Skal slutte med alkohol

[AnonymBruker]

Og vil gjerne høre fra andre som har vært i samme situasjon, spesielt dersom dere hadde noen problemer i utgangspunktet.

Jeg var aldri en av dem som begynte å drikke tidlig, i tenårene eller på hjemme alene fester. Fikk littegrann vin til maten som 17 åring og hadde også min forste utenlandsferie da. Ellers har jeg aldri vært noen partyjente, hadde ikke slike ville fester under russefeiringen. Foreldrene mine har et kultivert forhold til alkohol, tar ofte et glass rødvin til middag eller to men jeg har aldri sett dem fulle.

Flyttet hjemmefra (utenlands) som 19 åring og har da som de fleste studenter hatt en fest nå og da, men ikke mye. Da jeg bodde i Frankrike var det vanlig med et glass vin til lunch i helgen ute med venner, men aldri mye. Det var ikke for omtrent for halvannet år siden at det ble verre. Jeg fant meg ikke helt til rette i mitt nye studiested og hadde mange kvelder alene. Såingenting galt i å kjøpe god mat og en flaske vin til meg selv på kvelden og det ble en vane. Tidspunktene forflyttet seg, og klokken ble heller 16 eller 17 for jeg åpnet vinen, ikke 21 som før.

Jeg er ganske reservert av natur og likte hvordan alkoholen åpnet meg opp. Jeg begynte å utvide alkoholtoleransen ganske betraktelig - fra å tidligere bli brisen etter noen glass vin (er 23 og ikke spesielt kraftig bygd) kan jeg nå lett helle nedpå to flasker. Jeg begynte å kjøpe gin oftere i stedet, og jeg tok et par glass gin tonic for de fleste ting jeg kunne være nervøs for - om det så var en presentasjon på universitetet. Jeg har aldri vært synlig beruset på skolen (da ville jo noen merket det) men jeg trenger følelsen av alkohol på tungen når noe er vanskelig.

Ettersom jeg har begynt å drikke tidligere og tidligere har jeg ofte blitt brisen tidlig på dagen, trott og sovnet. Har ikke klart å komme meg på skolen, strøket i flere fag og nå ligger jeg et år bakpå.

Jeg planlegger som regel at jeg har alkohol tilgjengelig når jeg skal jobbe med noe jeg synes er vanskelig, ha en diskusjon med en venn/slektning eller åpne regninger. Bare for å ta av edgen.

Har alltid vært fan av "den gylne middelvei". Tror generelt heller på en diett der man tillater seg enkelte ting innen moderasjon fremfor å fjerne det totalt og gå på veggen. Samme tenker jeg ift. alkohol, at aller helst vil jeg kunne ta bare et glass vin og la det være med det. Jeg har forsøkt et par ganger men klarer det ikke. Jeg kan ikke la vin stå igjen. Enhver kveld som inneholder alkohol ender med meg full.

Det har vært vanskelig å holde vekten og alkoholen odelegger alt, både av rene kalorier samt at jeg alltid må ha mat etter å ha drukket og ikke kan kontrollere meg selv. Jeg har fatt nok, og jeg vil slutte samtidig som det skremmer meg å ikke kunne ta en drink.

Jeg leste gjennom AAs nettsider og jeg "oppfyller" de fleste problemene de nevner. Jeg foretrekker 100% å drikke alene og ikke med venner, helst så jeg bare kan fade ut i egen verden. Jeg prøver å skjule det for andre, sist jul hjemme hos foreldre satt jeg oppe til 1 for å kunne gå i vinkjelleren etter de hadde lagt seg. Skammer meg veldig over det.

Jeg tenker å gå til et AA mote men er redd og nervøs. Aner ikke hvordan det foregår eller om jeg vil få det til. Vet heller ikke om jeg egentlig vil klare å slutte på egenhånd.

Takk til de som gadd å lese alt

Anonymous poster hash: cf8fd...3b2

[Wiggins]

Jeg vil gratulere deg på flere punkter:

- Du er ikke blant dem som fornekter for seg selv at de har et problem, du har skjønt at du per nå er alkoholiker.

