Menn og følelser for kk

[AnonymBruker]

Ang kk:

de sier jo at kvinner får følelser for personen de har samleie med.

men dette får da liksom ikke menn.

hvordan fungerer det?

jeg hadde en kk. var ikke forelsket,

men selvsagt fikk jeg noen følelser:

tiltrekkning, omsorg, ble jo glad i personen.

får jo NOEN føleler når ligger å koser

og snakker etter sex og spiser frokost sammen.

tenker at det må være veldig rart å ikke ha noen følelser

når to tilbringer 2-10 dager i mnd sammen?

Anonymous poster hash: a7fe1...515

[AnonymBruker]

Kvinner og menn er koblet opp forskjellig i hjernen. Mens kvinner fra tidlig av, av instinkt er forpliktet til å utvikle sterke følelser og trang til samhold utvikler menn disse tendense langt senere i livet. Dette påfaller med trangen til å erobre, å legge under seg så mange kvinner som mulig, og for kvinner sikre overlevelse av sitt avkom. Greier kvinnen å binde mannen greier hun også å sikre seg økonomisk. Nå til dags trenger hun egentlig ikke mannen, han er nå der på hennes nåde og hu kan fint klare seg på egenhånd. På så måte endres vårt levesett fra et rent darwinistisk perspektiv til et mere sosiologisk levesett knyttet til overlevelse.

Anonymous poster hash: 6a989...83b

[AnonymBruker]

ts her.

men hvordan ikke utvikle noen som helst følelser?

jeg har jo til og med visse følelser for naboen,

eller for butikkdama

og for fjerne venner på facebook.

å ikke bli forelsket, å ikke ville gifte seg eller få barn,

det forstår jeg.

visse forplinktende følelser og omsorg forstår jeg ikke hvordan kan utebli.

når man ser en person kanskje 10 t per gang

60 ganger i året.

blir jo 600 timer...

Anonymous poster hash: a7fe1...515

[AnonymBruker]

Du har ikke plassert deg nok i hans bane og vurderes således uviktig i hans videre fremtid.

Anonymous poster hash: 6a989...83b

[AnonymBruker]

hva mener du med å plassere seg i noens bane?

vi var veldig mye sammen,

snakket om alt mulig.

mener du det at vi f.eks ikke hadde felles venner?

eller f.eks ikke planla fremtiden?

som sagt forstår jeg at han ikke ville flytte sammen osv,

men forstår ikke dette "ingen følelser",

man må jo være en maskin?

Anonymous poster hash: a7fe1...515

[Marie90]

ts her.

men hvordan ikke utvikle noen som helst følelser?

jeg har jo til og med visse følelser for naboen,

eller for butikkdama

og for fjerne venner på facebook.

å ikke bli forelsket, å ikke ville gifte seg eller få barn,

det forstår jeg.

visse forplinktende følelser og omsorg forstår jeg ikke hvordan kan utebli.

når man ser en person kanskje 10 t per gang

60 ganger i året.

blir jo 600 timer...

Anonymous poster hash: a7fe1...515

Man er forskjellig. Det er heller ikke slik at man utvikler folelser avhengig av mengde tid tilbragt sammen. Da kunne man jo fatt en gutt forelsket bare ved aa henge rundt ham nok. Slik fungerer det ikke.

Endret 23. februar 2014 av Marie90

[AnonymBruker]

Man er forskjellig. Det er heller ikke slik at man utvikler folelser avhengig av mengde tid tilbragt sammen. Da kunne man jo fatt en gutt forelsket bare ved aa henge rundt ham nok. Slik fungerer det ikke.

men jeg sier ikke "forelsket",

jeg snakker bare om generelt "følelser",

jeg mener en viss tilknyttning?

Jeg får jo tilknyttning til alle jeg er mye med,

trodde det var vanlig.

Snakke forelskelse og de store følelsene,

snakker om de små følelsene,

og hverdagsfølelsene.

er jeg den eneste som synes det er rart?

Anonymous poster hash: a7fe1...515

[Marie90]

men jeg sier ikke "forelsket",

jeg snakker bare om generelt "følelser",

jeg mener en viss tilknyttning?

