Angstanfall

[AnonymBruker]

Jeg sliter sånn med angsten i dag... Jeg plages med en overveldende indre uro som sporadisk går over i lettere panikk. Redsel for noe jeg ikke helt klarer å sette ord på. Jeg skulle helst ha kommet meg på trening, men idet jeg begynte å forberede meg på å komme meg ut av senga kom anfallet... Selve anfallet er over nå, men jeg sliter med sterke etterdønninger. Sterke hjertebank, svetter, svimmelhet og kvalme, tungt å puste... Jeg er så redd og utrolig, og det er så slitsomt.

Anonymous poster hash: 32ad2...14e

[AnonymBruker]

Urolig*

Anonymous poster hash: 32ad2...14e

[SillySue]

Angstanfall er ubehagelige og slitsomme,både for kropp og sjel.. Ta det bare helt med ro nå ett par timer,prøv å distrahere deg selv med noen syssler hjemme istedet for å kjenne på alle de fysiske elementene ved ett anfall.

Vet det er til lite hjelp det jeg skriver nå,men det bruker å hjelpe meg i alle fall. Sier ikke det er enkelt og skal "overse" det man føler,men prøv!

[AnonymBruker]

Angstanfall er ubehagelige og slitsomme,både for kropp og sjel.. Ta det bare helt med ro nå ett par timer,prøv å distrahere deg selv med noen syssler hjemme istedet for å kjenne på alle de fysiske elementene ved ett anfall.

Vet det er til lite hjelp det jeg skriver nå,men det bruker å hjelpe meg i alle fall. Sier ikke det er enkelt og skal "overse" det man føler,men prøv!

Tusen takk for råd. På et eller annet vis hjelper det på en måte litt å få delt det med noen man føler står trygt og stødig utenfor min egen lille fryktboble, man føler seg liksom ikke fullt så alene.

Anonymous poster hash: 32ad2...14e

[Sulosi]

Husk at angst ikke er farlig. Den forsøker å skremme deg og du lar den få lov til det. Har hatt det selv for mange år siden og med mye mental trening (og hjelp fra psykolog) klarte jeg å ta tilbake makten. Når den kom tenkte jeg at "neimen om jeg skal høre på deg mr angst". Vet ikke om det er til hjelp og vet det ikke er enkelt så en fra meg.

[SillySue]

Tusen takk for råd. På et eller annet vis hjelper det på en måte litt å få delt det med noen man føler står trygt og stødig utenfor min egen lille fryktboble, man føler seg liksom ikke fullt så alene.

Anonymous poster hash: 32ad2...14e

Jeg er så enig med deg. Jeg også har ett behov for å "få det ut" når det står på som verst. Men har med tiden måtte innse at noen ganger må jeg bare klare meg selv på ett vis

Send meg gjerne en pm om du vil ha noen å skrive med

[AnonymBruker]

Husk at angst ikke er farlig. Den forsøker å skremme deg og du lar den få lov til det. Har hatt det selv for mange år siden og med mye mental trening (og hjelp fra psykolog) klarte jeg å ta tilbake makten. Når den kom tenkte jeg at "neimen om jeg skal høre på deg mr angst". Vet ikke om det er til hjelp og vet det ikke er enkelt så en fra meg.

Jeg er så enig med deg. Jeg også har ett behov for å "få det ut" når det står på som verst. Men har med tiden måtte innse at noen ganger må jeg bare klare meg selv på ett vis

Send meg gjerne en pm om du vil ha noen å skrive med

Tusen takk for hjelpende ord, snille mennesker. Så gode dere er! Jeg føler meg faktisk littegrann bedre og litt roligere nå selv om jeg ikke akkurat er i hvilemodus, til tross for at jeg er veldig utslitt. Men takket være dere slipper jeg å ligge her og føle meg helt utenfor og mutters alene, og det gjør godt.

Tenk at det finnes så fine mennesker, jeg får faktisk tårer i øynene. Jeg er takknemlig!

Anonymous poster hash: 32ad2...14e

[SillySue]

Tusen takk for hjelpende ord, snille mennesker. Så gode dere er! Jeg føler meg faktisk littegrann bedre og litt roligere nå selv om jeg ikke akkurat er i hvilemodus, til tross for at jeg er veldig utslitt. Men takket være dere slipper jeg å ligge her og føle meg helt utenfor og mutters alene, og det gjør godt.

Tenk at det finnes så fine mennesker, jeg får faktisk tårer i øynene. Jeg er takknemlig!

Anonymous poster hash: 32ad2...14e

[AnonymBruker]

Jeg sliter sånn med angsten i dag... Jeg plages med en overveldende indre uro som sporadisk går over i lettere panikk. Redsel for noe jeg ikke helt klarer å sette ord på. Jeg skulle helst ha kommet meg på trening, men idet jeg begynte å forberede meg på å komme meg ut av senga kom anfallet... Selve anfallet er over nå, men jeg sliter med sterke etterdønninger. Sterke hjertebank, svetter, svimmelhet og kvalme, tungt å puste... Jeg er så redd og utrolig, og det er så slitsomt.

Anonymous poster hash: 32ad2...14e

Hei og klem til deg! Vet så immari godt hvordan du føler det. Har hatt sosialangst i over 10 år, og panikkangst i 1 og det siste året, og det har snudd verden min rundt på hodet. Konstant tungpusta og en klo rundt halsen, panikkanfall, deprimert av angsten og sorg over det hele, samt en følelse av at man er alene om dette her. Du kjenner sikkert til den kjipe følelsen av annerledeshet i forhold til andre lykkelige og bekymringsfrie mennesker, da særlig unge mennesker. Sliter sterkt med angst og galopperende hjerte i dag jeg og, fikk vondt av innlegget ditt og ville bare si til deg at du ikke er alene, og at du er sterk! Man er sterk som holder ut med angst, og angsten er et resultat av din følsomhet. Det er ofte følsomme og kreative mennesker som får angst, og det er gode egenskaper, og dog de virker glemt i dagens samfunn skal du være glad for at du er deg. Ønsker deg en god dag

Anonymous poster hash: 2a420...7c7

[kuda]

stor klem til deg råder deg til å ta dagen helt med ro, og fokusere på å puste rolig.

[AnonymBruker]

Hei og klem til deg! Vet så immari godt hvordan du føler det. Har hatt sosialangst i over 10 år, og panikkangst i 1 og det siste året, og det har snudd verden min rundt på hodet. Konstant tungpusta og en klo rundt halsen, panikkanfall, deprimert av angsten og sorg over det hele, samt en følelse av at man er alene om dette her. Du kjenner sikkert til den kjipe følelsen av annerledeshet i forhold til andre lykkelige og bekymringsfrie mennesker, da særlig unge mennesker. Sliter sterkt med angst og galopperende hjerte i dag jeg og, fikk vondt av innlegget ditt og ville bare si til deg at du ikke er alene, og at du er sterk! Man er sterk som holder ut med angst, og angsten er et resultat av din følsomhet. Det er ofte følsomme og kreative mennesker som får angst, og det er gode egenskaper, og dog de virker glemt i dagens samfunn skal du være glad for at du er deg. Ønsker deg en god dag

Anonymous poster hash: 2a420...7c7

Du beskriver faktisk veldig godt hvilke følelser og tanker jeg sitter med. Spesielt den sorgen over å måtte være annerledes, uten at det er noe man selv ønsker eller har valgt selv. Det gjør vondt å føle at man blir tvunget til å sitte på sidelinjen og se hele livet passere forbi en, uten å få ta del det. Man observerer tilsynelatende bekymringsfrie mennesker som smiler og ler, og hygger seg i selskap med andre, mens man selv på grunn av den gjennomborende usikkerheten knapt klarer å holde hodet hevet nok til å se hvor man går.

Det gjør meg vondt å høre at du også sliter med dette, det er noe jeg virkelig ikke unner noen. Ja, man føler seg forferdelig ubrukelig og svak som menneske når man ikke engang klarer å gå ut døra hjemme før man bryter fullstendig sammen, men når man bare tillater seg å reflektere litt rundt det så kreves det jo faktisk en utrolig styrke av et menneske å holde ut med den torturen angst er.

En god klem til deg også! Ta godt vare på deg selv, mennesker som deg er verdifulle. Håper dagen blir bedre for deg etterhvert

Anonymous poster hash: 32ad2...14e

[AnonymBruker]

stor klem til deg råder deg til å ta dagen helt med ro, og fokusere på å puste rolig.

Herlighet, jeg blir helt overveldet av hvor mange gode mennesker det er her inne. Det gjør så godt, tusen takk!

Anonymous poster hash: 32ad2...14e

[AnonymBruker]

Jeg har også angst, og jeg har lenge kjent meg så ubrukelig på grunn av det, så håpløs, at jeg ikke klarer å være så driftig som jeg var før dette irriterer meg. De gangene jeg klarer å la vær å rette dette sinnet mot meg selv, har jeg det langt bedre. 'Det er som det er', må jeg tenke, og da er det ikke så ille på et vis.

Jeg har gode perioder og dårlige perioder, og du, som jeg, har lov til å ta hensyn når du har det dårlig. Senk skuldrene hjemme. Trening har hjulpet meg mye, men ikke press deg til det eller bli sint på deg selv om du ikke klarer. Det kommer en dag i morgen og.

Anonymous poster hash: e657b...ce7

[AnonymBruker]

Jeg har også angst, og jeg har lenge kjent meg så ubrukelig på grunn av det, så håpløs, at jeg ikke klarer å være så driftig som jeg var før dette irriterer meg. De gangene jeg klarer å la vær å rette dette sinnet mot meg selv, har jeg det langt bedre. 'Det er som det er', må jeg tenke, og da er det ikke så ille på et vis.

Jeg har gode perioder og dårlige perioder, og du, som jeg, har lov til å ta hensyn når du har det dårlig. Senk skuldrene hjemme. Trening har hjulpet meg mye, men ikke press deg til det eller bli sint på deg selv om du ikke klarer. Det kommer en dag i morgen og.

Anonymous poster hash: e657b...ce7

Kloke ord, og gode råd. Jeg har veldig lett for å bli skuffet over og sint på meg selv når jeg ikke klarer å gjennomføre ting jeg helst skulle ha gjort, og det gjør jo ikke situasjonen så veldig mye bedre. Takk for innspill, jeg skal definitivt prøve å bli bedre til å tenke som deg, "det er som det er". Angst er jo tross alt ikke noe man velger selv...

Ønsker deg alt godt!

Anonymous poster hash: 32ad2...14e