Debatten NRK - folk går for mye til legen?

[straamann]

Fikk jo med meg den debatten med på NRK her en dag, der man diskuterte om folk går for mye til legen. Refererer til mine plager i en tidligere tråd: http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=806144&&page=1

Altså, 4 uker etter at smerten ble verre, har jeg har fortsatt vondt og nærmest ikke livskvalitet. Så fordi legen sier at "du er frisk", skal jeg bare gi opp og "akseptere" dette svaret fra legen? Forøvrig samme legen som sendte henvisning til CT (som stråler mye mer enn MR) for en mulig prolaps i skulder, en prolaps som jeg ifølge kiropraktor IKKE hadde symptomer på, og som i tilfelle burde vært henvist til MR - fordi CT ikke er godt egnet til å vise prolapser?

Eller skal jeg ta til takke med psykomotorisk fysioterapi, en terapiform der terapeut snakker med meg (slik psykologen har gjort med meg , uten bedring på smertene), masserer og ber meg puste (slik naprapaten gjør med meg, uten effekt på smertene), og som er en behandlingsform kiropraktoren mener er bare tull, men som er en behandling legen faktisk anerkjenner, imotsetning til hva han tenker om naprapati?

Eller skal jeg "drite i smertene og akseptere at livet er vondt" og ta meg en tur i skogen ala det Per Fuggeli og Jørgen Skavlan sier, noe som fører til at jeg får så sterke tiltagende smerter at jeg blir henvist til legevakten, som så sender meg tilbake til psykologen fordi det "bare er psykisk", og hvor psykologen rister på hodet og sender meg til legen igjen, og så sender legen meg til en eller annen henvisning eller utredning som viser at det ikke er noe likevel, men smertene mine likevel vedvarer?

Er jeg den eneste som har det slik? Er forøvrig 27 år.

Endret 15. februar 2014 av straamann

[Gjest lillelarve]

Jeg går heller til legen en gang for mye enn en gang for lite.

Jeg kjenner en person (familie) som har gått til legen om og om igjen pga. livslange plager. Men hun har aldri blitt tatt seriøst.. Når legen sier at man er frisk, så skal man liksom stole på det. Så hun stolte på legen først. Men det ble bare verre.

Uansett, hun fant ut etter mange, mange år (når hun endelig fikk tak i en seriøs lege som tok prøver av henne) at hun har en ondartet svulst. Stol aldri på en lege alene, gå til flere om dere er usikker!! Om man føler at noe ikke er galt, så er det som regel noe galt. Hvis ikke, så har man nå iallefall prøvd! Man kjenner sin egen kropp best. Det gjør ikke legen.

Heller en gang for mye enn for lite.

(Det er vanskelig å bli tatt seriøst i dag, av en eller annen grunn. Man blir bare henvist om og om igjen. Det er som en ond sirkel. Jeg vet ikke hva du skal gjøre, men ikke gi opp!)

Endret 15. februar 2014 av lillelarve

[2shy]

Nei du er ikke den eneste som har det slik. Hvis jeg hadde hørt på alle leger som har bedt meg om å akseptere alt som "ikke kan kureres" så hadde jeg ikke kommet meg dit jeg er i dag.

Det er et mylder av ymse behandlingstilbud, en jungel man lett kan gå seg vill i. Psykomotorisk fysio er mest hensiktsmessig hvis smertene dine har psykosomatisk årsak.

Personlig har jeg veldig god erfaring med fotsoneterapi mot smerter, men det kommer så an på om det er muskulært eller ikke.

Bor du langt fra Kristiansand?

[AnonymBruker]

Mange går for mye til lege, det er det ingen tvil om. Jeg jobber på legevakt og vi merker det når tv2 eller dagbladet har kriseoppslag om helse, gjerne flere dager på rad. Folk får symptomene de leser om, og er sikker på at det er farlig, og løper til lege. Mange går også til lege for ordinær forkjølelse dag en eller to, vondt i halsen på andre dagen, øreverk som har vart i noen timer, omgangssyke i 3-4 timer o.l. Så mange burde nok heller lært seg generell helseopplysning som å ta febernedsettende ved behov, bruke nesespray når nødvendig, drikke godt og la småting vi alle kommer borti (som forkjølelse og omgangssyke) gå sin gang og passere. Det er det lite å gjøre med uansett, i alle fall de første dagene. Hvis folk er vedvarende syk /har plager uten at man finner årsak så syns jeg det er greit å gå til lege for å følges opp/utredes, evt henvises videre ved behov. Jeg vet også av erfaring om folk som går til lege hver måned "bare for sikkerhets skyld" uten å feile noe som helst, og det er klart de stjeler tid som kunne vært brukt på andre som faktisk har behov, og det gir en forklaring på hvorfor legene har lange ventetider.

Anonymous poster hash: 63180...7b3

[2shy]

Jeg er helt enig i at mange går til lege unødvendig mye. Jeg kommer aldri til å forstå hvorfor folk gidder å sitte på legevakta i 4 timer fordi de har influensa eller omgangssyke, eller går til legen fordi de har hatt litt vondt i magen en dag.

