Høyt stoffskifte: indre uro

[AnonymBruker]

Hei,

jeg har nettopp tatt blodprøver grunnet nedsatt allmenntilstand, og resultatene viste at jeg har høyt stoffskifte. Jeg har slitt med indre uro, forsinket menstruasjon, tretthet, slappphet og lav varmetoleranse, og vært litt nedfor over en lengre periode, og da resultatene kom tilbake så følte jeg dette forklarer mye (i følge symptomene på http://www.apotek1.no/diabetes-og-stoffskifte/hoyt-stoffskifte).

Jeg har selvfølgelig googlet litt rundt, og lurer på hvorfor man har/får høyt stoffskifte. Mange sykdommer kommer opp, men jeg føler meg ikke syk-syk. Kan det være andre grunner? Jeg stusser litt over at uroen kan forklares med dette, hvorfor forårsaker dette indre uro? Er det pga ubalanse i hormonene?

Jeg har også plutselig slitt med angst, tror dere det høye stoffskiftet kan forklare dette? I så fall vil jeg bli kvitt det hvis det høye stoffskiftet behandles? Hvordan behandles det, egentlig? Føler ikke at legen vil tilby noe behandling, hun nevnte det i en bisetning, og jeg skal ta kontrollprøver om noen uker, men tror det er fordi jeg også har jernmangel..

Nå er jeg bare enda mer urolig, og har en vond følelse konstant, og er forvirret for om jeg er urolig pga stoffskiftet eller andre ting.

-j 24

Anonymous poster hash: 6adf3...b3b

[seleneluna]

Hei,

jeg har nettopp tatt blodprøver grunnet nedsatt allmenntilstand, og resultatene viste at jeg har høyt stoffskifte. Jeg har slitt med indre uro, forsinket menstruasjon, tretthet, slappphet og lav varmetoleranse, og vært litt nedfor over en lengre periode, og da resultatene kom tilbake så følte jeg dette forklarer mye (i følge symptomene på http://www.apotek1.no/diabetes-og-stoffskifte/hoyt-stoffskifte).

Jeg har selvfølgelig googlet litt rundt, og lurer på hvorfor man har/får høyt stoffskifte. Mange sykdommer kommer opp, men jeg føler meg ikke syk-syk. Kan det være andre grunner? Jeg stusser litt over at uroen kan forklares med dette, hvorfor forårsaker dette indre uro? Er det pga ubalanse i hormonene?

Jeg har også plutselig slitt med angst, tror dere det høye stoffskiftet kan forklare dette? I så fall vil jeg bli kvitt det hvis det høye stoffskiftet behandles? Hvordan behandles det, egentlig? Føler ikke at legen vil tilby noe behandling, hun nevnte det i en bisetning, og jeg skal ta kontrollprøver om noen uker, men tror det er fordi jeg også har jernmangel..

Nå er jeg bare enda mer urolig, og har en vond følelse konstant, og er forvirret for om jeg er urolig pga stoffskiftet eller andre ting.

-j 24

Anonymous poster hash: 6adf3...b3b

Etter min, lange, erfaring kan det aller meste kobles opp mot stoffskiftet. Legene er i alle fall overbevist om det. Jeg sleit mye med angst og depresjoner for noen år siden, legene mente da at det ikke var hensiktmessig å behandle depresjonen før vi fikk stoffskiftet under kontroll, da det kunne være årsaken til det hele. Ergo; angsten du kjenner på kan etter all sannsynlighet være en følge av forhøyet stoffskifte.

