AnonymBruker Skrevet 16. februar 2014 #1 Skrevet 16. februar 2014 Jeg må være verdens dårligste mamma. Jeg hører og leser om folk som aldri hever stemmen eller kjefter på barna sine. Jeg er ikke en av de. Jeg brøler ikke, men det hender jeg hever stemmen og kjefter. Det gjør jeg dersom barnet er i en farlig situasjon og MÅ høre på meg. Eller jeg har gjentatt samme beskjed flere ganger uten å nå frem. Jeg forsøker alltid å sette meg ned på barnets nivå når jeg gir beskjed. Jeg håper det blir folk av dette barnet også, tross dette.Anonymous poster hash: ca511...637
Gjest Teta Skrevet 16. februar 2014 #2 Skrevet 16. februar 2014 Jeg må være verdens dårligste mamma. Jeg hører og leser om folk som aldri hever stemmen eller kjefter på barna sine. Jeg er ikke en av de. Jeg brøler ikke, men det hender jeg hever stemmen og kjefter. Det gjør jeg dersom barnet er i en farlig situasjon og MÅ høre på meg. Eller jeg har gjentatt samme beskjed flere ganger uten å nå frem. Jeg forsøker alltid å sette meg ned på barnets nivå når jeg gir beskjed. Jeg håper det blir folk av dette barnet også, tross dette.Anonymous poster hash: ca511...637 De lyver.
AnonymBruker Skrevet 16. februar 2014 #3 Skrevet 16. februar 2014 Tuller du eller? Det vanlige er ikke å ikke heve stemmen Anonymous poster hash: 0fe71...8d3 1
AnonymBruker Skrevet 16. februar 2014 #4 Skrevet 16. februar 2014 de som "skryter" på blogger osv om hvordan de oppdrar barn uten å kjefte i det heeeeele tatt er bare løgn!! Anonymous poster hash: 08555...133 1
AnonymBruker Skrevet 16. februar 2014 #5 Skrevet 16. februar 2014 Jeg har aldri hevet stemmen til min 2-åring, og det har jeg sikkert skrevet i en og annen tråd her inne. Men det er ikke for å høste "supermamma-poeng", og jeg regner med at det vil skje etterhvert som han blir eldre. Hittil har han bare vært en veldig grei og følsom gutt som det er helt unødvendig å heve stemmen til. Jeg lyver ikke. Tror forresten det er helt normalt å heve stemmen overfor ungene av og til. Anonymous poster hash: 2e395...20a 3
minister-mio Skrevet 16. februar 2014 #6 Skrevet 16. februar 2014 Jeg håper det blir folk av dette barnet også, tross dette. Hadde du vært en av de som kjefter og skriker traumer på en stakkars unge hadde du ikke skrevet dette innlegget. Jeg er helt sikker på det blir folk av barnet på tross av at du har hevet stemmen til h*n 1
Vera Vinge Skrevet 16. februar 2014 #7 Skrevet 16. februar 2014 Er innlegget ditt ironisk, ts, eller er du virkelig bekymret for dette? Tror ikke det er spesielt vanlig å aldri ha hevet stemmen til barnet sitt. Selv om jeg har verdens greieste 2-åring som stort sett finner en slags merkelig glede i å følge spillereglene og er redd for alt som er farlig, hever jeg stemmen en gang i blant. Tålmodigheten min er ikke uten grenser og alle barn tøyer grensene innimellom (eller ofte). Når det er sagt, er det sikkert de som kjefter for mye. Og en del foreldre kunne sikkert vært smartere og lagt om strategiene slik at de var flinkere til å rose det positive enn å slå ned på det negative (ros har vist seg å ofte være mer effektivt for å oppnå ønsket oppførsel en kjeft). Men man klarer ikke alltid å holde hodet kaldt. Og noen ganger, spesielt hvis barna gjør noe farlig eller de slår andre f.eks, må de jo få en tydelig beskjed, 1
dillyduzit Skrevet 16. februar 2014 #8 Skrevet 16. februar 2014 Å lol, mamma er dette deg? Moren min hev stemmen ofte, og vi lærte til neste gang. De som sier de ikke hever stemmen, lyver