Men, for oss som har vedvarende problemer som går utover livskvalitet, som enten legen ikke finner ut av eller ikke kan behandle, så skal man ikke gi opp. Man skal ikke godta å ikke få tilstrekkelig hjelp.

[straamann]

Jeg går heller til legen en gang for mye enn en gang for lite.

Jeg kjenner en person (familie) som har gått til legen om og om igjen pga. livslange plager.

Uansett, hun fant ut etter mange, mange år (når hun endelig fikk tak i en seriøs lege som tok prøver av henne) at hun har en ondartet svulst. Stol aldri på en lege alene, gå til flere om dere er usikker!!

Hm ja, men selv om legen min sier at jeg er frisk, har jeg tross alt forhandlet meg frem til MR av skulder og nakke som ikke viser noe unormalt. Alle blodprøver er fine. Ingen problemer med bevegelighet. Ingen punkter som er spesielt vonde. Smertene er diffuse, men sterke, og selvsagt min subjektive erfaring. Jeg har jo allerede pr. nå tatt de prøvene selv en medgjørlig lege ville tatt, så hva hjelper det å oppsøke flere leger? Jeg har jo snakket med en rekke ulike leger på legevakten også, som alle støtter fastlegen min sin vurdering. Og alle kjenner jo til et skrekkeksempel enten i familie ller på hjemplassen sin. Men det er jo svært, svært sjeldne tilfeller da.

Nei du er ikke den eneste som har det slik. Hvis jeg hadde hørt på alle leger som har bedt meg om å akseptere alt som "ikke kan kureres" så hadde jeg ikke kommet meg dit jeg er i dag.

Psykomotorisk fysio er mest hensiktsmessig hvis smertene dine har psykosomatisk årsak.

Personlig har jeg veldig god erfaring med fotsoneterapi mot smerter, men det kommer så an på om det er muskulært eller ikke.

Har et inntrykk av at alt man ikke kan forklare via standard naturvitenskapelig metode pr. i dag, er psykisk. Slik har det alltid vært. For 200 år siden kurerte legen folk med varme hender, og mente selv det var en vitenskap. Hvis ikke behandlingen virket, var pasienten "manisk" eller "sinnsyk".

Fotsoneterapi kan sikkert funke for milde plager, men jeg mener selv at det ikke har noe for seg i mitt tilfelle. Jeg tror rett og slett ikke fotsoneterapi er noe mer enn behagelig, med en viss psykologisk lindrende virkning dersom man tror på det selv.

Mange går for mye til lege, det er det ingen tvil om. Jeg jobber på legevakt og vi merker det når tv2 eller dagbladet har kriseoppslag om helse, gjerne flere dager på rad. Folk får symptomene de leser om, og er sikker på at det er farlig, og løper til lege. Mange går også til lege for ordinær forkjølelse dag en eller to, vondt i halsen på andre dagen, øreverk som har vart i noen timer, omgangssyke i 3-4 timer o.l. Så mange burde nok heller lært seg generell helseopplysning som å ta febernedsettende ved behov, bruke nesespray når nødvendig, drikke godt og la småting vi alle kommer borti (som forkjølelse og omgangssyke) gå sin gang og passere. Det er det lite å gjøre med uansett, i alle fall de første dagene. Hvis folk er vedvarende syk /har plager uten at man finner årsak så syns jeg det er greit å gå til lege for å følges opp/utredes, evt henvises videre ved behov. Jeg vet også av erfaring om folk som går til lege hver måned "bare for sikkerhets skyld" uten å feile noe som helst, og det er klart de stjeler tid som kunne vært brukt på andre som faktisk har behov, og det gir en forklaring på hvorfor legene har lange ventetider.

Anonymous poster hash: 63180...7b3

Ja. Men jeg har aldri gått til legen pga en forkjølelse eller lignende. Jeg hater å gå til legen, går bare når jeg føler jeg må. Så jeg føler ikke at jeg passer i den "Dagblad-gruppen" som du beskriver, men legen plasserer meg tydeligvis der likevel.

Endret 15. februar 2014 av straamann

[2shy]

Hm ja, men selv om legen min sier at jeg er frisk, har jeg tross alt forhandlet meg frem til MR av skulder og nakke som ikke viser noe unormalt. Alle blodprøver er fine. Ingen problemer med bevegelighet. Ingen punkter som er spesielt vonde. Smertene er diffuse, men sterke, og selvsagt min subjektive erfaring. Jeg har jo allerede pr. nå tatt de prøvene selv en medgjørlig lege ville tatt, så hva hjelper det å oppsøke flere leger? Jeg har jo snakket med en rekke ulike leger på legevakten også, som alle støtter fastlegen min sin vurdering.

Har et inntrykk av at alt man ikke kan forklare via standard naturvitenskapelig metode pr. i dag, er psykisk. Slik har det alltid vært. For 200 år siden kurerte legen folk med varme hender, og mente selv det var en vitenskap. Hvis ikke behandlingen virket, var pasienten "manisk" eller "sinnsyk".

