Gå til innhold

Jeg gleder meg sånn til bryllupet


Anbefalte innlegg

Skrevet

Og til å bli kona til min kjære :)

Må bare få ut litt glede. Vi har planlagt bryllupet så lenge. Endelig er det bare et halvt år igjen :D

Etter at drømmekjolen kom på plass, er alt bare glede!

Hvordan er det med dere damer?

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vi gleder oss begge to! Jeg gruer meg til å få så mye oppmerksomhet.. digger bryllup- og glad jeg som regel får være gjest;-)



Anonymous poster hash: 93535...2a0
Skrevet

Jeg gruer meg veldig jeg da. Liker ikke bryllups styret så vi vurderer å avlyse hele bryllupsfesten og heller ta ett lite, intimt, uformelt bryllup her hjemme. For oss er det viktigste å bli gift og ikke selve bryllupet.

Skrevet

Jeg gleder meg masse til bryllupet også!!

Tror det blir supergøy! Pynte meg, talene, dansing, semoni, bli gift..Gleder meg til alt jeg!!



Anonymous poster hash: 99b09...eed
  • Liker 1
Gjest Daenerys
Skrevet

Jeg tenker at når kjolen er i boks kommer jeg nok til å glede meg litt mer, nå er jeg litt mja :) Fremdeles ikke planlagt så mye, kommer nok til å glede meg mer når det nærmer seg!

Skrevet

Jeg og gleder meg såååå! Skulle egentlig gifte oss i 2012, så når året bikker 2015 er jeg overmoden for bryllup :) Skal bli så deiligt etter en "heise" periode for oss som par :)

Skrevet

Jeg og gleder meg i massevis! Frem til nylig har det bare vært pes å tenke på å arrangere dette, men etter å ha fått lokalet på plass så er det bare glede :)

Skrevet

Jeg veksler litt mellom å grue og glede meg og det er bare 4måneder igjen. Vi mangler bare blomster og frisør, men ellers er alt på plass:)

Gruer meg mest til å få all oppmerksomheten rettet mot meg.

Anonymous poster hash: ed6e7...f97

Gjest Anubiel
Skrevet

Akkurat nå så gruer jeg meg egentlig. Gruer meg til å bli fotografert, som jeg hater, gruer meg til å holde tale, bekymrer meg for om noen kommer, om maten blir bra, om gjestene har det morsomt, for å snuble opp og ned kirketrappa. You name it! Jeg har bekymringsoverskudd.

Men jeg vil nok begynne å glede meg mer jo nærmere dagen kommer.

Skrevet

Gleder meg heilt ubeskrivelig mykje! Heldigvis har eg ein del "bryllups-prosjekt" så eg holder på meg, det får tida til å gå + at eg for holde på med bryllupet. ELSKE å planlegge ;)

Men er nok redd eg kjem til å bli skikkelig nervøs når det begynner å nærma seg. Håpe berre ikkje stress-nervene slår inn. Det er ca eit halvt år til vårt bryllup og.

Gjest Hjertesukk
Skrevet

Jeg grugleder meg :) Gleder meg til å bli gift med mannen min, og ekteskapet som kommer ut av dette her! Men gruer meg til selve bryllupet.. for det nærmer seg litt vel fort, og jeg vet ikke om jeg kommer til å være fornøyd hvordan jeg ser ut på dagen, og om alt annet går sånn som det skal :P

