"Jeg tenker at" - "tenker jeg" ... Hvorfor?

[Gjest Citronella 0 0]

Jeg forstår ikke dette. I nesten alle profesjonelle sammenhenger jeg befinner meg i, det være seg foredrag eller rene møter, så er denne "jeg tenker at" innskutt setning (heter det det? jeg er ikke språkmenneske). Og jeg hører det hele tiden ellers også. På TV, radio, venner. Og som en avslutning; "tenker jeg". Er de usikre på budskapet sitt. Vil de bekrefte seg selv? Eller?

Er det ikke innlysende at den som fremsetter en argumentasjon, er den som fremsetter den? Hvorfor slenge på "jeg tenker at" eller "tenker jeg"?

Og hvor kommer denne fra, og er den nyttig?

Samme med " på en måte"...

Det er, på en måte, egentlig ikke nødvendig å si at jeg tenker at når jeg faktisk legger frem en argumentasjon, eller fremlegger et budskap, tenker jeg!

Tanker?

Endret 18. februar 2014 av Citronella

[Gjest Ingaborga 0 0]

Jeg bruker "jeg tenker at" når jeg skal få frem at det er min personlige mening, og ikke fakta, du trenger ikke mene det samme som meg.

[Gjest Citronella 0 0]

Jeg bruker "jeg tenker at" når jeg skal få frem at det er min personlige mening, og ikke fakta, du trenger ikke mene det samme som meg.

Men er det nødvendig? Mulig du bruker det bevisst, men jeg opplever det ikke slik. Det er "jeg tenker at" i hytt og gevær.

[AnonymBruker 10 653 720 22 636 835]

Jeg bruker "jeg tenker at" når jeg skal få frem at det er min personlige mening, og ikke fakta, du trenger ikke mene det samme som meg.

Samme her.

Dette er jo også en talemåte som "beskytter" taleren litt mot objektive angrep, idet den åpner for å uttrykke personlige meninger og magefølelser uten at man påberoper seg noen logisk stringent tankerekke bakenfor utsagnet. Ofte er det også simpelthen en talemåte, jf. "lissom".

Anonymous poster hash: c6ab3...4f6

[MilleVanille 957 1 388]

Men er det nødvendig? Mulig du bruker det bevisst, men jeg opplever det ikke slik. Det er "jeg tenker at" i hytt og gevær.

Det er mye som ikke er høyst nødvendig i et språk. Synes ikke det er noe verre å si "Jeg tenker at..." og "..tenker jeg" enn mye annet.