Fotsoneterapi kan sikkert funke for milde plager, men jeg mener selv at det ikke har noe for seg i mitt tilfelle. Jeg tror rett og slett ikke fotsoneterapi er noe mer enn behagelig, med en viss psykologisk lindrende virkning dersom man tror på det selv.

Ja. Men jeg har aldri gått til legen pga en forkjølelse eller lignende. Jeg hater å gå til legen, går bare når jeg føler jeg må. Så jeg føler ikke at jeg passer i den "Dagblad-gruppen" som du beskriver, men legen plasserer meg tydeligvis der likevel.

Nei, det er faktisk slik at underliggende psykiske plager virkelig kan manifistere seg i sterke fysiske plager. Kroppen blir nemlig overbelastet av undertrykte følelser, og kan etterhvert gi mye fysiske smerter.

Jeg hadde kraftig betennelse i hele ryggen/brystet, det var alt annet enn "milde plager". Legen sa det var så akutt og omfattende at det måtte medisineres for å ikke gi varige skader. 2 behandlinger med soneterapi og jeg var fin. Men du må gjerne tro jeg innbilte meg det..

Hvis alle legene du har vært hos støtter vurderingen om at det er psykiske årsaker, så vurder om det kan være noe i det. Traumatisk oppvekst, mobbing, etc.

Det ligger langt inne for mange å innrømme noe sånt.

Ellers ville jeg anbefalt osteopat fremfor kiropraktor, evnt manuellterapi.

Jeg ble forøvrig kvitt rygprolaps og nakkesmerter bare ved å bytte madrass og pute (med veilledning fra fysio), så det er mange veier til Rom..

[2shy]

Og jeg må bare understreke at fotsoneterapi virkelig ikke er behagelig...

[straamann]

Nei, det er faktisk slik at underliggende psykiske plager virkelig kan manifistere seg i sterke fysiske plager. Kroppen blir nemlig overbelastet av undertrykte følelser, og kan etterhvert gi mye fysiske smerter.

Jeg hadde kraftig betennelse i hele ryggen/brystet, det var alt annet enn "milde plager". Legen sa det var så akutt og omfattende at det måtte medisineres for å ikke gi varige skader. 2 behandlinger med soneterapi og jeg var fin. Men du må gjerne tro jeg innbilte meg det..

Hvis alle legene du har vært hos støtter vurderingen om at det er psykiske årsaker, så vurder om det kan være noe i det. Traumatisk oppvekst, mobbing, etc.

Det ligger langt inne for mange å innrømme noe sånt.

Ellers ville jeg anbefalt osteopat fremfor kiropraktor, evnt manuellterapi.

Jeg ble forøvrig kvitt rygprolaps og nakkesmerter bare ved å bytte madrass og pute (med veilledning fra fysio), så det er mange veier til Rom..

Mener ikke å være kritisk til deg, men må bare utfordre deg litt: dersom de underliggende psykiske belastningene er så kraftige som du antyder, hvorfor forsvant de bare ved to behandlinger av fotsoneterapi da? Da høres det ikke ut som den psykiske belastningen er så kraftig som du påstår. Og jeg har gått til psykolog over flere år, uten at smertene er det minste bedre. snarere tvert imot.

Jeg har hatt mye smerter , som jeg tror har psykisk opphav, siden 16-årsalderen. Men dette i den senere tid har vært mye verre. Det føles betent for meg, men MR viser ingen betennelse. Ei heller for behandlere som tar på meg.

Hva gjør osteopat annerledes enn en kiropraktor, kontra naprapat og psykomotorisk fysioterapi?

Dette med å bytte pute/madrass kan kanskje være noe; min nåværende madrass er nedsunket litt i midten. Prøvde Tempur-pute en periode, men det var krise. Vanlig dunpute gir for lite støtte. Bruker nå en hybrid type pute som ligner tempur, men med et annet stoff. Den fungerer greit. Men det er jo mange som ligger på grusomme madrasser og puter hele livet uten å få problemer av den grunn?

[2shy]

Mener ikke å være kritisk til deg, men må bare utfordre deg litt: dersom de underliggende psykiske belastningene er så kraftige som du antyder, hvorfor forsvant de bare ved to behandlinger av fotsoneterapi da? Da høres det ikke ut som den psykiske belastningen er så kraftig som du påstår. Og jeg har gått til psykolog over flere år, uten at smertene er det minste bedre. snarere tvert imot.

Jeg har hatt mye smerter , som jeg tror har psykisk opphav, siden 16-årsalderen. Men dette i den senere tid har vært mye verre. Det føles betent for meg, men MR viser ingen betennelse. Ei heller for behandlere som tar på meg.

Hva gjør osteopat annerledes enn en kiropraktor, kontra naprapat og psykomotorisk fysioterapi?

Dette med å bytte pute/madrass kan kanskje være noe; min nåværende madrass er nedsunket litt i midten. Prøvde Tempur-pute en periode, men det var krise. Vanlig dunpute gir for lite støtte. Bruker nå en hybrid type pute som ligner tempur, men med et annet stoff. Den fungerer greit. Men det er jo mange som ligger på grusomme madrasser og puter hele livet uten å få problemer av den grunn?

