Frøken Smillas fornemmelser

[Frøken Smilla]

Så skaffet man seg plutselig dagbok, da. Jeg har vel for så vidt en relativt nedstøvet treningsdagbok et sted her, men den er det så lenge siden jeg har brukt at den til og med har falt ut av mine egne "mine innlegg" ... Det siste året har ikke akkurat innbudt til hardtrening.

I skrivende stund ligger årsaken til treningskuttet i vognbagen sin på gangen og sover. Eller, prøver å sove, er vel rettere sagt. I september fikk jeg nemlig baby, en baby jeg ikke forventet før i oktober, men som jeg tok i mot med stor glede da den kom for tidlig. Mannen og jeg var i lykkerus i tre uker, men så kom kollikken(?) og forstoppelsen, og så var vi i vræleboble og fullt kaos i seks uker, til mannen tok grep og ringte helsestasjonen og spurte om dette var "helt normalt?". Det var det ikke. Da fikk vi hjelp, og sakte, men sikkert har vi kommet dit vi er nå: en stort sett blid og fornøyd baby, som ikke lenger spiser annenhver time, sover om natten, og ikke lenger har vondt i magen. Det er en noe selskapssyk baby, og av typen "jeg har ikke tenkt å sove noe særlig lenge av gangen på dagtid hvis du ikke triller tur med meg, jeg, så du kan drite i å få gjort noe som helst annet enn å være sammen med meg, mamma"-baby, men allikevel verdens fineste baby

Og jeg, da?

Lærer, kone og mamma. I vilkårlig rekkefølge (men nå for tiden først og fremst mamma). I midten av de skumle 30-årene (som jeg for øvrig må si at jeg liker bedre enn 20-årene). Frilufts- og treningsglad, går heller enn å kjøre bil (innen rimelighetens grenser).

Så hvorfor dagbok?

Tja, etter fem måneder med begrensede samtaler av annen karakter enn "heiiiiiiii baby" og annen gurgling på dagtid, begynner ammetåka så smått å slippe taket(?), og behovet for annen kommunikasjon melder seg. Jeg har verdens beste barselgruppe, men den ene dagen i uka vi henger sammen er ikke nok. Jeg trenger stimuli, hjernen min er i ferd med å implodere (virkelig! Jeg måtte tenke etter om "hjernen" skrives med eller uten h. Jeg er norsklærer ... ). Så her håper jeg å få brukt hodet litt, notere ned "morsomme anekdoter fra småbarnslivet" (som helt sikkert ikke kommer til å være morsomme, men anekdoter blir det vel like fullt) og øse ut min frustrasjon når det trengs.

Men nå trenger baby meg. Dagens første 30-minuttershvil er visst over ...

[Frøken Smilla]

Jeg jinxet det.

"En stort sett blid og fornøyd baby", sa jeg. Heh, min "blide og fornøyde" baby ble brått sutrebaby i dag. Sutrer, bæsjer i ett sett (veldig uvant når man er vant til forstoppet baby!), sikler som om det står om livet, og gnager på ALT. Hørte jeg noen si "tenner"? Jeg tror det. Eller, for å være mer presis: jeg håper det. Heller tannfrembrudd enn at det er diaré eller omgangssyke.

Og så har man visst blitt en sånn dame som snakker om babyens bæsj ... Jeg skammer meg. Snap out of it!!

[Frøken Smilla]

Man blir utrolig ensporet av å bli mamma!

Mens mannen og jeg tidligere kunne ha lange samtaler om politikk, været, turer, steder, jobb og annet samfunnsaktuelt, dreier nå 98% av samtalene våre seg om bæsj, bading, tenner, humør og hvor fiiiiiiin baby vi har. Fra å ha hatt forstoppet baby har vi det siste døgnet hatt bæsjer-hele-tiden-baby. Godt vi kjøpte en ekstra pakke bleier sist vi handlet! Dermed har jeg tatt meg i å sende meldinger til mannen med et innhold jeg aldri trodde jeg kom til å skrive til noen. Og hva verre er; jeg får svar av samme karakter. Vi trenger en date snart!

Jeg gikk på vekten i dag.

Jeg har "alltid" vært høy og slank, ja, kanskje til og med tynn. Jeg har nok stort sett veid rundt 60 kg de siste årene, uten å ha veid meg så ofte. På første svangerskapskontroll, i uke 10, ble jeg veid til en "all time high", med 62 kg. Dagen før fødselen, i uke 36, veide jeg meg og veide 73 kg. Opp 13 kg uten å gå hele tiden ut, altså :omg: Det er vel ikke hverken mer eller mindre enn jeg "burde", men jeg husker at jeg tenkte "shit", at jeg syntes det var mye.

I dag gikk jeg på vekten igjen. Det er fem måneder siden fødselen, og jeg har fortsatt ikke satt mine ben på Elixia, ei heller jogget mer enn cirka 200 meter (med barnevogn. På snøføre. I olabukse og vinterstøvler ...), men jeg har gått turer så og si hver dag., på mellom 5 og 15 km hver gang. Det har tydeligvis gitt resultater sammen med ammingen, for i dag veier jeg tre kilo mindre enn før jeg ble gravid Jeg har ikke akkurat vært en sunnhetsapostel hva angår mat, så jeg skjønner det ikke helt. Eller, i går, da vi skulle spise middag og det feilet formidabelt (jeg begynte å spise middag klokken 17.30, og avsluttet den klokken 20.30), uttalte jeg at "grunnen til at mange går ned i vekt når de begynner å amme, er jo at de for pokker ikke får tid til å spise selv!". Så noe forklaring på vekttapet ligger vel der, selv om jeg i perioder de siste månedene har følt at jeg ikke har gjort annet enn å spise eller amme. Oksehuger kom virkelig sammen med ammingen, altså, så jeg trodde vel at vekten skulle gå mer motsatt vei enn det den faktisk har gjort.

SÅ lenge var det gøy å ligge alene på babygym-en ...

[Frøken Smilla]

Etter flere dager med hyppigere bleieskift enn noen gang, sutring og vill sikling, er vi nå sikre på at det er tann på gang. Vi kjenner noe hardt i overkjeven, og alt som kan dyttes inn i munnen og tygges på, blir gjort det med. Det være seg biteringer, mammas hender, egne hender (en klar favoritt), siklesmekken eller hodet på en tøylarve ... Sistnevnte fungerer vel nesten litt som sånne bomullsgreier tannlegen dytter inn i munnen når de legger i fylling, så siklingen opphører noen sekunder. "Aldri så galt" og sånn ;-) Ellers har knøttet lært seg å rulle fra rygg til mage. Eller, lært og lært ... det gjøres vel fortsatt litt i vanvare, og er mindre kontrollert. Å få hodet opp i riktig posisjon etter å ha rullet rundt er fortsatt en utfordring, så nå må jeg passe litt ekstra på -blir ikke så mye ubevoktet alenetid på babygymen før jeg ser at munn og nese ikke knørves ned i teppet hver gang.

Kladdeladebabyen min har brått begynt å sove i opp mot halvannen time minst en gang om dagen. Dette forpurrer jo mine vante rutiner, for da forskyver neste dupp seg, og min indre kontrollfreak sitter i en krok og rugger. Hva med å i stedet lene seg tilbake og ta en kopp kaffe? Neiiida, her sitter jeg omtrent ytterst på stolen og bare venter på oppvåkning. Sukk. Må lære meg å slappe av og nyte litt mer.

[Frøken Smilla]

I frustrasjon over kombinasjonen hylebaby og melding om overtidsjobbende mann, kastet jeg hodet bakover. Traff murveggen. Med full kraft. Hodepine på toppen av "jeg har ikke sovet mer enn to timer siden 02.30 i natt" var vel sånn cirka det siste jeg trengte nå. Flott hvis det er hjernerystelse, slik at jeg må våkne annenhver time i hele natt ...

[Frøken Smilla]

Hva ER det med babyer som gjør at de tror morgenen starter 5?! Og hva er det med pappaer som gjør at de ser det som heeeelt naturlig at de får sove videre, mens mammaen (som for øvrig har vært våken i to timer mellom 22.30 og 05.00, inkludert en amming, et bleieskift og en skifting på sengen) må stå opp med selskapssyk supervåken, men mett(!!), baby??

Det er ikke nok kaffe i verden i dag ...

[Frøken Smilla]

Jeg vet ikke helt om jeg tror på sånn "wonder weeks" og de greiene der, men det skal sies at det passer overraskende bra på min lille.

Vi har hatt en god periode en stund, til tross for tull om natten, men de siste to ukene har i grunn vært preget av myyyyye sutring. Om ettermiddagen snur humøret drastisk, og fra cirka 15 og til pappa'n kommer hjem ca 17, er ting morsomt i sånn cirka førtiåtte sekunder, bortsett fra å se i speil og å bæres utovervendt. Mye fint kan sies om Ergobabyselen vår, men den kan jo ikke brukes utovervendt?! Foreløpig er lille for liten og lett til å sitte på ryggen, og det å sitte innovervendt og se (og sikle) på mamma er kjedelig etter kun kort tid. Ikke for det, i går klinte vi til med 45 minutter, og jeg rakk å både vaske gulv (dog "kattevask", all den tid jeg ikke er like vant til å bære baby på magen som det kenguruene synes å være) og tømme oppvaskmaskinen. Men når det er nok, så er det gudhjelpemeg så nok. Og det snur SÅNN! Det er litt sånn "åh, dette var koselig ... kose med mamma. Huh, se ting herfra, det var spennende. Gnage litt på selen, kanskje? Klore mamma litt? Trekke i dette kjedet? Stas. Nei, vent, KJEDELIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIG!!!! FÅ MEG UUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUT AV DENNE!!!! NÅ!!!". Akk ... Jeg vet ikke om jeg eller baby blir mest svett av de seansene der.

Any way, i går leste jeg om disse såkalte wonder weeks, og ser at vi er midt inne i et "leap". Jaha? Kjennetegn? "Sutrer/gråter mer enn vanlig. Mer klengete enn ellers. Sover mindre/dårligere enn ellers. Kjeder seg lett. Spiser mindre enn ellers." ALT stemte?! I følge wonder weeks-appen er det "bare" 17 dager igjen ... "Det er ikke uvanlig at foreldrene føler seg utslitt etter denne fasen". Great, for det var så mye overskudd her fra før. Seks måneder uten å ha sovet et full natt tar på, gitt.

Endret 4. mars 2014 av Frøken Smilla

[Frøken Smilla]

Og så husket man at man har dagbok igjen, da ... Etter å ha spammet Kokkosnøtta og Missdiors dagbøker, var det vel på tide å ta i bruk sin egen?

Her går ting sin skjeve gang. Liten har bikket 8 måneder, og sover ca hele natten. Dvs, vi har en liten uoverensstemmelse hva definisjonen av "morgen" angår. Han mener det er 5.30, jeg er IKKE enig! Så langt har jeg klart å tviholde på prinsippet om å ikke starte dagen før tidligst 6, men det spørs hvor lenge det funker.

Nei, plikter (baby) kaller. Har mer på hjertet, men det får bli senere.

[Gjest Keljo]

Her skal jeg følge med!

Vi sliter med søvnen vi og, så gøy å se at det er håp.

[Gjest Nesevisa]

Hei!

[Frøken Smilla]

Her skal jeg følge med!

Vi sliter med søvnen vi og, så gøy å se at det er håp.

Så stas med besøk Nå skal det sies at vi ikke vet hva som har gjort at Liten plutselig begynte å sove natten gjennom, så noen tips er ikke å hente her. Tror han bare "vokste det av seg", liksom ...

Hvordan er dagsovingsrutinene deres?

[Frøken Smilla]

Hei!

Hei! Hyggelig å "se" deg

[Gjest orkan]

Hei!

Jeg vil følge med. Jeg har ikke baby selv og ikke har jeg videre lyst på en i nærmeste fremtid, men jeg synes det er gøy å lese om andre sine

[Frøken Smilla]

Hei!

Jeg vil følge med. Jeg har ikke baby selv og ikke har jeg videre lyst på en i nærmeste fremtid, men jeg synes det er gøy å lese om andre sine

Velkommen, så stas med lesere! Var for øvrig ikke før jeg sneket innom dagboken din at jeg skjønte at du ikke er en natterangler

Akkurat nå kjenner jeg at du godt kan få låne babyen min litt :geipe: Etter at han har tullet halve natten, insisterte han på at det var morgen klokken 6. Dessverre for både han og meg, var han ikke ferdig utsovet, og vi har derfor fått Sutrekoppen på besøk i dag. Men sove mer? Nei, dét skal han ikke ... Jeg har vondt i hodet av søvnmangel, og er allerede på dagens andre kopp kaffe. Gah! Frykter at dette blir en lang dag ...

Edit: Må begynne å bruke pc-en til å skrive her på. På iPaden er det jo ikke smileyer, og jeg husker jo ingen i hodet.

