AnonymBruker Skrevet 14. februar 2014 #21 Skrevet 14. februar 2014 Jeg ser på det som positivt at dyr ikke sørger. De skjønner at det ikke er vits å sørge. Sorg er menneskeskapt. Anonymous poster hash: 7d44f...67f Dyr sørger. Uten tvil. Jeg sitter her akkurat nå og ser på at ett av mine dyr sørger over sin bror, som døde nå for et par timer siden. Når broren døde, så la han seg tett inntill han og lå der lenge. Fryktelig vondt å se på Savner han så inderlig selv. Ikke store dyret, men med en personlighet så stor som en elefant. Anonymous poster hash: 65aa6...355 5
dillyduzit Skrevet 15. februar 2014 #22 Skrevet 15. februar 2014 Den hadde ikke sørget nevneverdig lenge dersom du ble borte, eller den byttet hjem. Dét er forskjellen på dyr og mennesker. Anonymous poster hash: 0d2f2...4ca Ikke tro at dyr ikke sørger. Da vi måtte avlive hunden, fikk katten helt panikk og mjauet i flere uker i ettertid. tok vi fram halsbåndet til hunden, løp hun bort og ville bare kose. Dyr har også følelser, og de merker lett om noe blir annerledes. 8
AnonymBruker Skrevet 13. mars 2014 #23 Skrevet 13. mars 2014 Ikke tro at dyr ikke sørger. Da vi måtte avlive hunden, fikk katten helt panikk og mjauet i flere uker i ettertid. tok vi fram halsbåndet til hunden, løp hun bort og ville bare kose. Dyr har også følelser, og de merker lett om noe blir annerledes. Helt enig.. Dyr sørger akkurat som oss mennesker, men på en annen måte.. De har like mye følelser som ossAnonymous poster hash: 316e1...ccc 2
AnonymBruker Skrevet 13. mars 2014 #24 Skrevet 13. mars 2014 Hundene mine kommer foran alt. De er barna mine og forblir mine små edelstener <3 Ta deg en bolle og spre møkka fra badebuksa di et annet sted! Anonymous poster hash: ebf69...95e Du vet at hunden din ikke lever evig?det er ett dyr med kort levetid her på jorden? Anonymous poster hash: cb0e5...5f0
AnonymBruker Skrevet 13. mars 2014 #25 Skrevet 13. mars 2014 Ingen mennesker kan måle seg med hundene mine, mye mer glad i dem enn noe som helst menneske. Jeg liker ikke mennesker, de er onde. Anonymous poster hash: 43ac8...b9b 2
missdior Skrevet 13. mars 2014 #26 Skrevet 13. mars 2014 Jeg elsker både katten og kjæresten min, men på forskjellige måter. Elsker katten på en mer ansvarsfull måte. Jeg har ansvaret for pusen, og hun ser på meg som sin "mor" hvis man kan si det. 2
missdior Skrevet 13. mars 2014 #27 Skrevet 13. mars 2014 Du vet at hunden din ikke lever evig?det er ett dyr med kort levetid her på jorden? Anonymous poster hash: cb0e5...5f0 Du vet at mennesker også kan dø? 4
AnonymBruker Skrevet 13. mars 2014 #28 Skrevet 13. mars 2014 Hunden min betyr alt for meg. Hun er min beste venn og jeg setter henne foran vennene mine. Anonymous poster hash: 8cea0...aeb 1
AnonymBruker Skrevet 13. mars 2014 #29 Skrevet 13. mars 2014 Er så glad i katten min at jeg akkurat har brukt 40 000 kr på å behandle henne.. Litt flaut så kvier meg for å si det til venner og bekjente! Anonymous poster hash: dd191...4e4 2
Blåklokke Skrevet 13. mars 2014 #30 Skrevet 13. mars 2014 Og jeg som trodde det bare var meg! Herlig å lese det andre dyrevenner forteller her:) 2