Jeg får jo tilknyttning til alle jeg er mye med,

trodde det var vanlig.

Snakke forelskelse og de store følelsene,

snakker om de små følelsene,

og hverdagsfølelsene.

er jeg den eneste som synes det er rart?

Anonymous poster hash: a7fe1...515

Ikke alle er som deg. Jeg har ikke "hverdagsfolelser" for kassadamen heller.

[AnonymBruker]

Kvinner og menn er koblet opp forskjellig i hjernen. Mens kvinner fra tidlig av, av instinkt er forpliktet til å utvikle sterke følelser og trang til samhold utvikler menn disse tendense langt senere i livet. Dette påfaller med trangen til å erobre, å legge under seg så mange kvinner som mulig, og for kvinner sikre overlevelse av sitt avkom. Greier kvinnen å binde mannen greier hun også å sikre seg økonomisk. Nå til dags trenger hun egentlig ikke mannen, han er nå der på hennes nåde og hu kan fint klare seg på egenhånd. På så måte endres vårt levesett fra et rent darwinistisk perspektiv til et mere sosiologisk levesett knyttet til overlevelse. Anonymous poster hash: 6a989...83b

Hvis dette stemmer, så er jeg en lesbisk kvinne i mannskropp...

Anonymous poster hash: b2ab4...1bd

[AnonymBruker]

men jeg sier ikke "forelsket",

jeg snakker bare om generelt "følelser",

jeg mener en viss tilknyttning?

Jeg får jo tilknyttning til alle jeg er mye med,

trodde det var vanlig.

Snakke forelskelse og de store følelsene,

snakker om de små følelsene,

og hverdagsfølelsene.

er jeg den eneste som synes det er rart?

Anonymous poster hash: a7fe1...515

Hva slags følelser sikter du til? Jeg har ingen som helst følelser for kassadamen, selv om jeg ikke ønsker henne noe som helst vondt. Jeg føler jo sikkert etter eller annet, stort sett likegyldighet, og så oppfører jeg meg pent med de jeg møter. Er det ikke meningen å ha noen følelser for en såkalt KK; vel, da har jeg det ikke heller.

Anonymous poster hash: a99b9...e29

[AnonymBruker]

Hva slags følelser sikter du til? Jeg har ingen som helst følelser for kassadamen, selv om jeg ikke ønsker henne noe som helst vondt. Jeg føler jo sikkert etter eller annet, stort sett likegyldighet, og så oppfører jeg meg pent med de jeg møter. Er det ikke meningen å ha noen følelser for en såkalt KK; vel, da har jeg det ikke heller.

Anonymous poster hash: a99b9...e29

for kassedamen jeg så i tre år når jeg handlet på vgs,

ja, ble jo til og med kjent av å smile, si takk,

en gang jeg gråt, klappet hun meg på armen,

tenker jo aldri på henne (unntatt nå da. hehe),

men var jo ikke likgyldig heller.

kan du forklare?

hvordan har du vært likgyldig til tidligere kk?

når man deler så mye,

både av kropp og snakker,

vi snakket om alt,

fra barndom til drømmer.

når man ligger å koser i timesvis,

hvordan da føle ingenting?

Anonymous poster hash: a7fe1...515

[Marie90]

Det er litt lettere aa gi info hvis du forklarer situasjonen. Men det er en god mulighet for at vedkommende er kald og/eller kutter deg av rett og slett for aa ikke gi deg haap.

[AnonymBruker]

for kassedamen jeg så i tre år når jeg handlet på vgs,

ja, ble jo til og med kjent av å smile, si takk,

en gang jeg gråt, klappet hun meg på armen,

tenker jo aldri på henne (unntatt nå da. hehe),

men var jo ikke likgyldig heller.

kan du forklare?

hvordan har du vært likgyldig til tidligere kk?

når man deler så mye,

både av kropp og snakker,

vi snakket om alt,

fra barndom til drømmer.

når man ligger å koser i timesvis,

hvordan da føle ingenting?

Anonymous poster hash: a7fe1...515

Jeg er temmelig likegyldig. Smiler, sier takk og nei takk til kvittering, men det er stort sett det. Kjenner svært sjelden igjen de ansatte neste gang, selv om det hender.

