Er du mye alene?

[spegel]

Jeg starter denne tråden litt inspirert av en tråd på samlivsforumet som handlet om det var sosialt akseptert å ikke gå ut hver dag. Så da spør jeg av ren nyskjerrighet; Er du mye alene i løpet av dagen? Er du flau over å være mye alene (hvis du er det)?

Kan begynne med å fortelle om meg selv.

Har en jobb hvor jeg jobber store deler av tiden, helt alene. Kommer så hjem til et tomt hus, der jeg lager mat, rydder, styrer med hobbyer, helt alene. Sover alene Er sosial gjennom trening et par kvelder i uka, og treffer venner eller går ut på byen kanskje to ganger i mnd. Min nærmeste familie bor rett i nærheten, så vi sees ofte, men er sjelden "sosiale" (mtp middager og annet besøk.)

Jeg er 26 år.

Prater lite i telefonen, men prater ofte med folk på fbchat, for meg føles det sosialt, hehe.

Vil si jeg har en veldig liten omgangskrets og er nok litt ensom innimellom.

Hvordan har du det?

[Gjest Corto Maltese]

Det er jeg og det er det beste som finnes.

Jeg blir gal om jeg må være for mye sammen med andre mennesker i alt for lange perioder. Jeg trenger mye alene tid for og kunne fungere.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke truffet eller snakket andre enn mamma, hvis man ser bort fra et par timer på sykehuset, siden i fjor. 24 år. Nevrologisk sykdom.

Anonymous poster hash: 9e0c6...bcf

[AnonymBruker]

Jeg starter denne tråden litt inspirert av en tråd på samlivsforumet som handlet om det var sosialt akseptert å ikke gå ut hver dag. Så da spør jeg av ren nyskjerrighet; Er du mye alene i løpet av dagen? Er du flau over å være mye alene (hvis du er det)?

Kan begynne med å fortelle om meg selv.

Har en jobb hvor jeg jobber store deler av tiden, helt alene. Kommer så hjem til et tomt hus, der jeg lager mat, rydder, styrer med hobbyer, helt alene. Sover alene Er sosial gjennom trening et par kvelder i uka, og treffer venner eller går ut på byen kanskje to ganger i mnd. Min nærmeste familie bor rett i nærheten, så vi sees ofte, men er sjelden "sosiale" (mtp middager og annet besøk.)

Jeg er 26 år.

Prater lite i telefonen, men prater ofte med folk på fbchat, for meg føles det sosialt, hehe.

Vil si jeg har en veldig liten omgangskrets og er nok litt ensom innimellom.

Hvordan har du det?

Samme som deg, bare minus fb chattingen Føler meg ensom til tider

Anonymous poster hash: 113db...b37

[AnonymBruker]

Jeg er syk og går hjemme. På dagtid er jeg alene, og kvelden med mann og barn.

Føler meg alene og trives ikke. Er en sosial dame

Snakker med søster om kvelden og face.

Anonymous poster hash: cc42c...8b5

[AnonymBruker]

Samme som deg. Har derimot en roommate, men hun jobber mye og reiser mye med jobben. Er 23.

Anonymous poster hash: ef197...5a2

[AnonymBruker]

Er "alltid" alene, er sosial på jobb. Men hjemme og på fritiden så unngår jeg mennesker så langt det lar seg gjøre. Foretrekker å være alene. Hunden min er nok selskap, ellers så henger jeg litt på diverse fora hvor jeg kan være sosial uten å måtte være sosial.

Anonymous poster hash: c3b36...6fb

[AnonymBruker]

Omvendt her, har ikke klart å bli kjent med de jeg studerer med så mye alene der, men bor i stort kollektiv så får det sosiale der.

Anonymous poster hash: 3080f...cab

[AnonymBruker]

Er student i midten av tyveårene og vil si at jeg er ganske mye alene. Sitte mye på lesesal eller hjemme og jobber med oppgaver, har en del å gjøre i forbindelse med studier. Er også begrenset på hvor sosial en kan være på forelesninger. Jobber litt i helgene og møter en del folk da, men ellers vil jeg si at jeg er en del alene, trives egentlig med det, men er redd for at jeg venner meg til dette og i fremtiden vil ha mindre behov for sosialisering.

Anonymous poster hash: 42aa7...c13

[AnonymBruker]

Er student i begynnelsen av tyveårene, og jeg er vel egentlig ganske mye alene. Sitter mye med studier, og finner det krevende så bruker mye tid på det. På fritiden (det er til tider vanskelig å skille fritid og studier) er jeg også mye alene, men jeg har en samboer som jeg naturligvis er sosial med hver dag og er vel cirka to helger i måneden veldig sosial med venner. Har en deltidsjobb hvor jeg hele tiden møter kunder, og dette tar mye energi.

Trives veldig godt med å være alene, det er slik jeg samler energi til å være sosial med andre mennesker. Er likevel litt ensom noen ganger, men i en travel hverdag er det sjeldent. Kunne dog ønske at jeg hadde flere venner, gjerne nære, som jeg også hadde mer tid til å tilbringe tid med.. :-)

Anonymous poster hash: fe36a...844

[AnonymBruker]

Ja jeg er mye alene. Men så har jeg ikke venner heller så da er det jobb og så hjem til et tomt hus. Men jeg har blitt vant med det nå.

