Ortoreksi

[AnonymBruker]

Er det noen her som har kunnskap om ortoreksi å dele, og evt. kjenner noen som har det? Eller har det selv? Er det en sykdom, på lik linje med anoreksi? Jeg vet det er bare å google, men jeg er ikke ute etter "Wikipedia-fakta". Grunnen til at jeg spør er fordi jeg lurer på om jeg selv er i ferd me å utvikle ortoreksi, og trenger andres subjektive meninger.

Hilsen jente 19 år.

Anonymous poster hash: 43189...433

[Rapunzel_]

Jeg kan ikke noe om det, og kjenner ingen som har det (så vidt jeg vet), men jeg tror det innebærer en ekstremt opptatthet av kosthold og sunnhet osv.? At man er sykelig opptatt av at alt man spiser skal være sunt og inneholde/ikke inneholde bestemte ingredienser. Er jo mange som er opptatt av hva de får i seg, men ortoreksi er nok på det mest ekstreme nivået, går jeg ut i fra.

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke noe om det, og kjenner ingen som har det (så vidt jeg vet), men jeg tror det innebærer en ekstremt opptatthet av kosthold og sunnhet osv.? At man er sykelig opptatt av at alt man spiser skal være sunt og inneholde/ikke inneholde bestemte ingredienser. Er jo mange som er opptatt av hva de får i seg, men ortoreksi er nok på det mest ekstreme nivået, går jeg ut i fra.

Jeg er veldig opptatt av hva jeg spiser, og sjekker ofte kaloriinnholdet på matvarer for å velge det alternativet med minst kalorier i (selv om jeg velger en med høyere kaloriinnhold dersom jeg ikke liker smaken av den med minst). Likevel skeier jeg ut og spiser usunt to-tre ganger i uka. Jeg blir fort stresset i forbindelse med servering i sosialt samvær, men det går som regel fint. Av og til er jeg likevel veldig redd for å få i meg mat jeg ellers ikke ville spist, og ender noen ganger opp med å ikke spise noe i det hele tatt. Vet ikke om dette kan kalles ortoreksi, spørsmålet er vel om det er SÅ alvorlig i mitt tilfelle? Jeg tenker veldig mye på mat gjennom dagen, og jeg bruker mye tid på å planlegge hva jeg skal spise.

Hilsen TS

Anonymous poster hash: 43189...433

[AnonymBruker]

jeg synest du skal ringe iks å ta en prat med dem angående ned tankene dine rundt det. tro meg det hjelper mye lykke til

Anonymous poster hash: d2802...0e8

[AnonymBruker]

jeg synest du skal ringe iks å ta en prat med dem angående ned tankene dine rundt det. tro meg det hjelper mye lykke til

Anonymous poster hash: d2802...0e8

Hvem er iks?

Hilsen TS

Anonymous poster hash: 43189...433

[AnonymBruker]

Men er ikke dette ganske vanlig, å tenke på matinntak, hvor mye kalorier en får i seg og få dårlig samvittighet når en spiser mat som ikke er godt for nå? Når bikker det over til spiseforstyrrelse? Det TS nevner ganske vanlig, men selvfølgelig bør en passe på, for det kan fort bikker over til spiseforstyrrelse.

Anonymous poster hash: f71e8...85e

[AnonymBruker]

Men er ikke dette ganske vanlig, å tenke på matinntak, hvor mye kalorier en får i seg og få dårlig samvittighet når en spiser mat som ikke er godt for en? Når bikker det over til en spiseforstyrrelse? Det TS nevner ganske vanlig, men selvfølgelig bør en passe på, for det kan fort bikke over til spiseforstyrrelse.

Anonymous poster hash: f71e8...85e

Anonymous poster hash: f71e8...85e

[Pringle]

Men er ikke dette ganske vanlig, å tenke på matinntak, hvor mye kalorier en får i seg og få dårlig samvittighet når en spiser mat som ikke er godt for nå? Når bikker det over til spiseforstyrrelse? Det TS nevner ganske vanlig, men selvfølgelig bør en passe på, for det kan fort bikker over til spiseforstyrrelse.