- Du ønsker å gjøre noe med det.

- Det ser også ut som du helt eller delvis har skjønt at du ikke kan fortsette med et moderat forbruk etterpå. Du sier selv at hvis du har alkohol tilgjengelig så drikker du alt.

Jeg har aldri vært på noen slike møter, men jeg er helt sikker på at du ikke trenger å engste deg for å gå på møte i AA. Der møter du folk som har sine egne alkoholproblemer, og de som jobber der er der for å hjelpe deg, ikke for å anklage deg. Jeg tror at det som skremmer deg mest er å sette ord på dine egne problemer, kanskje fordi du til en viss grad ennå ikke er villig til å innse dem.

Jeg vil stille deg et spørsmål: Er det så viktig å drikke alkohol innimellom? Har ikke livet mye annet å by på? Selv driver jeg med flere ting som er uforenelig med å drikke noen særlige mengder alkohol, deriblant sykling, som du kanskje har gjetta fra avataren min. Jeg synes du bør tenke veldig seriøst på et liv uten alkohol. Det er faktisk mange som har helt utmerka liv uten alkohol, og jeg synes ikke det høres ut som du har noen stor sjanse til å etablere et moderat forbruk.

Alkohol er faktisk en gift, og beruselsen er en forgiftningsreaksjon. Langvarig bruk av store mengder alkohol sliter voldsomt på kroppen, særlig på levera. Har du fått skrumplever er levertransplantasjon eneste redningen.

Jeg kan opplyse deg om at av de levertransplantasjoner som utføres i Norge er den bakenforliggende årsaken i de færreste tilfellene alkohol. Jeg tror det er ca. 5% av de som blir levertransplanterte hvert år som har vært alkoholikere. Det skyldes både at mange alkoholikere som har kommet til det stadiet at de har skrumplever har en så nedkjørt kropp at de ikke blir ansett for å kunne tåle en levertransplantasjon, og at mange faller tilbake til alkoholmisbruk, derfor er det heller en med andre leverproblemer som får leveren.

Du er såpass ung at navnet George Best antakelig ikke sier deg noe, men han var en legendarisk fotballspiller i engelsk liga på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70.tallet. Som så mange andre som opplever suksess, berømmelse og penger tok han for seg av livets goder, deriblant ble han Alkoholiker med stor forbokstav. Han ble levertransplantert i 2002 og lovte før operasjonen dyrt og hellig at han aldri skulle drikke mer. Et drøyt år etterpå ble han tatt i å fyllekjøre til rehabiliteringsklinikken.

Han fortsatte å drikke, og i da han fikk lungebetennelse i 2005 døde han.

Å fortsette å drikke alkohol når man som alkoholiker har fått en levertransplantasjon er som å spytte på graven til den som levera kom fra. Det står folk på venteliste for å bli organtransplantert, og da kunne heller en med en autoimmun leversykdom fått levera.

[strawberry]

Så godt å høre at du innrømmer det, det er vel det første steget. Vil anbefale å ta kontakt med AA, det virker som du trenger hjelp, og det at du selv ønsker hjelp nå vil ha stor betydning! Ønsker deg lykke til <3

[minister-mio]

Jeg er så glad for at du skal ta tak i problemet ditt nå. Det er en ting som blir verre med tiden, men du er så ung og virker så klar og motivert, supert! Ønsker deg lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg vil gratulere deg på flere punkter:

- Du er ikke blant dem som fornekter for seg selv at de har et problem, du har skjønt at du per nå er alkoholiker.

- Du ønsker å gjøre noe med det.

- Det ser også ut som du helt eller delvis har skjønt at du ikke kan fortsette med et moderat forbruk etterpå. Du sier selv at hvis du har alkohol tilgjengelig så drikker du alt.

