Å heve stemmen

[absinthia]

Å heve stemmen og å kjefte er ikke det samme. Jeg har hevet stemmen mange ganger, men kjeftet har jeg sikkert bare gjort en håndfull ganger i løpet av 21 år som mor.

Jeg tror at det er bra at vi så godt som mulig tilstreber å kunne snakke rolig først, men at det er litt bra at vi faktisk ikke alltid klarer det, når strikken er tøyd. Å heve stemmen å si :" Nei, nå er det nok! Gå og legg deg!" til en seksåring som har mast og sutret i 10 minutter for å få lov til å være lengre oppe, når du har sagt i fra på en pen måte flere ganger før, er bare en kontant opplysning og ikke kjefting. Kjefting hadde det vært om man ropte: "Hva er det med deg? Slutt å mas, din skrikerunge - gå og legg deg! "

Endret 17. februar 2014 av absinthia

[Teriyaki]

Å heve stemmen og å kjefte er ikke det samme. Jeg har hevet stemmen mange ganger, men kjeftet har jeg sikkert bare gjort en håndfull ganger i løpet av 21 år som mor.

Jeg tror at det er bra at vi så godt som mulig tilstreber å kunne snakke rolig først, men at det er litt bra at vi faktisk ikke alltid klarer det, når strikken er tøyd. Å heve stemmen å si :" Nei, nå er det nok! Gå og legg deg!" til en seksåring som har mast og sutret i 10 minutter for å få lov til å være lengre oppe, når du har sagt i fra på en pen måte flere ganger før, er bare en kontant opplysning og ikke kjefting. Kjefting hadde det vært om man ropte: "Hva er det med deg? Slutt å mas, din skrikerunge - gå og legg deg! "

Ja, det er det jeg også mente med å sammenligne brøling vs heving av stemmen. Som jeg sa, så har jeg aldri brølt i ansiktet på hans og vært usaklig noe jeg antar hadde skremt han veldig, men jeg har absolutt hevet stemmen min til han når jeg har kjent blode koke og han ikke har hørt etter. Ofte er det rett og slett at han ikke klarer å bryte med det han holder på med. Det som funker da er alltid å ta han ut av situasjonen, brøling ville bare gjort vondt værre.

Men jeg tror folk har ulike definisjoner på brøling, kjefting, heving av stemme osv.

[Hedda-78]

Jeg hever stemmen til mine barn. De er notoriske til å ikke bry seg døyten om beskjeder jeg gir, selv om jeg sier det mange ganger, og selv om jeg prøver å forklare det til dem rolig. Men jeg må innrømme at jeg ikke makter å sette med ned på huk og forklare dem rolig at de må ta på seg sokkene, hver bidige dag. Det må kunne gå an å gi en enkel beskjed uten å dille hver eneste gang.

Men mine barn har tydeligvis en annen definisjon på det jeg gjør. Jeg overhørte 3-åringen og 5-åringen i baksetet snakke sammen:

5-åring: - Bjørner kan brøle kjempehøyt.

3-åring: - Ja, og aper. Men det er ikke lov til å brøle inne

5-åring: - Mamma pleier å brøle noen ganger

3-åring: - Ja, og pappa også. Inne.

Huff, det var ikke godt å høre på....