Avlive katt?

[AnonymBruker]

Kan du forklare den litt nærmere?

Anonymous poster hash: 178b8...df2

Tror ikke det er vits i. Enten så er du et troll eller så er du ufattelig dum, uansett så mistet jeg interessen.

Anonymous poster hash: fe578...858

[AnonymBruker]

Tror ikke det er vits i. Enten så er du et troll eller så er du ufattelig dum, uansett så mistet jeg interessen.

Anonymous poster hash: fe578...858

Jeg er verken troll eller dum. Jeg bare har andre meninger enn deg, så hvorfor ikke respektere det i stedet for å komme med ufattelig patetiske uttalelser?

Anonymous poster hash: 178b8...df2

[AnonymBruker]

Jeg er verken troll eller dum. Jeg bare har andre meninger enn deg, så hvorfor ikke respektere det i stedet for å komme med ufattelig patetiske uttalelser?

Anonymous poster hash: 178b8...df2

Fordi jeg har ingen respekt for mennesker som mener at en katt er mer verdt enn et barn. Men jeg respekterer at du syns det er patetisk.

Anonymous poster hash: fe578...858

[AnonymBruker]

Fordi jeg har ingen respekt for mennesker som mener at en katt er mer verdt enn et barn. Men jeg respekterer at du syns det er patetisk.

Anonymous poster hash: fe578...858

Så bra. Da er vi enig.

Anonymous poster hash: 178b8...df2

[AnonymBruker]

Så bra. Da er vi enig.

Anonymous poster hash: 178b8...df2

Nei, det er vi ikke. Ikke legg ord i munnen min.

Anonymous poster hash: fe578...858

[AnonymBruker]

Nei, det er vi ikke. Ikke legg ord i munnen min.

Anonymous poster hash: fe578...858

Å, så koselig. Det er mennesker som deg som gjør at jeg setter dyr foran barn eller andre mennesker for den saks skyld.

Anonymous poster hash: 178b8...df2

[Aurora M.]

Hvor gammel er katten TS? Hvis det er en veldig gammel katt ville jeg nok ha skånet den for en ny omveltning i livet. Du sier den brukte lang tid sist gang for å bli trygg på ny eier. Kan du si noe om hvor lang tid? Uker, måneder, år?

Det er jo slik at de aller fleste katter som er svært knyttet til eierne sine ikke så lett godtar andre mennesker. Jeg kjenner maange slike katter. De er kosepuser uten sidestykke hos sin "mamma" eller "pappa" men skyr andre som pesten (d.v.s stikker av om man får besøk o.s.v). Så det er ikke noe uvanlig i det, og det betyr ikke at de ikke er omplasserbare. Ved en omplassering må katten først være inne noen måneder, før den gradvis kan vennes til utelivet på en ny plass. I løpet av innetiden vil de få tid til å bli kjent med og trygg på sine nye eiere. Det kan ta tid, men en gang kosepus alltid kosepus.. Deres gamle jeg titter fram til slutt.

Hvis dere heller mot å omplassere (som jeg mener dere bør forsøke om det ikke er en veldig gammel katt og om det ikke er sånn at den brukte årevis på å bli trygg sist gang), så er det viktig å forsøke å finne rette eiere. Jeg tror ikke en barnefamilie er det rette her, men heller et enslig voksent menneske, eller et voksent par uten barn. Dyrebeskyttelsen eller Kattens Vern kan være behjelpelig med omplassering og å finne rette eiere dersom det viser seg vanskelig for dere.

[AnonymBruker]

Å, så koselig. Det er mennesker som deg som gjør at jeg setter dyr foran barn eller andre mennesker for den saks skyld. Anonymous poster hash: 178b8...df2

Dine uttalelser i denne tråden er dessverre ikke med på å støtte dyrenes sak; folk har nemlig tendens til å ta avstand fra såpass usaklig og aggressiv diskusjonsmåte som du viser her. Jeg er helt enig i at man må ta vare på dyrene sine, men vi vet faktisk INGENTING om hvorfor katteeier ikke kan ta vare på katten, for alt vi vet kan hun ha fått demens og havnet på sykehjem. Da sier det seg selv at det er ikke inne i bildet engang at hun kan ta seg av katten.