siebaeo Skrevet 16. februar 2014 #9 Skrevet 16. februar 2014 (endret) Jeg tar meg selv stadig i å lure på hvordan jeg høres ut for andre når det blir litt opphetet stemning.. Håper jeg oppleves som litt mer fattet enn jeg kanskje føler meg.. (Barnedåp i dag og gutt med mark i rompa og lopper i blodet i kirka i dag friskt i minnet) En 3-åring som tester alt som er av grenser kan få det verste ut av meg dessverre.. Så ja, her heves stemmen en del for tiden.. (Ikke i kirka! Det ble hvisket litt frenetisk innimellom.. ) Endret 16. februar 2014 av siebaeo
Gjest BettyBoop Skrevet 16. februar 2014 #10 Skrevet 16. februar 2014 Jeg må være verdens dårligste mamma. Jeg hører og leser om folk som aldri hever stemmen eller kjefter på barna sine. Jeg er ikke en av de. Jeg brøler ikke, men det hender jeg hever stemmen og kjefter. Det gjør jeg dersom barnet er i en farlig situasjon og MÅ høre på meg. Eller jeg har gjentatt samme beskjed flere ganger uten å nå frem. Jeg forsøker alltid å sette meg ned på barnets nivå når jeg gir beskjed. Jeg håper det blir folk av dette barnet også, tross dette.Anonymous poster hash: ca511...637 Du er ikke en dårlig mor.
SummerJoy Skrevet 16. februar 2014 #11 Skrevet 16. februar 2014 (endret) Det er da bare sunt for barn å se hele følelsesspekteret til foreldrene. Skal vi liksom gå rundt som monotone roboter? Tenk så frustrerende for barna. Aldri få en reaksjon på det de gjør.... Mye kjefting er absolutt ikke bra. Men å heve stemmen er da helt naturlig. Endret 16. februar 2014 av SummerJoy
momo Skrevet 16. februar 2014 #12 Skrevet 16. februar 2014 Her har jeg hatt to ekstremt forskjellige barn, et barn i ekstrem trass, som skulle teste ut hver eneste grense 1000 ganger, og gjøre alt som ikke var lov til. Og brydde seg overhodet ikke om kjeft. Tro meg dette barnet har fått kjeft. Og jeg har nok hevet stemmen ganske mange ganger. Så kom neste barn, stille og rolig, som 1 åring kunne barnet sitte rolig og leke med togbane 2 timer i strekk. Testet aldri grenser, har aldri åpnet en skuff og tatt noe ut, aldri rivd ned noe fra bordet, rett og slett aldri gjort noe galt. Så trenger jo ikke å heve stemmen da. Så det har nok veldig mye å si, hva slags barn man får og.
kisskissbangbang Skrevet 17. februar 2014 #13 Skrevet 17. februar 2014 Jeg ropte ''No må du gå og lægg dæ og ikkje stå dær og bæs!'' til min gutt her om dagen. Følte meg ikke som supermom, akkurat, men ungen slutta med tøyset sitt og gikk og la seg, og jeg gikk etter og unnskyldte og forklarte meg. Sånt skjer. Heldigvis sjelden her hjemme, det er vel andre gangen på snart tre år, men de har ikke vondt av å lære at dersom strikken tøyes og tøyes og tøyes så kan det ryke.
Teriyaki Skrevet 17. februar 2014 #14 Skrevet 17. februar 2014 Har en liten ramp som regelmessig tøyer strikken så langt han bare kan, og da hender det jeg har hevet stemmen min til han. Det er som oftest hvis jeg i tillegg er veldig sliten, pms eller lignende. Får jo litt dårlig samvittighet, spesielt siden han er immun mot heving av stemmen, så jeg vet jo at det ikke nytter i det hele tatt Da snakker jeg om normal heving av stemmen da. Han hadde sikkert blitt redd/hørt etter hvis jeg hadde satt meg ned og brølt han opp i ansiktet, men det er jo selvsagt ikke greit å gjøre. Så her er det stort sett totalt unødvendig å heve stemmen da det ikke funker på min gutt. Eneste tiden det har funket er når jeg har måttet heve stemmen for å stoppe han i noe, som å løpe ut i veien, og da har han hørt etter.