Jeg har aldri sagt at jeg har underliggende psykiske årsaker. Jeg fikk kraftig betennelse og var så godt som låst i hele overkroppen, det kom av fysisk feilbelastning som slo ut fordi jeg hadde muskelsvakhet etter lengre sykdom.

En osteopat jobber med kroppen på en helt annen måte, jobber med hele kroppen fremfor bare et og et område. Eks så kan smerter du har i nakken ha rot i foten.

Det er også slik en forsoneteraput jobber, det er en annen form for akupunktur (men jeg syns den er mer effektiv).

Det spiller ingen rolle hva andre gjør uten å plages. Du har smerter og må se etter alternative måter å bli bedre på. Jeg hadde en dårlig rammemadrass på den tiden med prolaps, søkk i midten. Jeg kjøpte en Jensen Diplomat rammemadrass mens Bohus hadde tilbud. Fortsatt dyrt, men det var en viktig investering. I løpet av kort tid var jeg fin i ryggen, og når jeg fikk riktig pute kom nakken også. Jeg har en myk variant av tempurpute som har gått ut av produksjon, dagens tempurputer klarer jeg ikke. Jeg vurderer wellpur serien fra jysk neste gang. Gir god støtte, men er samtidig myke.

[Gjest Peanut]

Stol aldri på en lege alene, gå til flere om dere er usikker!!

Jeg gjorde det. Jeg har min fastlege nede på DinLege på Frogner og jeg var innom tre stk til i tillegg til fastlegen min, før jeg endte opp på Frogner Kiropraktorklinikk, hvor de fant ut hva som var feil. For min del var det overbelastning av en nerve.

Da hadde jeg før jeg kom dit gått i 2 måneder (mesteparten liggende i sengen) med prikkende smerter i hele kroppen. Jørgen Skavlan var en av legene jeg var innom, og i følge ham skulle jeg bare "gå litt i skogen"... D: To andre hadde ikke peiling hva som feilte meg og mente at jeg burde ta noe smertestillende ble det for vondt, mens fastlegen min sa rett ut at han ikke visste hva som var galt fordi testene han gjorde viste ingen feil.

Jeg går for øvrig ikke så mye til lege. Lege er siste instans hvis jeg ikke finner ut hva det kan være selv.

[straamann]

...Jeg fikk kraftig betennelse og var så godt som låst i hele overkroppen...

En osteopat jobber med kroppen på en helt annen måte, jobber med hele kroppen fremfor bare et og et område. Eks så kan smerter du har i nakken ha rot i foten.

Det er også slik en forsoneteraput jobber, det er en annen form for akupunktur (men jeg syns den er mer effektiv).

Jeg hadde en dårlig rammemadrass på den tiden med prolaps, søkk i midten. Jeg kjøpte en Jensen Diplomat rammemadrass mens Bohus hadde tilbud. Fortsatt dyrt, men det var en viktig investering. I løpet av kort tid var jeg fin i ryggen, og når jeg fikk riktig pute kom nakken også. Jeg har en myk variant av tempurpute som har gått ut av produksjon. Jeg vurderer wellpur serien fra jysk neste gang.

Det høres ut som om du hadde det veldig ille. Det er bra at du fant en løsning som fungerte for deg. Fikk du konstatert betennelse via prøver, eller sa legen bare at du var veldig "betent i muskulaturen"? Det er nermlig to vidt forskjellige ting. Jeg føler meg svært betent i muskulaturen og er låst i mye av kroppen, men samtidig er jeg bevegelig og ingen betennelse gir utslag på verken MR eller blodprøver.

Høres ut som osteopat jobber litt helhetlig. Kanskje jeg skal prøve. Men Naprapatene gjør jo litt det samme, de er også klar over at kroppen er et samspill og at smerte et sted kan ha opphav et annet sted i kroppen. har gått til denne behandlingen i 3 år og har hatt lindrende effekt, men smertene flytter seg alltid videre til et nytt område når ett område er behandlet.

Madrass kan ha litt å si. Men; jeg har ikke prolaps. MR viste at ryggsøylen min var perfekt, og det er ikke der problemet sitter. Puten min er god, jeg bruker nå wellpur-pute fra JYSK. Men har likevel vondt i nakken.

Frogner Kiropraktorklinikk, hvor de fant ut hva som var feil. For min del var det overbelastning av en nerve.

Da hadde jeg før jeg kom dit gått i 2 måneder (mesteparten liggende i sengen) med prikkende smerter i hele kroppen.

Hm, men da hadde du altså tydelige symptomer i to måneder uten å få/søke hjelp? Ingen bilder tatt etc? Hvilken nerve var det som var overbelastet , og hvordan fant kiropraktoren din ut det? Lurer på om jeg kan ha noe av det samme, men å lokalisere en overbelastet nerve er vel svært komplisert? Min kiropraktor nevnte iallefall ikke dette som en sannsynlig årsak i mitt tilfelle.