Anonymous poster hash: 88e19...16f

[AnonymBruker]

Hvor gammel er katten TS? Hvis det er en veldig gammel katt ville jeg nok ha skånet den for en ny omveltning i livet. Du sier den brukte lang tid sist gang for å bli trygg på ny eier. Kan du si noe om hvor lang tid? Uker, måneder, år?

Det er jo slik at de aller fleste katter som er svært knyttet til eierne sine ikke så lett godtar andre mennesker. Jeg kjenner maange slike katter. De er kosepuser uten sidestykke hos sin "mamma" eller "pappa" men skyr andre som pesten (d.v.s stikker av om man får besøk o.s.v). Så det er ikke noe uvanlig i det, og det betyr ikke at de ikke er omplasserbare. Ved en omplassering må katten først være inne noen måneder, før den gradvis kan vennes til utelivet på en ny plass. I løpet av innetiden vil de få tid til å bli kjent med og trygg på sine nye eiere. Det kan ta tid, men en gang kosepus alltid kosepus.. Deres gamle jeg titter fram til slutt.

Hvis dere heller mot å omplassere (som jeg mener dere bør forsøke om det ikke er en veldig gammel katt og om det ikke er sånn at den brukte årevis på å bli trygg sist gang), så er det viktig å forsøke å finne rette eiere. Jeg tror ikke en barnefamilie er det rette her, men heller et enslig voksent menneske, eller et voksent par uten barn. Dyrebeskyttelsen eller Kattens Vern kan være behjelpelig med omplassering og å finne rette eiere dersom det viser seg vanskelig for dere.

Katten er 7-8år gammel, og brukte vel en 2-3 år på og venne seg til katteeier.

Anonymous poster hash: b5475...7a2

[Gjest Belle âme]

Å, så koselig. Det er mennesker som deg som gjør at jeg setter dyr foran barn eller andre mennesker for den saks skyld.

Anonymous poster hash: 178b8...df2

Enig med deg.

Aldri i livet om eg hadde sett eit menneske(ja BARN) foran kattene mine.

[Gjest Jørild]

Dersom katten er så gammel som det høres ut som, samt så sky at den er redd andre mennesker, ville jeg avlivet. Å flytte en gammel redd katt høres bare fælt ut, da synes jeg det må være bedre å la den slippe.

[Tanuki]

Omplasser katten, den har da ikke gjort noe galt, fortjener absolutt ikke a bli avlivet!

[AnonymBruker]

Ang sammenligning mellom katt og barn, la oss sammenligne katten med et menneske igjen.

Si at en gjennomsnittelig utepus lever til den er 12 år gammel så har denne katten allerede levd 2/3 av livet sitt.

Se for deg at du, med superduperangst for alt i en alder av 30 år blir tvangsflyttet uten grunn fra Norge til uggbugg land, bruker 20 år på å lære deg og leve og trives på et vis med den eneste personen du noen sinne har klart å stole på. Personen dør og pga det på du i en alder av 50 flytte til mojo land hvor du som nå eldre og mer skeptisk person må bruke enda lengre tid på å omstille deg, si 30 år. Da er du heldig om du kan leve noen år ekstra uten å dø av nyresvikt, hjerteproblemer eller generell alderdom.

Med mindre jeg fant en person som katten ikke er livredd for og som er brennende engasjert på å prøve så hadde jeg avlivet katten for å spare den. Det er ikke godt å måtte leve i en verden hvor du er redd for alt uten å ha noen du stoler på. Spesielt ikke når intelligensen tilsier at vi ikke kan forklare at vi ikke er skumle og bare vil hjelpe. I dette tilfellet så tror jeg det vil være vanskelig å finne noen som vil gjøre så mye for "bare" en katt som også er gammel, og som en klok person sa til meg en gang: "død hest lider ikke". Jeg mener det samme om katten.

Anonymous poster hash: 95e5c...5d5

[Alvina]

Nå er ikke jeg AB over, men må si meg enig i at det blir for dumt å sammenligne en katt med et barn. Rett og slett horibelt. Nå er ikke jeg for avliving, men når du kommer med sånne utsagn blir det vanskelig å drive en oppegående diskusjon. Det å behandle en katt/ se på en katt som et barn vil jeg si ikke er et sunt dyrehold.

