For langt opphold mellom barna?

[AnonymBruker]

Pga litt forskjellige praktiske ting hadde mannen og jeg tenkt at det skulle være ca 3,5år mellom barna våre. Sønnen vår er snart 2år, og folk har begynt å mase om nestemann. Jeg sier at vi har lyst på en til etterhvert, men nå skal vi flytte til et nytt sted og har bare fått vikariater ennå, så jeg håper på en fast jobb først. Jeg er også ærlig på at jeg syns det er krevende med en liten en, og ønsker å få hodet litt høyere over vannet først.

Når jeg sier 3,5-4år mellom blir mange helt rystet! Barna får ingen glede av hverandre, vi burde bli ferdig med den slitsomme tiden med en gang osv..

Og jeg merker at det påvirker meg!

Barnet vårt er født om sommeren, og jeg kunne tenke meg litt tidligere på året neste gang, så da blir det jo tidligst januar (da er han 3,5år), men må jo kanskje regne med at det ikke klaffer med en gang (selv om det gjorde det sist). Det ideelle i mitt hode er kanskje 3år, men som sagt, vil helst ikke få midt på sommeren neste gang.

Hva tenker andre? Vil alle ha 2år mellom??

Anonymous poster hash: 37046...326

[Gjest Maman]

Her blir det tre år i mellom, men i min familie er det veldig tett!mine søsken og foreldre har barn med 5-10 års mellomrom. Konsekvensene er at man har mindre til felles i oppveksten og småbarnstida blir lang, men alt jevner seg ut med årene! 3,5-4 års mellomrom er da helt normalt.

[AnonymBruker]

Her blir det minst 5 år. Har en på snart fire, og vi er langt fra klare for nr to, av samme grunn som dere. Syns 3,5 er helt fint jeg ikke tenk så mye på hva andre mener

Anonymous poster hash: 8e93a...658

[83`]

Har 2 år mellom de 3 første, og det er ganske perfekt altså. Følte litt på det da jeg fikk 3. mann at vi kunne ventet et år til kanskje (var travelt å være gravid og dårlig og ha to små i tillegg + ha baby og to små). Men etter et års tid var årsforskjellen perfekt

Har 3,5 år ned til fjerdemann. Tror kroppen trengte de 2,5 åra å hente seg inn etter 3. mann til å bli klar for neste. Og fordelene med å få de så langt mellom, er at de andre er så store at de greier seg selv og faktisk har hatt stor glede av "babyen" (nå 1-åringen).

Ulempen er at småbarnsperioden blir ganske lang. Og at jeg fortsatt har barnehagebarn en god stund etter de 3 andre er begynt på skolen. Men jeg er egentlig sluttet å se på det som negativt, og gleder meg over hver dag de er små.

Så ikke tenk så mye, viss det er veldig viktig å få fast jobb; så gjør det og få barnet senere. Alt går nok fint, og både tette søsken og søsken med stort alderssring kan få stor glede av hverandre (eller liten glede av hverandre). Men kan avslutte med å si at tette barn har større glede av hverandre i oppveksten, noe som igjen kan lette ting for dere foreldre (slipper å kjøre langt etter lekekamerater, de leker med hverandre;).

Endret 17. februar 2014 av 83`

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager bryr du deg om hva andre sier? Du vet vel best hva som fungerer for deg og din familie. Jeg syns 2 år mellom er alt for tett, kunne aldri i livet tenkt meg å barn med så kort mellomrom.

Du får si fra at folk er forskjellige dersom du møter på noen bessewissere fremover;)

Anonymous poster hash: f6e4f...d75

[minister-mio]

Her må du gjøre hva du og mannen din føler er rett for dere. Ingen andre har noe de skulle sagt, så hvorfor bryr du der?

[Vera Vinge]

Og jeg får bare kommentarer på at vi får så tette, når det blir to år mellom. Andre jeg kjenner med flere barn, har gjerne ventet litt lenger. Så det er tydeligvis forskjellig hva folk syns er vanlig.

[AnonymBruker]

Vi får litt over fire år mellom våre, har også vennepar som har samme aldersforskjellen. Jeg er glad for at vi har fått levd litt før vi går igang med nummer to. Hører flere som er av samme mening, dvs det er godt at den eldste er blitt litt selvstendig før nr to kommer.

Er selv fra en søskenflokk hvor det er mer enn fire år i mellom oss og vi har allikevel hatt glede av hverandre både som barn og voksne.

Så gjør som det passer dere, ikke føl dere tvunget til noe. Tror alt fra 1 til 7-8 år kan passe, sikkert mer også, det er ingen fasit på dette.

Anonymous poster hash: aedee...700

[AnonymBruker]

For oss var det riktig å ikke vente for lenge. Her er det to og et halvt år mellom barna. Yngstemann er ett år nå. Er det slitsomt? JA. Men pga min alder syntes jeg det var praktisk å ikke vente for lenge. Greit at småbarnsfasen er over før jeg runder 40, synes jeg. Hadde jeg vært et par og tyve da vi startet, hadde jeg ikke stresset med å få nr to så snart.

Jeg tror søsken har glede av hverandre uansett hvilken aldersforskjell det er!

Anonymous poster hash: 63eb6...871

[AnonymBruker]

Blir 3,5 år her, jeg hadde aldri i verden orket noe tettere, da hadde jeg heller stoppet ved ett barn, men alle er forskjellige.