Endret 16. februar 2014 av straamann

[2shy]

Det høres ut som om du hadde det veldig ille. Det er bra at du fant en løsning som fungerte for deg. Fikk du konstatert betennelse via prøver, eller sa legen bare at du var veldig "betent i muskulaturen"? Det er nermlig to vidt forskjellige ting. Jeg føler meg svært betent i muskulaturen og er låst i mye av kroppen, men samtidig er jeg bevegelig og ingen betennelse gir utslag på verken MR eller blodprøver.

Høres ut som osteopat jobber litt helhetlig. Kanskje jeg skal prøve. Men Naprapatene gjør jo litt det samme, de er også klar over at kroppen er et samspill og at smerte et sted kan ha opphav et annet sted i kroppen. har gått til denne behandlingen i 3 år og har hatt lindrende effekt, men smertene flytter seg alltid videre til et nytt område når ett område er behandlet.

Madrass kan ha litt å si. Men; jeg har ikke prolaps. MR viste at ryggsøylen min var perfekt, og det er ikke der problemet sitter. Puten min er god, jeg bruker nå wellpur-pute fra JYSK. Men har likevel vondt i nakken.

Dette var en akutt muskulær betennelse, ikke noe som måtte påvises v blodprøve. Det er forsåvidt irrelevant, jeg prøver å skissere et poeng at det finnes hjelp å få utenfor legekontoret, selv når legen insisterer på at man har en tilstand som MÅ medisinsk behandles.

Det er også irrelevant at jeg hadde prolaps og du ikke. Du har store smerter likeså, og jeg kommer med egne erfaringer som har hjulpet. Det har ingen hensikt med fantastisk pute hvis du ligger på feil madrass. Og kanskje er ikke wellpur riktig for deg heller, jeg vet ikke. Jeg fikk veilledning av fysio i mitt tilfelle.

Osteopat jobber ikke litt helhetlig, de jobber helhetlig. Hvis du har gått til samme type behandling i 3 år uten at det har vært til god nok hjelp, så bør du bevege deg videre og prøve noe nytt.

Kan også varmt anbefale infrarød badstu som smertelindring, og selvsagt så mye (skånsom) bevegelse som mulig.

[straamann]

Jeg fikk nylig vite av min mor at jeg ikke krabbet som liten. Kiropraktor sa at dette var en vanlig forklaring på skjevheter i ryggraden, f.eks som i mitt tilfelle der venstre skulderblad titter litt fremover. Når jeg har jobbet med naprapat med å stabilisere skulderbladene, kan det hende at dette over tid har trigget en overbelastning fordi jeg har forsøkt å tilpasse kroppen til en annen posisjon enn det skjelettet mitt hviler i naturlig. For jeg har ikke blitt bedre å av å jobbe med å stabilisere skulderbladene, rent smertemessig. Men det er bare en teori.

Vurderer om smertene mine kan stamme fra nakken, siden MR av rygg skulder ikke viste noe og smertene vedvarer, bl.a. med stråling ut i venstre arm ned til albuen. Men kiropraktor mente at prolaps i nakken var utelukket, da jeg hadde god bevegelighet i nakke og ingen punktvise smerter der.

Problemet med å finne riktig pute/madrass, er at det tar flere uker å tilvenne seg en ny, og i dennee perioden er det vanskelig å si om evt bedring/forverring kommer pga av bytte av pute/madrass eller noe helt annet.

Jeg vurderer å kontakte osteopat i morgen, samt innlede behandling hos psykomotorisk fysioterapi. På onsdag tar jeg for meg legen, og i dag går jeg flere mindre turer for å holde meg i bevegelse.

[Roytheboytoy]

Hei straaman! Personlig er jeg utdannet kiropraktor og ca halvveis ut i et legestudie og har litt erfaring med liknende temaer; uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet. Grunnen til at jeg sier uspesifikt er at du virker å være ganske nøye utredet, uten å finne noen kjent årsak. Jeg tror ikke du skal bekymre deg for prolaps i nakken, da disse ofte kommer akutt og gir utstrålende symptomer helt ut i fingrene, nedsatt følsomhet på huden og påvirkning av muskulaturen i armen.

Jeg har kun skumlest gjennom den vedlagte lenken og lest denne tråden, og jeg syns det viser det generelle problemet knyttet til slike plager (som jeg får inntrykk av at) du har. Det er et ras med forskjellige behandlere med varierende grad av utdannelse som har hver sin mening om hva som er den riktige diagnose og behandling. Legen sier noe, men kan ikke gøre så mye med det, kiropraktoren mener at det stammer fra barndommen og at den kan ordnes med noen knekk, naprapaten vil stikke nåler, og fysioterapeuten vil fikse holdningen osv osv. Dette kan fort skape en unødvendig belastning i form av mye informasjon, og hvordan å filtrere denne. Til slutt ender det opp med en tett tåke av årsaker og behandlinger i et jag etter å få det bedre.