Endret 2. juni 2014 av Frøken Smilla

[Gjest Nesevisa]

Liker tittelen på boka di, forresten

[Frøken Smilla]

Liker tittelen på boka di, forresten

Takk Lettere inspirert av Peter Høeg, kan du si

[Frøken Smilla]

Phui, noen dager går bare i ett, og dette har vært en av dem. Virkelig. Og når Liten bestemte seg for å a) starte dagen så alt for tidlig, og b) være Sutrete (med stor S!) fra starten av, ble det ikke mange hvileskjær, for å si det sånn. At naboen igjen hadde håndverkere, gjorde også sitt til at dagen har stort sett bestått av å være i bevegelse. Liten sover så lett at han jo våkner bare de nyser i nabolaget, så da håndverkerne satte i gang med metallsag(?) rundt første lur, innså jeg at slaget var tapt, snørte på meg joggesko, tok med en vannflaske og la i vei. Burde kanskje tatt på meg solkrem i samme slengen, men det glemte jeg. Angrer litt på det nå.

Å være i permisjon når skoleåret nærmer seg slutten, er rart. Det kribler så smått i lærer-Smilla når nærskolen har turdag forbi huset mitt, og det rykker litt i lærerfoten når jeg skrår over en skolegård på vei til/fra butikken. Det kjennes bra, for det betyr at jeg blir klar til august, men det er også litt vemodig, fordi det betyr at det bare er en liten sommerferie igjen med bare kos med Liten. Eller, å kalle permisjonstiden "bare kos" vil vel være å ta i. "Knallhard jobbing" er vel ord som rinner meg mer i hu, men at det har vært langsomdager og babykos, det er det ingen tvil om!

Apropos jobb, så dreier mye av mine kollegers hverdag seg nå om lønnsoppgjøret. Jeg har sterke meninger om saken, men er så lei av alle som skal mene noe om yrket mitt uten at de har satt sine ben bak et kateter at jeg ikke orker å gå inn i diskusjoner lenger. Jeg vet ikke hvor mange tråder jeg har skrevet ulike varianter av "NEI! Vi har IKKE 8 uker sommerferie, vi har 4 uker og 1 dag ferie, resten er avspasering med tvunget, tidsfestet uttak!" i her inne, men det er jaggu ikke få. At selv arbeidsgiveren min (KS) har mistillit til at jeg gjør jobben min selv om ikke min nærmeste leder ser meg sitte på arbeidsrommet, gjør meg sint, skuffet og lei meg, og jeg frykter tiden som kommer. Jeg frykter den faktisk så mye at jeg ser på stillingsannonser når de kommer min vei ... Å ikke skulle være lærer gjør meg svimmel å tenke på, men å være lærer uten å kunne gjøre jobben min ordentlig (hvilket jeg mener jeg kun kan gjøre hvis jeg har fleksibiliteten til å jobbe intensivt i perioder og mindre intensivt i andre), gjør meg kvalm. Vi får se hva de neste ukene bringer, jeg er veldig, veldig spent.

Litt babysnakk igjen:

Liten har lært seg et nytt triks. Ikke bare sier han "mamma" (woho!), men han beviste natt til i går at han kan snu seg rundt også på liten plass. Som for eksempel i sengen ... Det var jo en mindre god idé, da han satte føttene fast mellom sprinklene i sprinkelsengen, og ikke kom rundt igjen Heldigvis er det en oppvakt og talefør fyr jeg har fått, så han sa klart og tydelig i fra. Morgenen etter var vi snare med å feste sprinkelbeskytter også på den siden inn mot veggen. I går kveld fant jeg ham for øvrig midt i sengen. På tvers ... Så det er helt tydelig at han beveger seg rundt. Krabbe gjør han ikke ennå, men han pivoterer Er nok like før krabbing, men som gutt og prematur får han lov til å være litt treg med sånt Jeg må i det stille innrømme at jeg er litt glad for at han ikke har vist seg å være veeeeeldig tidlig med sånne fysiske ting, altså, for jeg har en niese som har klatret i bokhyllene fra hun var 9 måneder, og det er jaggu en håndfull, altså!

Jeg er så godtesyk! På en mandag?! Tsk, tsk, tsk. Får ta et eple. Sukk.

[Frøken Smilla]

I to uker sov Liten natten gjennom.

