Trang til å flykte fra alt

[AnonymBruker]

Jeg er veldig psykisk syk, og opplever nå noe jeg har opplevd mange ganger. Når jeg har det veldig vanskelig, så fantaserer jeg om å flytte langt bort og starte helt på nytt og innbiller meg at det skal løse alle mine problemer. Jeg har forsøkt det før, og det gav meg bare enda flere problemer enn jeg hadde, så jeg burde jo ha lært til nå.

Er dette en vanlig ting å tenke når man har det vanskelig? At bare man hadde det annerledes rundt seg, bare de vante tingene som hus og mennesker var annerledes, så vil alt bli bedre?

Det er vondt å lengte sånn etter noe som jeg innerst inne vet at ikke vil fungere. For tiden har jeg en spesiell by i tankene som jeg vil flytte til, fantaserer om å kjøpe meg leilighet der (noe jeg ikke har råd til) og ser for meg at da skal alt bli så mye bedre. Men jeg vet jo at jeg har det like vondt i den byen som her jeg bor nå.

Anonymous poster hash: dd75a...c52

[AnonymBruker]

Det er vanlig når man føler man ikke takler livet sitt.

Anonymous poster hash: 6f977...70b

[JamesHardy]

Mennesker prøver på de mest absurde måter å rømme bort fra seg selv. Det er utallige måter å gjøre det på.

Har "flytta bort" selv også. Ting har blitt noe annerledes, men en kommer ikke bort fra seg selv.

Det sies av kloke hoder at når man forandrer seg selv, da forandrer man verden.

[AnonymBruker]

Noen flytter 6, 10, 17 osv. ganger i håp om å legge igjen problemene sine bak seg… Funker sjelden.

Anonymous poster hash: 33541...ba2

[AnonymBruker]

Noen flytter 6, 10, 17 osv. ganger i håp om å legge igjen problemene sine bak seg Funker sjelden.

Anonymous poster hash: 33541...ba2

Ja, "nissen er alltid med på flyttelasset" som man sier (her).

Anonymous poster hash: a8a7e...976

[AnonymBruker]

Ja, jeg vet jo at det ikke vil løse noe som helst - heller tvert i mot. Det er bare så vondt å lengte etter det konstant, når jeg vet at det ikke vil bli bedre..

Anonymous poster hash: dd75a...c52

[AnonymBruker]

Vel. Jeg flyttet etter dramatiske ting.

Bodde åtte år i nydelige men folketomme omgivelser. Fant meg selv jeg.

Er nå tilbake. Ikke bare lett. Men angrer aldri! Måtte ha ro for å finne ut hvem jeg er. Vet nå mye bedre!

Anonymous poster hash: 137bd...ded

[AnonymBruker]

Jeg vil på en måte gjerne finne meg selv, på en annen måte vil jeg gjerne flykte fra meg selv. Jeg synes det hadde vært greit dersom alt rundt hadde gjort det enklere å være meg, men hittil har det ikke hatt noe å si. Det kan jo hende jeg bare ikke har bodd det rette stedet eller truffet de rette menneskene enda, men tør jeg ta sjansen på det?

Anonymous poster hash: dd75a...c52