Personlig syns jeg det høres ut som en overbelastning av muskulaturen i skulderen. Det man vet om dette er at det trenger ro og rolige øvelser over tid. Kroppen er veldig kapabel til å løse problemer på egenhånd, bare den får tiden til å gjøre det. Viktigst av alt syns jeg du skal finne en teori og behandlingsform du tror på, og holde deg til denne.

[straamann]

Takker for meget velinformert svar!

Grunnen til at jeg ikke helt har slått meg til ro med at årsaken ikke stammer fra noe alvorlig i nakken, er at jeg ikke har MR bilder av øverste del av ryggsøylen og nakke. Tenker en del på det jeg har hørt om perifær smerte og at smerte et sted kan stamme fra et annet sted i kroppen. Jeg har dessuten smerter i armen frem til albuen, og når jeg tøyer nakken mot ene siden får jeg stikkende og brennende smerter ut i fingrene. Men de er der som sagt ikke kronisk. Når jeg ser meg i speilet, er nakken min skjeiv på venstre side, musklene i dette området er svært anspente kontra høyre. Jeg tenker at det kan være en årsak til at musklene spenner seg opp slik, annet enn overbelastning. F.eks en svulst som klemmer og irriterer på en nerve?

De siste par ukene har jeg inntil videre kuttet ned på kiropraktor, da det virker som hovedproblemet er muskulært og kriopraktor ikke fant noe spesielt låsninger i ledd og lignende. Naprapat har jeg også tatt pause fra, da jeg har gått hit lenge og jeg føler at jeg trenger en behandler som ser meg med "friske øyne". Derfor har jeg nå forsøkt psykomotorisk fysioterapi, der det virker som jeg får jobbet med det grunnleggende problemet som virker å være stress og anspenning av muskler som ikke trenger å anspennes. (dersom det ikke er kreft eller noe, hehe). i tillegg har jeg vært hos osteopat, som jobber mer med den akutte smerten i skulderen, som jeg opplever som et ekstra smertenivå over mine generelle spenninger. Oseopaten mente at jeg har en skoliose øverst i ryggen, som ligger til slik at det over tid vil kunne gi meg muskelspenninger som igjen trigger nerver og gir smerter ut i armen og opp langs nakken. Forleøpig høres dette for meg ut som en god teori, og jeg tenker at kombinasjonen psykomotorisk fysioterapi og osteopat kan være god da begge er ganske enige om hva problemet er, og begge har sin grunnutdannelse i fysioterapi. (Vanlig fysioterapi har jeg dog ingen tro på i mitt tilfelle)

Du skriver at overbelastning av muskulatur krever ro og lett trening over tid. (fritt sitert) Vil det si at det ikke er unormalt at en overbelastet muskel med smerter sitter i, i flere måender etter at overbelastning har oppstått, selv med pågående tilpasset trening, behandling og hvile fra store og ensidige belastninger?

Endret 25. februar 2014 av straamann

[Snurrebart]

Er jeg den eneste som har det slik? Er forøvrig 27 år.

Jeg fikk ikke med meg debatten. Selv går jeg mye til legen, fordi jeg har mye plager, dårlig immunforsvar, ødelagt rygg og migrene.

Pga. disse problemene får jeg et noe større sykefravær enn mine kolleger, og for å unngå å bruke opp egenmeldinger (som uansett ikke er lange nok av gangen), og for å unngå at kolleger og arb. giver skal bruke det mot meg at jeg er mye vekk, så går jeg til lege for å dokumentere alt.

Migreneanfall gjør meg sengeliggende, medisiner fungerer ikke,

Ryggproblemene gir meg noen gang "attacks" som gjør at jeg er fullstendig invalid opp til to uker av gangen (Da klarer jeg ingen verdens ting selv, alt er vondt. Kan ikke bevege meg.)

Immunforsvaret mitt eksisterer ikke, får influensaer, forkjølelser, og andre infeksjoner minst 3 ganger så ofte som andre.

Går jeg for mye til legen? Er jeg hypokonder? (tydeligvis ikke da jeg får utslag på tester jeg tar), kan jeg ikke bare tenke meg frisk? Late som om jeg er frisk, så går det nok over?

Hadde det vert opp til meg ville jeg gjerne hatt muligheten til å glemme at jeg er "syk", så det bare gikk over. Føler ikke at jeg lever et fullverdig liv! Men jeg valgte ikke dette, så da får jeg bruke legen til han finner ut hva som er i veien.

