Finne en psykolog

[AnonymBruker]

Jeg er 23 aar og har mange ganger vurdert en psykolog. Har vaert av og paa, t.o.m. booket en time og saa avlyst. Nervoes for hvordan det ville arte seg, om jeg ville klare aa aapne meg osv.

Det er flere ting jeg gjerne vil ha hjelp med. Depresjon, sosial angst og alkoholproblemer. Jeg begynte aa drikke ganske mye for et aars tid siden, naa tyr jeg veldig ofte til alkohol naar jeg foeler meg nede. Det taerer en del paa kroppen (for ikke aa snakke om okonomien).

Jeg merker at jeg trenger "noe" som hjelper meg, faar meg til aa aapne opp, og vil gjerne klare meg uten kunstige substanser. Droemmer om aa vaere en selvsikker person som ikke trenger en drink for aa vaere meg selv, eller maa stenge meg inne alene.

Det jeg lurer paa er;

- er det noen unge her som snakker med en psykolog?

- har vedkommende hjulpet deg?

- maatte du snakke med flere foer du fant den riktige?

Anonymous poster hash: e67c1...84a

[AnonymBruker]

- er det noen unge her som snakker med en psykolog?

Ja

- har vedkommende hjulpet deg?

Den jeg har nå

- maatte du snakke med flere foer du fant den riktige?

Ja, dessverre. Det har både med kjemi å gjøre, men også at jeg først etter flere år fikk en skikkelig utredning (jeg visste lite om at man trenger dette i forkant). Jeg fikk først rett diagnose etter mange år, da de første psykologene ikke tok meg på alvor. Det var en alvorlig diagnose som trenger en spesiell type behandling.

Men det er absolutt håp, og de fleste trenger ikke å lete så lenge som meg.

Du kan be fastlegen om en henvisning til en psykolig med refusjonsrett eller DPS. Da betaler du maks egenandelstaket på 2050,- i året, før du får frikort. En privat paykolog kan bli ganske dyrt i lengden. Du kan også komtakte A-senteret (tror jeg), de har også psykologer.

Anonymous poster hash: 035b1...a24

[AnonymBruker]

- er det noen unge her som snakker med en psykolog?

Ja

- har vedkommende hjulpet deg?

Den jeg har nå

- maatte du snakke med flere foer du fant den riktige?

Ja, dessverre. Det har både med kjemi å gjøre, men også at jeg først etter flere år fikk en skikkelig utredning (jeg visste lite om at man trenger dette i forkant). Jeg fikk først rett diagnose etter mange år, da de første psykologene ikke tok meg på alvor. Det var en alvorlig diagnose som trenger en spesiell type behandling.

Men det er absolutt håp, og de fleste trenger ikke å lete så lenge som meg.

Du kan be fastlegen om en henvisning til en psykolig med refusjonsrett eller DPS. Da betaler du maks egenandelstaket på 2050,- i året, før du får frikort. En privat paykolog kan bli ganske dyrt i lengden. Du kan også komtakte A-senteret (tror jeg), de har også psykologer.

Anonymous poster hash: 035b1...a24

Takk

Jeg bor ikke i Norge, men det er offentlige losninger her ogsaa. Er bare det at jeg har hoert rykter om at offentlige tilbud er veldig daarlige ift. private. Mulig jeg tar meg raad til private en periode i hvert fall.

Er redd jeg blir demotivert av aa bytte rundt. At jeg etter hvert ikke gidder...jeg vet ikke.

Haaper paa en psykolog som er motiverende men streng nok. Noen som virkelig kan legge brikker paa plass for meg. Vet ikke hvor sjeldne de er.

Anonymous poster hash: e67c1...84a

[AnonymBruker]

Jeg er 23 aar og har mange ganger vurdert en psykolog. Har vaert av og paa, t.o.m. booket en time og saa avlyst. Nervoes for hvordan det ville arte seg, om jeg ville klare aa aapne meg osv.

Det er flere ting jeg gjerne vil ha hjelp med. Depresjon, sosial angst og alkoholproblemer. Jeg begynte aa drikke ganske mye for et aars tid siden, naa tyr jeg veldig ofte til alkohol naar jeg foeler meg nede. Det taerer en del paa kroppen (for ikke aa snakke om okonomien).

Jeg merker at jeg trenger "noe" som hjelper meg, faar meg til aa aapne opp, og vil gjerne klare meg uten kunstige substanser. Droemmer om aa vaere en selvsikker person som ikke trenger en drink for aa vaere meg selv, eller maa stenge meg inne alene.

Det jeg lurer paa er;

- er det noen unge her som snakker med en psykolog?

- har vedkommende hjulpet deg?

- maatte du snakke med flere foer du fant den riktige?

