Reise i bryllup til gammel venninne

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har blitt invitert i bryllupet til ei jeg var veldig god venninne med da vi var små. De gifter seg ikke før i høst, så har god tid til å bestemme meg, noe jeg ikke greier… Vi var "superbestevenner" frem til konfirmasjonen. Der sa det stopp. Ikke fordi vi ble uenige eller noe, vi bare ble interesserte i ulike ting, og vokste fra hverandre, fikk andre venner.

Etter dette har vi ikke snakket sammen nesten. Hilser når vi møtes, er venner på FB, sender meldinger nå og da (type "ååh, så søt valp du har fått deg", "gratulerer med dagen" etc.).

Vi er nå i slutten av tjueårene, og jeg + min mann (som ikke kjenner dem eller har møtt dem) er altså invitert i deres bryllup. Jeg vet hvem hennes tilkommende er, kjenner familien, men ikke han personlig. Synes det er ok enough med bryllup, men jammen er jeg ikke blant de få som er invitert i utdrikkingslaget også.. Kjenner -ingen- av de andre damene. Veldig hyggelig, og regner med at de vil ha meg med siden vi har bestisser når vi var små, men jeg synes likevel situasjonen er litt… pinlig liksom. Jeg kjenner virkelig ikke dama lenger, kun fra da vi var små.

Jeg VET det er bare å la være, kutte ut både bryllup og utdrikkingslag, men ja. Noen som har vært i lignende situasjon, der de ble bedt til noen de ikke hadde snakket med på en stund? Hva gjorde dere?

Anonymous poster hash: 1ab29...215

[AnonymBruker]

Jeg var i et brullyp der forloveren var ei barndomsvenninne til bruden. De hadde ikke snakka sammen de siste 7-8 årene før hun fikk en tlf med spørsmålet om hun ville stille. Hun sa ja.

Jeg traff forloveren ved en senere anledning og vi hadde en koselig prat, hun fortalte at det var det særeste hun hadde vert med på. Hun og bruden var vokst fra hverandre typ- kristen "sekt" -motorsykkel rype. Det må ha vært en absurd opplevelse men det var sporty av henne å stille opp syntes jeg.

Bruden satte pris på det vet jeg.

Anonymous poster hash: c5b6b...009

[AnonymBruker]

Jeg har dratt på noe tilsvarende. Det var kjempekoslig. Ser på det som en kompliment å bli bedt jeg.

Anonymous poster hash: cbec2...f8a

[AnonymBruker]

Jeg synes TS er sær.

Anonymous poster hash: dae68...548

[Rosa Sitron]

Skjønte ikke helt hva spørsmålet/problemet er? Syntes alltid bryllup er stas jeg.

[Pearl2.0]

Kanskje du kan bruke tiden frem til bryllupet til å ta opp kontakten så smått igjen? Så blir det ikke sååå rart når utdrikningslaget/bryllupet kommer?

[AnonymBruker]

TS her.

Grunnen til at jeg synes det er rart er fordi de andre på gjestelisten har en åpenbar og jevnlig tilknytning til paret (etter hva jeg vet, og ut fra bilder på Facebook), mens jeg som sagt ikke har sett eller snakket med henne på 10 år… Og av utdrikkingsgjengen er alle nære veninner, der de fleste bl.a. har reist på sydenturer sammen. Jeg vet jeg kan virke litt sær, men jeg føler meg bare ikke helt "hjemme". Jeg må understreke at jeg er kjempeglad for at jeg er bedt, men ukomfortabel med at det føles som jeg skal i bryllup/utdrikkingslag til en fremmed...

Anonymous poster hash: 1ab29...215

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke brukt tid på et bryllup med folk jeg ikke omgås jevnlig. Hadde det vært meg, så hadde jeg bare sendt et kort i posten med gratulasjoner. Med mulig unntak av om det er slik at bruden har svært få venner, slik at det vil være viktig for henne om TS kommer eller ei. Uansett hyggelig å få invitasjon, dermed ville jeg sendt en hilsen.

Anonymous poster hash: d5f30...2fd

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt kjempeglad om ei venninne som jeg har vært bestevenn med i mange år ba meg i bryllupet, til tross for lite kontakt. Det er bare veldig koselig, og viser jo at du har betydd mye for henne. Jeg ville absolutt gått.

- Og som oftest når du tenker at noe blir skikkelig dritt, så blir det kjempegøy!

Anonymous poster hash: ffe30...1a6

[Gjest Ciegus]

Jeg vurderer selv å be en (kun denne ene) barndomsvenninne i bryllupet, selv om vi knapt har hatt kontakt de siste ti årene. Er litt usikker på om jeg skal be henne fordi jeg er redd hun skal tenke litt som deg og synes at det er rart. Men hvis jeg ikke ber henne føler jeg at jeg setter helt "sluttstrek" for oss.

Jeg kommer nok til å be henne, fordi hun tross alt var veldig viktig for meg da vi var unge. Så får det bli opp til henne om hun ønsker å komme eller ikke. Jeg har hvertfall stor forståelse for om hun eller andre gjester velger å ikke komme fordi de ikke kjenner noen andre eller at de rett og slett ikke har lyst, så fra MITT perspektiv må du gjøre det du føler er riktig.

Jeg hadde nok dratt, gitt at jeg ikke måtte reise altfor langt/dyrt. Men jeg er vant til å være på tilstelninger hvor jeg knapt kjenner noen, det er sånn livet mitt er føler jeg.

[Gjest Mrs. Random Nick]

TS her.

Grunnen til at jeg synes det er rart er fordi de andre på gjestelisten har en åpenbar og jevnlig tilknytning til paret (etter hva jeg vet, og ut fra bilder på Facebook), mens jeg som sagt ikke har sett eller snakket med henne på 10 år… Og av utdrikkingsgjengen er alle nære veninner, der de fleste bl.a. har reist på sydenturer sammen. Jeg vet jeg kan virke litt sær, men jeg føler meg bare ikke helt "hjemme". Jeg må understreke at jeg er kjempeglad for at jeg er bedt, men ukomfortabel med at det føles som jeg skal i bryllup/utdrikkingslag til en fremmed...

Anonymous poster hash: 1ab29...215

Jeg hadde ikke gått på utdrikningslaget. Jeg har selv vært på utdrikningslag der jeg i forkant hadde en dårlig magefølelse for det da jeg ikke kjente noen av de andre. Jeg fikk også beskjed av en eller annen grunn å møte resten av gruppa etter at (egentlig bare) de hadde sendt henne avgårde på spa. Nå er jeg en person som så å si alltid er tidlig ute til ting, og kom tidsnok til å bli med på å sende henne avgårde på dette. Kjemien var ikke i topp mellom oss andre etterpå, og jeg følte meg rett og slett brukt. Fikk melding dagen derpå av forloveren til bruden om at det var hyggelig (særlig), og "her er kontonummeret mitt".

Bruk magefølelsen din.

Hvor lenge tror du forresten at du og den kommende bruden hadde snakket sammen dersom du hadde møtt henne tilfeldigvis alene på gata en dag? Hvordan tror du tonen hadde vært? Slike ting kan være gode pekepinner for om man skal gidde å investere i noe videre relasjoner eller ei.