Anonymous poster hash: f71e8...85e

Jo, det er riktig, mange må passe på hva de spiser, fordi det er altfor mange "fristelser" rundt omkring. Men det blir "sykt" først når det hindrer en i normal sosial og erhvervsmessig utfoldelse, når tankene kretser negativt omkring mat og spising, og når man ikke får i seg de næringsstoffene man skal fordi man spiser for ensformig og/eller kalorifattig.

Endret 10. februar 2014 av Pringle

[AnonymBruker]

Jeg har hatt ortoreksi. Det er en ganske tynn grense mellom å være sunn og "sykelig sunn". Når man har ortoreksi spiser man utelukket "ren" mat, der du vet alle ingrediensene. Ofte tilbereder man også maten selv, slik at man har full oversikt over hva man får i seg. Jeg unngikk også alt av sosiale sammenkomster, siden jeg ikke klarte å spise det som i mine øyne var usunne ting som ble servert der.

Anonymous poster hash: 5b0c7...1cb

[AnonymBruker]

Jo, det er riktig, mange må passe på hva de spiser, fordi det er altfor mange "fristelser" rundt omkring. Men det blir "sykt" først når det hindrer en i normal sosial og erhvervsmessig utfoldelse, når tankene kretser negativt omkring mat og spising, og når man ikke får i seg de næringsstoffene man skal fordi man spiser for ensformig og/eller kalorifattig.

Jeg har hatt ortoreksi. Det er en ganske tynn grense mellom å være sunn og "sykelig sunn". Når man har ortoreksi spiser man utelukket "ren" mat, der du vet alle ingrediensene. Ofte tilbereder man også maten selv, slik at man har full oversikt over hva man får i seg. Jeg unngikk også alt av sosiale sammenkomster, siden jeg ikke klarte å spise det som i mine øyne var usunne ting som ble servert der.

Anonymous poster hash: 5b0c7...1cb

Som sagt har jeg litt problemer i sosiale sammenkomster. Jeg lyver ofte om at jeg ikke liker spesielle matvarer, som f.eks. pommes frites. Egentlig kunne jeg godt spist ut i fra smaken sin skyld, men jeg later som jeg ikke liker det da jeg ikke vil spise det fordi det er usunt. Jeg unngår ikke sosiale sammenkomster, men jeg skylder på at jeg nettopp har spist, eller at jeg er kvalm/vondt i magen. Har også hendt at jeg har kommet for sent med vilje, sånn at jeg vet at de er ferdig med maten før jeg kommer. Men som sagt kan jeg skeie ut av og til. Jeg vet ikke alle ingrediensene i det jeg spiser, og jeg tilbrer ikke alt selv fra bunnen av, men jeg er opptatt av å spise gjennomsnittlig sunt og styre unna de usunne valgene.

Hilsen TS

Anonymous poster hash: 43189...433

[AnonymBruker]

Det som skiller ortoreksi fra f.eks anoreksi, er at mengden (ofte) ikke spiller så stor rolle. Det som betyr noe er hva du spiser, og kvaliteten på maten.

Anonymous poster hash: 5b0c7...1cb

[AnonymBruker]

Som sagt har jeg litt problemer i sosiale sammenkomster. Jeg lyver ofte om at jeg ikke liker spesielle matvarer, som f.eks. pommes frites. Egentlig kunne jeg godt spist ut i fra smaken sin skyld, men jeg later som jeg ikke liker det da jeg ikke vil spise det fordi det er usunt. Jeg unngår ikke sosiale sammenkomster, men jeg skylder på at jeg nettopp har spist, eller at jeg er kvalm/vondt i magen. Har også hendt at jeg har kommet for sent med vilje, sånn at jeg vet at de er ferdig med maten før jeg kommer. Men som sagt kan jeg skeie ut av og til. Jeg vet ikke alle ingrediensene i det jeg spiser, og jeg tilbrer ikke alt selv fra bunnen av, men jeg er opptatt av å spise gjennomsnittlig sunt og styre unna de usunne valgene.

Hilsen TS

Anonymous poster hash: 43189...433

Høres ut som du har et anstrengt forhold til mat, og ortoreksi kan sikkert være forskjellig hos den enkelte, akkurat som med andre spiseforstyrrelser. Synes kanskje du skal vurdere psykolog, eller prate med noen profesjonelle om problemene dine? Ikke greit å tenke på mat hele tiden, eller la det gå ut over livskvaliteten din.

Anonymous poster hash: 5b0c7...1cb

[AnonymBruker]

Høres ut som du har et anstrengt forhold til mat, og ortoreksi kan sikkert være forskjellig hos den enkelte, akkurat som med andre spiseforstyrrelser. Synes kanskje du skal vurdere psykolog, eller prate med noen profesjonelle om problemene dine? Ikke greit å tenke på mat hele tiden, eller la det gå ut over livskvaliteten din.

Anonymous poster hash: 5b0c7...1cb

Jeg er enig i at det ikke er greit å tenke så mye på mat som jeg gjør, men selv mener jeg at jeg kanskje ikke er "syk nok" til å ha profesjonell hjelp. Vet ikke om mange andre har det slik som meg? Tingen er den at jeg får EKSTREMT dårlig samvittighet hvis jeg spiser noe usunt en dag jeg egentlig hadde planlagt å ikke gjøre det, og derfor alt fokuset. Jeg klarer f.eks. ikke å spise mat som pizza, taco osv. midt i uka (bare i helgene) og dersom jeg blir invitert på noe slik mat hos en venninne på en onsdag, så takker jeg ja, men skylder på ett eller annet for å slippe å spise. Dette for å unngå den dårlige samvittigheten jeg vet jeg kommer til å få etter å ha spist den maten. Jeg har lenge prøvd å legge fra meg denne vanen, men det er helt umulig. Bør jeg gå til psykolog for dette?

Hilsen TS

Anonymous poster hash: 43189...433

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at det ikke er greit å tenke så mye på mat som jeg gjør, men selv mener jeg at jeg kanskje ikke er "syk nok" til å ha profesjonell hjelp. Vet ikke om mange andre har det slik som meg? Tingen er den at jeg får EKSTREMT dårlig samvittighet hvis jeg spiser noe usunt en dag jeg egentlig hadde planlagt å ikke gjøre det, og derfor alt fokuset. Jeg klarer f.eks. ikke å spise mat som pizza, taco osv. midt i uka (bare i helgene) og dersom jeg blir invitert på noe slik mat hos en venninne på en onsdag, så takker jeg ja, men skylder på ett eller annet for å slippe å spise. Dette for å unngå den dårlige samvittigheten jeg vet jeg kommer til å få etter å ha spist den maten. Jeg har lenge prøvd å legge fra meg denne vanen, men det er helt umulig. Bør jeg gå til psykolog for dette?

Hilsen TS

Anonymous poster hash: 43189...433

Klarer du å skeie ut i helgene med pizza, taco etc? Og kompenserer du da ved å spise mindre/trene mer pga dårlig samvittighet i etterkant?

Dersom du føler deg plaget av den dårlige samvittigheten, og at det går ut over livskvaliteten din, hadde jeg absolutt oppsøkt psykolog. Men det må du selvsagt føle på selv

Anonymous poster hash: 5b0c7...1cb

[AnonymBruker]

http://iks.no/

Anonymous poster hash: d11c2...71e

[Pringle]

Behersker du engelsk? På forumet til myfitnesspal er det mange som har som filosofi å ikke kutte ut noe, bare innpasse inntaket i kaloriregnskapet. Du kan kanskje få inspirasjon der. Mange spiser is/kaker/sjokolade hver dag! Du kan også søke opp IIFYM (if it fits your macros), som er mye av det samme. Det har ihvertfall hjulpet meg til å se mindre svart/hvitt på det med mat og ernæring.