Anonymous poster hash: e67c1...84a

1. Ja, jeg snakket med noen par psykologer i ungdomstida, tok deretter et opphold på mange år, men på grunn av en del alvorlige hendelser som har påvirket livet mitt de siste årene følte jeg nå behov for å snakke med noen igjen. Ingenting dramatisk, og som psykologen min pleier å si: man må ikke ha en alvorlig diagnose for å få utbytte av samtaleterapi.

2. Absolutt. Jeg gikk først til en psykolog som overhodet ikke forsto meg, og sluttet ganske raskt hos ham. Personkjemi har mye å si, og jeg liker godt hun jeg har nå - føler hun forstår meg, og måten hun kommuniserer på er åpen, ærlig og oppriktig. Det er viktig. Hun pusher meg til å utfordre egne tankemønstre. For min del har det gjort hverdagen enda bedre å ha noen å "blåse ut til" annehver uke selv om jeg ikke er syk i diagnose-forstand.

3. Som sagt, jeg måtte innom en som jeg allerede etter et par ganger ikke ønsket å snakke videre med. Har også hatt et par psykologer da jeg var yngre som jeg ikke følte forsto meg, men da var jeg usikker og turte ikke å gi beskjed om at opplegget ikke funket for meg.

Jeg fikk henvisning fra fastlege, men i stedet for å bli henvist til DPS, som jeg har hørt mye dårlig om, valgte jeg å finne en dyktig psykolog på egen hånd. Gikk rett og slett inn på websidene til ulike mennesker jeg fikk anbefalt, og tok en telefon/sendte e-post til flere av dem. Hadde en god magefølelse da jeg fant min nåværende psykolog, og det viste seg jo å være riktig. DPS har lang ventetid, men jeg er nå "avbestillingspasient" hos psykologen min, det vil si at jeg får timer som andre pasienter avbestiller i god tid. Veldig greit, jeg er fleksibel, og om jeg hadde søkt behandling hos DPS hadde jeg måttet vente en stund siden jeg ikke sliter med noen alvorlig diagnose.

Anonymous poster hash: cb8be...2bd

[Fredericka]

Jeg vet ikke hva slags tilbud dps'en har der hvor du bor. Kanskje er det store forskjeller mellom dem eller kanskje de alle har samme tilbud. Uansett så skal jeg fortelle litt om tilbudet ved min egen dps. Så kan du undersøke om det finnes lignende tilbud ved din dps, om du syns det høres lovende ut. Jeg vil nesten tro at det gjør det.

Her i mitt område, Gamle Oslo, har dps'en et akutt-team som er et lavterskeltilbud. Det betyr at hvem som helst som føler behov for det kan ta kontakt. Man skal ikke trenge å føle at man er "akutt syk" for å benytte seg av dem. Selv om de har kapasitet til å ta seg av de som må ha umiddelbar innleggelse også f.eks. Det holder at man selv føler man trenger hjelp, om det så dreier seg mest om rådføring til å begynne med.

Akutt-teamet på min dps tar både imot de som foretrekker å lage en timeavtale og de som foretrekker å møte opp på venterommet uten å ha gitt noe som helst beskjed på forhånd. Man kan få opp til fire samtaler med dem, om det er ønskelig. Noe som gir både den det gjelder og akutt-teamet litt tid i forhold til å sammen finne ut av hva som er den beste veien videre. Etter det kan akutt-teamet overføre deg direkte til det mest passende tilbudet innenfor samme dps eller andre tilbud drevet av det sykehuset som dps'en ligger innunder.

Siden du har et problem som er sammensatt av både psykiske reaksjoner som angst og depresjon, i tillegg til alkoholproblemer er det godt mulig du vil få tilbud om kontakt med en ROP seksjon, heller enn regelmessige psykologsamtaler og lite utover det.

ROP står for rus og psykisk lidelse. Dette er team hvor du vil kunne få en fast psykolog. Fordelen med ROP i.f.t enkel samtaleterapi er at der finner du flere yrkesgrupper som samarbeider på en fleksibel måte. I tillegg til psykologhjelp kan de faktisk hjelpe til med det meste, for å si det sånn.Problemer som kan være sosiale/medisinske/psykiske/økonomiske/boligmessige/rusrelaterte/familie-relasjonelle osv.

Grunnen til at det har blitt vanlig med en egen ROP seksjon på dps'er er at når man har en lidelse som består både av et eller flere psykisk problemer og et rusproblem så trenger man faktisk ofte mer enn å bare prate til faste oppsatte tider.

Jeg kan anbefale ROP-team basert på mine egne erfaringer.

Som sagt så kan du ta kontakt med dps'en direkte eller du kan la fastlegen din henvise deg.

Hvis du ikke har særlig med inntekt går det ann å få dekket utgifter til privatpraktiserende psykolog. Med en ganske liten egenandel bare. Men hva som må til og hva som er kravene for å få til en sånn behandling vet jeg ikke. En privatpraktiserende psykolog kan være god å ha nettopp fordi han/hun kan handle fritt, bruke kreative metoder og gå mot strømmen om det trengs. Fordi vedkommende ikke er underlagt offentlige rettningslinjer på like rigid måte som en offentlig ansatt psykolog..

Men han/hun er likevel kanskje ikke så fleksibel på andre måter og er mere bundet til timeavtalene enn det ROP er sannsynligvis.

[Fredericka]

Først nå leste jeg litt grundigere igjennom de svarene som har blitt lagt ut allerede. Jeg ser at en av dere nevner at det er lang ventetid for å få behandling på DPS.

Må bare beklage siden jeg ikke tok med den siden av saken da jeg skrev innlegget mitt. Jeg antar det finnes lange ventekøer hos DPS'er, men jeg vet så lite om akkurat det. Har knapt tenkt over at det sikkert er endel som må gjennom vente uutholdelig lenge, dessverre.

Selv fikk jeg hjelp umiddelbart da jeg tok kontakt med legevakt for snart ni år siden. Jeg ble sendt direkte til DPS dagen til en samtale der. Men jeg var virkelig alvorlig syk. Jeg hadde gått med symptomer på schizofreni i nesten to år før jeg selv tok kontakt med legevakten og da var det kanskje ikke så rart at jeg ikke havnet i noen kø. Jeg ble brakt til psykiatrisk avdeling umiddelbart etter samtalen på DPS og har hatt kontakt med samme DPS siden den gang. ROP sekjsonen har jeg nå vært i kontakt med i seks år.

Jeg vet ikke hva slags tilbud dps'en har der hvor du bor. Kanskje er det store forskjeller mellom dem eller kanskje de alle har samme tilbud. Uansett så skal jeg fortelle litt om tilbudet ved min egen dps. Så kan du undersøke om det finnes lignende tilbud ved din dps, om du syns det høres lovende ut. Jeg vil nesten tro at det gjør det.

Her i mitt område, Gamle Oslo, har dps'en et akutt-team som er et lavterskeltilbud. Det betyr at hvem som helst som føler behov for det kan ta kontakt. Man skal ikke trenge å føle at man er "akutt syk" for å benytte seg av dem. Selv om de har kapasitet til å ta seg av de som må ha umiddelbar innleggelse også f.eks. Det holder at man selv føler man trenger hjelp, om det så dreier seg mest om rådføring til å begynne med.

Akutt-teamet på min dps tar både imot de som foretrekker å lage en timeavtale og de som foretrekker å møte opp på venterommet uten å ha gitt noe som helst beskjed på forhånd. Man kan få opp til fire samtaler med dem, om det er ønskelig. Noe som gir både den det gjelder og akutt-teamet litt tid i forhold til å sammen finne ut av hva som er den beste veien videre. Etter det kan akutt-teamet overføre deg direkte til det mest passende tilbudet innenfor samme dps eller andre tilbud drevet av det sykehuset som dps'en ligger innunder.

Siden du har et problem som er sammensatt av både psykiske reaksjoner som angst og depresjon, i tillegg til alkoholproblemer er det godt mulig du vil få tilbud om kontakt med en ROP seksjon, heller enn regelmessige psykologsamtaler og lite utover det.

ROP står for rus og psykisk lidelse. Dette er team hvor du vil kunne få en fast psykolog. Fordelen med ROP i.f.t enkel samtaleterapi er at der finner du flere yrkesgrupper som samarbeider på en fleksibel måte. I tillegg til psykologhjelp kan de faktisk hjelpe til med det meste, for å si det sånn.Problemer som kan være sosiale/medisinske/psykiske/økonomiske/boligmessige/rusrelaterte/familie-relasjonelle osv.

Grunnen til at det har blitt vanlig med en egen ROP seksjon på dps'er er at når man har en lidelse som består både av et eller flere psykisk problemer og et rusproblem så trenger man faktisk ofte mer enn å bare prate til faste oppsatte tider.

Jeg kan anbefale ROP-team basert på mine egne erfaringer.

Som sagt så kan du ta kontakt med dps'en direkte eller du kan la fastlegen din henvise deg.

Hvis du ikke har særlig med inntekt går det ann å få dekket utgifter til privatpraktiserende psykolog. Med en ganske liten egenandel bare. Men hva som må til og hva som er kravene for å få til en sånn behandling vet jeg ikke. En privatpraktiserende psykolog kan være god å ha nettopp fordi han/hun kan handle fritt, bruke kreative metoder og gå mot strømmen om det trengs. Fordi vedkommende ikke er underlagt offentlige rettningslinjer på like rigid måte som en offentlig ansatt psykolog..

Men han/hun er likevel kanskje ikke så fleksibel på andre måter og er mere bundet til timeavtalene enn det ROP er sannsynligvis.