Den generelle uroen du beskriver, jeg kan nok ikke forklare så godt hvorfor det er et symptom, men det er svært vanlig. Jeg får "regelmessige" tilbakefall, og jeg symptomene som treffer først er uro og rastløshet. En indre frustrasjon på så måte. Har mange ganger bare lyst å skrike inn i en pute. Og jeg kjenner at jeg går inn i en "dårligere" periode psykisk når stoffskiftet mitt er høyt. Har hatt litt utfordringer rundt spiseforstyrrelser, dette plusser også opp når jeg har for høyt stoffskifte. Jeg er imidlertid ikke så sikker på hva som forårsaker hva, men legene "lover" meg at det ville vært mye enklere med ett balansert stoffskifte. Da må man vel tro på det

Det er i grunn ikke så vanskelig å forstå, det er jo nettopp på grunn av store hormonendringer at man får menstruasjonsforstyrrelser, går ned i vekt, er generelt varm, høy puls, rastløshet, fordøyelsen preges vel også ofte; at disse hormonsvingningene også påvirker psyken er derfor ikke rart.

Jeg føler meg heller ikke direkte syk når jeg har høyt stoffskifte. Greit nok at pulsen er noe høyere og at jeg er litt urolig, men ellers fungerer jo kroppen fint. Det er deriomt etter litt tid at man kjenner at det tar på, du kjenner deg mye mer sliten, i kroppen og i pusten. Hjertet står svært tungt og det er vanskelig å sove. Man kjenner vel ikke helt hvor tungt det er før man får behandling.

Jeg vil tro du blir satt på medisin i første omgang, dette kan fikse stoffskiftet ditt, men får du tilbakefall igjen er det mange leger som med en gang vil foreslå operasjon. Altså, blir man ikke frisk etter denne første medisinelle behandlingen er ikke sannsynligheten stor for at du vil bli det på andre eller tredje forsøk heller.

Et kirurgisk inngrep; da forsøker de å fjerne "en passe stor" del av skjoldbukskjertelen for å redusere hormonproduksjonen. De tar som regel for mye , noe som resulterer i at man må gå på levaxin resten av livet for å holde hormonproduksjonen oppe.

Radioaktivt inngrep; de setter en sprøyte i kjertelen som ødelegger den helt. Da må man også gå på levaxin resten av livet.

Det er vistnok mye enklere å behandle lavt stoffskifte gjennom bruk av levaxin - og mindre skadelig for kroppen.

[AnonymBruker]

Etter min, lange, erfaring kan det aller meste kobles opp mot stoffskiftet. Legene er i alle fall overbevist om det. Jeg sleit mye med angst og depresjoner for noen år siden, legene mente da at det ikke var hensiktmessig å behandle depresjonen før vi fikk stoffskiftet under kontroll, da det kunne være årsaken til det hele. Ergo; angsten du kjenner på kan etter all sannsynlighet være en følge av forhøyet stoffskifte.

Den generelle uroen du beskriver, jeg kan nok ikke forklare så godt hvorfor det er et symptom, men det er svært vanlig. Jeg får "regelmessige" tilbakefall, og jeg symptomene som treffer først er uro og rastløshet. En indre frustrasjon på så måte. Har mange ganger bare lyst å skrike inn i en pute. Og jeg kjenner at jeg går inn i en "dårligere" periode psykisk når stoffskiftet mitt er høyt. Har hatt litt utfordringer rundt spiseforstyrrelser, dette plusser også opp når jeg har for høyt stoffskifte. Jeg er imidlertid ikke så sikker på hva som forårsaker hva, men legene "lover" meg at det ville vært mye enklere med ett balansert stoffskifte. Da må man vel tro på det

Det er i grunn ikke så vanskelig å forstå, det er jo nettopp på grunn av store hormonendringer at man får menstruasjonsforstyrrelser, går ned i vekt, er generelt varm, høy puls, rastløshet, fordøyelsen preges vel også ofte; at disse hormonsvingningene også påvirker psyken er derfor ikke rart.

Jeg føler meg heller ikke direkte syk når jeg har høyt stoffskifte. Greit nok at pulsen er noe høyere og at jeg er litt urolig, men ellers fungerer jo kroppen fint. Det er deriomt etter litt tid at man kjenner at det tar på, du kjenner deg mye mer sliten, i kroppen og i pusten. Hjertet står svært tungt og det er vanskelig å sove. Man kjenner vel ikke helt hvor tungt det er før man får behandling.