Anonymous poster hash: 2687c...249

[AnonymBruker]

Er mye alene.jeg har mange venner men jeg har et stort behov for rom og alenetid

Anonymous poster hash: f1dcc...bc8

[She_Leiva]

Ja, jeg føler meg noen ganger veldig alene... Jeg jobber kveld og sambo jobber dag, så jeg sitter ofte hjemme alene hele formiddagene til jeg skal på jobb og kommer hjem for å legge meg, samme regla gjentas dagen etter. På jobb blir jeg ofte sittende alene i kassa om kveldene når det er lite kunder og de andre jobber ute i butikken.

Har lite omgang med familie og ikke spesielt mange venner lengre, mye p.g.a kvelds-jobbing. Jeg er ikke spesielt aktiv på FB eller via telefon heller, så det jeg får av sosial adspredelse er som oftest på trening (trener med en venninne) og det jeg får på jobb.

[makkapakka]

jeg er alene fra kl 20-22 hver kveld..

Jobben består av å prate med mennesker og sitte i rom med flere som arbeider med det samme.

Sønnen min er med meg hjemme eller vi er på aktiviteter for han

helgene enten aktiviteter eller besøk av familie..

[AnonymBruker]

Jeg starter denne tråden litt inspirert av en tråd på samlivsforumet som handlet om det var sosialt akseptert å ikke gå ut hver dag. Så da spør jeg av ren nyskjerrighet; Er du mye alene i løpet av dagen? Er du flau over å være mye alene (hvis du er det)?

Kan begynne med å fortelle om meg selv.

Har en jobb hvor jeg jobber store deler av tiden, helt alene. Kommer så hjem til et tomt hus, der jeg lager mat, rydder, styrer med hobbyer, helt alene. Sover alene Er sosial gjennom trening et par kvelder i uka, og treffer venner eller går ut på byen kanskje to ganger i mnd. Min nærmeste familie bor rett i nærheten, så vi sees ofte, men er sjelden "sosiale" (mtp middager og annet besøk.)

Jeg er 26 år.

Prater lite i telefonen, men prater ofte med folk på fbchat, for meg føles det sosialt, hehe.

Vil si jeg har en veldig liten omgangskrets og er nok litt ensom innimellom.

Hvordan har du det?

Hei!

Jeg er alene når jeg ikke jobber, det vil si fra kl16 til jeg legger meg, og frem til jeg går på jobb igjen. Jeg er "liksom-sosial" når jeg trener, men trener oftest alene. Møter venner av og til, kanskje 1-2 ganger i uka. Er alene hver helg, også på kveldene. Har vært sånn siden jeg var 15 og var mer flau over det før. Skammet meg mye over å være upopulær og venneløs, og løy av og til når folk spurte hva jeg hadde gjort f.eks. Nå er jeg ikke så flau lengre, men litt trist og grubler en del over hvorfor det har blitt sånn

Chatter litt på fbchat og sms, snakker bare med familie i telefon. Har en liten omgangskrets og jeg er den eneste single.

Jeg er 33 år

Anonymous poster hash: 0e312...f6b

[smarie]

Ja, jeg er mye alene og trives veldig godt med det. Kanskje litt for godt til tider.

[Gjest Reza08]

Jeg er en god del alene. Trenger i perioder mye tid for meg selv, er godt å bare slappe av i sitt eget selskap. Skal allikevel innrømme at jeg savner noen å være med til tider. Blir ofte noen lange, drøye timer hvor jeg skulle ønske at noen var der sammen med meg.

Driver med idrett, og får på en måte en bit av kaka der, men litt mer sosiale sammenkomster er gledelig. Er egentlig en ganske sosial person, som liker å omgås mennesker.

[drue]

Jeg er utrolig mye alene utenom litt skole 4 dager i uka. Hender jeg drar til ei venninne eller går på kafé en gang i blant, men det er ofte fordi jeg føler at jeg "må". Jeg trives utrolig godt i mitt eget selskap, nesten så mye at det er litt skummelt. Nå for tiden er det å dra og henge med noen noe som føles som et ork, da jeg heller vil ligge på sofaen og spille litt eller se en bra serie, men når jeg først kommer meg ut så pleier jeg ikke å angre på det. Oppdager at det faktisk er gøy å være litt sosial også
Jeg er ikke flau over det, og jeg vil heller trives i mitt eget selskap enn å føle meg ensom. Klart, jeg hadde nok følt meg ensom dersom jeg ALDRI hadde noen å være med, men jeg klarer meg med en liten dose nå og da

Snakker masse med folk på FB, da. Det føles egentlig ganske sosialt Foretrekker det i hverdagen, hvis jeg skal være med folk skjer det i helgene.

Endret 24. februar 2014 av drue

[AnonymBruker]

Er "alltid" alene, er sosial på jobb. Men hjemme og på fritiden så unngår jeg mennesker så langt det lar seg gjøre. Foretrekker å være alene. Hunden min er nok selskap, ellers så henger jeg litt på diverse fora hvor jeg kan være sosial uten å måtte være sosial.

Anonymous poster hash: c3b36...6fb

Du høres ut som meg, jeg er akkurat det samme.

Anonymous poster hash: 2687c...249

[AnonymBruker]

Jeg er syk og går hjemme. På dagtid er jeg alene, og kvelden med mann og barn.

Føler meg alene og trives ikke. Er en sosial dame

Snakker med søster om kvelden og face.

Anonymous poster hash: cc42c...8b5

Nå var vel dette tenkt som et spørsmål til single, jfr. "Singelforumet".

Er mer alene enn jeg liker. Det hadde nok stilt seg helt annerledes om jeg ikke hadde hatt barn, men som det er nå, er jeg temmelig bundet til hjemmet. Det blir helst å sitte alene sju kvelder i uka, med noen få hederlige unntak når jeg innvilger meg barnevakt.

Anonymous poster hash: 72a45...8bc