Endret 25. februar 2014 av Snurrebart

[AnonymBruker]

selv gikk jeg til legen etter noen måneder etter overtråkk når jeg var 13 år. jeg satset på at smertene skulle gå over snar, men det gjorde de ikke. det ble bare værre. mamma tok meg med til legen, røntgen. ingenting vistes der. ble sendt videre til MR og ortoped. fikk beskjed om at det ikke var noe galt. daglige smerter, klarte ikke å gå ordentlig. smerter i ankelen. gikk til legen en gang i måneden ca, for det måtte være noe galt. ble kalt hypokonder av legen, og ble mobbet pga det på skolen. 4 år etterpå, og uttallige forskjellige røntgen. så var jeg i ferd med å gi opp, da legen oppdaget en brist i ankelen. ble opperart dagen etterpå (fordi det var en ledig time til det, bare heldig sånn sett). våknet opp en morgen et par år etterpå med smerter. turde ikke å kontakte lege. gikk med sinnsyke smerter i rista i 3 måneder før jeg kontaktet legen igjen, ble oppdaget feilbelastningsskader og for kort akillessene, venter på opperasjon nå igjen.noe jeg ikke fikk vite som 16 åring (når jeg fikk vite om bristen), var at e slik opperasjon ikke burde bli gjort på barn/ungdom, pga at det kan bli feil i skjelletet ved ankelen pga at en fortsattt er i vekst. det fikk jeg høre 3 år etterpå når jeg snakket med den andre ortopenden for voksne. så tilliten til leger for min del. de er veldig svekket. etter denne hendelsen og flere mindre hendelser. jeg fortalte hvordan jeg hadde blitt møtt av den barneortopeden til den jeg går til nå, og han ble helt sjokkert over at det var mulig, og forklarte meg bedre om den skaden jeg hadde fått.

så nei. en skal ikke alltid tru på det en lege sier. alle leger er mennesker, og det er menneskelig å gjøre feil. men en skal vise respekt for pasienten, og ikke kalle en hypokonder, for så 4 år seinere oppdage et klart problem som burde blitt oppdaget ihvertfall 2 år tidligere. for jeg var på CT en gang, og CT-folkene fortalte meg at de syntes de så en brist i ankelen, men ta det med ro et par dager, så ville dedt bli bra, mamma spør hvor mange år, et par dager er, og forteller at jeg hadde gått slik i 2 år da, også sa de at jeg skulle snakke med legen. snakket med legen. han fant ingenting galt.

så ikke stol blindt på en lege om en sier at det ikke er noe galt. fikk også beskjed om at det ikke var noe galt med meg etter 1 uke feber, smerter i hals og bryst. ingenting galt, bare en forkjølelse, for så å komme tilbake til legen, de mente det ikke var noe, men fordi jeg maste, så ble jeg sendt på røntgen, og ble oppdaget lungebetennels, 2 uker ubehandlet. så selv om en ikke skal stikke til legen etter 1 dag med forkjølelse, så bør en gjøre det om den vedvarer, og gjærne mas på legen litt om du er uenig, eller det ikke blir bedring.

OK. langt. beklager. men det er mine synspunkter, og personlig erfaring rundt leger. men husk. dette gjelder ikke alle leger, har møtt gode leger også, men desverre har de fleste vært ikke så bra.

Anonymous poster hash: a7b7f...af1

[Roytheboytoy]

Takker for meget velinformert svar!

Grunnen til at jeg ikke helt har slått meg til ro med at årsaken ikke stammer fra noe alvorlig i nakken, er at jeg ikke har MR bilder av øverste del av ryggsøylen og nakke. Tenker en del på det jeg har hørt om perifær smerte og at smerte et sted kan stamme fra et annet sted i kroppen. Jeg har dessuten smerter i armen frem til albuen, og når jeg tøyer nakken mot ene siden får jeg stikkende og brennende smerter ut i fingrene. Men de er der som sagt ikke kronisk. Når jeg ser meg i speilet, er nakken min skjeiv på venstre side, musklene i dette området er svært anspente kontra høyre. Jeg tenker at det kan være en årsak til at musklene spenner seg opp slik, annet enn overbelastning. F.eks en svulst som klemmer og irriterer på en nerve?

De siste par ukene har jeg inntil videre kuttet ned på kiropraktor, da det virker som hovedproblemet er muskulært og kriopraktor ikke fant noe spesielt låsninger i ledd og lignende. Naprapat har jeg også tatt pause fra, da jeg har gått hit lenge og jeg føler at jeg trenger en behandler som ser meg med "friske øyne". Derfor har jeg nå forsøkt psykomotorisk fysioterapi, der det virker som jeg får jobbet med det grunnleggende problemet som virker å være stress og anspenning av muskler som ikke trenger å anspennes. (dersom det ikke er kreft eller noe, hehe). i tillegg har jeg vært hos osteopat, som jobber mer med den akutte smerten i skulderen, som jeg opplever som et ekstra smertenivå over mine generelle spenninger. Oseopaten mente at jeg har en skoliose øverst i ryggen, som ligger til slik at det over tid vil kunne gi meg muskelspenninger som igjen trigger nerver og gir smerter ut i armen og opp langs nakken. Forleøpig høres dette for meg ut som en god teori, og jeg tenker at kombinasjonen psykomotorisk fysioterapi og osteopat kan være god da begge er ganske enige om hva problemet er, og begge har sin grunnutdannelse i fysioterapi. (Vanlig fysioterapi har jeg dog ingen tro på i mitt tilfelle)

Du skriver at overbelastning av muskulatur krever ro og lett trening over tid. (fritt sitert) Vil det si at det ikke er unormalt at en overbelastet muskel med smerter sitter i, i flere måender etter at overbelastning har oppstått, selv med pågående tilpasset trening, behandling og hvile fra store og ensidige belastninger?