Jeg vil tro du blir satt på medisin i første omgang, dette kan fikse stoffskiftet ditt, men får du tilbakefall igjen er det mange leger som med en gang vil foreslå operasjon. Altså, blir man ikke frisk etter denne første medisinelle behandlingen er ikke sannsynligheten stor for at du vil bli det på andre eller tredje forsøk heller.

Et kirurgisk inngrep; da forsøker de å fjerne "en passe stor" del av skjoldbukskjertelen for å redusere hormonproduksjonen. De tar som regel for mye , noe som resulterer i at man må gå på levaxin resten av livet for å holde hormonproduksjonen oppe.

Radioaktivt inngrep; de setter en sprøyte i kjertelen som ødelegger den helt. Da må man også gå på levaxin resten av livet.

Det er vistnok mye enklere å behandle lavt stoffskifte gjennom bruk av levaxin - og mindre skadelig for kroppen.

Jeg har hatt høyt stoffskifte i mange år og går på neo mercazole. De har foreslått operasjon men aldri i verden om jeg tør det når jeg hører om alle de med lavt stoffskifte som aldri får stabilisert dette. Plagene de har høres forferelige ut og jeg kjenner to som søker uføretrygd pga lavt stoffskifte! Vet ikke om de overdriver eller om det er forferdelig grusomt.

Anonymous poster hash: 19083...f1f

[AnonymBruker]

Jeg har hatt høyt stoffskifte i mange år og går på neo mercazole. De har foreslått operasjon men aldri i verden om jeg tør det når jeg hører om alle de med lavt stoffskifte som aldri får stabilisert dette. Plagene de har høres forferelige ut og jeg kjenner to som søker uføretrygd pga lavt stoffskifte! Vet ikke om de overdriver eller om det er forferdelig grusomt.

Anonymous poster hash: 19083...f1f

Jeg har hatt høyt stoffskifte og gått med NM, nå er det lavt og det har vært en utfordring for å si det mildt. Nå er formen bra, etter jeg har fått tilstrekkelig medisin (Levaxin og Liothyronin). Jeg måtte også opereres for å fjerne kuler på kjertelen, pga fare for kreft. Heldigvis var det bare betennelsesceller. Det mest sannsynlige er at du til slutt kommer til å få lavt stoffskifte etter behandling med NM, men heldigvis for deg er legene mye bedre på å behandle dette nå enn bare få år tilbake.

TS: mer info finner du her: http://www.stoffskifte.info og her er sidene til NTF: http://www.stoffskifte.org

Uro/angst kan i høyeste grad knyttes til stoffskiftet. Hva stoffskifteproblematikk skyldes vet man vel strengt tatt ikke i dag, men jeg vet at det forskes på dette, blant annet på Aker.

Anonymous poster hash: dd554...473

[AnonymBruker]

Jeg fikk psykiske symptomer på høyt stoffskifte. Det som skjer når stoffskiftet er for høyt er at hele kroppen går på høyt turtall, pulsen er høy og alle prosesser i kroppen går raskere enn vanlig. Dette kan gi indre uro, symptomer på angst, adhd, bipolar osv.

Jeg gikk på medisiner i ca to år, og ble friskmeldt etter dette. Etter at jeg sluttet med medisiner har jeg ikke merket noen ting til symptomene jeg hadde.

Anonymous poster hash: 3ade3...71a

[Unika]

Jeg har vanligvis lavt stoffskifte, men har vært innom perioder med høyt i forbindelse med justering av dose. Høyt er grusomt! Fikk en helt "ut av meg selv opplevelse".. Var så stresset i kroppen og hodet, vondt i hjertet, irritabel, ekstremt vondt i muskler og ledd, deppa og redd! Taklet jobben dårlig også fordi jeg ble så fort sint.. Heldigvis varer dette max 1 mnd av gangen!