Anonymous poster hash: 0969a...3bc

[Aomame]

Det er fem år mellom meg og min bror og vi har alltid vært veldig gode venner i oppveksten. Synes ikke det har vært noe negativt at det har vært såpass aldersforskjell. Vi har tvert imot hatt stor glede av hverandre. Jeg stortrivdes som storesøster som kunne ta litt ansvar og han så veldig opp til meg hele veien. Synes folk er blitt helt besatt av at det skal være så liten aldersforskjell som mulig, noe jeg blir forundret av når jeg tenker tilbake på min fine oppvekst.

[AnonymBruker]

Ikke hør på hva andre sier, gjør som det føles ok for dere selv. Det er fordeler og ulemper både ved å ha liten og stor aldersforskjell. Søsteren min har tre barn med fem år i mellom hver, og de har hatt stor glede av hverandre. Våre to første er det 6 1/2 år mellom, og de har også hatt stor glede av hverandre. Jeg har mange venninner som har fått barn tett, og jeg ser hvor slitene både de og pappaene har vært. Selvsagt er det flott å ha tette barn som kan leke sammen, men det er faktisk ikke gitt at de vil komme til å like å leke sammen selv om aldersforskjellen er liten. Jeg vet om søsken som er tette i alder, men som er så forskjellige at de likevel aldri har hatt særlig glede av hverandre.

Det jeg likte godt ved å ha så stor aldersforskjell som 6 1/2 år (det var ikke planlagt), var at eldstemann var skolegutt, og veldig opptatt med sine ting utenfor hjemmet. Han var selvgående på så mange områder, sånn at jeg hadde mer tid til babyen, og søskensjalusien var totalt fraværende. Mulig han bare ikke var den sjalu typen, men jeg tror også det er en stor fordel å ha såpass store barn at de forstår så mye av det man snakker med dem om, og at de også er flinke til å sette ord på ting. Han koste med og matet lillesøsteren sin, og da hun ble litt større lekte han med henne. Hun så enormt opp til storebror. En periode var de som hund og katt, men da var han tidlig i tenårene, og så på henne som en irriterende drittunge. Det varte ikke lenge. Nå er de 17 og 23, og er verdens beste venner. Nestemann er det 4 1/2 år ned til, og mellomste og yngste lekte en del sammen da de var små. Nå er det noen år de ikke har noe felles, så da er de opptatt på hver sin kant, men det betyr også at de ikke krangler.

Jeg vokste opp med en bror som er ett år yngre enn meg, og vi var bestevenner hele oppveksten. Etter at jeg ble voksen er det min eldste søster jeg har mest felles med, og som jeg tilbringer mest tid med, og hun er 13 år eldre enn meg.

Anonymous poster hash: 8ac3e...00b

[Gjest Sille4]

Det er 4 år mellom meg og min søster, og vi har ett veldig godt forhold. Hun er en av mine bestevenninner. Hverken jeg eller hun kjenner andre som har ett så nært forhold som vi har. Fordi de har mindre eller mye større aldersforskjell.
Vi har pratet om aldersforskjellen og vi er begge enige at vi vil ha 3-4 år mellom barna våre også. Dette er fordi vi har mange venner hvor det er 1-2 år, de har ikke spesielt godt forhold fordi de blir for nære/like og ofte har samme vennekrets på skolen og er ikke alltid det er heldig. Men det er jo selvsagt bare vår oppfatning

[*Ariel*]

Vi har tre år mellom de to første, og fikk i januar en etterlengtet attpåskatt 14 år etter forrige barn. Kunsten vil ikke få jevngamle søsken, men som jordmor sa: han har jo søsken. De er bare eldre. Og vil få en litt annen rolle for ham enn for hverandre.

[AnonymBruker]

Det er 5, og 11 års aldersforskjell på meg og søskene mine. Det har aldri vært noe problem. Jeg synes dere skal gjøre det dere synes er rett Ikke bry dere for mye om hva andre synes.

Anonymous poster hash: 97610...4bb

[AnonymBruker]

Det er 4 år mellom mine 2 og de har veldig godt selskap i hverandre.

Den største er stor nok til å forstå at minstemann faktisk er mindre,

og har vært helt super lekekamerat, og gjort at minstemann ligger

langt foran mange andre jevnaldrende, fordi hun har lært minstemann

mye med å dra han med på typisk "større-barn-leker".

En helt super aldersforskjell spør du meg, stor nok til at du ikke

har to smårollinger, og bedre tid til begge.

Anonymous poster hash: e8b13...bd3

[AnonymBruker]

Søstra mi har 11 måneder mellom nummer 1 og 2, og 17 år mellom nummer 2 og 3. Nummer 1 og 2 kranglet hele oppveksten, mens de to eldste elsker den yngste broren som igjen forguder dem tilbake.

Selv synes jeg ca 3 år mellom er best. Men ville heller hatt mer enn 3 år, enn mindre enn 3.

Anonymous poster hash: e5232...8f3

[momo]

Det er 6 år mellom mine 2, og det har gått veldig bra. Man får veldig god tid til hver baby. Og de har kommet godt overens hele tiden.

Søsteren min og meg er det 13 år mellom, og vi har et godt forhold. Og datteren hennes og meg, er det 10 år mellom, så vi har og et veldig godt forhold. Det som er litt gøy, er at det er 6 år mellom alle barna våres, min søster har 6 år mellom sine, så etter 6 år kom min første, så 6 år etter min andre.

[Gjest Riskjeks]

Det er jo fordeler og ulemper med alle alderforskjeller, gjør det som passer best for dere?

[belle_]

Det er bare tull, jeg og lillebror er bestevenner og det er 5 år mellom oss. Vi har reist over hele verden sammen og drar gjerne på byen sammen. Vet om venner som har 2 år mellom hverandre, men de er ikke nære i det hele tatt. Så ville ikke lagt mye vekt på det når dere tenker på å få nestemann