Jeg har aldri vært på noen slike møter, men jeg er helt sikker på at du ikke trenger å engste deg for å gå på møte i AA. Der møter du folk som har sine egne alkoholproblemer, og de som jobber der er der for å hjelpe deg, ikke for å anklage deg. Jeg tror at det som skremmer deg mest er å sette ord på dine egne problemer, kanskje fordi du til en viss grad ennå ikke er villig til å innse dem.

Jeg vil stille deg et spørsmål: Er det så viktig å drikke alkohol innimellom? Har ikke livet mye annet å by på? Selv driver jeg med flere ting som er uforenelig med å drikke noen særlige mengder alkohol, deriblant sykling, som du kanskje har gjetta fra avataren min. Jeg synes du bør tenke veldig seriøst på et liv uten alkohol. Det er faktisk mange som har helt utmerka liv uten alkohol, og jeg synes ikke det høres ut som du har noen stor sjanse til å etablere et moderat forbruk.

Alkohol er faktisk en gift, og beruselsen er en forgiftningsreaksjon. Langvarig bruk av store mengder alkohol sliter voldsomt på kroppen, særlig på levera. Har du fått skrumplever er levertransplantasjon eneste redningen.

Jeg kan opplyse deg om at av de levertransplantasjoner som utføres i Norge er den bakenforliggende årsaken i de færreste tilfellene alkohol. Jeg tror det er ca. 5% av de som blir levertransplanterte hvert år som har vært alkoholikere. Det skyldes både at mange alkoholikere som har kommet til det stadiet at de har skrumplever har en så nedkjørt kropp at de ikke blir ansett for å kunne tåle en levertransplantasjon, og at mange faller tilbake til alkoholmisbruk, derfor er det heller en med andre leverproblemer som får leveren.

Du er såpass ung at navnet George Best antakelig ikke sier deg noe, men han var en legendarisk fotballspiller i engelsk liga på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70.tallet. Som så mange andre som opplever suksess, berømmelse og penger tok han for seg av livets goder, deriblant ble han Alkoholiker med stor forbokstav. Han ble levertransplantert i 2002 og lovte før operasjonen dyrt og hellig at han aldri skulle drikke mer. Et drøyt år etterpå ble han tatt i å fyllekjøre til rehabiliteringsklinikken.

Han fortsatte å drikke, og i da han fikk lungebetennelse i 2005 døde han.

Å fortsette å drikke alkohol når man som alkoholiker har fått en levertransplantasjon er som å spytte på graven til den som levera kom fra. Det står folk på venteliste for å bli organtransplantert, og da kunne heller en med en autoimmun leversykdom fått levera.

Tusen takk for hjelp

Er nå 5 dager siden jeg skrev innlegg og jeg har ikke drukket overhodet inntil idag. Har vært syk i et par dager og kjedet meg vanvittig (alene hjemme), så kjøpte to flasker rødvin idag.

Fingre krysset for at jeg klarer meg fra imorgen av.

Anonymous poster hash: cf8fd...3b2

[AnonymBruker]

Det er ingen som jobber som ansatte på et aa-møte. Alle er alkoholikere eller har/har hatt et abnormt drikkemønster. Du trenger ikke si noe, bare fornavnet og at du velger å ikke dele (si noe) i dag. Hvis du har inntatt par glass vin får du ikke si noe før eventuelt etter møtet, men alt dette får du info om. Hvis du gruer deg for å gå alene kan du ringe og avtale at en møter deg. Det finnes også rene kvinnegrupper, men vet ikke om det bare gjelder NA (anonyme narkomane). Du kan fritt velge om Na-møter passer bedre. Rus er rus uavhengig av hva man dytter i seg.

Lykke til. Det er bra du griper fatt i problemene.

Anonymous poster hash: bc9e3...864

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg simpelthen må dra på en samling...gleder meg ikke men ser at jeg ikke får til dette selv.

Anonymous poster hash: cf8fd...3b2

[AnonymBruker]

7 år siden du skrev dette innlegget og kanskje du er innom her av og til enda, TS! Hvordan går det med deg? 

Anonymkode: 9ebca...e68