Ciara Skrevet 17. februar 2014 #15 Skrevet 17. februar 2014 Jeg har brølt til treåringen min flere ganger og har ikke snev av dårlig samvittighet. Det viktige her er at man ikke virker uforutsigbar, dvs at man plutselig brøler uten å ha forsøkt å kommunisere på roligere måter først. De gangene jeg har brølt har ungen fått advarsler uten å høre, og da er det bare menneskelig å bli sint, særlig hvis barnet gjør noe farlig eller plagsomt for andre. 1
Marie90 Skrevet 17. februar 2014 #16 Skrevet 17. februar 2014 Dette er vel individuelt, men folk overdriver veldig i responsene her... saa klart det er foreldre som aldri hever stemmen. Jeg har vokst opp med mor og stefar og det var aldri "hoylytt" i vaart hus. Likevel har jeg en enorm respekt for foreldrene mine - kanskje for stor iblant - og jeg ble tilsnakket hvis jeg snakket for hoyt. Greit nok at man ikke skal fole seg som en daarlig foreldre om sinnet tar det bedre av en, men aa si at alle som har det slik "lyver", er helt feil. Noen har hatt en autokratisk rolle ift. barna fra starten, der en lavmaelt tilsnakkelse var nok. Jeg sier ikke at det er foretrekkbart, bare at det er fullt mulig. 1
Gjest BettyBoop Skrevet 17. februar 2014 #17 Skrevet 17. februar 2014 Dette er vel individuelt, men folk overdriver veldig i responsene her... saa klart det er foreldre som aldri hever stemmen. Jeg har vokst opp med mor og stefar og det var aldri "hoylytt" i vaart hus. Likevel har jeg en enorm respekt for foreldrene mine - kanskje for stor iblant - og jeg ble tilsnakket hvis jeg snakket for hoyt. Greit nok at man ikke skal fole seg som en daarlig foreldre om sinnet tar det bedre av en, men aa si at alle som har det slik "lyver", er helt feil. Noen har hatt en autokratisk rolle ift. barna fra starten, der en lavmaelt tilsnakkelse var nok. Jeg sier ikke at det er foretrekkbart, bare at det er fullt mulig. lavmælt tilsnakkelse kan være like skremmende som høylydt tilsnakkelse. Kommer jo an på tonefall det.
Marie90 Skrevet 17. februar 2014 #18 Skrevet 17. februar 2014 lavmælt tilsnakkelse kan være like skremmende som høylydt tilsnakkelse. Kommer jo an på tonefall det. Ja? Det er jo poenget. Ingen som ikke irettesetter barna. Sporsmaalet var om man maa heve stemmen for aa faa det til. 1
Gjest BettyBoop Skrevet 17. februar 2014 #19 Skrevet 17. februar 2014 Ja? Det er jo poenget. Ingen som ikke irettesetter barna. Sporsmaalet var om man maa heve stemmen for aa faa det til. Man må ikke, men man er jo menneskelig og kan miste besinnelsen, og man er ikke en grusom forelder av den grunn 1
Marie90 Skrevet 17. februar 2014 #20 Skrevet 17. februar 2014 Man må ikke, men man er jo menneskelig og kan miste besinnelsen, og man er ikke en grusom forelder av den grunn Ingen har sagt, eller hintet til, at man er en grusom forelder av den grunn. Hverken jeg eller andre. Uansett, jevnlig heving av stemmen indikerer at man ikke har helt kontroll, ettersom barna ikke responderer paa et strengt, men lavmaelt tonefall. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå