SV-topp innrømmer misbruk av trygdesystemet

[AnonymBruker]

SV-politiker Karin Andersen innrømmer at hun sykemeldte seg etter skilsmisse. Det eneste hun skal ha honnør for er at hun innrømmer jukset. Utover dette viser bare dette hvor forkastelig vårt system er og ikke minst hvordan sosialistene ser på vårt velferdssystem.

Dette er helt forkastelig lesning, og det er på høy tid at noe gjøres med vår absurd lukrative sykeordning. Nå må det snart innføres karensdager slik at det lønner seg å jobbe og ikke gå rundt og dasse.

Det er altså arbeidsgiveren og det offentlige som skal betale for at man selv ikke er i stand til å ta hånd om sitt eget privatliv???

Jeg blir mektig provosert. Når toppolitikere snylter åpenlyst, hva forventer man da av mannen og kvinnen på gata?

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3755040.ece

Anonymous poster hash: a7fc9...30f

[AnonymBruker]

SV-politiker Karin Andersen innrømmer at hun sykemeldte seg etter skilsmisse. Det eneste hun skal ha honnør for er at hun innrømmer jukset. Utover dette viser bare dette hvor forkastelig vårt system er og ikke minst hvordan sosialistene ser på vårt velferdssystem.

Dette er helt forkastelig lesning, og det er på høy tid at noe gjøres med vår absurd lukrative sykeordning. Nå må det snart innføres karensdager slik at det lønner seg å jobbe og ikke gå rundt og dasse.

Det er altså arbeidsgiveren og det offentlige som skal betale for at man selv ikke er i stand til å ta hånd om sitt eget privatliv???

Jeg blir mektig provosert. Når toppolitikere snylter åpenlyst, hva forventer man da av mannen og kvinnen på gata?

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3755040.ece

Anonymous poster hash: a7fc9...30f

Det er da virkelig ikkke juks!! Det er jo viden kjent at leger skriver ut sykemeldinger til mennesker i vanskelige livssituasjoner eller livskriser fordi de ikke fungerer i jobb i perioder hvor de er veldig preget av det, eller sørger!! Det har vært en debatt i media tidligere der enkelte leger hevder at man burde ha noe som heter sorgmelding i tillegg til sykemelding, ved f.eks dødsfall, samlivsbrudd og andre hendelser som kan prege mennesker tungt.

Anonymous poster hash: ebc19...b9c

[Druid]

Som leder med personalansvar skjønner jeg ikke kritikken.

Man kan argumentere som Tybring-Gjedde om at det kansje heller hører hjemme under Velferdspermisjon, men fra vårt ståsted som arbeidsgiver, er dette helt irrelevant.

Endret 13. februar 2014 av Druid

[jabx]

SV-politiker Karin Andersen innrømmer at hun sykemeldte seg etter skilsmisse. Det eneste hun skal ha honnør for er at hun innrømmer jukset. Utover dette viser bare dette hvor forkastelig vårt system er og ikke minst hvordan sosialistene ser på vårt velferdssystem.

Vent nå litt.. Mener du at en deprimert person som ikke klarer å tenke på annet enn problemene sine er egnet til å jobbe? Tror du denne personen vil gjøre en god jobb?

En som går gjennom en vanskelig periode i livet vil ikke være særlig produktiv, og det å bli tvunget til å jobbe når man egentlig ikke takler det vil bare forlenge det hele og totalt sett vil man da tape på det.

Gir man vedkommede sjansen til å komme seg så vil personen komme raskere tilbake i en produktiv form.

Å late som mentale problemer ikke kan være ekstremt belastende er bare tåpelig. En av de vanligste årsakene til psykose skal f.eks. være nettopp samlivsbrudd.

Endret 14. februar 2014 av jabx

[AnonymBruker]

Nordmenn er sannelig et folkeslag for seg selv, mon tro om en amerikaner eller asiat hadde tatt seg fri fra jobb for å unngå å bli syk etter å ha gjort det slutt med partneren? Og så er det apologistene selvsagt med argumentene "mener dere at en deprimert person som ikke klarer annet enn å tenke på problemene sine, er i stand til å jobbe?".

Svaret er: Toughen the fuck up! Slytt å synes synd på deg selv og ta deg sammen! Når verden stritter litt i mot så legger nordmannen seg ned og tror det er undergangen. Ikke rart at mange foretrekker å importere arbeidskraften.