Aurora M. Skrevet 13. mars 2014 #31 Skrevet 13. mars 2014 Nydelig tråd! Jeg elsker Pusina mi veldig høyt! Og til deg AB som jeg mistenker kom inn bare for å lage kvalm: Det finnes katter som er "ett-menneske-katt", og som knappest nok kan stable seg på beina igjen om dette kjære mennesket blir borte. Ninuska sin pus er nok en sånn en. Jeg tror nok kanskje Pusina kunne ha vennet seg til et annet, veldig snilt menneske om hun fikk nok tid på seg, men glemme meg tror jeg derimot aldri hun hadde gjort. Hun er helt rørende i sin hengivenhet og tillit. Jeg fikk et eksempel på det her om dagen da jeg sto utenfor her. Det var masse mennesker, biler, mopeder og "uro". Pusina sto i utkanten, tydelig redd og usikker på hva hun skulle gjøre. Så fikk hun se meg, og kom stormende gjennom folkemengden og inn til "mammas" bein. Der er hennes trygge havn, og det skal det forbli så lenge hun lever. Det er ingen i verden som kan trøste som henne. Jeg har hatt noen dager med sterke smerter og elendighet, og det er ikke tvil i min sjel om at hun forstår bedre enn noen annen. De har en sensitivitet ikke noe menneske kan oppdrive. Jeg trenger ikke gi uttrykk for det på noe vis, hun simpelten bare vet. Hun kommer så forsiktig så forsiktig og smyger seg inntil meg, vasker meg litt i ansiktet, legger seg oppå meg og maler stille og beroligende. Og selv om det er perfekt jaktvær og jakttid, og hun normalt sett ville ha vært ute, forblir hun ved min side. Er det rart jeg elsker henne?
Tabris Skrevet 13. mars 2014 #32 Skrevet 13. mars 2014 Jeg elsker dyrene mine, men jeg har et mer jordnært syn på deres forhold til meg. Katten elsker å få kos, han ligger gjerne oppå armen min i senga for å få hudkontakt. Og hunden er alltid glad for å se meg, vil helst ligge OPPÅ meg i seng og sofa for å komme nær nok. Så at jeg representerer trygghet for dem og at de har tillit til meg er det ingen tvil om. Men jeg har ingen romantiske forestillinger om at de "elsker meg" eller føler kjærlighet og dyp omsorg for meg. Hvis jeg hadde dødd, eller evt. måtte omplassere dem, så tror jeg de hadde fått det helt fint hos noen andre bare de hadde behandlet dem bra. Vi skal ta vare på og vise omsorg for våre dyr, men jeg synes ikke vi skal Disneyfisere dem. 1
kisskissbangbang Skrevet 13. mars 2014 #33 Skrevet 13. mars 2014 Jeg elsker dyrene mine, men jeg har et mer jordnært syn på deres forhold til meg. Katten elsker å få kos, han ligger gjerne oppå armen min i senga for å få hudkontakt. Og hunden er alltid glad for å se meg, vil helst ligge OPPÅ meg i seng og sofa for å komme nær nok. Så at jeg representerer trygghet for dem og at de har tillit til meg er det ingen tvil om. Men jeg har ingen romantiske forestillinger om at de "elsker meg" eller føler kjærlighet og dyp omsorg for meg. Hvis jeg hadde dødd, eller evt. måtte omplassere dem, så tror jeg de hadde fått det helt fint hos noen andre bare de hadde behandlet dem bra. Vi skal ta vare på og vise omsorg for våre dyr, men jeg synes ikke vi skal Disneyfisere dem. Amen! Mye rar lesning her, synes jeg.
tussi84 Skrevet 13. mars 2014 #34 Skrevet 13. mars 2014 Kattene mine ser jeg på som familiemedlemer. For tre uker siden døde den ene katten min og jeg sørger like mye over tapet av den som da jeg har mistet mennesker som står meg nær. Jeg elsker kattene mine og i tillegg til kjæresten min så betyr de alt for meg.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå