Bakteriefobi

[AnonymBruker]

Jeg har gitt meg selv "diagnosen" bakteriefobi. Jeg vet selv at det begynner å gå over grensen dette her, men klarer ikke å legge fra meg disse tankene. I løpet av en arbeidsdag vaker jeg hendene maange ganger, og ofte flere ganger på rad selv om de egentlig er rene. Jeg er redd offentlige toaletter, og om jeg må gå inn der så kan jeg ikke ta borti noe uten å føle meg skitten, selv om jeg vasker meg etterpå. Hjemme er det "hellig" og etter endt arbeidsdag er det av med alle klær og rett i dusjen før jeg kan sette meg ned og slappe av. Disse tankene har jeg hatt i ca 10-12 år, men i det siste har det blitt verre og verre. Merker at det begynner å bli et problem for meg og dette begynner å ta overhånd. Jeg vil jo egentlig ikke ha det sånn og vet at det går for langt, men å begrense det er lettere sagt enn gjort når man først har kommet inn i et slikt tankemønster. Noen som er eller har vært borti lignende? Noen som har noen tips hvordan jeg kan "roe" meg ned?

Anonymous poster hash: f4b11...c8b

[fresia]

jeg har ikke sett på det som bakteriefobi, men jeg har da noen tvangstanker. kjenner meg igjen i det du sier om at hjemmet er "hellig". jeg dusjer ikke hver gang jeg kommer hjem da (bare når jeg har vært på jobb), men jeg skifter til rene klær. får litt angst om jeg har besøk og de setter seg på senga mi f.eks. fordi jeg ikke har kontroll på hvor de har vært/sittet. jeg vasker hendene ganske ofte og klarer ikke å gå barbeint eller i sokkelesten på gulvet. har f.eks et eget håndkle å stå på etter at jeg har dusja og går alltid i tøfler!! jeg har ikke gjort noe spesielt med dette siden jeg ikke anser det som et stort problem for meg, men om du synes det går utover livskvaliteten din ville jeg kanskje ha tatt det opp med legen din? tror ikke det er så lett å gjøre noe med det på egenhånd dessverre..

[Djungelvrål]

Du bør ikke søke hjelp her, det finnes ikke psykologer her. Gå til fastlege og be om henvisning til psykolog.

[AnonymBruker]

Hvis det er alvorlig bør du få hjelp av profesjonelle. Er det mindre alvorlig kan du kanskje hjelpe deg selv. Personlig synes jeg det var svært nyttig å lese om bakterier og de andre mikroorganismene vi lever i symbiose med. Kroppen vår består av 10 ganger så mange bakterier og andre småskapninger, som av menneskeceller Og det kan være flere titalls bakterier inni en del av våre egne celler også. Mitokondriene, som er kraftverket vårt og produserer energien vi lever av, var sannsynligvis bakterier en gang, de også. Uten bakterier hadde vi jammen ikke vært mye å samle på.

Kunnskap er makt. Les og lær! Man frykter som regel bare det man ikke kan nok om. Lån noen bøker på biblioteket om emnet

Anonymous poster hash: 3e751...c83

[AnonymBruker]

TS her!

Takk for tips og råd

Jeg føler at det er ennå ikke gått så langt at jeg trenger psykolog, men om jeg ikke klarer å endre tankemønsteret mitt så kan det gå så langt. Vil prøve å gjøre noe med det selv først

Jeg bruker en del tid på å "google" bakterier, men jeg føler at jo mer jeg leser om det jo mer opptatt blir jeg av det...

Det som gjør det utrolig slitsomt er at jeg tenker på indirekte smitte, f.eks. den tingen jeg tok borti har vært borti noe som har vært borti et offentlig toalett osv. Dette klarer jeg å vri om til at jeg dermed har fått fremmede kroppsvæsker på fingrene.. Sykt, ja..

Anonymous poster hash: f4b11...c8b

[Sofie_22]

TS her!

Takk for tips og råd

Jeg føler at det er ennå ikke gått så langt at jeg trenger psykolog, men om jeg ikke klarer å endre tankemønsteret mitt så kan det gå så langt. Vil prøve å gjøre noe med det selv først

Jeg bruker en del tid på å "google" bakterier, men jeg føler at jo mer jeg leser om det jo mer opptatt blir jeg av det...

Det som gjør det utrolig slitsomt er at jeg tenker på indirekte smitte, f.eks. den tingen jeg tok borti har vært borti noe som har vært borti et offentlig toalett osv. Dette klarer jeg å vri om til at jeg dermed har fått fremmede kroppsvæsker på fingrene.. Sykt, ja..

Anonymous poster hash: f4b11...c8b

Men er det ikke da bedre å søke hjelp før det går så langt? Det er jo ikke bare bare å endre et tankemønster en har hatt i mange år på egen hånd. Dersom du føler dette er problem i hverdagen og det setter begrensinger for deg, så synes jeg du skal oppsøke fastlegen din og be om henvisning til psykolog. For meg høres dette ut som et tvangstanker og fobi (men jeg er ingen fagperson).

Håper du klarer å jobbe deg ut av dette

[AnonymBruker]

Ville nevnt det for legen om jeg var deg. Om ikke annet, så for å unngå at du vikler deg inn i alvorlige tvangstanker, som etter hvert vil bli mer og mer omfattende. Tror det er viktigere å forebygge her. Har hørt at tvangstanker i alvorlige tilfeller kan være svært vanskelig å behandle. Da er det visstnok mye lettere å behandle f.eks angst. Bedre å oppsøke lege en gang for mye, enn en gang for lite.

Lykke til!

Anonymous poster hash: 6a045...5e5

[AnonymBruker]

Dersom du ikke vil gå i behandling kan du alltids prøve å bli bedre på egenhånd. Det som fungerer for slike typer lidelser, er eksponeringsterapi med responsprevansjon. Det vil si at du skal eksponere deg, men du må ikke gjøre det tvangen sier etter eksponeringen - da er hele poenget borte.

Prøv å se serien psyk forandring på TV3, om den ligger ute enda. Den viser hvordan de jobber med slik problematikk på Østmarka psykiatriske i Trondheim.

Jeg sliter med lignende problematikk, må alltid vaske meg etter å ha gjort visse ting (og det blri ganske mye vasking til slutt). Har valgt å ikke be om hjelp for det, da jeg sliter med så mye annet at det ikke er plass til dette i terapien.

Anonymous poster hash: 5b281...658

[pantora]

TS her!

Takk for tips og råd

Jeg føler at det er ennå ikke gått så langt at jeg trenger psykolog, men om jeg ikke klarer å endre tankemønsteret mitt så kan det gå så langt. Vil prøve å gjøre noe med det selv først

Jeg bruker en del tid på å "google" bakterier, men jeg føler at jo mer jeg leser om det jo mer opptatt blir jeg av det...

Det som gjør det utrolig slitsomt er at jeg tenker på indirekte smitte, f.eks. den tingen jeg tok borti har vært borti noe som har vært borti et offentlig toalett osv. Dette klarer jeg å vri om til at jeg dermed har fått fremmede kroppsvæsker på fingrene.. Sykt, ja..

Anonymous poster hash: f4b11...c8b

Kjenner meg enormt mye igjen i det du forteller, det er som å lese mine egne tanker!

Når du har hatt det slik i 10-12 år, som du sier, så har du ikke et realistisk bilde av hvor mye det egentlig plager det, fordi det er blitt en "normal" del av hverdagen og livet ditt. Du bør absolutt oppsøke hjelp, spesielt om det begynner å bli verre!

[Nasse1]

TS her!

Takk for tips og råd

Jeg føler at det er ennå ikke gått så langt at jeg trenger psykolog, men om jeg ikke klarer å endre tankemønsteret mitt så kan det gå så langt. Vil prøve å gjøre noe med det selv først

Jeg bruker en del tid på å "google" bakterier, men jeg føler at jo mer jeg leser om det jo mer opptatt blir jeg av det...

Det som gjør det utrolig slitsomt er at jeg tenker på indirekte smitte, f.eks. den tingen jeg tok borti har vært borti noe som har vært borti et offentlig toalett osv. Dette klarer jeg å vri om til at jeg dermed har fått fremmede kroppsvæsker på fingrene.. Sykt, ja..

Anonymous poster hash: f4b11...c8b

Jupp, har det akkurat som deg, OCD med smitteangst.

For all del ikke vent med å oppsøke profesjonell hjelp. Jeg tenkte selv lenge at det ikke var så ille men det bare fortsatte å utvikle seg til angsten og tvangshandlingene/tankene var altoppslukende. Det dypere man kommer inn i mønsteret, det vanskeligere er det å bryte ut av det.

[AnonymBruker]

Hva tror du skjer hvis du ikke vasker hendene? Klarer du å ta på noe skittent for så å ta deg i ansiktet? Du må nesten bare utfordre degselv. Urin er jo sterilt når det kommer ut av kroppen, kanskje det kan være et sted å starte?

Anonymous poster hash: c71fa...2c3