Hos psykolog.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det ganske tøft i lang tid pga. et relativt ungt familiemedlems dødsfall, langvarig alvorlig sykdom hos et annet nært familiemedlem, samt et destruktivt kjæresteforhold.

Var hos fastlegen og ble henvist til distriktspsykiatrisk senter for poliklinisk behandling. Venter på å få time..

Hva skjer vanligvis i første møte med psykolog? Jeg er litt redd for å bli forsøkt diagnostisert og medisinert.

Da jeg forklarte hvordan jeg har det for fastlegen, og han skrev henvisning sa han "..Så det er riktig om jeg skriver økt grad av depresjon?" Føler meg ikke veldig deprimert, men det er klart jeg har vært nedstemt i forhold til det jeg har vært igjennom. Ikke dermed sagt at jeg bør settes på antidepressiva liksom..

Det jeg ønsker er å ha noen å snakke ut til. Helt ærlig og åpent. Og som gir tilbakemeldinger.. Ser for meg at psykologer bare sitter der litt fraværende og sier "javel..", "mhm..", "nei..", " "hva følte du da?", "hva tenker du om det?"

Hva bør jeg gjøre for å få mest mulig ut av første møte? Vet ikke helt hva jeg går til, men skal i hvert fall notere noen stikkord om hva jeg vil fortelle, siden jeg sliter litt med hukommelse og konsentrasjon. Sliter med å formulere meg og uttrykke meg også.

Anonymous poster hash: 94da4...f14

[AnonymBruker]

Heisann. Har nettopp begynt å gå hos en eg og på grunn av at jeg sliter veldig med jobben. jeg forventet at hun skulle bare sitte der og lytte men det er fulstendig motsatt. hun jeg er hos er veldig flink til å stille spørsmål og finne ting som jeg ikke har tenkt på en gang. Jeg trodde jeg bare var litt rar og sjenert men det viste seg bare etter en time at jeg har sosial angst. og med den informasjonen kan jeg utfordre meg selv og hjelpe meg selv til å bli bedre.

pskologen skal hjelpe deg til å finne frem til selve problemet og jobbe deg fremover. jeg gikk dit for å snakke om jobben, men etter 3 timer har jeg bare snakket om meg selv og min fortid for det er der problemet mitt begynte. Jeg har ikke fått noe medisiner, temaet har aldri blitt tatt opp engang. Du skal sikkert få tilsendt noen kjemaer med spørsmål du skal krysse av på før første time. de kommer sikkert til å ringe deg først og si litt om hva dette handler om

Lykke til

Anonymous poster hash: 5532a...289

[AnonymBruker]

Første time gikk min behandler gjennom henvisningen, så starter kartleggingen av symptomer. Til hjelp for kartleggingen hos meg brukte behandleren MINI intervju - et kartleggingsverktøy. For min del brukte vi ca halve timen 4 ganger før kartleggingen var ferdig. Da ble det bestemt videre behandlingsmåte/tilbud og fikk også tilbakemelding om diagnose.

Anonymous poster hash: bf1c5...6e5

[AnonymBruker]

Høres greit ut det. Blir det tidlig snakk om medisiner, blir jeg skeptisk. Jeg mener det skal myye til før medisinering bør komme på banen.

Jeg er forresten veldig vàr på folk. Føler jeg ikke en ganske umiddelbar god kjemi med den jeg snakker med, vil jeg ikke åpne meg.

Har oppsøkt hjelp noen ganger før, uten å føle at det førte til noe bra.

Når jeg føler at folk som er der for å hjelpe ikke virker hjelpsomme, eller ser ut til å engang prøve å forstå meg, føler jeg meg rett og slett tappet for energi etterpå. Synes det er bedre å prøve å ordne ting selv enn å bli svekket av å ikke føle meg hørt og forstått. Så ting har humpet og gått da.

Nå må noe skje.

Anonymous poster hash: 94da4...f14

[Monstrum]

Jeg har nettopp begynt hos psykolog igjen - og første timen lot hun meg fortelle om meg selv, og bakgrunnen min. Nå har jeg hatt noen diagnoser tidligere, så jeg fylte ut noen kartleggingstester for å se om jeg fortsatt har de. Hun stilte en del gode spørsmål, så jeg kom på ting jeg egentlig ikke hadde tenkt over.

Lykke til!

[mandel92]

Tror ikke du skal være redd for å gå til psykolog, det går nok bra! Tror heller ikke du skal frykte at psykologen skal tvinge på deg noen medisiner, spesielt siden psykologer ikke har muligheten til å skrive ut medisiner, da må du til lege eller en psykiater.

Jeg har hatt mange behandlere de siste årene, og første ganger er alltid litt skummel, men det har bestandig gått bedre enn forventet, selv om jeg ikke har hatt samme kjemi med alle. Første tiden har vi gjerne brukt på å bli kjent, sånn at jeg har blitt mer trygg på behandleren.

Har aldri opplevd at psykologen har vært fraværende, tvert i mot. Jeg er en veldig stille og sjenert person, som bruker tid på å åpne meg, det har behandlerene mine merket og derfor vært dyktige til å stille spørsmål og å hjelpe meg i gang til å prate om ting.

Håper du får en dyktig psykolog som du får god kjemi med, sånn at du blir bedre etter hvert. Masse lykke til!