Anonymous poster hash: fe578...858

Enig. Det er liksom på den måten at når man tar ansvar for et dyr, må man også være voksen og moden nok til å vurdere om avliving er det beste selv om det er vanskelig og ikke lett (og nå svarer jeg ikke på det ts spurte om). Men ingen sett bort fra f.eks. nazi-tyskland drepte barn.

Men tilbake til ts; ville prøvd å omplassere hvis den ellers er renslig og ikke en fjøskatt som er halvvill.

[miramis]

Selvfølgelig kan man det. Får noen mennesker med hjerte og sjel så er katten barnet deres.

Anonymous poster hash: 178b8...df2

Jeg blir helt matt.

Nei, dyr og mennesker er ikke like mye verdt. Har man en sånn innstilling burde man ikke få barn. Hjelpes.

Til TS: hvis katten er veldig sky vil den aldri trives i nytt hjem, og hvis den allerede er 8+ år hadde jeg avlivd.

[Alvina]

Jeg blir helt matt.

Nei, dyr og mennesker er ikke like mye verdt. Har man en sånn innstilling burde man ikke få barn. Hjelpes.

Til TS: hvis katten er veldig sky vil den aldri trives i nytt hjem, og hvis den allerede er 8+ år hadde jeg avlivd.

Jeg er tildels enig, men ville gitt katten en sjanse hvis eier finner en som vil ta på seg ansvaret og oppgaven. En eks av meg - som et eksempel, begynte å mate en halvvill utekatt - voksen mons. Den ble den mest kosesyke katten som fantes, men alle lot den komme når den selv ville, ingen maste på den. Den fikk mat, og lå ofte foran peisen. Den var rundt sju år da. Men dessverre hadde den aldri lært å være renslig, og siden han og også hans nye dame var mye borte, ofte i par dager, valgte de å avlive den.

Det var ikke min katt og jeg hadde ingen beslutningsmyndighet, men ble litt lei meg når jeg hørte det. Likevel, de kjente katta bedre og tror kanskje det var det beste. Ble den f.eks omplassert fra landet (ødemarka) til en by, ville den kanskje blitt en halvvill bykatt, en streifer. Hvem vet.

Endret 17. februar 2014 av Alvina

[Gjest Hinkelpinkel]

Enig med deg.

Aldri i livet om eg hadde sett eit menneske(ja BARN) foran kattene mine.

Syns det er usunt at du har dyr med en sånn innstilling.

[Gjest Belle âme]

Syns det er usunt at du har dyr med en sånn innstilling.

At eg er meir glad i dem enn i mennesker?

Ingen lider pga det

[Gjest BettyBoop]

Ingen respekt for folk som gir bort barna sine

Anonymous poster hash: 178b8...df2

hallo eieren kan være syk eller døende for alt vi vet

[AnonymBruker]

jeg har selv katt, så jeg kan sette meg litt inn i situasjonen. jeg måtte omplassere ene pusen min for et par år siden på grunn av forandringer i livssituasjon som vi ikke trenger å gå inn på. men denne katten var ung, 2 år ca. hun kom til et hjem med masse kjærlighet, det forsikret jeg meg om å har jevnlig kontakt med nåværende eier på facebook.

hadde derimot katten vært 8-10 år så ville jeg sett an katten. hadde det vært en katt som ikke tåler forandringer så godt eller som er ekstremt utrygg på mennesker så syns jeg nesten det er verre å omplassere katten enn å avlive den (tråkker vel KG politiet på tærne nå men det får bare være). Katter blir stresset å det er virkelig ikke godt for dem, de kan slutte å spise, drikke, rømme når de får muligheten osv osv, lista er laaang. så Min mening er at man må rett og slett se ann katten. tror du katten vil få det "vondt" som i at den blir stresset, usikker osv som det ser ut til at den er så ville jeg virkelig vurdert avliving selv om man ikke skal "bestemme" hvem som skal dø og leve. men det er det mest humane. en katt kan ikke si hva som plager den, det kan feks en 5 åring. så der er mennesker forskjellige. vi kan også lese kroppsspråket til en baby å se om den er sulten, trøtt osv. med en katt ser man kanskje at den er redd, men man kan ikke se HVOR redd den er. den kan være vettaskremt å drite seg ut i buret (har sett det, å det er ikke pent eller humant på noen måte)

Anonymous poster hash: 4cac0...86c