Føler meg tom... Men samtidlig

[SillySue]

Føler meg tom,som man ofte kan føle seg i en depresjon,men samtidlig er det et stort kaos i kroppen min.. Er redd mine egne tanker,og er redd for å havne i en depresjon igjen.

Jeg er av typen som takler motstand,kritikk og slikt veldig dårlig. Går ikke ting som de burde tar jeg det så til meg,og gjemmer meg unna problemene..

I det store er det ikke kjempe store problemer,men i min verden blir de det,og jeg forstørrer de nok mye og med den negative tankegangen min.

Starten på dette året har absolutt ikke vært som jeg håpet.. For det første har jeg null kontroll på økonomien.. Jeg har søkt på AAP,men da jeg aldri klarer å møte opp til møte går ikke dette noen vei. (Dette pga av angst-lidelsene mine)

Så i år har jeg ikke mottatt ett rødt øre,men allikevel klarer jeg ikke å komme meg på Nav,for å ferdigstille denne søknaden! Snakk om tafatt!!

Strømmen blir truet om å bli stengt da jeg ikke har fått betalt strømregningen,telefonen er sperret og pcen har gått i stykker. Katten min døde og faren min er blitt syk..

Så her sitter jeg ta.. Tafatte,tomme lille meg.. Og får ikke gjort en dritt med noe! Hater hodet å tankene mine til tider..

Vet ikke hva eller hvor jeg vil med dette innlegget.. Beklager sytingen.

[SillySue]

Huff,når jeg ser hva jeg har skrevet ser jeg hvor negativ jeg er.. Ikke bra! Bruker ikke å være sånn :/

Noen som har tips til å lette litt på humøret?

[Gjest SummerJudith]

Oy da.. vet ikke hva jeg skal si. Høres forferdelig ut rett og slett. Du er ikke negativ, når du har det slik du har det er det ikke rart du blir trist.

Så du har ikke noen telefoner å ringe med? Hadde jeg vært deg hadde jeg isåfall ringt etter hjelp. Eller gått til legen men det tør du ikke? Hva med noen du kjenner som du er trygg på? Låne telefon fra dem?

Hvis du forteller noen profesjonelle hvilken situasjon du har kommet i er jeg sikker på de vil hjelpe meg. Fortell dem som det er, at du ikke tør dra til Nav. Kanskje de kan komme hjem til deg?

[SillySue]

Oy da.. vet ikke hva jeg skal si. Høres forferdelig ut rett og slett. Du er ikke negativ, når du har det slik du har det er det ikke rart du blir trist.

Så du har ikke noen telefoner å ringe med? Hadde jeg vært deg hadde jeg isåfall ringt etter hjelp. Eller gått til legen men det tør du ikke? Hva med noen du kjenner som du er trygg på? Låne telefon fra dem?

Hvis du forteller noen profesjonelle hvilken situasjon du har kommet i er jeg sikker på de vil hjelpe meg. Fortell dem som det er, at du ikke tør dra til Nav. Kanskje de kan komme hjem til deg?

Det er slitsomt ja,ingen tvil om det.

Jeg er i jevnlig kontakt med legen min,for dit kommer jeg meg som oftest. Men føler det er patetisk å måtte be om hjelp for å få til ett møte med Nav.. Helt utrolig at ett voksent menneske ikke klarer slike vanlige ting. Blir rett og slett irritert på meg selv!

Jeg har gode venner i rundt meg,og familien er ikke langt unna,så slikt sett er jeg heldig. Er bare at alt har møljet seg opp,og det blir vanskeligere og vanskeligere og ta tak i ting :/

Tror ikke Nav kommer hjem til meg,men kanskje det har hjulpet om legen min har tatt kontakt med de og forklart situasjonen litt?

[Gjest SummerJudith]

Det er slitsomt ja,ingen tvil om det.

Jeg er i jevnlig kontakt med legen min,for dit kommer jeg meg som oftest. Men føler det er patetisk å måtte be om hjelp for å få til ett møte med Nav.. Helt utrolig at ett voksent menneske ikke klarer slike vanlige ting. Blir rett og slett irritert på meg selv!

Jeg har gode venner i rundt meg,og familien er ikke langt unna,så slikt sett er jeg heldig. Er bare at alt har møljet seg opp,og det blir vanskeligere og vanskeligere og ta tak i ting :/

Tror ikke Nav kommer hjem til meg,men kanskje det har hjulpet om legen min har tatt kontakt med de og forklart situasjonen litt?

Det er langt fra patetisk. Jeg tør selv ikke dra til legen min.. og turte så vidt dra på nav møte. Men jeg dro med en i familien som moralsk støtte, kanskje det hjelper? Å ha med deg en til nav?

Det høres ut som en god ide. Jeg tror nav har møtt på det "problemet" mange ganger før, så det er ingenting å føle seg flau eller mislykket over

[SillySue]

Det er langt fra patetisk. Jeg tør selv ikke dra til legen min.. og turte så vidt dra på nav møte. Men jeg dro med en i familien som moralsk støtte, kanskje det hjelper? Å ha med deg en til nav?

Det høres ut som en god ide. Jeg tror nav har møtt på det "problemet" mange ganger før, så det er ingenting å føle seg flau eller mislykket over

Litt godt å høre at det er flere der ut,selv om jeg ikke ønsker disse problemene for noen.

Da skal jeg manne meg opp til å ringe legen min på Mandag,og be henne ta en telefon dit om ikke annet,også får jeg ta det derifra.. Tror ting vil bli mye lettere etterhvert om jeg får dette på stell,da fjernes mange bekymringer om ikke annet.

Så får jeg vel bare jobbe meg igjennom denne perioden på en måte,og håpe at jeg ikke går inn i en ond sirkel med tung depresjon igjen :S

Takk for at du svarer SummerJudith!

[Gjest SummerJudith]

Litt godt å høre at det er flere der ut,selv om jeg ikke ønsker disse problemene for noen.

Da skal jeg manne meg opp til å ringe legen min på Mandag,og be henne ta en telefon dit om ikke annet,også får jeg ta det derifra.. Tror ting vil bli mye lettere etterhvert om jeg får dette på stell,da fjernes mange bekymringer om ikke annet.

Så får jeg vel bare jobbe meg igjennom denne perioden på en måte,og håpe at jeg ikke går inn i en ond sirkel med tung depresjon igjen :S

Takk for at du svarer SummerJudith!

Det samme tenkte jeg. Trodde jeg var alene. Godt å vite man ikke er alene, men selvfølgelig dumt flere har det sånn.

Høres ut som en god ide

Ofte er det slike kjipe ting som gjør depresjonen verre, så bra hvis du finner ut av det. Bare hyggelig. Håper alt ordner seg for deg ^^

[SillySue]

Ja det hjelper virkelig ikke på depresjonen,med alle disse "unødvendige" problemene.

Men kanskje om jeg får luket unna noen av de vil jeg se litt lysere på tiden fremover,og da slipper jeg kanskje litt unna den tyngste perioden med depresjon.. Hadde vært godt!