Anonymous poster hash: e0785...526

[Mann 42]

Nordmenn er sannelig et folkeslag for seg selv, mon tro om en amerikaner eller asiat hadde tatt seg fri fra jobb for å unngå å bli syk etter å ha gjort det slutt med partneren? Og så er det apologistene selvsagt med argumentene "mener dere at en deprimert person som ikke klarer annet enn å tenke på problemene sine, er i stand til å jobbe?".

Svaret er: Toughen the fuck up! Slytt å synes synd på deg selv og ta deg sammen! Når verden stritter litt i mot så legger nordmannen seg ned og tror det er undergangen. Ikke rart at mange foretrekker å importere arbeidskraften.

Anonymous poster hash: e0785...526

Vel, det er NESTEN så jeg håper at du en dag får oppleve en klinisk depresjon komplett med søvnproblemer, selvbedreidelse, konsentrasjonsvansker, psykomotorisk retardasjon med hukommelsesproblemer, selvmordstanker, og i det hele tatt full pakke.

Så kan du jo komme tilbake og fortelle om hvor lett det var å "skjerpe seg". Eller hvor effektiv du var på jobben din mens det stod på. Hvis du overlever, da.

[AnonymBruker]

Vel, det er NESTEN så jeg håper at du en dag får oppleve en klinisk depresjon komplett med søvnproblemer, selvbedreidelse, konsentrasjonsvansker, psykomotorisk retardasjon med hukommelsesproblemer, selvmordstanker, og i det hele tatt full pakke.

Så kan du jo komme tilbake og fortelle om hvor lett det var å "skjerpe seg". Eller hvor effektiv du var på jobben din mens det stod på. Hvis du overlever, da.

Tviler på at det kommer til å skje, men takk for omtanken.

Anonymous poster hash: e0785...526

[Mann 42]

Tviler på at det kommer til å skje, men takk for omtanken.

Anonymous poster hash: e0785...526

Det tenker jeg nok. At du tviler. Det lå egentlig ganske tjukt utenpå innlegget ditt, at du ikke så for deg at det kunne ramme deg, eller noen du bryr deg om. Faktum er at kliniske depresjoner eller angstlidelser er noe de aller fleste av oss kommer til å stifte bekjentskap med en eller annen gang i løpet av livet. Enten som pasient, eller som pårørende/nær venn.

[AnonymBruker]

Det tenker jeg nok. At du tviler. Det lå egentlig ganske tjukt utenpå innlegget ditt, at du ikke så for deg at det kunne ramme deg, eller noen du bryr deg om. Faktum er at kliniske depresjoner eller angstlidelser er noe de aller fleste av oss kommer til å stifte bekjentskap med en eller annen gang i løpet av livet. Enten som pasient, eller som pårørende/nær venn.

Du skal liksom analysere meg? Det virker som at du tar det som en selvfølge at jeg skal få sammenbrudd en gang i livet. Statistisk sett så ja, men statistisk sett så er nordmenn også veldig pysete. Ingen steder er leger mer rundhåndede med sykemeldinger, ingen steder har man flere sykmeldinger. Ingen steder har man det så godt og lever så beskyttet som her og likevel takler vi ikke hverdagen. I Norge kan man få sykmeldig av å miste jobben, i andre land så går man ut og finner seg ny jobb.

Anonymous poster hash: e0785...526

[AnonymBruker]

Du skal liksom analysere meg? Det virker som at du tar det som en selvfølge at jeg skal få sammenbrudd en gang i livet. Statistisk sett så ja, men statistisk sett så er nordmenn også veldig pysete. Ingen steder er leger mer rundhåndede med sykemeldinger, ingen steder har man flere sykmeldinger. Ingen steder har man det så godt og lever så beskyttet som her og likevel takler vi ikke hverdagen. I Norge kan man få sykmeldig av å miste jobben, i andre land så går man ut og finner seg ny jobb.

Anonymous poster hash: e0785...526

Håper virkelig at du ikke er noens fastlege! (Går mtp refleksjonsnivået ut fra at du heller ikke er det).