Det kom brått, fra en natt til en annen, men det kom samtidig med at vi økte matmengden på middagen hans, så vi tenkte det hang sammen med dét. Han har "alltid" vært lett å legge for natten, på kvelder der det er "vanskelig" tar det vel kanskje opp til 20 minutter fra han er lagt i sengen og til han sover. Stort sett tar det bare et par minutter. Vi er uendelig takknemlige for det, og vet at vi er heldige, så vi skal ikke klage.

Fra tid til annen har jeg hørt ham våken ligge og pludre litt for seg selv midt på natten, før han har sovnet igjen, så det er tydelig at han "finner søvnen selv", som de maser sånn om på helsestasjonen.

Så, like brått som han begynte å sove natten gjennom, sluttet han med det. Han begynte å våkne i fire-fem-tiden og sutre. De første gangene prøvde jeg å la være å ta ham opp, men heller gi ham vann på flaske, men så oppdaget jeg at det ofte var fordi han har hatt overfylt bleie så han rett og slett er våt, og begynte å kjenne på ham. Det gjorde sannsynligvis til at han våknet enda mer, og bare vann var ikke greit. I desperasjon etter mer søvn, valgte jeg den lettvinte løsningen: jeg ammet ham. Jeg hadde i bakhodet at han fikk mat beregnet på 6-måneders gamle babyer, mens han jo er drøyt 8 måneder, og tenkte at han kanskje fikk for lite mat på dagtid. Vi begynte å gi 8-månders middagsglass, og byttet til fullkornsgrøt. Like herlig våkner han i fire-fem-tiden. HVER natt. Stort sett har det vært å bare gi ham litt pupp (jeg glemmer stadig å ta med vannflasken hans opp, og velger, dum som jeg er, den lettvinte løsningen), legge ham igjen, og så har han sovet videre til litt over 6. Det er forferdelig tidlig, synes jeg, men det går jo. Det handler bare om å legge seg tidlig nok, liksom (og bli flinkere til å faktisk gjøre det ... Ikke full måloppnåelse der på mor, gitt!)

I natt gikk det dog ikke som det pleier.

For det første var vi ikke flinke nok til å komme oss tidlig nok i seng. Videre var jeg litt småstressa på dette med at han snur seg over på magen (noe han for så vidt ikke gjør i søvne, men i våken tilstand, og da sier T Y D E L I G i fra om at han vil ha seg frabedt å ligge sånn ), så jeg sov dårlig og var oppe og sjekket ham et par ganger mellom 23 og 02. Så da han våknet 04.30 og var misfornøyd var jeg så trøtt at jeg var kvalm. Jeg kjente på ham, og ganske riktig: han var våt. Da var det å vekke mannen, som tok seg av ungen mens jeg skiftet på sengen. Problemet var jo bare at det var kjempelyst på gangen, så selv om vi skiftet på ham i mørket, så han jo lys når vi bar ham til og fra rommet sitt ... Gjett hvem som var spill våken? I desperasjon (igjen) forsøkte jeg å amme ham i søvn, men det fungerte ikke, og klokken 6 stod mannen opp med ham. Jeg fikk sove halvannen time til, heldigvis (og elsker mannen min litt ekstra i dag pga det ). Da mannen dro på jobb litt før åtte, hadde sønnen vært våken i 3,5 timer Jeg klarte å knekke ham i søvn i vogna, og tenkte "åh, nå skal jeg drikke kaffe og våkne litt", for jeg hadde egentlig lovet svigerinnen min å kjøre henne til et ærend i byen. Vel, min kladdeladende baby sov i nøyaktig(!!) 30 minutter, og ligger nå ute i vognen og leker med babycallen. Helsestasjonens råd om "sov når babyen sover" er såvisst ikke beregnet på oss som får kladdeladebabyer, for her er det bare så vidt man får i seg kaffen mens han sover ...

[Leopanter]

Hei! Jeg vil gjerne følge med her, jeg! Har selv en gutt på 17 dager, kjekt å følge med på dere som har litt eldre unger for å se hva man har i vente

[Frøken Smilla]

Hei! Jeg vil gjerne følge med her, jeg! Har selv en gutt på 17 dager, kjekt å følge med på dere som har litt eldre unger for å se hva man har i vente

Ååh, 17 dager, da er de jo så små! Herlig tid

Edit: Gratulerer med en liten, forresten! Og velkommen inn hit

Endret 3. juni 2014 av Frøken Smilla