Skrevet

Tja, jeg skal være ærlig og si at jeg egentlig før har gledet meg veldig til den store dagen og all oppmerksomheten (selv om jeg ikke sier det til folk da). Men nå den siste måneden har jeg plutselig blitt nervøs for det i stedet for. Vet ikke om det er alderen eller personligheten som har forandret seg, men sånn har det blitt. Spesielt siden jeg skal gå alene halvveis opp kirkegulvet - vet nesten ikke om jeg kommer til å klare det :O Men jeg har ingen til å følge meg, så det må jo bare gå det. Er ikke så langt også kommer brudgommen ned og møter meg heldigvis. Nå er det underkanta 5 måneder igjen og det meste av de store tingene er på plass. Men kjenner at det er stadig vekk noen småting/logistikk som må finnes ut av/ordnes. Gleder meg veldig til bryllupsdagen (sånn egentlig når jeg ikke tenker på det som gjør meg nervøs) og ikke minst til bryllupsreisen. Gleder meg masse til å stå oppe ved presten og si løftene til min kjære - er så glad for at jeg endelig fant den rette for meg! :D

AnonymBruker
Skrevet

Tja, jeg skal være ærlig og si at jeg

egentlig før har gledet meg veldig til den store dagen og all oppmerksomheten (selv om jeg ikke sier det til folk da). Men nå den siste måneden har jeg plutselig blitt nervøs for det i stedet for. Vet ikke om det er alderen eller personligheten som har forandret seg, men sånn har det blitt. Spesielt siden jeg skal gå alene halvveis opp kirkegulvet - vet nesten ikke om jeg kommer til å klare det :O Men jeg har ingen til å følge meg, så det må jo bare gå det. Er ikke så langt også kommer brudgommen ned og møter meg heldigvis. Nå er det underkanta 5 måneder igjen og det meste av de store tingene er på plass. Men kjenner at det er stadig vekk noen småting/logistikk som må finnes ut av/ordnes. Gleder meg veldig til bryllupsdagen (sånn egentlig når jeg ikke tenker på det som gjør meg nervøs) og ikke minst til bryllupsreisen. Gleder meg masse til å stå oppe ved presten og si løftene til min kjære - er så glad for at jeg endelig fant den rette for meg! :D

Tusen takk for god ide! Jeg skal også gå alene og har ingen til å følge meg, da min far dessverre er død. Jeg har gruet meg veldig til dette for det vil bli vondt både for meg og de som ser på... Men nå skal min kjære også møte meg! 😊

Anonymous poster hash: ad095...b93

Skrevet

Jeg gleder meg til å endelig kunne si at jeg er gift med min beste venn.. Og at vi skal dele resten av livet sammen.

Jeg gleder meg også veldig til både vielse og fest.

Men jeg må innrømme at det ikke har gått helt opp for meg ennå. Kjole er i boks, det samme er lokale, kirke, prest, fotograf, mat og kake. Det er snart bare 4 små måneder igjen.

Jeg har laget invitasjoner og holder på med bordkort nå. Men jeg skjønner liksom ikke at det skal skje. Er jeg den eneste som har vanskelig for fatte hva som skal skje?

Skrevet

Tusen takk for god ide! Jeg skal også gå alene og har ingen til å følge meg, da min far dessverre er død. Jeg har gruet meg veldig til dette for det vil bli vondt både for meg og de som ser på... Men nå skal min kjære også møte meg!

Anonymous poster hash: ad095...b93

Bare hyggelig :) Synes det er en veldig romantisk måte å gjøre det på og det gjenspeiler liksom litt av historien også - at alt startet ved at vi møttes :wub:

Skrevet

Jeg gleder meg til å endelig kunne si at jeg er gift med min beste venn.. Og at vi skal dele resten av livet sammen.

Jeg gleder meg også veldig til både vielse og fest.

Men jeg må innrømme at det ikke har gått helt opp for meg ennå. Kjole er i boks, det samme er lokale, kirke, prest, fotograf, mat og kake. Det er snart bare 4 små måneder igjen.

Jeg har laget invitasjoner og holder på med bordkort nå. Men jeg skjønner liksom ikke at det skal skje. Er jeg den eneste som har vanskelig for fatte hva som skal skje?

Veldig vanskelig å forstå at det faktisk kommer til å skje - og SNART..!! At det ikke bare er drøm/løs planlegging lenger.. Skrekkblandet fryd!! :D

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...