Nei, altså, om jeg ligger i senga med en dame og vi "prater om alt, fra barndom til drømmer", da hadde jeg også sikkert utviklet noen følelser. Neppe romantiske følelser, men samme type følelser som for venner: At jeg synes det er fint å være med vedkommende og at jeg hadde stilt opp om hun hadde trengt noe. At vi deler mye av kropp har ikke noe særlig å si. Det er digg, men det alene leder ikke til noen andre følelser enn det. Men stort sett oppfatter jeg slik prat du forteller om som en slags "rettferdiggjøring" av det forholdet man har. Kan snakke ganske løst og ledig, men det er noe man gjør mest fordi det er kleint å bare reise seg opp og gå. Jeg føler at situasjonen er hyggelig, selv om det er mer en fysisk følelse enn en i hodet (godt med dyne, kos og kroppsvarme), men det hadde ikke vært noe annerledes om jeg delte det med en annen dame.

Jeg må understreke at dette gjelder for forhold som i utgangspunktet er basert på sex, altså. Er jeg i et forhold oppleves det helt annerledes, da er det de romantiske følelsene som er utgangspunktet og alt dette bare en følge av dem. Er det bare en praktisk ordning med sex i ny og ne, da kunne det nesten like gjerne vært denne kassadama som lå der.

Mener ikke å være kald og kynisk og jævlig, men det er en helt grunnleggende forskjell på forhold som bygger på romantiske følelser og forhold som begynner med sex. For meg kan de siste vanskelig å utvikle seg til noe annet enn forhold som bygger på sex. Vi kan kanskje bli venner, men ikke mer. Det er sikkert ikke likt for alle menn, men sånn er det for meg.

Anonymous poster hash: a99b9...e29

[AnonymBruker]

Jeg er temmelig likegyldig. Smiler, sier takk og nei takk til kvittering, men det er stort sett det. Kjenner svært sjelden igjen de ansatte neste gang, selv om det hender.

Nei, altså, om jeg ligger i senga med en dame og vi "prater om alt, fra barndom til drømmer", da hadde jeg også sikkert utviklet noen følelser. Neppe romantiske følelser, men samme type følelser som for venner: At jeg synes det er fint å være med vedkommende og at jeg hadde stilt opp om hun hadde trengt noe. At vi deler mye av kropp har ikke noe særlig å si. Det er digg, men det alene leder ikke til noen andre følelser enn det. Men stort sett oppfatter jeg slik prat du forteller om som en slags "rettferdiggjøring" av det forholdet man har. Kan snakke ganske løst og ledig, men det er noe man gjør mest fordi det er kleint å bare reise seg opp og gå. Jeg føler at situasjonen er hyggelig, selv om det er mer en fysisk følelse enn en i hodet (godt med dyne, kos og kroppsvarme), men det hadde ikke vært noe annerledes om jeg delte det med en annen dame.

Jeg må understreke at dette gjelder for forhold som i utgangspunktet er basert på sex, altså. Er jeg i et forhold oppleves det helt annerledes, da er det de romantiske følelsene som er utgangspunktet og alt dette bare en følge av dem. Er det bare en praktisk ordning med sex i ny og ne, da kunne det nesten like gjerne vært denne kassadama som lå der.

Mener ikke å være kald og kynisk og jævlig, men det er en helt grunnleggende forskjell på forhold som bygger på romantiske følelser og forhold som begynner med sex. For meg kan de siste vanskelig å utvikle seg til noe annet enn forhold som bygger på sex. Vi kan kanskje bli venner, men ikke mer. Det er sikkert ikke likt for alle menn, men sånn er det for meg.

Anonymous poster hash: a99b9...e29

Takk, det var oppklarende.

denne beskrivelsen kan jeg forstå,

selv om det ikke er slik for meg.

Anonymous poster hash: a7fe1...515

[AnonymBruker]

Takk, det var oppklarende.

denne beskrivelsen kan jeg forstå,

selv om det ikke er slik for meg.