Anonymous poster hash: ebc19...b9c

[AnonymBruker]

Du skal liksom analysere meg? Det virker som at du tar det som en selvfølge at jeg skal få sammenbrudd en gang i livet. Statistisk sett så ja, men statistisk sett så er nordmenn også veldig pysete. Ingen steder er leger mer rundhåndede med sykemeldinger, ingen steder har man flere sykmeldinger. Ingen steder har man det så godt og lever så beskyttet som her og likevel takler vi ikke hverdagen. I Norge kan man få sykmeldig av å miste jobben, i andre land så går man ut og finner seg ny jobb.

Anonymous poster hash: e0785...526

Innlegget ditt er vel så unyansert som det er mulig å få det. Jeg kjenner bla. mentalt ganske sterke folk med bakgrunn i hard tjeneste i forsvaret som har brutt sammen. Også de trodde de aldri skulle oppleve noe slik, så jeg sier bare lykke til. La oss håpe at du er en av de heldige.

At "nordmenn" er pysete er bare en overforenkling som ikke sier noe som helst. Distribusjonen av hvor hardt liv man har er på ingen måte jevnt fordelt. Noen soser rundt og lever det glade liv ja, og har ganske greie hverdager. Andre jobber nær sagt døgnet rundt, nesten hele året, og opplever både egen sykdom og sykdom/død i nær familie med jevne mellomrom, så man får ingen naturlig sammenligning av psykisk robusthet når man ikke forutsetter at de har opplevd tilnærmet like påkjenninger. (Helt likt kan vel bli vanskelig å oppnå i en undersøkelse, men du skjønner vel greia)

Anonymous poster hash: 724ae...787

[Gjest skravle]

Men det er jo et poeng da. At Norge ligger ligger på topp av OECD-landene i sykefravær. Og til og med sammenlignbare land som Sverige og Danmark ligger langt under Norge i sykefravær.

Dette er jo noe som ikke kan fortsette. Ellers vil det etter oljealderen bli et stort problem med å finansiere dette.

Kan ikke se noen vettug grunn til at folk i Norge skal være så mye sykere enn i andre land? Eller? ...kanskje dette er et jævlig land å bo siden vi blir så syke. Det er rett og slett deprimerende å bo her. Et kaldt samfunn=mange psykisk syke.

Den konkrete saken kan jeg ikke kommentere. Jeg har ikke vært inne i hodet til Karin Andersen.

[AnonymBruker]

Det tenker jeg nok. At du tviler. Det lå egentlig ganske tjukt utenpå innlegget ditt, at du ikke så for deg at det kunne ramme deg, eller noen du bryr deg om. Faktum er at kliniske depresjoner eller angstlidelser er noe de aller fleste av oss kommer til å stifte bekjentskap med en eller annen gang i løpet av livet. Enten som pasient, eller som pårørende/nær venn.

Nå er det jo en vesentlig forskjell på angst, klinisk depresjon og det å ha det tøft etter et samlivsbrudd.. Sykepenger får man når man er for SYK til å jobbe, sosiale eller økonomiske grunner til fravær fra jobb gir ikke rett på sykepenger... Sorg er ikke sykdom og gir ikke rett på sykepenger, i ekstreme tilfeller kan det gi seg utslag i sykdom og da har man rett på sykepenger.... Kan man ikke gå på jobb pga man ikke takler hverdagen etter et samlivsbrudd så får man pent ta ut ferie eller søke lønnet/ulønnet velferdspermisjon fra jobben eller ta ut avspasering...

Anonymous poster hash: 8a6c8...7e8

[AnonymBruker]

Vent nå litt.. Mener du at en deprimert person som ikke klarer å tenke på annet enn problemene sine er egnet til å jobbe? Tror du denne personen vil gjøre en god jobb?

En som går gjennom en vanskelig periode i livet vil ikke være særlig produktiv, og det å bli tvunget til å jobbe når man egentlig ikke takler det vil bare forlenge det hele og totalt sett vil man da tape på det.

Gir man vedkommede sjansen til å komme seg så vil personen komme raskere tilbake i en produktiv form.

Å late som mentale problemer ikke kan være ekstremt belastende er bare tåpelig. En av de vanligste årsakene til psykose skal f.eks. være nettopp samlivsbrudd.

Får da ikke mentale problemer av samlivsbrudd. Hva med de som går gjennom slike brudd gjennom hele livet? I dag er det jo ikke uvanlig at man er i både 4 og 5 forhold som til slutt ryker. Skal man være sykemeldt i 2-3 måneder hver gang dette skjer?

Latterlig.

