om ts enn tenåringen..

Anonymous poster hash: 802fa...483

[AnonymBruker]

Jeg synes at hun må lære seg at ikke alle vasser i penger, og dermed er det faktisk ikke mulig for alle å ha et eget rom som står tomt halve tiden. Jeg synes absolutt sønnen kan få bruke hennes rom når hun er borte, men jeg ville ordnet en eller annen mulighet for å sperre av så han ikke kommer til hennes ting. Et stort, låsbart skap der hun kan ha alt hun er redd for i det minste.

Anonymous poster hash: eed78...265

[Eske]

Selv jeg som 17-åring kjente litt på sårheten over at det ikke fantes soveplass til meg da pappa flyttet til kjæresten (selv om jeg sjeldent sov over i den gamle leiligheta i utgangspunktet fordi det var mer praktisk å sove hos mamma), så jeg tror nok at sjansen er stor for at 14-åringen som faktisk tidvis skal bo med dere kommer til å føle seg veldig utestengt. Det avhenger selvsagt av hvordan hun er som person, men sjansen er virkelig der, altså.

[lillsunshine]

Er det ikke en mulighet for at du samboeren din kan bytte rom med sønnen din? Er det viktig for han å ha vindu? Det høres ut som han har mindre plass men vindu, mens dere har større plass uten vindu. Dersom dere bytter slipper dere gjennomvandring til deres rom, mens sønnen kanskje får mer plass og kan ha overnattinggjester, og datteren få ha rommet i fred. Eventuelt er det mulig å sette inn et vindu på deres område også bytte plass?

Jeg forstår datteren veldig godt. Dersom broren innimellom må låne rommet hennes blir det ikke privat. Selv om hun har egne låser og kan låse inn ting. Hun bør ha sitt eget område som hun kan få bestemme over. Ting kan løses på andre måter når sønnen din får besøk. Overnatting i stua er gode forslag.

Ellers om argumentet er at din sønns og hans kamerter vil spille på wiien, så er løsningen å flytte den i stuen. Der burde den egentlig stått fra starten av, blir helt feil at datteren skal sjefe over noe som både hun og broren deler. Det kan høres ut som dere har flyttet det innpå rommet hennes også kanskje for at dere skal få bruke stuen/se på tv der, men når dere har så lite plass må dere heller ofre deres fristed og la ungene spille i stuen innimellom (men kanskje lage regler for spilletider).

Ellers må det være lov å sette foten litt ned og ikke alltid gi hun det hun vil at turer og merkeklær. Høres ut som det er stort motepress på skolen?