Jeg syntes faktisk lavt er "bedre"... (har vel vent meg til å ha mindre energi enn andre, samt litt mer utfordringer i forhold til stabil vekt)

[AnonymBruker]

Jeg hadde mange av symptomene nevt av flere over før jeg begynte med medisiner. Men som tidligere nevnt; jeg blir skremt av alle historiene fra de med lavt stoffskifte. I følge de så er det rene helvete og de klarer ikke gjøre noen ting fordi de er så slitne.

Anonymous poster hash: 19083...f1f

[AnonymBruker]

Jeg hadde mange av symptomene nevt av flere over før jeg begynte med medisiner. Men som tidligere nevnt; jeg blir skremt av alle historiene fra de med lavt stoffskifte. I følge de så er det rene helvete og de klarer ikke gjøre noen ting fordi de er så slitne.

Anonymous poster hash: 19083...f1f

Da er de ikke riktig medisinert.

Anonymous poster hash: dd554...473

[AnonymBruker]

Da er de ikke riktig medisinert.

Anonymous poster hash: dd554...473

Det er jo det. De sier de ikke finner riktig dose, og har holdt på med dette i årevis, fordi det visstnok er veldig vanskelig. Ergo er de konstant syke, og to av de har gått på AAP lenge og søker uføretrygd!

Anonymous poster hash: 19083...f1f

[AnonymBruker]

Når jeg ble utredet for adhd så måtte legen utelukke problemer med stoffskiftet. Fordi dårlig stoffskifte kan gi symptomer som ligner på adhd, som indre uro. Mitt stoffskifte er fint, det har blitt sjekket mange ganger.

Anonymous poster hash: 60a39...37e

[AnonymBruker]

Hei, tuusen takk for svar alle sammen!

Jeg ble ganske gradvis, men egentlig plutselig (når jeg tenker meg om), veldig sliten og nedstemt, og hadde i tillegg store problemer med å sove om nettene. Etter en stund gikk jeg daglig med en ubehagelig følelse av uro og bekymringer jeg ikke visste hvor kom fra. Mensen var også sen, og jeg begynte å lure på om jeg var gravid, men avventet å ta test for orket ikke tanken på å ta stilling til det på toppen av alt det andre, og legen anbefalte å vente da hun oppfattet at jeg var stresset og hadde hatt det litt vanskelig i det siste, noe som kunne påvirke mensen.

Etter å ha lest svarene deres, skjønner jeg jo at disse følelsene og symptomene sannsynligvis skyldes høyt stoffskifte. Grunnen til at jeg tok blodprøver var fordi jeg har besvimt en del opp i gjennom, og jeg har utviklet forventningsangst pga dette, og skal til samtaler med psykolog. Men nå ble jeg usikker på om angsten også kan knyttes til stoffskiftet, for jeg har tidligere ikke hatt problemer med angst med tanke på besvimelsene. Det er så mange ting samtidig nå at jeg ikke vet hva som skyldes hva, men jeg VET at jeg er unormalt sliten og tiltaksløs, samtidig som jeg er utrolig frustrert fordi det foregår en indre krangel i meg om å ta meg sammen (du er lat, skjerp deg, hva er det du driver med?? kom deg opp!) samtidig som kroppen og sinnet skriker "jeg orker ikke, jeg er sliten, alt er slitsomt". Så jeg er ganske forvirret kan man si.. Har aldri vært sånn før, føler meg ikke som meg selv, og vil bli meg selv igjen. Men trenger å vite om det er angsten som gjør det, eller om det er stoffskiftet som gjør meg sliten og gir meg angst og så blir det sånn.

Skal som nevnt ta nye blodprøver på stoffskiftet, om det er fordi legen er usikker på resultatet (det var NOE forhøyet) eller hva som skjer, det vet jeg ikke.. Var likevel godt å få noen svar her i tråden, og takk for linkene.

-TS

Anonymous poster hash: 6adf3...b3b