Anonymous poster hash: a7fc9...30f

[AnonymBruker]

Nå er det jo en vesentlig forskjell på angst, klinisk depresjon og det å ha det tøft etter et samlivsbrudd.. Sykepenger får man når man er for SYK til å jobbe, sosiale eller økonomiske grunner til fravær fra jobb gir ikke rett på sykepenger... Sorg er ikke sykdom og gir ikke rett på sykepenger, i ekstreme tilfeller kan det gi seg utslag i sykdom og da har man rett på sykepenger.... Kan man ikke gå på jobb pga man ikke takler hverdagen etter et samlivsbrudd så får man pent ta ut ferie eller søke lønnet/ulønnet velferdspermisjon fra jobben eller ta ut avspasering...

Anonymous poster hash: 8a6c8...7e8

Helt enig. Evt. får man la være å leve i et forhold hvis man ikke takler samlivsbrudd. Jeg er så dritt lei av at mine skattepenger skal brukes på folk som tar ekstra ferie pga samlivsbrudd og andre personlige problemer.

Anonymous poster hash: a7fc9...30f

[AnonymBruker]

Hun sier selv i intervjuet at hun ikke var syk, saa til dere som legger ut om alvorlig depresjon - det var ikke tilfelle her. Om alle i landet som opplever skilsmisse skal sykmelde seg, saa faar vi alvorlige problemer.

Naar det er slik som det er med sykefravaeret i Norge er det aapenbart at noe er galt. Vi har da virkelig ikke daarligere gener enn andre land, vi har heller ikke daarligere liv - snarere tvert imot.

Jeg har vaert deprimert selv, saa det er ikke slik at jeg ikke vet hvordan det er. Men nettopp derfor mener jeg det skulle vaere en innstramming - de som virkelig sliter kan faa hjelp. Det er jo synd at det er slik stigma rundt uforetrygd i landet, men det er jo latsabbenes feil.

Livet er hardt, og du maa jobbe for lonnen. Det trengs litt 'tough love' i Norge.

Anonymous poster hash: adbfb...704

[jabx]

Nordmenn er sannelig et folkeslag for seg selv, mon tro om en amerikaner eller asiat hadde tatt seg fri fra jobb for å unngå å bli syk etter å ha gjort det slutt med partneren? Og så er det apologistene selvsagt med argumentene "mener dere at en deprimert person som ikke klarer annet enn å tenke på problemene sine, er i stand til å jobbe?".

Svaret er: Toughen the fuck up! Slytt å synes synd på deg selv og ta deg sammen! Når verden stritter litt i mot så legger nordmannen seg ned og tror det er undergangen. Ikke rart at mange foretrekker å importere arbeidskraften.

Slik taler en svært ung person uten noe som helst slags livserfaring.

I mange land tvinges man til å jobbe 16 timer i strekk under svært farlige forhold. Derfor bør også nordmenn måtte jobbe slik?

[jabx]

Får da ikke mentale problemer av samlivsbrudd. Hva med de som går gjennom slike brudd gjennom hele livet? I dag er det jo ikke uvanlig at man er i både 4 og 5 forhold som til slutt ryker. Skal man være sykemeldt i 2-3 måneder hver gang dette skjer?

Latterlig.

Både folk og situasjoner er forskjellige. Man har ulik toleranse for ulike slags situasjoner. For eksempel kan et forhold der det uansett har gått dårlig lenge være en lettelse å komme ut av, og derfor ikke skape store problemer.

Jeg skjønner jo at barnerumpene ikke skjønner slikt.

[AnonymBruker]

Hvis trygd ikke var, og aldri var, noe alternativ når man går igjennom en vanskelig psykisk fase, så hadde folk her fortsatt med jobben også. Det gjør de i de aller fleste landene i verden fordi sånn er det.

Det er bare i Norge man leser om 20 åringer som er utbrent og folk som blir sykemeldte pga diverse ymse problemstillinger. Ei jeg kjenner, ble faktisk sykemeldt fordi som hun sa: "Jeg har så mange tanker og følelser her" og pekte på brystet sitt. Prøv og si det med hevet hode til noen som kanskje ikke kan jobbe pga sterke fysiske smerter som ødelegger livet.

Anonymous poster hash: c4616...a26

[AnonymBruker]

Hadde vi ikke hatt trygd her i landet ville nok selvmord ha vært vanligere.

Anonymous poster hash: f1143...254