Må understreke at det jeg skriver her blir på et veldig generelt grunnlag, da det kun baserer seg på det du skriver her.

Om du har en prolaps eller ikke i nakken er vanskelig å vite, men det er viktig å vite at det på ingen måte er en alvorlig skade i seg selv, selv om uheldig plassering kan gi noen ubehagelige symptomer. Prolapser kan forekomme i alle størrelser og fasonger i hele ryggsøylen, de kan være store og små og gi symptomer og være helt symptomfrie totalt uavhengig av størrelsen. Kort sagt er de en utopsning på bruskskivene som ligger mellom ryggvirvlene for støtabsorbering og bevegelse. Man opererer disse i stadig mindre grad, da kroppen i de aller fleste tilfeller er mer enn kapabel til å fjerne disse utposningene på egenhånd.

Om du har en svulst i nakken eller ikke skal ikke jeg uttaale meg bastant om, men det at du kun er 27, er ganske nøye utredet hos lege, har plager som er ganske akutt oppstått, gjør at risikoen virker liten.

At du ser deg i speilet og ser skjev ut syns jeg ikke at du skal begymre deg så mye for. Vi menesker er aldri symmetriske, hverken på innsiden eller utsiden. Vi har en dominant side (oftest høyre), og det blir da umulig å unngå forskjeller i muskulaturen.

Muskelsmerter er ganske merkelige, de kan stråle både opp, ned og til siden uten at man ikke riktig vet hvorfor. Muskulære smerter i nakke/skulder kan derfor i mange tilfeller være vanskelig å skille fra en prolaps i nakken, grunnet disse utstrålende smertene ut i armen som muskler i dette området kan gi. At man kan skade en muskel, med en hard og øm muskel til følge vet man, men hvorfor den gjør vondt og hvorfor den blir "hard" vet man egentlig ganske lite om. Det er kanskje derfor det er mange mennesker der ute med forskjellige teorier, og tilhørende behanslingsmetoder.

At noen har fått en tilsvarende skade og slitt lenge med det har jeg sett mange tilfeller av, så du er ikke alene, om det hjelper. Hvorfor det er sånn er litt vanskeligere å svare på. Det jeg tror at man ofte glemmer er at mekanikken (muskulært og neurologisk) rundt leddene våre er veldig komplisert og årsaker til smerter og plager kan være mange. At stress rundt tilstanden, som jeg skrev om i forrige innlegg påvirker er nok heller ikke umulig. Det er derfor jeg mener at det viktigste er å finne en behandler man stoler på og en behandlingsmetode man tror på og holde seg til denne.

[straamann]

Om du har en prolaps eller ikke i nakken er vanskelig å vite, men det er viktig å vite at det på ingen måte er en alvorlig skade i seg selv, selv om uheldig plassering kan gi noen ubehagelige symptomer. Prolapser kan forekomme i alle størrelser og fasonger i hele ryggsøylen, de kan være store og små og gi symptomer og være helt symptomfrie totalt uavhengig av størrelsen. Kort sagt er de en utopsning på bruskskivene som ligger mellom ryggvirvlene for støtabsorbering og bevegelse. Man opererer disse i stadig mindre grad, da kroppen i de aller fleste tilfeller er mer enn kapabel til å fjerne disse utposningene på egenhånd.

Om du har en svulst i nakken eller ikke skal ikke jeg uttaale meg bastant om, men det at du kun er 27, er ganske nøye utredet hos lege, har plager som er ganske akutt oppstått, gjør at risikoen virker liten.

At du ser deg i speilet og ser skjev ut syns jeg ikke at du skal begymre deg så mye for. Vi menesker er aldri symmetriske, hverken på innsiden eller utsiden. Vi har en dominant side (oftest høyre), og det blir da umulig å unngå forskjeller i muskulaturen.

Så det kan være en liten prolaps, som kan bidra til smertene, selv om den ikke nødvendigvis er så stor at kiropraktor har merket den? Må understreke at jeg ikke har tatt MR av nakke, men ingen av behandlerne jeg har vært til mener at det er noen grunn til å ta bilde av nakken med tanke på de symptomene jeg har nå. Prolaps er ikke farlig så det det tenker jeg ikke på. Så jeg prøver å slå meg til ro med det, men blir litt i tvil likevel. Det er den mikroskopiske sjansjen for at det er svulst jeg uroer meg for. Ja, plagene oppstod relativt akutt, men jeg har slitt med skulderen i opptil et halvt år før det ble akutt vondt. De sterke smertene lokalt i skulder har nå begynt å gå noe ned etter noen behandlinger hos osteopat og psykomotorisk fysioterapi, men nå kjenner jeg mer smerter i hele kroppen. Til dels utstrålinger i venstre bein, og veldig øm muskulatur og triggerpunkter i hele kroppen. Er dette vanlig ved muskelspenninger?