Anonymous poster hash: a7fe1...515

Så bra

Jeg må bare presisere dette med at man snakker fordi det er kleint å gå:

Det er ikke sånn at jeg ligger der og gleder meg til å komme meg unna, og bare snakker med denne dama som gir meg sex fordi jeg føler at jeg må. Jeg synes oppriktig det er hyggelig å ligge der. Jeg tror bare at det er noe som har utviklet seg i slike forhold fordi man har lært at sex er så følelsesladd og intimt at man skal prate etterpå. Jeg føler ikke at det er noe stress og et pliktløp, men det hadde jo faktisk vært kleint å bare gå, enten det er noe man har lyst til eller ikke. Praten er til fordi noe annet enn å prate ville vært rart, men praten kan gjerne være hyggelig og koselig for det. Den bare leder ikke til noen som helst forelskelse.

Anonymous poster hash: a99b9...e29

[Jalp]

Jeg mener at det er en myte at menn ikke utvikler følelser i slike sammenhenger. Det er en stereotypi og en del av opplegget rundt de-humaniseringen av menn.

[AnonymBruker]

Jeg mener at det er en myte at menn ikke utvikler følelser i slike sammenhenger. Det er en stereotypi og en del av opplegget rundt de-humaniseringen av menn.

Det er ikke en myte, det er biologi. Og selvsagt er det unntak.

Det er ikke "de-humanisering", hvorvidt man utvikler følelser definerer ikke ens menneskelighet.

Anonymous poster hash: 278e6...a11

[AnonymBruker]

men så er det noen ting,

nå som jeg tenker tilbake,

som også var merkelig.

f.eks spurte han om jeg ville se en konsert han hadde,

da skulle foreldrene hans også komme,

så jeg sa nei.

og to ganger vi har tilfeldigvis settes,

så har han prøvd å klemme + kysse,

men jeg trakk meg unna,

for syntes det var merkelig.

han har også når vi har snakket,

sagt sånn som:

"det må vi gjøre sammen en gang"

og "jeg skal lære deg å stupe".

da lo jeg bare litt påtatt og byttet samtaletema.

jeg forstår ikke om hva alt dette var.

trodde ikke vi skulle bli sammen,

ville ikke bli sammen,

men trodde vi hadde et vennskaplig forhold.

føler han har lurt meg på en måte.

Anonymous poster hash: a7fe1...515

[Jalp]

Det er ikke en myte, det er biologi. Og selvsagt er det unntak. Det er ikke "de-humanisering", hvorvidt man utvikler følelser definerer ikke ens menneskelighet. Anonymous poster hash: 278e6...a11

Det er mange "biologiske" teorier om kjønn som er tilbakevist. For eksempel menns evner som omsorgspersoner. Det finnes kjønns-strukturer som forbyr menn å vise følelser, men det betyr ikke at følelsene ikke er der. Jeg er helt sikker på at dine teorier om at biologien medfører at menn har manglende evne til å utvikle følelser er feil.

[AnonymBruker]

Det er mange "biologiske" teorier om kjønn som er tilbakevist. For eksempel menns evner som omsorgspersoner. Det finnes kjønns-strukturer som forbyr menn å vise følelser, men det betyr ikke at følelsene ikke er der. Jeg er helt sikker på at dine teorier om at biologien medfører at menn har manglende evne til å utvikle følelser er feil.

Det er ikke en "manglende evne" - manglende evne tilsier at de forsoker å utvikle folelser men ikke klarer det. Det er ikke en "evne", det er noe som automatisk skjer for en kvinne ettersom hun (rent biologisk) kan bli gravid kombinert med det faktum at ettersom kvinner er mer selektive for sexpartnere er hun mer disponert for å ha folelser for mannen i utgangspunktet. Menn er mindre selektive og ligger nedover.

Dette er ikke et fenomen som er "tilbakevist", tvert imot. Ser du rundt deg, er det stort sett tilfelle at kvinner knytter seg sterkere til sexpartnere. Om ikke for dine venner, saa er det nok av eksempler på KG. Dette er forovrig ikke "mine teorier", men forskning som er allmennt akseptert.

Anonymous poster hash: 278e6...a11