[AnonymBruker]

Klarer du å skeie ut i helgene med pizza, taco etc? Og kompenserer du da ved å spise mindre/trene mer pga dårlig samvittighet i etterkant?

Dersom du føler deg plaget av den dårlige samvittigheten, og at det går ut over livskvaliteten din, hadde jeg absolutt oppsøkt psykolog. Men det må du selvsagt føle på selv

Anonymous poster hash: 5b0c7...1cb

Jeg spiser taco, pizza og lignende hver helg, og jeg spiser ikke mindre eller trener mer i etterkant, fordi jeg føler at når det er helg så er det lov å unne seg noe annet enn mat jeg spiser ellers i uka. Det samme gjelder godteri og andre søtsaker, jeg spiser det hver helg, uten å få spesielt dårlig samvittighet (bortsett fra hvis jeg spiser unødvendig mye). Men spiser jeg noe av "helgematen" midt i uka, da får jeg skikkelig dårlig samvittighet, selv om jeg prøver å overbevise meg selv om at det ikke er så farlig en gang i blant. Da kan det ende opp med at jeg spiser mindre f.eks. neste dag, for å "gjøre opp" for at jeg spiste noe som egentlig er "ulovlig".

Hilsen TS

Anonymous poster hash: 43189...433

[Gjest Akiko]

Men er ikke dette ganske vanlig, å tenke på matinntak, hvor mye kalorier en får i seg og få dårlig samvittighet når en spiser mat som ikke er godt for nå? Når bikker det over til spiseforstyrrelse? Det TS nevner ganske vanlig, men selvfølgelig bør en passe på, for det kan fort bikker over til spiseforstyrrelse.

Anonymous poster hash: f71e8...85e

Det bikker over når de forstyrrer hverdagen din, når tankene dine opptas av dette, når du får dårlig samvittighet når u velger feil osv. Når vonde tanker blir knytt opp mot mat er det et faresignal.

[AnonymBruker]

Jeg spiser taco, pizza og lignende hver helg, og jeg spiser ikke mindre eller trener mer i etterkant, fordi jeg føler at når det er helg så er det lov å unne seg noe annet enn mat jeg spiser ellers i uka. Det samme gjelder godteri og andre søtsaker, jeg spiser det hver helg, uten å få spesielt dårlig samvittighet (bortsett fra hvis jeg spiser unødvendig mye). Men spiser jeg noe av "helgematen" midt i uka, da får jeg skikkelig dårlig samvittighet, selv om jeg prøver å overbevise meg selv om at det ikke er så farlig en gang i blant. Da kan det ende opp med at jeg spiser mindre f.eks. neste dag, for å "gjøre opp" for at jeg spiste noe som egentlig er "ulovlig".

Hilsen TS

Anonymous poster hash: 43189...433

Det er relativt vanlig å få litt dårlig samvittighet dersom man skeier ut i ukedagene, men det skal ikke gå ut over humøret og formen resten av dagen. Da kan det tyde på at du er i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse/få et anstrengt forhold til mat. Det er overhodet ikke farlig å spise litt usunt selv om det ikke er helg - så lenge det ikke skjer hver dag, og du ellers spiser sunt.

Som sagt; hvis du plages veldig av den dårlige samvittigheten, tror jeg psykologtimer hadde vært bra for en periode, men dette får du se an selv. Lykke til, i alle fall!

Anonymous poster hash: 5b0c7...1cb

[Gjest Runforit]

Åssen er treningsmønsteret ditt da! Ortoreksi er også ekstreme mengder trening sammen med at en er sykelig opptatt av at alt en spiser er "sunt".