Besteforeldre -

[:-) anna]

Jeg synes det er forskjell på å kreve og å forvente noe.

Jeg krever ingenting av foreldrene mine lengre. Ikke som foreldre og ikke som besteforeldre.

Men jeg forventer absolutt noe av dem.

Jeg forventer at de skal være engasjert i både meg og barna mine. Jeg forventer at de skal ha en viss egeninteresse av tilbringe tid sammen med barnebarna sine. Ikke for å avlaste meg, men fordi de er glade i barnebarna. Jeg forventer at de skal skjønne at et forhold til barnebarn ikke kommer av seg selv. Og jeg har all grunn til å forvente dette. Ikke bare fordi det er slik man fyller en besteforeldre-rolle. Men også fordi det er slik vi er i vår familie. Vi er glade i hverandre og har omsorg for hverandre. Ikke fordi noen krever det, men fordi vi er familie.

På samme måte kan mine foreldre forvente noe av meg. For eksempel at vi prioriterer tid sammen med dem nå, og senere. Når de blir eldre og trenger hjelp så kan de faktisk forvente at vi stiller opp og engasjerer oss da også.

Klart at forventningen tilpasses etter om besteforeldre er friske nok til det, og har tid nok. Men faktisk så hadde jeg blitt skuffet over en bestemor som ikke ønsket å tilbringe tid sammen med barnebarnet sitt fordi hun hadde nok med sitt eget liv (jobb ++) Det hadde jo vært hennesønske... og jeg hadde ikke følt at jeg hadde hatt krav på noe mer. Men likevel. Forhold til barnebarn er som forhold til andre mennesker. Man får ikke nærhet og kjærlighet om man ikke investerer. Ingenting kommer av seg selv.

[la Flaca]

Jeg krever ingenting av foreldrene mine lengre. Ikke som foreldre og ikke som besteforeldre.

Men jeg forventer absolutt noe av dem.

Jeg forventer at de skal være engasjert i både meg og barna mine. Jeg forventer at de skal ha en viss egeninteresse av tilbringe tid sammen med barnebarna sine. Ikke for å avlaste meg, men fordi de er glade i barnebarna.

Dersom man skal være likeglad i forhold til deltagelse fra besteforeldre er det en skummel utvikling syns jeg. Det bør være tillatt og naturlig å forvente at de viser et minimum av interesse i det minste. JEG setter ihvertfall ikke barn til verden med det utgagspunktet at når de er ute av redet er de ikke mitt ansvar lenger - da kan jeg leve mitt eget liv, og evt. barn får de ta seg av uten engasjement fra meg... :-?

[Gjest Anonymous]

Jeg mener ikke at bestef. skal stikke av og si at nå er ungene voksne, så nå slipper vi alt.

Det er vel ikke det vi diskuterer heller her.

For min del er det snakk om tid og krefter. besteforeldrene er ikke gamle som før i tiden. da var også eks. bestemor hjemme. Familiene er heller ikke som før. Det er mange voksne som har giftet seg på nytt og hvor begge parter har barn fra før.

slikt blir en del barnebarn av. Da blir det ikke mye tid på hvert enkelt barnebarn heller.

Verre blir det vel for neste generasjon da halvparten av ekteskap som blir inngås ender i oppløsning.

Jeg har god kontakt med mine og deltar, men som sagt det skorter på tiden.

Bestemor harley

[Gjest ung mor]

jeg har vel aldri srevet noe sted at jeg forventer/forlanger at bestemor skal stille opp??? slik det kan se ut til at endel av dere har fått det for seg.

dessuten er mannen min enebarn! og dette er hans eneste barn, og jeg den enste seriøse kjærsten hans !

bare sånn at dere ikke sitter med forvirrede fakta!

[la Flaca]

jeg har vel aldri srevet noe sted at jeg forventer/forlanger at bestemor skal stille opp??? slik det kan se ut til at endel av dere har fått det for seg.

dessuten er mannen min enebarn! og dette er hans eneste barn, og jeg den enste seriøse kjærsten hans !

bare sånn at dere ikke sitter med forvirrede fakta!

Diskusjonen har vel bare tatt en mer generell vending enn det som gjelder akkurat deg, og det du skrev i hovedinnlegget.

[Gjest Anonymous]

Hva om du tok deg av bestemor?? tydelig at hun har problemer. Både med det ene og det andre.

[Gjest 2ne]

Herregud, her var det mye dumt...

Poenget, for de som brydde seg om å LESE det opprinnelige innlegget, forsvant litt i usaklige innspill her. Problematikken ligger ikke i hva som er plikt og hva som er følelser, poenget er besteforeldre som behandler barnebarn som om det er en leke de kan kaste til side når det passer dem - alt er stas og skryt og kos så lenge de slipper å ha noe særlig med dem å gjøre.

Vel, da må vi som er mammaer være litt mindre såre på vegne av barna våre, som tydeligvis kommer til å vokse opp uten deltagende besteforeldre - vi kan ta valget å leve våre egne liv og skaffe og selv og barna gode nettverk utenom familien - alt i vårt samfunn går i den retningen nå, at man har en vennekrets som en slags utvidet familiegreie, og at man har mindre tette bånd med familien. Tenk deg de fabelaktige fordelene med dette da - det er et ordtak som sier at du velger dine venner, men ikke din familie - en bonus, spør du meg. Det er MITT selvfølgelige valg å velge folk i livet mitt som DUGER, enten det er er mann, elsker, venninne - eller hvilken som helst slekt! Om ikke bestemor melder seg INN, får jeg melde henne UT, og leve mitt liv slik det passer meg, uten skyldfølelse e.l. Om bestemor plutselig finner ut at hun taper terreng, er det jo synd for henne.

Vær litt tøffe da - biologiske bånd er ikke det eneste saliggjørende! Det er et privilegium å få velge hvilke folk man vil ha i sitt eget liv. Tidene er over ta du måtte bite i deg hver eneste følelse overfor sure svigermødre, drittsekker av noen menn, dårlige venninner eller udugelige foreldre og besteforeldre.

Har du et sunt selvbilde, og velger bra mennesker i livet ditt, vil aldri barnet ditt mangle noe. Tidene forandrer seg. Om disse dagers egoistiske generasjon bestemødre vil gjøre noe annet enne forrige generasjon, så må de gjerne gjøre det. Og innstille seg på at de får mindre tilbake. What goes around, comes around... "It takes a village to raise a child" e.l. er et annet ordtak det er mye sant i.

Velg og vrak, så får de ta konsekvensen av det selv. Og en full bestemor er da jaggu ikke noe tap uansett...